Jeg er godt i gang med å jobbe meg gjennom den prioriterte uleset-lista mi. Tilfeldighetene gjorde at Vidar Sundstøls trilogi om den norsk ættede politimannen Lance Hansen var av de aller første som ble valgt ut. Dette er bøker som har fått MYE og positiv omtale- sist de var omtalt i tradisjonelle medier, var vel da det var snakk om at "Noen" hadde kjøpt rettighetene og hadde store ambisjoner om å lage tv-serie på grunnlag av dem. Mulig det prosjektet har kokt bort i kålen, for jeg har ikke hørt noe mer om akkurat den saken.
Uansett: hovedpersonen er altså Lance Hansen, oppsynsmann i Lake Superior naturreservat. Han har selvfølgelig politilisens, men blir mest av alt sett på som liksompoliti- skogspurk, blir han omtalt som. Han er skilt, far til en sju år gammel sønn, og ellers består den nærmeste familien av en yngre bror som han har et anstrengt forhold til, og en aldrende mor som bor på gamlehjem. På fritida er han opptatt av slektsgransking, og er leder av det lokale historielaget- som ikke har noe annet enn støttemedlemmer lenger... Det er nok ikke veldig feil å karakterisere ham som satt, litt sær, men stort sett real og omgjengelig.
En dag får han tips om at noen har slått leir utenfor de tilrettelagte plassene, og da han drar dit for å sjekke saken, finner han en naken unggutt tilgriset med blod fra topp til tå. Før han får rede på hva som har skjedd, klarer gutten å stikke av, Lance følger etter, men mister ham av syne, da har han til gjengjeld snublet over en enda mer blodig skapning. Det nok en naken unggutt, denne med knust skalle, og definitivt ute av stand til å løpe fra noe som helst. Det viser seg at guttene er norske og de har vært rundt omkring på kanoferie noen uker. Ettersom drapet har funnet sted i en nasjonalpark, og ikke på privat grunn, blir FBI satt på saken. De tilkaller hjelp fra politiet i Norge, slik at de kan få gjort skikkelige avhør av gutten som ble funner blodig og i sjokk, samt gjøre rede for om noen i Norge har opplysninger som kan kaste lys over drapet. Temmelig raskt blir en lokal små-kjeltring pågrepet og siktet, men vår helt Lance Hansen har mistanke om at broren kan ha noe med saken å gjjøre. Stemningen mellom brødrene blir etterhvert så spent at under en jakttur utarter det seg til at de i stedet for å jage hjort, jakter på hverandre.
En stor del av historien er viet de skandinaviske nybyggerne som slo seg ned i området mot slutten av 1800-tallet. Konflikter med indianerne var det både den gang og nå, om enn i forskjellige former og skala. Det er tydelig at mer eller mindre alle har sine familie-myter, alle er mer eller mindre stolte av opphavet sitt- og enkelte har hatt gode grunner til å pynte litt på historiene som fortelles fra en generasjon til den neste. Gamle historier og falmede bilder er med på å kaste lys over dagens hendelser, men for Lance er kanskje det aller viktigste å prøve å finne sammenhenger, lete etter forklaringer og ikke minst gjøre det som skal til for å beskytte sin egen lille familie, selv om det går på tvers av sannheten og vil føre til at han for resten av livet vil måtte leve med løgner og redsel for å bli avslørt- eller at "Noen" skal finne ut hva han vet, og kanskje finne på noe for å få sikre seg at han forblir taus.
Dette er i aller høyeste grad hva man kan kalle en bredt anlagt fortelling med et svært truverdig persongalleri, og intense natur-, landskap- og miljøskildringer. Detaljrik og full av smått uhyggelige stemninger. Selv om de tre bøkene har (minst) et grufullt drap som dreiepunkt, er det alt annet enn klassisk krim, her er det ikke poenget først og fremst å finne ut hvem som gjorde hva og hvorfor, men hvem som kan ha gjort hva, hva mistankene gjør med folk og hva man i ytterste konsekvens er villig til å gjøre for å beskytte de som står en nærmest og det som betyr mest for en. Enkelte scener er intense og spennende, men hovedinntrykket er at det er en stillferdig studie av mennesker.
God og gjennomtenkt historie som er godt fortalt, med godt språk. Ivar Nergaard har en stemme og lesestil som passer godt til Lance Hansens litt resignerte og passive måte å forholde seg til problemer og utfordringer på. Absolutt et verk det er verdt å sette av tid til å lese!
Forresten: Drapet blir til slutt oppklart- og jeg fikk rett i mistankene jeg fikk forholdsvis tidlig. På et tidspunkt begynte jeg riktig nok å tvile, men tilfredsstillelsen da det viste seg at jeg var på sporet; ahh! Kryss i taket!!!
Så var det dette med å skrive noen ord selv om det ene og på tross av det andre... Tre av årets første bøker må vel sies å være både hummer og kanari- det eneste de har til felles, er at de er av det sitatvennlige slaget. To av dem er til og med tufta på sitater:
I den vesle og pene boka "Ren snø" har Vidar Kvalshaug samla dette og hint, dikt, utdrag fra sangtekster, avsnitt fra romaner, sportskommentarer osv. Det eneste som opplagt glimrer med sitt fravær, er ei skikkelig værmelding hvor det varsles tildels store nedbørsmengder i form av snø, og det forventes vanskelige kjøreforhold som følge av vind og snøfokk i høyereliggende strøk.
Jeg er over middels glad i snø og vinter. Mange vil nok hevde det er på grensa til sykelig. I det minste unormalt. Altså hadde jeg høye forventninger til denne- og ble ganske skuffa. Jeg hadde selvfølgelig håpt på det ene gullkornet (for ikke å si den ene snøkrystalllen) etter det (den) andre, slik ble det ikke. Idéen er kjempegod, men når det kommer til gjennomføringa, synes jeg den bærer preg av at utvalget som er gjort, ikke en gang er det første og beste han fant, bare det første. Litt mer tid på å lete etter de virkelige godbitene, så ville dette vært en skjønnhet.
En liten ting til som det går an å pirke på: bakerst finner man en alfabetisk oversikt over opphavsmenn og -kvinner, og hvilke utgivelser sitatene er hentet fra. Flere er sitert mer enn en gang, men det kommer ikke fram hvilket sitat som er fra hvilken bok, så om man skulle få lyst til å lese hele diktet/ romanen/ stykket/ samlinga- ja da er det bare å begynne å lete...
(Boka er utgitt på Cappelen Damm, og jeg har kjøpt den sjøl)
*****
Erling Kagges bok "Stillhet i støyens tid" (med undertittelen gleden ved å stenge verden ute) begynner bra, men etterhvert mista jeg interessen. To enkle spørsmål: Hvor kan du finne stillhet, og hva kan du lære av den? 33 svar med historier, eksempler og filosoferinger. Boka har fått mye positiv omtale, både blant bokbloggere og hos andre bokanmeldere, så her tar jeg nedturen på egen kappe; jeg savner antakelig ikke stillhet i hverdagen tilstrekkelig til at jeg fikk de helt store aha-opplevelsene. Jeg er priviligert og har valgt et liv som gir meg muligheten til å omgi meg med stillhet- og å oppsøke enda mer stillhet hvis jeg skulle føle for det. Til tross for at min leseopplevelse ble litt så der, er det faktisk lettere å anbefale denne enn "Ren snø". Mye klokt blir sagt, og mange av historiene han forteller er fornøyelige, andre dypere og mer til ettertanke. Mitt favorittsitat:
Å være underveis er nesten alltid bedre enn å nå målet.
Boka er utgitt avKagge forlag, og den finnes også som lydbok.
Jeg lånte den via ebokbib.
*****
"Advent" av Gunnar Gunnarsson er en liten kuriositet av ei bok, og takket være et fyldig etterord fikk jeg et nyansert syn på både denne (kort-) romanen og ei innføring i forfatterskapet. Hvis jeg har forstått dette rett, skrev forfatteren flere varianter av denne historien, og den er utgitt med ulike titler og på mange språk.
Så godt som hver eneste første søndag i advent i over tjue år, har gjeteren Benedikt tatt med seg lederbukken og hunden sin til fjells for å lete etter de sauene som fortsatt ikke hadde kommet ned fra sommerbeite. Island i adventstida; man kan ikke se for seg at det er annet enn kaldt, karrig og krevende. Til tross for dårlige værutsikter og advarsler fra bygdefolk, legger han i vei også dette året.Det er et merkeår for Benedikt, og han kan ikke la de stakkars sauene sulte eller fryse ihjel. Forsinket av uvær og folk som vet å utnytte hans godhet og hjelpsomhet, kommer han seg til slutt opp, men uværet fortsetter og gjør det vanskelig, ja, nærmest umulig både å ta seg fram og å orientere seg. I tillegg har alle heftelsene underveis tæret på matrasjonene han har hatt med seg.
Det er hjerteskjærende å lese om strabasene folk og dyr utsettes for, men til tross for dramatikken som utspiller seg, er dette en forunderlig stillfaren fortelling. Her er det sterke religiøse undertoner, det er klare paralleller til historiene om den gode hyrde, og det sies at "Advent" var en inspirasjonskilde da Ernest Hemingway skrev "Den gamle mannen og havet"- her er det altså mye spennende å finne, også mellom linjene!
Med den framtredende rolla dyrene har, og de voldsomme naturskildringene, skulle man gå ut fra at dette var Boka for meg, med stor B. Da den likevel ikke ble det, har jeg to hypoteser om hvorfor. Den ene er at den religiøse undertonen blir for framtredende, den andre at det faktisk ble for lavmælt. - Det siste blir nesten å møte meg sjøl litt i døra, all den tid jeg har valgt et særdeles stille og rolig liv, som nevnt i omtalen av Kagges bok... For mye av det gode er ikke nødvendigvis bra!
Nok en gang må jeg likevel avslutte med at dette er ei bok det er lett å anbefale. Til tross for at den ikke er oversatt til norsk før nå, så er det en klassiker. Den er godt skrevet, realistisk og intens. I tillegg er det fine og stemningsfulle illustrasjoner ( Gunnar Gunnarsson JR.), og som nevnt er etterordet interessant og lærerikt.
Først utgitt på dansk i 1935.
Oversettelse og etterord av Oskar Vistdal.
Boka er utgitt på Samlaget, lånt via ebokbib.
En usedvanlig nydelig tittel- og et usedvanlig forfatterportrett på coveret.
En roman blotta for skjønnhet, glitter og stas, men med desto mer desperasjon, fattigdom, arbeidsledighet, alkoholisme, fanatisme, fatalisme - og ensomhet. Navet alt og alle dreier rundt i romanen, er den døvstumme John Singer. De første årene han tilbragte i byen, var det ingen som la merke til ham. Han levde sammen med Spiros Antonapoulos, en annen døvstum mann, de holdt sammen, og de holdt seg for seg selv. Helt til grekern ble sendt bort av en slektning som på en måte hadde forsørgeransvar for ham. I ensomheten som fulgte måtte Singer finne seg nytt husvær, og slik møtte han Mick Keller som var datteren i huset hvor han fikk leid seg et rom. Gradvis blir flere menneske oppmerksom på denne tause, litt mystiske, men svært tillitsvekkende mannen. Regelmessig og i tur og orden får han besøk av forskjellige mennesker, blant andre en farget lege, en kafé-innehaver, en drukkenbolt- ensomme mennesker som betror seg til døvstumme John Singer, han forstår dem tilsynelatende og kan jo aldri fortelle videre det han får vite... Jeg ser for meg at disse ensomme sjelene er som satellitter uten kontakt med kontrollstasjonen, de går i ulike baner rundt Singer, og bare en sjelden gang krysses banene deres, uten at de oppnår kontakt med hverandre. "Hjertet er en ensom jeger" er preget av en helt spesiell intensitet og inderlighet, og det er ingen grunn til å håpe at det skal gå bra til slutt, her er man vel heller så langt unna en happy ending som det er mulig å komme.
Dette er på mange måter et fascinerende stykke litteratur som virkelig
setter fart på tankene- jo mer tenker på hver enkelt av personlighetene, på mekanismene og tapene, jo man vet om forfatteren, den historiske
bakgrunnen osv, jo mer grublerier surrer man seg bort i. Handlinga er
lagt til en sør-statsby på slutten av trettitallet; man har depresjonen bak seg og i horisonten truer andre verdenskrig. Det begynner sakte og
kanskje litt kjedelig, men det skal man ikke bry seg om: En snøball som
ruller ned en bakke trenger tid for å få opp fart.
Dette er ei bok jeg har hatt lyst til å lese lenge, og ettersom den allerede ble gitt ut på norsk i 1945, kan man lese den gamle utgava digitalt på Nasjonalbibliotekets nettsider. Språklig sett er den utgava naturlig nok preget av tidas tann, men som kuriositet er den ubetalelig! For de ekstra nysgjerrige legger jeg inn link til leseprøve fra den nye utgava også- så kan dere sammenligne ;o) Historien står seg godt, men det er ingen tvil om at det var viktig å få en ny oversettelse da den skulle lanseres på nytt- Ragnhild Eikli har gjort en formidabel jobb for å gi den både en tidstypisk og en moderne sjvung! Da jeg til slutt kom så langt som til å ta fatt, valgte jeg -som jeg ofte gjør når muligheten er tilstede- å høre lydbokutgava. Med Bodil Vidnes-Kopperud som oppleser vet man hva man får, og blir ikke skuffet.
Konklusjon: Anbefales til de historieinteresserte, de psykologi-interesserte, de som er interessert i rasekamp, klasseskiller, menneskekunnskap, eller generelt bare like knallgode bøker.
2016 kom og forsvant. Heller ikke det ble året da jeg rakk å lese alle bøkene som fristet. Noen står fortsatt ulest i hyllene, enkelte ble levert tilbake uåpnet, andre ble aldri engang lånt... Det er en god ting at bøker ikke er ferskvare, men jeg har likevel en idé om at man bør prøve å lese bøker man går til anskaffelse av innen rimelig tid. Om bøkene ikke forandre seg, så gjør selvfølgelig leseren det! Det vil være skrekkelig synd om man utsetter ei bok man på anskaffelsestidspunktet ville elsket, så lenge at man har forandra seg så mye at boka blir en nedtur. Da har man jo på en måte snytt seg selv for en glimrende leseopplevelse- og kanskje helt uten at man kan være sikker; var boka virkelig en skuffelse, eller leste jeg den for sent? Så blir man gående der og gruble... Dette er forresten grunnen til at jeg kvier meg for å lese gamle favoritter på nytt. Jeg vet jo at bøkene ikke har endra kvaliteter, men jeg selv kan jo ha blitt en annen person, og ved gjenlesing kan jeg dermed frata meg selv en karamell jeg har kunnet suge på fram til gjenlesinga og den potensielle nedturen finner sted.
Sååå... litt regning og noen raske overslag har gitt meg denne planen:
I 2016 endte jeg opp med 93 bøker, litt færre enn jeg hadde (vage) ambisjoner om, men uansett gir det et snitt på 1,77 bok per uke. Just nå, er det pluss/ minus femten bøker jeg virkelig vil prioritere. Noen har jeg fått, noen er lånt (de haster det mest med) noen er kjøpt, noen husker jeg ikke engang hvordan havna her:
Korset, av Sigrid Undset BOKHYLLELESING MARS
Et helt liv, av Robert Seethaler X
Hviskeren, av Karin Fossum X
Hvert øyeblikk er vi fortsatt i live, av Tom MalmquistLevert tilbake på biblioteket ulest
Alene sammen, av Abraham Verghese BOKHYLLELESING OKTOBER
Simon og stjernene, av Nathan Filler X
Minnesota-trilogien, av Vidar Sundstøl X
Stillhet i støyens tid, av Erling Kagge X
Advent, av Gunnar Gunnarsson X
Max, Mischa og tetoffensiven, av Johan Harstad (Vinterferie-bok)
Sauebondens liv, av James Rebank BOKHYLLELESING FEBRUAR
Drømmer fra Texaco, av Cathrine Evelid X
Maretorn, av Tone Almhjell X
Heime mellom istidene, av Guri S. Botheim X
Ren snø, med Vidar Kvalshaug som redaktør X
Hvis jeg holder samme lesetempo som i fjor, og jeg ikke blir distrahert av (for mange) nye fristelser, skal det la seg gjøre å bli ferdig med disse sånn omtrent til vinterferien i slutten av februar. Det burde jo være mulig, men erfaring tilsier at det svært ofte er langt fra Bør til Gjør...
Et lite halmstrå er at Hedda kan sette i gang en ny runde med bokhyllelesing. Da kan jeg forhåpentligvis "spare" noen av disse til et dertil egna tema.
Det viktigeste er kanskje å kose seg med bøkene. Det skal jeg så absolutt gjøre- også håper jeg at jeg kan holde meg selv såpass i ørene at jeg klarer å blogge om de bøkene det er verdt å blogge om. Det er fortsatt slik at et kort innlegg med ris og ros er bedre enn de grundige, analytiske innleggene som aldri blir ferdig! Jeg har fundert mye på om det finnes en slags mal som gjør det litt lettere å sette seg ned og skrive, mendet eneste jeg kommer fram til, er jerndisiplin- hvilket jeg slett ikke har. Inntil videre får jeg prøve å følge et tips jeg fikk av Beathe en gang: Skrive starten på bloggposten med en gang jeg begynner på ei nye bok, da er det liksom "bare" å fylle på med litt synsing og noen linker til slutt... Bare... Liksom...
Nu vel.. Året har bare så vidt åpna, og det er tid nok til både gode og dårlige bøker samt opp- og nedturer på skrivefronten. Jeg krysser fingre for mest mulig gode leseoppleveler, stabil og strukturert skrivelyst- og selvdisiplin i bøtter og spann! Gi meg gjerne en dytt og et hint hvis dere merker at det sklir ut ;o)
Som tidligere nevnt: noen ganger er den beste løsningen å slå sammen flere planlagte innlegg til ett, slik at man kan komme videre. Det har gått litt opp og ned med blogginga sida i høst. Eller; når jeg tenker meg litt om, har det gått mye nedover med blogginga i hele år... Et nytt år nærmer seg med stormskritt har allerede kasta seg over oss, og hvis det skal bli noe av forestillinga om blank ark og fargestifter, er det på høy tid å hamre ned et samleinnlegg av typen si-det-du-har-på-hjertet-og-si-det-kjapt! Bokelskere.no er en fin "huskelapp". Der prøver jeg å registrere bøker etterhvert som de leses, ofte husker jeg til og med å legge inn terningkast. Disse finingene finner jeg igjen der, og terningkastene linker til presentsjonene der.
"Skogkyss" av Hans Sande
Gyldendal
Ebokbib
Undefundige, morsomme, vemodige og sanselige dikt- som skapt for en som øver seg på og håper å få tak på sjangeren.
Dette er Sandes femte samling, men den første jeg har lest- det blir helt klart ikke den siste!
Fiffig at en del av diktene er brodert, som framsidebildet. Terningkast 5
"Arv og miljø" av Vigdis Hjort
CappelenDamm
Biblioteksbok
Her har jeg et langt, men uferdig blogginnlegg liggende. Det skal forbi uferdig, men lagres for min egen del. Det er vel knapt nødvendig å gi noe handlingsreferat eller si noe om "godt" og "dårlig". For meg ble det en av årets sterkeste leseopplevelser, helt uavhengig av etikk-debatten som etter hvert ble både heftig og omfattende. Hva som objektivt sett skjedde med Bergljot i barndommen var heller ikke det viktigste. Det som virkelig betydde noe, var hvordan "saken" splittet familien, hvordan de ikke maktet å ta innover seg eller ta stilling til det hun fortalte. At det hele toppet seg i en arvesak, gjorde at boka gjorde enda sterkere inntrykk. Ubehageligheter man forsøker å tie ihjel vokser seg bare større, de forsvinner ikke. Tro du meg! Terningkast 6
"Døden skal vi danse" av Per Fugelli
Universitetsforlaget/ Lydbokforlaget
Lydfil kjøpt sjøl
Per Fugelli trenger nok heller ingen utdypende presentasjon. Han er antagelig en av våre mest siterte samfunnsdebattanter- en person som har den evnen at han engasjerer (nesten?) uansett hva han måtte finne på å uttale seg om. Han har selv lest inn boka med personlige beretninger fra livet som nyutdannet lege på Værøy og Røst, reiser til fjern og nær, møter med mennesker og erfaringene som kreftpasient. Ei innsiktsfull og hjertevarm bok, fyllt til randen av hverdagsfilosofi, eksistensielle spørsmål og ikke minst oppfordringer om å leve sant, helt og fullt samtidig som man tar vare på flokken sin. Bør leses av alle som lever, men som antar at de kan komme til å bli syke, eller til og med kan komme til å dø... Vi trenger å få satt livene våre litt i perspektiv. (Her har jeg også et halvferdig blogginnlegg, med tanker om hva Værøy og Røst kan gjøre med folk. Etter kun én dag der i sommer, vet jeg at jeg må tilbake. Det er den plassen jeg har vært som har satt i gang flest tanker hos meg. Uforglemmelig og uendelig vakkert. En plass for lange tanker og vide perspektiv.) Terningkast 6 og favorittstempel
"Du er så lys" av Tore Renberg
Oktober/ Lydbokforlaget
Ebokbib
EI bok jeg ikke har noe halvferdig innlegg om, men det betyr ikke at det er ei bok jeg tenkte kunne forbigåes i stillhet. Snarere tvert i mot! Stillferdig og i etterpåklokskapens lys, forteller Jørgen om hvordan familien fikk nye naboer, hvordan de på én måte ikke kom innpå dem, samtidig som spesielt Steinar, den nye sprudlende og sjarmerende nabomannen, av og til kunne oppføre seg nesten invaderende. Rare hendelser, merkelige utsagn og unnvikende blikk kombinert med Hvermannsens hang til å tolke ting på den verste måten- samtidig som vi ikke vil skape dårlig stemning eller konfrontere andre med de mistankene vi bygger opp, gjør at dette ble mer og mer spennende fram til ballongen sprekker. En tankevekkende roman som i bunn og grunn forteller oss at det du ser, er ikke nødvendigvis virkeligheta.
Dette er første boka av Renberg jeg har fullført, og jeg lot meg imponere av hvordan han klarte å sette hele følelsesregisteret i sving. Absolutt ei bok det er verdt å bruke tid på! Terningkast 6.
"Nordnorsk julesalme" av Hild Haaheim
Orkana forlag
Ebokbib
Man skal være forsiktig med begrep som litterære perler, men noen ganger er ikke selv de ordene dekkende.
Husker dere Roy Jacobsens "De usynlige"? Den første boka om menneskene på den forblåste Barrøya på Helgelandskysten? Noen som kunne tenke seg å treffe igjen mennesketyper, uvær, slit, kjærlighet og lojalitet? Dette er muligheten dere har venta på. Jeg tør påstå at Haaheim gjør det bedre enn selveste Jacobsen, ogjeg er oppriktig lei meg for at jeg ikke har klart å skrive om denne før nå, det ville vært en opplagt kandidat til Bokbloggerprisen.
Dette er utrolig nok en romandebut, en selvbiografisk sådann. Skriveprosjektet settes i gang da koret forfatteren er med i skal øve på "Nordnorsk julesalme". Hun overveldes av sterke følelser, minner om mormor og en uimotståelig trang til å plukke opp den nordnorske delen av familiens historie.
Dette skriver forlaget: Med utgangspunkt i den fem år gamle Lauritz Olsen fra Ekkerøy utenfor Vadsø, veves Kirkenes og Sør-Varangers historie inn i en familiehistorie som begynner på midten av 1800-tallet og går fram til i dag. Nordnorsk julesalme handler om mennesker i en landsdel som ofte har blitt sentrum for storpolitikk, men først og fremst er det historien om Sigrid Olsen. En liten, arbeidsom dame i plommerøde sko som drev kiosk i Kirkenes gjennom nødsår, krigsår og gjenreisingstid. En kvinne som ikke hadde tid til sentimentalitet og tårer, men som møtte livets utfordringer med humoristisk sans og praktisk handling.
Jeg ble oppmerksom på boka etter å ha lest om den på bloggen til Solgunn, og anbefaler at dere klikker dere videre dit for å se hvor fint og overbevisende hun skriver! En sterk sekser og favorittstempel fra meg!
"Sanne gleder" av Lars Saabye Christensen/ Stian Hole (ill.) Cappelen Damm (Forlagslink til "leseprøve")
Papirbok kjøpt for gavekort jeg vant i sommer.
Christensens små ord om sanne gleder i sjarmerende kombinasjon med Holes illustrasjoner. Nydelig og tankevekkende om hvor lett det er å la småproblemene og hverdagstrivialitetene ta overhånd slik at man glemmer at man like gjerne kunne kalt det hverdagsgleder. Denne har jeg virkelig kost meg med i høst- så mye at jeg gav boka videre som julegave til en som av og til kan trenge å minnes på at hverdagen er selve livet, og hverdagen byr på sanne gleder for den som har det rette blikket! Klikk på forlagslinken over her for å ta en kikk på de første sidene☺
"Min venn pingvinen" av Tom Michell Aschehoug/ Lydbokforlaget(klikk på lenkene for "leseprøver")
Ebokbib/ Lydfil fra forlaget
Først hørte jeg lydboka, så gikk det ei tid, og ebokbib ble løsningen da jeg fortsatt savna Juan Salvador Pinguino, fuglen som ble funnet mer død enn levende etter et oljeutslipp utenfor kysten av Uruguay i 1975. Som Michell skriver i bokas forord: Juan Salvador var en pingvin som sjarmerte og gledet alle dem som traff ham i denne mørke og farlige tiden - en tid som så Peróns regjering kollapse i fryktelige terroristhandlinger og voldelig revolusjon idet Argentina befant seg på randen av anarki.
Et nydelig og fargerikt persongalleri, etdramatisk historisk bakteppe, et fascinerende tidsbilde fra en verdelsdel og en epoke som på alle måter er fjern for de fleste av oss. Jeg vurderer om jeg til og med skal si det er ei viktig bok, ettersom den gir historieleksjoner, lærdom om miljøbevissthet og ikke minst vier mye oppmerksomhet til menneskeverd, levekår og rettferdighet. Terningkast 6 og en opplagt favoritt! Haakon Strøm leser forresten helt fenomenalt bra!!
