Nytt år og nye muligheter!

2016 kom og forsvant. Heller ikke det ble året da jeg rakk å lese alle bøkene som fristet. Noen står fortsatt ulest i hyllene, enkelte ble levert tilbake uåpnet, andre ble aldri engang lånt... Det er en god ting at bøker ikke er ferskvare, men jeg har likevel en idé om at man bør prøve å lese bøker man går til anskaffelse av innen rimelig tid. Om bøkene ikke forandre seg, så gjør selvfølgelig leseren det! Det vil være skrekkelig synd om man utsetter ei bok man på anskaffelsestidspunktet ville elsket, så lenge at man har forandra seg så mye at boka blir en nedtur. Da har man jo på en måte snytt seg selv for en glimrende leseopplevelse- og kanskje helt uten at man kan være sikker; var boka virkelig en skuffelse, eller leste jeg den for sent? Så blir man gående der og gruble... Dette er forresten grunnen til at jeg kvier meg for å lese gamle favoritter på nytt. Jeg vet jo at bøkene ikke har endra kvaliteter, men jeg selv kan jo ha blitt en annen person, og ved gjenlesing kan jeg dermed frata meg selv en karamell jeg har kunnet suge på fram til gjenlesinga og den potensielle nedturen finner sted.

Sååå... litt regning og noen raske overslag har gitt meg denne planen:
I 2016 endte jeg opp med 93 bøker, litt færre enn jeg hadde (vage) ambisjoner om, men uansett gir det et snitt på 1,77 bok per uke. Just nå, er det pluss/ minus femten bøker jeg virkelig vil prioritere. Noen har jeg fått, noen er lånt (de haster det mest med) noen er kjøpt, noen husker jeg ikke engang hvordan havna her:

• Korset, av Sigrid Undset BOKHYLLELESING MARS
• Et helt liv, av Robert Seethaler X
• Hviskeren, av Karin Fossum X
• Hvert øyeblikk er vi fortsatt i live, av Tom Malmquist Levert tilbake på biblioteket ulest
• Alene sammen, av Abraham Verghese BOKHYLLELESING OKTOBER
• Simon og stjernene, av Nathan Filler X
• Minnesota-trilogien, av Vidar Sundstøl X
• Stillhet i støyens tid, av Erling Kagge X
• Advent, av Gunnar Gunnarsson X
• Max, Mischa og tetoffensiven, av Johan Harstad (Vinterferie-bok)
• Sauebondens liv, av James Rebank BOKHYLLELESING FEBRUAR
• Drømmer fra Texaco, av Cathrine Evelid X
• Maretorn, av Tone Almhjell X
• Heime mellom istidene, av Guri S. Botheim X
• Ren snø, med Vidar Kvalshaug som redaktør X

Hvis jeg holder samme lesetempo som i fjor, og jeg ikke blir distrahert av (for mange) nye fristelser, skal det la seg gjøre å bli ferdig med disse sånn omtrent til vinterferien i slutten av februar. Det burde jo være mulig, men erfaring tilsier at det svært ofte er langt fra Bør til Gjør...
Et lite halmstrå er at Hedda kan sette i gang en ny runde med bokhyllelesing. Da kan jeg forhåpentligvis "spare" noen av disse til et dertil egna tema.

Bildekilde

Det viktigeste er kanskje å kose seg med bøkene. Det skal jeg så absolutt gjøre- også håper jeg at jeg kan holde meg selv såpass i ørene at jeg klarer å blogge om de bøkene det er verdt å blogge om. Det er fortsatt slik at et kort innlegg med ris og ros er bedre enn de grundige, analytiske innleggene som aldri blir ferdig! Jeg har fundert mye på om det finnes en slags mal som gjør det litt lettere å sette seg ned og skrive, mendet eneste jeg kommer fram til, er jerndisiplin- hvilket jeg slett ikke har. Inntil videre får jeg prøve å følge et tips jeg fikk av Beathe en gang: Skrive starten på bloggposten med en gang jeg begynner på ei nye bok, da er det liksom "bare" å fylle på med litt synsing og noen linker til slutt... Bare... Liksom...

Nu vel.. Året har bare så vidt åpna, og det er tid nok til både gode og dårlige bøker samt opp- og nedturer på skrivefronten. Jeg krysser fingre for mest mulig gode leseoppleveler, stabil og strukturert skrivelyst- og selvdisiplin i bøtter og spann! Gi meg gjerne en dytt og et hint hvis dere merker at det sklir ut ;o)

Juleroser og julelesing

I sommer skrev jeg ei liste over uleste bøker jeg ville prioritere å lese. Jeg skal ikke fortelle hvor mange titler som stod på den lista, men jeg kan love at den ikke har krympa nevneverdig. Når sant skal skrives, så er den vel til og med blitt litt lengre enn den var i utgangspunktet. Noen av de opprinnelige bøkene er selvfølgelig lest, men desto flere har blitt ført opp. Jeg er med andre ord ikke helt opprådd for lesestoff.
Nå er målet at jeg skal få lest noen fra denne lista i løpet av de ukene som er igjen av 2015. Det ser ut som snøen skal utebli helt, så da blir det vel sofa og bøker i stedet for ski og fjell. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal synes om disse forandrede planene, men man må vel bare prøve å innrette seg som best man kan.

