I en annen verden

Fantastisk cover! 

Grace McCleen

Gyldendal Norsk Forlag, 2013
Originaltittel: The Land of Decorations
332 sider
Oversatt av Hilde Rød-Larsen

Grace McCleen er en allsidig ung kunstner; dette er hennes debutroman, men i tillegg er hun musiker, komponist og lager bittesmå detaljrike menneskefigurer. Hun vokste opp i en familie som var med i Jehovas vitner, men ble selv utstøtt fordi hun hadde for mange venner som ikke tilhørte sekta.

Bokas hovedperson og forteller, er ti år gamle Judith McPherson, ei svært observant, ærlig, naiv, fantasifull, kreativ, (traumatisert?), intelligent og fremmelig jente. Som følge av religiøs overbevisning nektet moren blodoverføring , og døde rett etter at Judith ble født. Hun vokser derfor opp alene med faren, helt isolert fra omgang med andre enn Brødrene og Søstrene i Jehovas vitner. Både Judith og faren blir utsatt for regelrett forfølgelse (og tildels hat) på grunn av trua de lever etter, i tillegg har faren store problemer med å leve med at kona døde. Han studerer bibelen, Grunner, går på Møter og forsøker å frelse så mange som mulig, på Jehovas vitners vis. Han gjør nok så godt han kan, men Judiths oppfatning er at han ikke ser henne, og hun er overbevist om at han hater henne på grunn av det som skjedde med moren. For å takle alt dette, har Judith skapt en modellverden av småting, rusk, rask og skrot på rommet sitt. Der, i Prydelsens land, er alt godt og vakkert. 

Original omslaget- fint det også!

Judith har vokst opp med trusselen (eller håpet?) om  Harmageddon hengende over seg, og etterhvert håper hun mer og mer at det vil innreffe jo før jo heller; når enn det skjer, vil det ikke være en dag for tidlig... 
Jehovas vitner er kjent for å ta godt vare på hverandre så lenge alle regler følges, men hva skjer når noen må gå sine egne veier? Og hva skjer den dagen Judith hører gud snakke direkte til henne, og hun får spesielle evner?

Det er som sagt Judith på ti som forteller denne historien, og dette gjør hun troverdig, med en tiårings språk og forståelse av hvordan ting henger sammen. Hun forteller alt direkte og ærlig til leseren, men holder mest mulig for seg selv i forhold til personene som omgir henne. 
Omgivelsene er lite beskrevet, men når Judith beskriver byen sin på denne måten, er det liksom ikke nødvendig heller:

I byen vår er det som om ingenting er der det burde være. Det er bilmotorer i hager, plastposer i busker og handlevogner i elva. Det er flasker i rennesteinen, mus i igloen, vegger med ord på og skilt med ord som er strøket over. Det er gatelys uten lys i og hull i veien og hull i fortauet og hull i eksosrør. Det er hus med ødelagte vinduer og menn med ødelagte tenner og husker med ødelagte seter. Det er hunder uten ører og katter med ett øye, og en gang så jeg en fugl uten særlig mange fjær.

Side 27. 

Dette er en usedvanlig sterk debut! Med stor innsikt og innlevelse har McCleen greid å skape en hovedperson i ei ramme som garantert vil sett spor i selv den mest tykkhudede leseren. Å lese om hvordan Judith har det på skolen med utestenging, mobbing, trakassering- og en lærer som ikke orker å ta tak i problemene, gjør så vondt at jeg måtte legge vekk boka ei stund! At hun heller ikke får den oppmerksomheten hun trenger hjemme, gjør naturligvis det hele enda verre. 

Først tenkte jeg at den rettet skarp kritikk mot religiøse miljøer, men etterhvert har jeg sett på den mer som en advarsel til oss som står utenfor, og som ser at her er det et barn som trenger  at noen står opp for det. Barn skal ikke lide som følge av voksnes uforstand og gale valg! (Og dette gjelder nok ikke bare i religiøse spørsmål...)

Skal du lese bare én debutant i år, så bør du rett og slett velg denne!

Marta Nordheim i Nrk har skrevet veldig fint om boka i dette innlegget.  

Hvis du går i på Gyldendals nettsider, kan du lese de første sidene i boka,  og her har du en veldig god bok-trailer: