Juleroser og julelesing

I sommer skrev jeg ei liste over uleste bøker jeg ville prioritere å lese. Jeg skal ikke fortelle hvor mange titler som stod på den lista, men jeg kan love at den ikke har krympa nevneverdig. Når sant skal skrives, så er den vel til og med blitt litt lengre enn den var i utgangspunktet. Noen av de opprinnelige bøkene er selvfølgelig lest, men desto flere har blitt ført opp. Jeg er med andre ord ikke helt opprådd for lesestoff.
Nå er målet at jeg skal få lest noen fra denne lista i løpet av de ukene som er igjen av 2015. Det ser ut som snøen skal utebli helt, så da blir det vel sofa og bøker i stedet for ski og fjell. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal synes om disse forandrede planene, men man må vel bare prøve å innrette seg som best man kan.

Klikk for å se utdrag!

Før jul i fjor skrev jeg et innlegg om julehefter. Der skrev jeg litt om det aller første juleheftet som kom ut, "Juleroser". Det morsomme er at i år, for første gang sida 1944, kommer Julerosene ut på nytt! Det er Herborg Kråkevik som er redaktør, og det er skikkelig morsom at hun har holdt seg så tett opp mot "originalene"; skjønnlitterære tekster og billedkunst i skjønn forening. Jeg har ikke lest heftet enda- juleheftene bør ligg nedlåst i ei kiste med minst to låser fram til julaften- men jeg har smugkikka litt. Jeg trur ikke det er veldig streng straff for det. Man har tross alt venta i over søtti år på at det skulle komme tilbake, da må det vel være litt slækk på reglene?! Jeg ser fram til å lese årets Juleroser, som har kjente bidragsytere som Maria Parr, Ruth Lillegraven, Agnes Ravatn, Selma Lagerlöf, Margareth Olin og Jon Fosse. Man kan jo håpe at dette er ny start for en gammel juletradisjon :o)

Ett julehefte er likevel ikke nok. Man må jo ha noen tegneserier også. (Og disse har jeg ikke smuglest i det hele tatt!)
Truls og Trine er en serie som har vært borte fra markedet i flere år, men som har våknet opp fra dvale igjen i år. Ny tegner er Arild Midthun (kjent som Donald-tegner). Disse figurene kjenner jeg faktisk ikke til fra før, men jeg ser for meg både nostalgi, dramatikk og julestemning.
Nemi. trenger nok ingen nøærmere presentasjon? Ingen jul uten, spør dere meg! Gullkorn og sleivspark om hverandre.
Falchs jul- som de kanskje mer kjente bøkene hans: gamle bilder med mer eller mindre julerelaterte, kreative tekster.

I tillegg vil jeg nevne et par bøker jeg har vært så heldig å få i postkassa! Alltid redd av Anne Lise Strand vant jeg i en gi-bort hos Beathes Bokhjerte. 1000- tusen takk! Boka tar for seg flere sider rundt temaet vanskjøtsel av barn og om hvordan voksne kan gjøre en forskjell. Jeg regner med at dette er ei sterk bok som kan gjøre dypt inntrykk. Det er litt sånn at jeg gru-gleder meg til denne. Forresten er det nye vinnersjanser hos Beathe i dag, så det er bare å taste seg videre ---> ---> 
Så har vi Irma Dahl, den dedikerte begravelsesagenten, av Kristine S. Henningsen. Denne oppdaget jeg en eller annen gang i sommer eller høst, da Juritzen forlag hadde avstemning om hvilken forside de skulle velge. Jeg avgav stemme, men jeg trur ikke det var min favoritt som vant... Boka- eller hovedpersonen- beskrives som frisk, morsom, foruroligende, tragisk og sitat: Dette er en bok det må være en forfatters drøm å skrive. Den opphører aldri å få deg til å le. Den er ikke et sekund overfladisk. Denne har jeg fått som forhåndseksemplar fra forlaget, og jeg trur den kommer i handlen i begynnelsen av januar. 
Med disse bøkene og heftene håper og trur jeg at det kan bli rett så fint å sløve litt i sofaen i jula, sjøl om jeg nok aller helst skulle tatt med meg ski og hunder og tatt noen turer til fjells. Det var bare det at man må innrette seg etter forholdene... 