Klikk for å se utdrag!

Før jul i fjor skrev jeg et innlegg om julehefter. Der skrev jeg litt om det aller første juleheftet som kom ut, "Juleroser". Det morsomme er at i år, for første gang sida 1944, kommer Julerosene ut på nytt! Det er Herborg Kråkevik som er redaktør, og det er skikkelig morsom at hun har holdt seg så tett opp mot "originalene"; skjønnlitterære tekster og billedkunst i skjønn forening. Jeg har ikke lest heftet enda- juleheftene bør ligg nedlåst i ei kiste med minst to låser fram til julaften- men jeg har smugkikka litt. Jeg trur ikke det er veldig streng straff for det. Man har tross alt venta i over søtti år på at det skulle komme tilbake, da må det vel være litt slækk på reglene?! Jeg ser fram til å lese årets Juleroser, som har kjente bidragsytere som Maria Parr, Ruth Lillegraven, Agnes Ravatn, Selma Lagerlöf, Margareth Olin og Jon Fosse. Man kan jo håpe at dette er ny start for en gammel juletradisjon :o)

Ett julehefte er likevel ikke nok. Man må jo ha noen tegneserier også. (Og disse har jeg ikke smuglest i det hele tatt!)
Truls og Trine er en serie som har vært borte fra markedet i flere år, men som har våknet opp fra dvale igjen i år. Ny tegner er Arild Midthun (kjent som Donald-tegner). Disse figurene kjenner jeg faktisk ikke til fra før, men jeg ser for meg både nostalgi, dramatikk og julestemning.
Nemi. trenger nok ingen nøærmere presentasjon? Ingen jul uten, spør dere meg! Gullkorn og sleivspark om hverandre.
Falchs jul- som de kanskje mer kjente bøkene hans: gamle bilder med mer eller mindre julerelaterte, kreative tekster.

I tillegg vil jeg nevne et par bøker jeg har vært så heldig å få i postkassa! Alltid redd av Anne Lise Strand vant jeg i en gi-bort hos Beathes Bokhjerte. 1000- tusen takk! Boka tar for seg flere sider rundt temaet vanskjøtsel av barn og om hvordan voksne kan gjøre en forskjell. Jeg regner med at dette er ei sterk bok som kan gjøre dypt inntrykk. Det er litt sånn at jeg gru-gleder meg til denne. Forresten er det nye vinnersjanser hos Beathe i dag, så det er bare å taste seg videre ---> ---> 
Så har vi Irma Dahl, den dedikerte begravelsesagenten, av Kristine S. Henningsen. Denne oppdaget jeg en eller annen gang i sommer eller høst, da Juritzen forlag hadde avstemning om hvilken forside de skulle velge. Jeg avgav stemme, men jeg trur ikke det var min favoritt som vant... Boka- eller hovedpersonen- beskrives som frisk, morsom, foruroligende, tragisk og sitat: Dette er en bok det må være en forfatters drøm å skrive. Den opphører aldri å få deg til å le. Den er ikke et sekund overfladisk. Denne har jeg fått som forhåndseksemplar fra forlaget, og jeg trur den kommer i handlen i begynnelsen av januar. 
Med disse bøkene og heftene håper og trur jeg at det kan bli rett så fint å sløve litt i sofaen i jula, sjøl om jeg nok aller helst skulle tatt med meg ski og hunder og tatt noen turer til fjells. Det var bare det at man må innrette seg etter forholdene... 

Hei, jeg heter Berit og er pusher

Akk ja...
Veien er ikke alltid så lang fra avhengighet til å bli pusher. Jeg har vært begge deler i lang tid nå, og jeg vet ikke om det er noe å være stolt av... Det bare er sånn! Et personlighetstrekk, kanskje. Noe jeg (og omgivelsene) bare må prøve å leve med. Bære over med.
Det som kanskje gjør saken litt ekstra ille, er at det oftest er unger som blir utsatt for pusheren i meg. Til mitt forsvar må jeg tilføye at jeg jeg opptil flere ganger har sagt fra om at de må gi beskje om dette er noe de ikke synes passer seg, eller om de synes jeg heller bør få tankene over på andre ting.
Enn så lenge er det kun bøker som blir gitt bort til jul og når tanteunger har bursdag- og det er altså bok-pusher jeg er! Jeg er ikke spesielt god til å huske bursdager, så for at ingen skal bli glemt, får alle ungene i hver familie bursdagspresang samtidig- med burdagshilsen og beskje om at det ikke er sikkert at de får noe når det er den ordentlige bursdagen ;o) Foreløpig har ingen kommet med andre ønsker, så fire bøker er nå klare til innpakking og avlevering. Det foresvever meg at det er noe spesielt med flere bursdager i slutten av april.
Men så var det det med at jeg sjøl er avhengig også, da... Det er ikke lett å gå inn i en bokhandel og ikke ta med noe til seg sjøl når en først drister seg inn! Denne gangen var det Stallo av Stefan Spjut jeg lot meg overtale av. Jeg er en enkel sjel, og lar meg ofte styre/ friste av framsidebildene på bøkene, og det første bildet de brukte på den boka, appellerte ikke helt til lesehjertet mitt. Den nye framsida, derimot! Hoho!!! Nå har jeg avslutta et par andre (korte) bøker, og er klar for en liten murstein!

