Alle har hørt uttrykket om
snøballen som begynner å rulle. Mange- kanskje de fleste til og med?- har opplevd det sjøl også. Nå kan jeg av fersk erfaring fortelle hva som kan skje hvis man i et lite uoppmerksomt øyeblikk ikke passer seg. Man kan nemlig stå midt i veien for den snøballen, som verken svinger unna eller bremser opp. Den bare ruller stødig videre, og pakker med seg det, den eller de som står i løypa.
Vi skulle bare sjå på ny fillerye til gangen, vi, men ut fra innledninga her, skjønner dere nok at det har balla en smule på seg. For fillerye bestilt etter mål var egentlig overraskende dyrt, mens nytt golv var tilsvarende billig. Og når vi først bestemte oss for å legge nytt golv i gangen, kunne vi vel like godt ta med på soverommene i tillegg? Men hva med veggene på gjesterommet? Den blåfargen var strengt tatt utgått på dato, og et spann med maling slett ingen stor investering. Bare at fargen ikke ble så fin som på fargekartet, så vi fant en annen farge, som
helt sikkert ville bli fin. Helt til den kom på veggen, dagslyset forsvant og den viste sitt sanne ansikt. Som best kan beskrives som
russisk fengselsgrå. Da den tredje fargen heller ikke var helt som vi forestilte oss, satte jeg foten ned; vi kunne ikke kjøpe mere maling nå!! Fram med vaskebøtta, to av malings-spanna og en kvist fra grøftekanten. Røre-røre- og vips; to ble til én, og med litt godvilje ble det ikke helt for ille. For å rette opp inntrykket enda litt mer, ble det bestilt nye bokhyller, fra vegg til vegg. Billig. Og malt med malingsrester fra forrige oppussingsprosjekt; temmelig kvit, enkelt, rent og pent. Men litt jobb, tross alt. Også må vi etterhvert få noen nye gardiner til vinduet. Gjerne noen litt spreke, men med diskré bunnfarge, slik at de blir litt oppkvikkende, men ikke skrikende hvis du skjønner hva jeg mener?
Så i dag skulle jeg begynne å sortere bøker. Jeg har jo bare hatt ei ørlita bokhylle hittil, så drøyt seks meter ekstra kommer til å gjøre susen! Overraskelsen var stor da jeg så hvor mye jeg tross alt hadde klart å stable i den hylla! Jeg hadde en anelse om at
noen bøker var lirka på plass i rommet mellom bøkene og veggen, men at det skulle være så mange? Og at stablen i vinduskarmen, bak sofaen var så omfattende som den var, kom også litt overraskende.
Nå har jeg altså begynt å sortere litt. Bøker som er pene, men som jeg ikke kommer til å lese igjen havner på gjesterommet. Bøker jeg ikke kommer til å lese igjen, men som likevel har affeksjonsverdi, havener på gjesterommet. Det samme gjør krimbøkene. Og bøker jeg kommer til å bla i, lese litt i, kanskje gi bort- bare ikke
nå; går samme veien.
I hylla på stua skal favorittbøkene, sjelevenn-bøkene, gleder-meg-til-å-lese-bøkene, hundebøkene og natur-og-fjellbøkene få bo. De bøkene som får meg til å smile når jeg ser på dem og tenker på dem. Men her dukker det jo også opp noen utfordringer. Jeg har bestemt at strikkebøker og sånt noe, nevnte natur- og dyre-bøker samt oppslagsverk stables tematisk nederst i hylla. Den saken er grei, det gjør at jeg lett finner det jeg skal ha. Det er romanene som skaper hodebry. Alfabetisk er liksom det opplagte, men da jeg begynte å sortere dem på bordet, oppdaget jeg at
triologien om Kristin Lavransdatter ble stående ved siden av
Miraklene i Santo Fico... Går det an? Kan de få et godt samliv? Etter litt leting løste det seg av seg selv ved at
Barnepiken og Linn Ullmanns
Før du sovner og Nåde stilte seg i mellom. Verre er det at Jill Mansell, chick-lit-dronninga ble stående som en hån og peke nese til Gunn Hild Lems hjerteskjærende beretning
Sorg og sommerfugler, om mannen Steinar som døde av bukspyttkjertelkreft kun to måneder etter at han fikk diagnosen. Det er ikke til å leve med, man kan bare ikke pålegge andre å dele dobbeltrom når de er så totalt forskjellige? Allerede før jeg har satt bøkene i hylla, hører jeg dem klage, krange og kverulere, og kan med bare
et snev av fantasi forestille meg hvordan det kan utarte seg ettersom dagene- og nettene går.
Nå lurer jeg på om det kan være et alternativ å sortere bøker fra snille og hyggelige til mer og mer slemme? Når jeg tenker etter har jeg nok veldig få slemme bøker, men la oss heller si fra snille og hyggelige til umoralske og kyniske? Selv om jeg neppe har særlig mange av sistnevnte heller, men dere forstår hva jeg mener? Men hva gjør man i så fall med bøker hvor handlinga er lagt for eksempel til andre verdenskrig (ondskap), men hvor personene gjør alt hva de kan for å hjelpe andre, eller kanskje det er en kjærlighetshistorie med samme bakteppe, som
Hele livet på en dag? Hvor skal de bøkene stå hvis rangeringa blir slik?
Kanskje jeg kan sette bøkene
i prinsippet alfabetisk, men hvis to bøker kommer i verdikonflikt med hverandre, kan de få dispensasjon til å velge andre samboere? Jeg trur jeg kommer til å gå for den løsningen, hvis ingen har noe bedre forslag.
Jeg må bare få malt den gamle hylla først, for snøballen ruller enda, og ute snør det.