Vi var familien Mulvaney, av Joyce Carol Oates

Pax Forlag, 2013
Utmerket oversatt av Tone Formo
533 sider
Boka var jeg superheldig som vant i en konkurranse på bloggen til Kasiopeiia.

Er det ikke underlig med disse bøkene, dere?! Det var i fjor høst jeg vant denne boka, og jeg var veldig fornøyd med å ha litt vinnerlykke ;o) Jeg fikk inntrykk av at dette var ei helt spesiell bok, og så fram til å fordype meg. Så var det den vegringa mot tjukke bøker, da... Redselen for å "kaste bort" tid på bøker som ikke innfrir forventningne øker proporsjonalt med antall sider. Ser jeg på statistikken og erfaringene fra denne leseopplevelsen, er det en fullstendig ubegrunna frykt!

Allerede fra første setning, første avsnitt, første side, setter forfatteren standarden:

Det var vi som var familien Mulvaney. Dere husker oss?
Men dere trodde kanskje at vi måtte være en større familie? Jeg har støtt på folk som trodde at vi var en hel klan. I virkeligheten var det bare seks av oss: pappa, Michael John Mulvaney senior, mamma, Corinne, brødrene mine Mike junior og Patrick, søsteren min Marianne og meg - Judd.
(...)
Lenge misunte dere oss, etterpå syntes dere synd på oss.
Lenge så dere opp til oss, etterpå tenkte dere: Fint! - de fikk som fortjent.

Man skjønner med en gang at noe alvorlig skjedde, og blir nærmest dratt med videre, lenket til fortelleren, Judd, i håndjern.
Familien syntes å ha alt. Absolutt alt en familie kan ønske seg. Det fører til både beundring og misunnelse, men etter en skjebnesvanger valentinesfest i 1976, skal alt forandre seg. (Marianne hevder hardnakket at hun ikke husker nøyaktig hva som hendte, men det konkluderes med at hun ble voldtatt.) Fra å være en respektert, sammensveiset, harmonisk, glad og sprudende familie, rives de fra hverandre av tabubelage følelser som skam, hevnlyst og anger. Ingen av dem klarer å sette ord på følelsene sine og som båter uten ror eller årer driver de hjelpeløst lenger og lenger bort fra hverandre.

"Det er sånn det er med familier noen ganger," sa Judd. "Noe går galt og ingen vet hvordan de skal rydde opp i det, og så går årene, og - ingen vet hvordan de skal rydde opp i det."

Dette går for å være forfatterens gjennombruddsroman, og hun har vært enormt produktiv: Over femti romaner i tillegg til noveller, lyrikk, barne- og ungdomsbøker, prosa, essays, drama og memoarer! Den selvbiografiske "En enkes beretninger" fra 2011, er kanskje den som har fått mest oppmerksomhet her i landet. Dette er den første av bøkene hennes jeg leser, og jeg er utrolig fascinert av måten hun klarer å skape spenning uten at det egentlig skjer så mye dramatisk (sett bort fra den ene hendelsen med Marianne). På en måte er romanen en form for dissekering: Alle små og store episoder, reaksjoner og følelser blir plukket fra hverandre og lagt under ei lupe, før enkelt-elementene pusles sammen til et helt bilde igjen. Alle de seks familiemedlemmene blir like grundig vist fram, og man får underlig nok like stor forståelse og sympati for dem alle, selv om man naturlig nok ikke vil forsvare alle handlemåtene. 

En av de absolutt mest fullkomne bøkene jeg har lest. Og det gjelder ikke bare for i år!

PS. Jeg leste et sted at Oates nevnes hvert år før Nobels Litteraturpris skal deles ut, og at det hver gang når hun ikke får den, begrunnes med at hun har skrevet for mye (og kanskje for forståelig?). Med fjorårets prisvinner i tankene, er hun sikkert ikke den mest aktuelle i år, men en verdig kandidat hadde hun definitivt vært. Så får vi bare vente en snau times tid til, før komiteen i Stockholm avslører hvem den utvalgte er ☺

Edit: Prisen gikk til franske Patrick Modiano- totalt ukjent for meg! Biblioteket her har ikke noe av ham, og i alle Hedmark fylkes bibliotek finnes kun to bøker som er oversatt til norsk (Engerdal, Konsvinger og Hamar har ett eksemplar hver): "Gater i mørke" fra 1979 og "Søndagene i august" fra 1988. Kuriøst? Noen som har lest?

En usedvanlig søt og seig smakebit

Jeg har hatt usedvanlig flaks i det siste! Jeg har vunnet ikke bare ei, men to bøker! I dag skal dere få en smakebit fra den jeg vant inne hos Beathes bokhylle, nemlig "Dønninger" av Erik Engblad. Boka handler om Gunnar Guldbrandsen som er meteorolog i begynnelsen av femtiåra, og omgivelsene har fått mistanke om at han har begynt å utvikle tidlig demens. Boka blir av forlaget beskrevet som gripende og lavmælt, og den lar de store spørsmålene tre fram gjennom de minste hendelser.

Nysgjerrig på ny bok!

Hils pent på Erik; Hei- hei, Erik!

Litt på en snurr og ute av fokus

Der ja! Smakebit fra første sida!

For en seigmann blir det fort tungt å lese papirbok; kneskjelven begynner å gjøre seg gjeldende.

Det gikk dessverre (har endelig lært å skrive det med to S-er, ikke dårlig det etter at jeg lærte bokstavene i -78!?) galt denne gangen, han klarte akkurat ikke å komme seg ut før boka klappa sammen. Sånn kan det gå, men jeg skal nok kose meg med både bok og seigmenn- det lå nemlig flere i pakka fra Beathe!!
Dere andre må kanskje nøye dere med denne og andre smakebiter inne hos Mari, men det er ikke dårlig søndags-servering det heller- og livet har bestandig vært urettferdig ;o)

1000 takk til Beathe som sendte bok og snop! Det ble sædeles godt mottatt!!!

Vinnerlykke "mot slutten av uka eller der omkring"

Man vil vel normalt ikke si at tirsdag er mot slutten av uka, men når man har lagt til "eller der omkring" så er man jo i nærheten av det man hadde planlagt. Hvis man ser litt stort på det ;o)
Jeg har trekt vinner av de to bøkene av Herr og Fru Ajvide, og vinneren ble

Sibre, med bloggen  

sånn går no dagan...

Send meg adressa di så kommer bøkene rett hjem til deg!!

Men det er flere som har hatt vinnerlykke! Og det som er så uvirkelig, utrolig og usannsynlig rart, er at det er meg!! Jeg har vunnet denne boka hos allsidige Marielle som blogger om... ja; i grunn det aller meste!!

Jeg vant e-bok, og da jeg fikk e-post fra forfatteren, var det ikke bare denne jeg fikk, neida; det var med en anna en også, Little girl lost, som jeg tror er forløperen (prequel, står det i e-posten, med ordet finnes ikke i ordlista mi, så det er mulig jeg har misforstått her, asså!!) til Thievs at heart. Little girl lost er allerede lasta ned på iPad´en og jeg er spent på hvordan det går når jeg skal prøve meg på engelsk igjen.. (Akkurat den må jeg vel klare; det er bare nitten sider ;o) (Det er noe tull med ledlastinga av den andre, men jeg regner med det løser seg etterhver) Spennende blir det i hvertfall!

Som om ikke dette var nok til å sette kryss i taket, så har jeg vunnet boka med Bokryggpoesi også! Det var søteste Forfatterfruen som hadde poesikonkurranse, og min ringe stokking av boktitler gav resultat- hurra!! Jeg mistenker forfatterfruen Karen for å ha hatt mer enn én finger med i spillet for at denne boka har sett dagens lys, og det er jo litt ekstra morsomt synes jeg!

Hvis det er andre også som kunne ønsket seg Bokryggpoesi-boka, så har entusiastiske Beathe en oppfordring/ konkurranse gående akkurat den boka er premie. Klikk dere inn der for å delta- og lykke til ;o)

(for ordens skyld; bildet er Beathes, pepperkakene har hun spist opp og koppen beholder hun selv; det er boka du kan vinne, og det er slett ingen dårlig premie!!!)

Det trur jeg var alt jeg hadde på hjertet i dag- nå skal jeg gi bikkjene kveldsmat, før jeg tar en litterær tur til Finnskogen... Gleder meg veldig, men er litt nervøs også; forventningene er så høye, og da blir det litt skummelt, selv om jeg egentlig vet jeg kan stole på B.K. Larsen. Dere får nok snart høre hvordan turen har vært!