Noen av framsidebildene til "Stallo". De gir ganske forskjellig inntrykk!

I dag er det tirsdag, det betyr at Beathes bok♥ arrangerer boka på vent! Alltid nye fristelser der også...

Påskelektyre

Beathe skrev noe om at man kanskje kunne forvente at man fikk lest mye i påsken, mange fridager osv.. Men... Her er det nemlig et stort men! Når man har fri, er det jo så mye mer enn å lese bøker man kan gjøre! Mi erfaring er i hvertfall at jeg rekker å lese mer på hverdager, enn andre dager- og man skulle kanskje tru at det i hvertfall ikke var noe forskjell all den tid man ikke jobber, men det er nok ikke sånn det fungerer. Den som ikke jobber, vil nemlig også gjøre litt ekstra ut av helger og ferier slik som påsken :o)
Før vi dro til fjells putta jeg bøker litt vilkårlig ned i sekker og bager etterhvert som dem dukka opp, og jeg hadde dermed mista oversikten over hva som ble med. Nå som det allerede har gått noen dager, innser jeg at det ble ikke akkurat for lite lesestoff!
Jeg har lest ferdig "Finne ly" av Aina Basso, og er godt i gang med "Elizabeth er borte!", den trur jeg kanskje blir fullført før hverdagen kaller igjen. Resten av bøkene er jeg stygt redd kan bli tema i et senere boka-på-vent-innlegg...
Det som kan redde lesestatistikken er lydbøkene. Jeg har nemlig funnet ut at hvis jeg bruker bare en ørepropp mens jeg går på ski, kan jeg fortsatt "høre" litt på stillheta som er så viktig når man er på fjellet- eller ute i naturen ellers! Det blir litt sånn ja takk, begge deler, bok og stillhet. I dag var det Carl Mørk, Assad og Rose som fikk bli med på topptur- hadde de bare visst! De surrer jo stort sett rundt i pannekakeflate Danmark, og fikk nok ikke med seg disse flotte timene i norske fjell. Trøsten får være at de tross alt satt en ekstra spiss på turen for min del. Jeg nærmer med svaret på den gamle mordgåta de baler med i "De grenseløse", og da har jeg to lydbøker til klare; "Vida og Miss Hazel" av Jonathan Odell, og "Alax" av Pierre Lemaitre. Hvis været og skiføret holder seg- hvilket meteorologene nærmest har lovt- rekker jeg begge disse. Skulle spådommene hva vær og føre angår derimot ikke slå til, betyr det buvær og innetid- og dermed tid til å lese litt mer papirbøker! Eller e-bøker...! Nå kom jeg på at jeg jaggu har et par av det slaget også; Linda Olssons nyeste, pluss "Mi briljante venninne" som har fått oppsiktsvekkende mye oppmerksomhet. Jeg innser at jeg slett ikke kommer gjennom alle disse i løpet av påsken, mn som nevnt: jeg får lest mer når hverdagen kommer!


Bilde fra dagens skitur. Enja forlangte at hvis jeg skulle ta med Carl, Assad og Rose, ville hun også ha med seg noen. Valget falt på en av påskekyllingene. Herre gud: med den opp-pakkinga er det bra vi går litt utafor allfarvei...

Håper alle får en strålende påske!

Jul og sånn...

Visste du at de første juleheftene kom ut allerede på slutten av 1800-tallet? Og at det som regnes som det aller første ble trykt i København og gitt ut i alle de nordiske landene? Det het Juleroser og var kjent for julefortellinger skrevet av store og anerkjente forfattere, vakre forsider, "oppbevaringsomslag" og kunstbilag. Målet var å vekke leselysten, spre litt sans for god kunst OG å fremmkalde  bløde stemninger og harmløse smil.
Juleheftene ble veldig populære, og snart ble det flere som ville ha in del av markedet. I Norge kom titler som Folkebladets julenummer, Juleblus, Juleaften, Jul, Jul i Norge, Julehelg, Julenat, Juleglæde, Julen, Glædelig jul, Julegranen, Julehilsen, Norske julehjem, Juletid i hjembygden, Julekveld, Julemorgen, Barnas jul, Jul i hjemmet og Hyggelig jul. Selv om det slett ikke var alle som holdt stand i mange år, kan det ikke være noen tvil om at markedet måtte være stort! Og det er vel heller ingen tvil om hva selve juleidealet var? Kos, hygge, familie og samvær. Egentlig temmelig likt det veldig mange drømmer om at jula skal være i vår tid også.

