Ei slags oppsummering

Jeg burde vært forberedt, og kanskje var jeg det også, men lukket øynene og skjøv det hele foran meg? 2012 er historie, 2013 er godt igang for de fleste, og nå er det vel bare jeg som ikke har gjort opp status for året som har gått. Bare jeg får postet dette innlegget, så kan vi ta fatt på hverdagene- det er tross alt dem som er best når det kommer til stykket.

I fjor møtte jeg blandt andre Hula Lou, Maya, Beatrice, Nattmannen og Tigerens kone. De satt I skyggen av store trær i Himmelbjørnens skog og spilte Musikk for rasende kvinner. Det var en strålende dag, Ikkje for varmt, ikkje for kaldt og med seg hadde de En vannmelon, en fisk og en bibel. Praten gikk lett, om alt og om ingenting, om Drømmer, lengsler og mørke skoger, Den siste revejakta, Kunsten og være kvinne og Harold Frys utrolige pilegrimsferd.
Etter en stund, sa en av de andre:
"La oss gå Ned til elva Mississippi Før jeg sovner, så kan vi se på Det fine som flyter forbi!"
Vi kom aldri så langt, men Etter en rekke avbrutte forsøk, havnet vi Et sted i nærheten, Der hvor roser aldri dør. Der satt allerede Pym Pettersons mislykka familie og De ubudne gjestene. De kunne fortelle at det var Mannen i vinduet som ved hjelp av Saras nøkkel hadde klart å stjele Det dyrebare fra Kvinner før jul. Jenta som dykket inn i jordas indre, Jenta med snø i håret og Anna Karenina hadde avsagt En rettferdig dom; han måtte Reise om høsten og tilbringe en Vinter i Maine, kun med Jakthundene som selskap. Hvis det gikk som meteorologene spådde, ville Stormen føre til at alle veier ble Vinterstengt, og han kunne ikke regne med å feire Vinter og jul med Kjell Aukrust slik han pleide. Våpensøstrene skulle være voktere.
Julebrevpikene hadde lovt å sende ham en hilsen Før snøen kommer, men bortsett fra det, kunne han nok belage seg på medlemskap i De glemtes forbund.
Den dømte selv hadde gitt uttrykk for at han kom til å savne Agnes i senga og Snøbarnet mest, men han sa Det kan komme fine dager, med Frihetens vinder og Smaken av eplekjerner.

Hvordan dette utvikler seg, får vi naturligvis ikke vite før om et års tid. Tålmodighet er en dyd, og den som lever får se!!

Hvis jeg har stokket ting rett nå, er det mulig å klikke på lenkene for å sjå hva jeg skrev om de forskjellige bøkene/ sjå hva bokelskere.no skriver om dem. Det vil si; alle bortsett fra Britt Karin Larsens Før vinteren kommer. Den har jeg lest ferdig i romjula, og en omtale er under utarbeidelse. Kan si så mye som at den er en av årets desiderte favoritter, og at jeg gråt da jeg var ferdig. Ikke fordi det var så gudsjammerlig trist, men fordi det definitivt var den siste om skogfinnene.

Jula er som sagt snart over, men jeg lar pepperkakeparet få vise seg fram sammen med den fine akvarellen jeg vant på bloggen Med bok og palett før jul. Åslaug er ei allsidig dame som dere bør kikke innom, hvis dere ikke allerede er kjent med henne!

Sånn! 

Da er jeg sånn omtrent i rute,

og kan ønske alle sammen

et godt og innholdsrikt nytt år!