"Jane Ashlands gradvise forsvinning" av Nicolai Houm
Tiden forlag
Ebokbib
Denne leste jeg før den ble en bokbloggerfarsott, men det ble av uklare grunner aldri noe omtale. Det var en liten grunn, en slurvefeil, som gjorde at jeg lasta ned denne til padda: I pmtalen som er utarbeidet av Biblioteksentralen står det følgende: (...) Vel fremme i Norge skjærer Janes besøk seg fullstendig, og hun ender opp med å følge Ulf på moskusvandring i Rondane i stedet.
Jeg har med overlegg ikke sett etter om forlaget har begått samme tabbe (jeg håper selvfølgelig at det ikke er tilfelle), for det finnes ikke en eneste moskus i Rondane. Fotturister som tusler rundt i Dovrefjell- og Sunndalsfjella Nasjonalpark, kan derimot oppleve moskusen.) Dette er første gang en slurvefeil har gitt meg en så fin leseopplevelse! Hovedpersonen har mista alt som betyr noe i livet, men hva og hvordan avdekkes ikke før mot slutten. Da har vi vært vitne til endeløs sorg, dyp fortvilelse og en fjelltur av det utrivelige slaget, med uvær, regn og tåke, desperasjon, krangler, gråt og frykt. Realistisk og sterkt, er de to ordene som utpeker seg nå, flere måneder etter at jeg leste boka. Nok et terningkast 6 ;o)
************************************
Da er vi over på en helt ny sjanger: bøker for barn, en kategori man skal ta på alvor; små leseponnier kan med årene bli lesehester! Begge bøkene er leseeksemplar fra forlagene-og begge bøkene var akkurat så fine og fornøyelige som jeg hadde håpt på- At bøkene "bare" får fem på terningen, er kun fordi jeg syntes de med fordel kunne vært litt lengre, men slik er det vel ofte med de bøkene man liker ekstra godt, og er egentlig ikke rettferdig. Det er ikke livet ellers heller...
"Varden Steinar og drømmen om å gå" av Randi-Lise H. Almås/ Nikolai Lockertsen (ill.)
Vigmostad og Bjørke
Jeg sier bare: SUKK, asså... Søteste Steinar som er så liten og som står så langt bort fra stien at det ikke er noen som legger merke til ham... Han er virkelig litt av en tøffing! Han drømmer om å kunne gå, og om at han skal kunne hjelpe mennesker som har gått seg bort i fjellet. De andre vardene ler bare av ham, og synes han er litt tussete; en varde som går, lissom... Så viser det seg likevel at hvis man vil noe sterkt nok, og det blir viktig nok, så kan utrolige ting bli virkelige! Sjarmerende og passe moralistisk historie, men det er illustrasjonene som virkelig gjør boka! Fargerike, detaljerte og stemningsfulle og som skapt for å lage sine egne historier utenpå den skrevne. Anbefales til alle fjellfolk, store og små! Terningkast 5
"Bomulv" av Njord Svendsen/ Akin Duzakin (ill.)
Samlaget
Nok ei utrulig søt og fornøyelig barnebok med finfine, sarte illustrasjoner. Om mobbing, ensomhet og vennskap, å være annerledes og modig, om tilhørighet, svik og lojalitet. Alt i ei bildebok for barn. Tematikken kan nok utvides også, alt kommer an på hvilke briller man har på seg når man leser; man bør vel være forsiktig med å lese politikk inn i barnebøker, men rovdyr-saken er rimelig opplagt og høyst aktuell i mange områder, flyktningestrømmen Europa har opplevd i det siste en annen. For meg er førstnevnte mest nærliggende, og hvis man tar en kikk på forfatterens egen presentasjon, trur jeg nok han også har en god del engasjement der:
Sånn! Det med diverse pauser og forstyrrelser tok det meg det meste av en dag, men endelig føler jeg meg rimelig a´jour, ferdig med 2016 og klar for et nytt når med bøker, blogging, tur og tull! Jeg håper og trur det blir bra, for meg og for dere.