Til og begynne med var det for det meste forlag og bokhandlere som sto for utgivelsene. Etterhvert vokste markedene, og dermed så flere det økononiske potensialet og de (samfunns-)politiske mulighetene som la i juleheftene. Idrettsforeninger, skytterlag, avholdsbevegelsen, typografene, de jernbaneansatte, Bonde- og småbrukarlaget, hvalfangerne, fiskerne og maskinistene, stuertene og skipsførerne, journalistene, brannmennene, kontor- og butikkfunksjonærene, de postansatte,  telegrafistene og bergverksarbeiderne; alle fikk de sine egne julehefter utover 1900-tallet. De politiske partiene kastet seg også på "bølgen". Også kvinnesak, målsaken, hjelpeorganisasjonene og kristne organisajoner ble en del av julehefte-markedet.

Av alle disse er det vel stort sett bare julehefter fra lokale idrettsforeninger og historielag som fortsatt kommer ut jevnt og trutt. I tillegg til tegneserieheftene, som ofte har "julen" og årstallet trykt på framsida, men som ellers ikke handler om jul i det heletatt. Noen hederlige unntak finnes det riktignok, men til tross for manglende julestemning, er det Knoll og Tott, Finbeck og Fia og Jens von Bustenskiold jeg forbinder med julehefter! (De senere åra også Nemi, Helge, og min desiderte favoritt: Pels og Poter som til min store sorg og skuffelse bare ble gitt ut noen få ganger).

Jeg vokste opp på gård, og det gjorde at julaften ble veldig lang- dvs dagen og ettermiddagen fram til kveldsstellet i fjøset var unnagjort, ble gruelig lang! Det ble jo ikke julemiddag og påfølgende gaver før alle var ferdig på arbeid, må vite. Heldigvis visste vi at det et eller annet sted fantes en god bunke med tegneserie-julehefter, og når vi hadde hørt kirkeklokkene litt lenger nord i bygda, på den andre sida av elva, DA ble de endelig henta fram fra skjulestedet sitt!
I år har jeg prøvd å få tak i juleheftet til Varg Veum og "De fire store", etter at de fikk høye terningkast i en eller annen nettavis. Jeg har lett forgjeves- ingen av butikkene jeg har vært innom i førjulstida har hatt dem, bare det vanlige standard stativet som har flommet over med titler som ikke har frista. Til slutt har jeg endt opp med to hefter jeg har forhåpninger til: Falchs jul og Donald- helt på vidda, med historie fra Finnmark!
Til slutt; dette innlegget begynte jeg på før jula 2013, men det rant ut i sanda til godt ut på nyåret. Det endte til slutt med at jeg fikk purring fra biblioteket- og til mitt forsvar, viste jeg til at biblioteket hadde fått mye kortere åpningstider og at "brevsprekken" man kan bruke når det er stengt var for liten for boka jeg har brukt som kilde her, "men det er vel uansett ikke så stor etterspørsel etter ei bok om julehefter nå i januar" - etterfulgt av en forsiktig liten latter...
Hvorpå bibliotekaren i fullt alvor og uten så mye som en rykning i smilebåndet, svarte at "nei, det eneste måtte være hvis noen ville lese den, da."
Tja... Det er vel gjerne da folk låner bøker, eller hur?

Da gjenstår det bare å ønske alle ei knakande fin jul! 

Håper dere får tid til å kose dere litt med bøker innimellom de sju slagene!!

(Hvis noen mot formodning skulle trenge lesetips til fridagene, har ikke Beathe  tatt ferie riktig enda, og "Boka på vent" er på plass ;o)

Faktaopplysningene om de første juleheftene er henta fra Tom Brennes bok "Norske Julehefter. De litterære juleheftene fra 1880 til i dag" utgitt på Messel Forlag i 2009. De gamle "juleheftebildene"er kopier fra samme boka.

Kjære Julenissen

Det har snart gått et år sida forrige jul, og det har knapt gått en dag uten at jeg har tenkt på hva det var som gikk galt sist. Jeg skal ikke rippe opp i detaljene, men vi kan vel være enige om at det ikke var spesielt vellykka, og jeg tar for all del mye av det på mi kappe. Såå...
Jeg har bestemt meg for at i år skal jeg gjøre en innsats for at vi skal komme bedre ut av det enn vi har gjort tidligere, og i dag har jeg begynt på de tingene jeg føler er mitt ansvar. (Dine oppgaver kommer til slutt i brevet)
Jeg har bestilt feiing av murpipa i tilfelle du foretrekker å ta snarveien, men jeg skal også legge ut nøkkel under dørmatta hvis du heller vil gå kjøkkenveien.
Jeg har kjøpt risengryn og økologisk kanel, og avtalt med de på Gård'n at jeg kan hente nysila mjølk fra fjøset slik at grøten skal bli av beste kvalitet.
Til slutt skal jeg for sikkerhets skyld låse inn akevitten i skatollet.
Da er vi over på dine oppgaver- som jeg mener skulle være overkommelig, jeg er slett ikke urimelig, og vil ikke pålegge deg unødig mye arbeid nå som du etter all sannsynlighet har evig nok å henge fingrene i.
For det første vil jeg minne deg på at jeg ikke er interessert i at du tar med nye, såkalt festlige elektriske artikler, heller ikke popcorn-maskin eller pølsevarmer.
Punkt nummer to, blir hva du med fordel kan ta med. Jeg har nettopp stifta bekjentskap med en ny forfatter. Eller, "ny" betyr absolutt ikke at han er fersk i faget, men at det er først nå jeg har begynt å lese noe han har skrevet. Mannen jeg snakker om er Edvard Hoem, boka jeg har begynt på er "Mors og fars historie", og boka jeg håper du kan ta med, er den han har gitt ut i år, "Slåttekar i himmelen". Boka handler om oldefaren hans, og jeg trur det må være en fin og naturlig oppfølger. Mer trenger du egentlig ikke ta med. (He-he; med mindre du har noe marsipan, sjokolade eller annet snop til overs da ;o)
Sist, men ikke minst, håper jeg du husker å ta med pose slik at du kan plukke opp etterlatenskapene fra Rudolf og de andre.

Med dette håper jeg vi har en avtale. Hvis begge både strekker og føyer seg litt, så trur og håper jeg at dette skal bli bra!
Velkommen skal du være- og husk at det snart er din tur til å ta langfri!!

Mvh Berit

PS. Jeg har, når jeg tenker nøye etter, kanskje ikke vært bare snill i året som har gått. I hvertfall ikke hver dag. På den andre sida har jeg heller ikke gjort noe direkte slemt eller ondskapsfullt. Jeg har prøvd å holde meg i skinnet selv om det noen ganger har holdt hardt. Jeg håper du tar omstendighetene med i betraktninga når du gjør opp regnskapet, og at du ikke dømmer meg for strengt.
Jeg legger med et par honningkarameller jeg har lagd selv. Hvis du liker dem, kan du få fler om du kommer innom.

P.p.s. Hvis du trenger tips til bøker du kan gi til andre bokormer, kan du klikke deg inn til Beathes bokhylle som har opptil flere gode ideer i dag som det er tirsdag og "Boka på vent"!

Gjensyn med Varg Veum- og jeg kaster inn håndkleet.

Ja...
Ei uke sida forrige innlegg. Der hadde jeg en stabel med bøker jeg hadde ambisjoner om å lese i løpet av de siste (korte) ukene av året.
Akkurat... Dream on... Eller våkn opp og prøv å realitetsorientere deg!!

Har jeg lest noe denne uka som har gått? Tja.. Litt... I boka om Tirpitz, litt i ei biblioteksbok av Edvard Hoem, litt i biografien om Malala, også har jeg hørt ferdig Gunnar Staalesens nyeste bok om Varg Veum, Ingen er så trygg i fare. Veum og jeg hadde jevnlig kontakt i lang tid, før vi... vokste fra hverandre. I forbindelse med at den forrige boka om ham kom ut, fikk han være med på reinsjakt- det var et vellykka gjensyn. Såpass vellykka at denne gangen valgte jeg å ta ham med på elgjakt, selv om det på langt nær er like fint og behagelig. Så skulle det da også vise seg at gjensynet denne gangen ikke ble like gledelig. Veumen kunne denne gangen fortelle om et forferdelig uføret han hadde havna i etter en lang og mørk periode hvor han mer eller mindre hadde gått i konstant alkoholrus. Denne rusen gjorde at han  hadde problemer med å gjøre rede for hva som hadde skjedd, hvem han hadde vært sammen med eller hvordan han kunne ende opp som en av flere som ble arestert i en storstilt (internasjonal) samordna politiaksjon retta mot pedofile. Ved en tilfeldighet klarte han å rømme fra varetekt, og etterhvert klarte han å finne noen tynne tråder han kunne begynne å nøste opp for å komme til bunns i saken. Og det vil jeg bare si, kjære leser! Det var ikke rart at han hadde problemer med å rekonstruere hendelsesforløpet, for her var det mange aktører med heller uklare forbindelser seg i mellom, så jeg er imponert over at han til slutt klarte å finne forklaringene.
Det høres ikke ut som jeg er misfornøyd med historien, nei? Problemet er at dette er ei lydbok, og hvor mange ganger har jeg nevnt hvor viktig det er at man finner tonen med innleseren? Det er det sikkert ingen som vet, men det er sånn cirka hver gang jeg skriver om ei lydbok, og man lærer seg fort hvem man trives med, og hvem man helst styrer unna. Av og til drister man seg til å stifte nye bekjentskap, ofte går det bra, andre ganger skurrer det. Her skurrer det (bokstavelig talt) for meg. Jeg hadde store forventninger til at Lasse Lindtner skulle passe godt, men han ble det kanskje litt for mye av det gode? Lindtner leser ikke, han spiller. Og det virker som han er overmåte opptatt av at lytteren for enhver pris må få med seg at det er forskjellige personer som snakker- og jeg får assosiasjoner til tegnefilmer og Stompa-hørespillene på Lørdags-barnetimen.. En veldig bra historie, men den blir dessverre drept av at persongalleriet blir gjort til karikaturer av oppleseren. For ordens skyld: På nettsida til Lydbokforlaget er det lagt inn en lytteranmeldelse av denne boka, og vedkommende framhever at Lasse Lindtner leser bra, så da er det vel fortsatt sånn at smaken er som baken: delt.

Nu vel... Jeg har uansett åpna øynene for en realitetsorientering, og har skjønt at ambisjonene jeg flagga i forrige uke er helt urealistiske. Bokbloggerprisen får seile sin egen sjø, så får jeg heller henge meg med på samlesing utover våren og sommeren. Det føles i grunnen helt greit å ha kasta inn håndkleet! Herfra og ut året skal jeg ta det som det kommer. Lista er lagt helt ned på bakken, så det skal være overkommelig å fullføre...

Nå er det disse små lydbøkene jeg har lyst til å høre. De er lasta ned til mobilen og jeg er klar som et egg! Inspirert av Veum og Lindtner, måtte det jo bli et Stompa-hørespill med litt juleforberedelser. Neste er Marit Nicolaysens Svein og rotta, som jeg vet er superpopulære, men som blir nye bekjentskap for meg- og jeg gleder meg til å bli med de to til julefeiring på landet! Terje Strømdahl leser, og det håper jeg blir bra! Tredje boka er Levi Henriksens andre samling med julenoveller,"Alt det som lå meg på hjerte". Jeg er veldig glad i Levis bøker, ikke fullt så glad i å høre ham lese, men så er det det da, at det er litt artig å høre forfattere lese sine egne bøker, og sida det er noveller, kan jeg ta de i små doser, så jeg klapper meg sjøl på skuldra og sier noen oppmuntrende ord om at det helt sikkert går bra denne gangen. (Og jeg nevner ikke med ett ord at jeg står i lånekø for hans aller nyeste bok, "Harpesang"...)

Så da har jeg noen nye bøker på vent, da! Optimismen er til å ta og fle på, og kommer jeg gjennom disse, er nok julestmningen på plass også, tenker jeg!
Er det noen som trenger flere idéer til tidsaktuelt lesestoff, så er det ikke umulig at det er noe å hente I Beathes Bokhylle- der er det flere som viser fram vente-bøkene sine, i dag som de fleste andre tirsdager ;o)

Lesetips til Bokbloggerprisen og bøker på vent

Nå skal jeg gjøre noe jeg ofte prøver på, men som ikke lykkes like godt bestandig. Jeg skal prøve å slå to fluer i en smekk. (Litt tørt hører jeg mitt alter ego kommentere at Jaaa... Det skal godt gjøres nå som det er kuldegrader, snø og vinter- har ikke sett ei eneste flue på aldri så lenge...)

For ei stund sida utfordra Anita med bloggen Artemisias verden en rekke bokbloggere til å fortelle om sine foreløpige favoritter til bokbloggerprisen. (3X blogg i samme setning er sikkert ikke helt bra) Som vanlig er jeg litt sen, men først måtte jeg jo få ei oversikt over hva jeg faktisk har lest av nye, norske bøker. Deretter måtte jeg prøve å rangere dem på et vis. Så måtte jeg jakte litt elg, lufte hunder, lage middager, høre et foredrag med Cecilie Skog og Børge Ousland, ta et par skiturer, lese litt i halvleste bøker, slakte en elg- det er utrolig hvor fort dagene går, selv om man ikke en gang har begynt å tenke på at man skal ordne litt til jul!
Endelig har jeg noen tips om bøker dere bør lese i forbindelse med nominasjonen som nærmer seg med stormskritt- jeg husker ikke om det er satt noen dato, men det er vel på nyåret en gang, formodentlig...
Dette er ikke nødvendigvis de bøkene jeg kommer til å nominere, men bøker jeg synes flere bør lese!

Marmor av Torill Brekke
Leve dialekten, en språkreise, av Gunhild Kværness
Kveldsvævd, av Jon Fosse
Vinternoveller, av Ingvild Rishøy

Dette ble færre enn jeg egentlig hadde tenkt, men jeg begynte å fundere litt på dette med gode leseopplevelser og prisutdeling. Det er jo mange flere bøker enn dette som har vært både spennende og fornøyelige mens jeg har lest dem, men i ettertid forsvinner de litt i glemselens slør- og da er de kanskje ikke verdig en bokpris? Bør man ikke stille litt mer omfattende krav da? Jeg synes det! Underholdningsverdi alene kan ikke være nok. Man må også lete etter originalitet og litterære kvaliteter.

Mi første bokbrette-bok! Ikke akkurat perfekt, men en morsom start ;o) Inspirert av Beathe som har bokmerkepremie til dagens deltakere, blir det premie til de som ser, klarer å gjette eller har godt forslag på hvilken bok det er!

Nå er det igjen en snau måned av året, og jeg har noen bøker jeg gleder meg til å lese, og som jeg har pris-forventninger til! Det gjelder alle bøkene på bildet over- kanskje med unntak av Finn Erik Vinjes ører på stilk, som på en måte er "Frokostboka" mi- jeg leser noen korte kapitler hver dag mens jeg træler med å få i meg et par brødskiver.. Underholdene, morsom og interessant, men ingen priskandidat. De to romanene, Britt Karin Larsens "Slik treet faller" og Siri Pettersens "Råta" trur jeg blir årest julebøker for min del, mens de andre- skapelse, krig og fred og sånn skal jeg gjøre en innsats for å lese nå i adventstida. Hvis det ikke dukker opp for mange forstyrrelser, da!
Det er forresten én kategori jeg savner litt i bunken- og det er ikke krim, for jeg har to lydbøker på gang- Gunnar Staaesens "Ingen er så trygg i fare" og Tom Kristensens "Dødspakten", så der er jeg godt forspent. Det jeg mangler er rett og slett feel-good! Jeg trur jeg må ha ei kroe-seg-i-sofaen-og-smile-bok også! Noen som har noen tips? Og for all del: det trenger ikke å være verken norsk eller ferskt, bare det er veldig-veldig koselig! (Med fare for å gi meg sjøl et stempel som grunn, mener jeg virkelig sånn skikkelig feel-good, asså ;o)

Mens jeg venter på at tipsene skal dryppe ned i kommentarfeltet, skal jeg kikke innom Beathes bokhylle som både har snekra i hop en adventskalender, og som er primus motor for Boken på vent, i dag som de aller fleste andre tirsdager!

Jeg venter på at treet skal falle

Det er noe halvt skremmende eller foruroligende med den overskrifta. Ikke bokstavelig kanskje, for går et tre i bakken, så er det oftest et planlagt og kontrollert fall. Jeg vet det, for rett utafor stuedøra brummer ei hogstmaskin. Jeg hører det knake. Med kloa griper den tak i trærne, bikker dem i bakken, skreller grenene av og slenger dem fra seg. Det var det treet. Ett mindre som kan rense lufta og gi dyr og fugler ly.
Det er slutt på at skogsarbeideren hadde med seg Blakken til skogs vinterstid og delte matpakka si med raudskjora.
Britt Karin Larsen har dikta og fortalt oss om Lina, Taneli, etterkommerne deres og samfunnet rundt dem, på Finnskogen og etterhvert ut i verden. I høst har den sjette boka kommet, "Slik treet faller" og dette skriver forlaget om boka:

Til en av de store gårdene på Finnskogen, Valkola, kommer en gårdsgutt som stjeler den aldrende Valborgs hjerte. I Amerika får Amy en venninne blant indianerne. Venninnen har en bror som hun også treffer … Nils og Elin som nå bor i Oslo drømmer om småbruket de engang skal skaffe seg, kan drømmen noen gang bli virkelig? Daniel, sønnen til Taneli og Lina, som en gang drømte om å se hjemlandet og Finnskogen igjen, blir syk om bord på Amerikabåten. Gudsdrengen venter fremdeles på at Karin med den vakre stemmen også skal komme hjem fra Amerika. 
I denne sjette romanen om folket på Finnskogen beveger historien seg opp mot andre verdenskrig, og klasseforskjellene har ikke blitt mindre. Mange av de som vokser opp på Finnskogen lever i fattigdom og det blir ikke bedre da brorparten av dem blir kommunister og derfor også ofte nektes arbeid.

Dette er ei bok jeg virkelig ser fram til å lese. Det er ikke akkurat en godt bevart hemmelighet at jeg nærmest er blodfan av denne forfatteren og denne bokserien. Hun maner fram bilder av menneskeskjebner og miljøer på en måte som er helt spesiell, og jeg har inntrykk av at enten så elsker man "konseptet", eller så får man ikke taket på det i det hele tatt. Det skal sies at jeg ikke kjenner til mange tilfeller fra den siste kategorien!

Besøker du  Beathes bokhylle i dag, kan du sjå flere bøker på vent, eller vise fram ei bok du sjøl har liggende. God fornøyelse!

Debutroman på vent

Tirsdag og bøker på vent hos Beathe!
Kristin Maridals bok Love deg aldri ble jeg først nysgjerrig på etter å ha sett flere bilder på instagram, hvor alle skrøt av boka! Da jeg googlet litt, fant jeg en liten sak i avisa "Driva", ei lokalavis som sikkert er ukjent for de fleste, men som jeg husker veldig godt fra barndommen: det var lokalavisa som dekket mors hjemsted, en tynn liten sak som kom i posten noen ganger i uka, mulig det var annahver dag eller så. Jeg så på bilder og leste tegneserien. (Tenk at den finnes enda! Avisdøden er nok litt oppskrytt.)
Et nytt nettsøk, denne gangen et kartsøk med veibeskrivelser, og resultatet var temmelig overraskende: fra gården mor vokste opp, hvor jeg levde de første månedene av mitt liv og ferierte hver sommer, er det bare en snau halvtimes kjøring til Raudsand hvor historien foregår! Til tross for at jeg aldri har vært i Raudsand (eller hørt om stedet før, for den saks skyld...) føler jeg at jeg kjenner stedet :o)
Nok et eksempel på at det er tilfeldigheter som får en til å velge ei bok famfor alle andre fristende nyugivelser!

Boka handler om tre generasjoner kvinner i et mannsdominert gruvesamfunn i Romsdal, om livet og døden og om å ønske seg noe større for det som ligger i mellom- hvis jeg har tolket omtaler og presentasjoner riktig. Jeg har så vidt kikka i boka, og jeg gleder meg til å fortsette. Dialogene er på dialekt, noe jeg synes tilfører litt ekstra autensitet og nærhet. Jeg mener jeg leste et sted at dette er begynnelsen på en trilogi, om det stemmer og boka faller i smak, så er vel dette i realiteten tre bøker på vent ;o)

Den som leser få se!

Kan man be dem som drukner om å vente på tur?

Det er på en måte det de gjør her, nemlig. Nå. Dessverre, må jeg vel nesten si... Jeg burde jo gjøre alt for å redde dem, ikke bare stå der såre fornøyd, dele ut kølapper og be dem om bare liten smule tålmodighet:
"Jeg skal bare gjøre meg ferdig med en bursdagsgave her først!"
Ufølsomt og ufint. Ikke så mye mer å si om det.

I dag har jeg akkurat begynt på Sue Monk Kids "Bursdagsgaven" som handler om Sarah som får en heller spesiell gave av foreldrene på 11-årsdagen: hun blir eier av Handful/ Hetty, som skal være slaven/ kammerpiken hennes. sarah finner hele ideen om at noen skal kunne eie et annet menneske direkte frastøtende, men hva hjelper det? Ikke en døyt!
Forholdet mellom de to jentene og hendelser på bomullsplantasjen i Carleston, beskrives vekselvis med Sarah og Handfuls stemmer.
Jeg så en plass at den ble sammenlignet med "Barnepiken", men selv får jeg flere assosiasjoner til bl.a "Noen kjenner mitt navn" og "Helbredelsen". Foreløpig liker jeg både historien, måten den er bygd opp og de to innleserne, og er selvfølgelig spent på fortsettelsen.

Neste lydbok på agendaen er Lars Myttings storslåtte familiehistorie som blant annet tar med leseren til Gudbrandsdalen, Shetland og Frankrike.
Mytting er trulig best kjent for den ved-boka, den kom jeg meg ikke gjennom, men fra andre som faktisk har gjort det, har jeg lært at det ikke spiller noen rolle for vedtørken om man legger den opp i kost med nevera opp eller ned...
Da var jeg langt mer begeistra for hans forrige roman "Hestekrefter" som kom i 2007. Det er ei av uhyre få bøker jeg har lest mer enn en gang, og garantert den eneste jeg har hatt høytlesning fra- og høstet både latter og applaus!
Når jeg i tillegg har lest en god del superpositive avisanmeldelser (...skal du lese bare en roman i år... Julegave til alle lesehester... ), sier det seg sjøl at JEG GLEDER MEG!!

Ettersom det er tirsdag og Beathe har kontroll på kalenderen, er det fullt mulig å la seg friste av det andre har på vent- og der regner jeg med at det finnes både klassikere, nyheter, overraskelser og noe for enhver smak :o)

Vi ser forskjellig på saker og ting

I sommer hadde Helene på bokloftet en gira-away, og jeg var den heldige vinneren av Ingvar Ambjørnsens bok om Samson og Roberto. Nå er det sånn at vi er mye på fjellet (eller sætra, om du vil...) både sommer og høst, og det er som regel min bedre halvdel som er nede i bygda for å ordne det som bør ordnes. Post, for eksempel. Jeg bekymrer meg stort sett ikke for noe, det meste blir tatt godt hånd om. Posten også, SOM REGEL!!
Dagene går sin vante gang, innimellom tar jeg meg på tak og skriver en bokomtale, eller noe annet fjas på bloggen, da sjekker jeg e-post samtidig. Og i går (eller var det forrige dagen? Nå ble jeg litt i tvil her, men det gjør ikke den helt store forskjellen.) var det en e-post fra Helene, fortsatt på bokloftet, som lurte på om boka hadde kommet fram. Nnntjaaa... Si det? Boka hadde ikke kommet meg i hende, men på forespørsel til informasjons- og organisasjonsansvarlig, viste det seg at "joda! Visst hadde det kommet noen bokgreier, men jeg trudd det ikke det hasta å ta dem med opp, for du har jo så mange uleste bøker her allerede?!" "Ehhh... Ja?? Post er post, og posten skal jo fram!"

Så i dag var det altså jeg som måtte ta en tur ned i bygda. Ikke bare for å hente post, men det må sies at det ble straks litt mer lystbetont å ta den turen, da det sannsynligvis lå en liten skjønnhet og venta på meg ;o)


Og der! Der lå det ikke bare en skjønnhet, det var flere overraskelser! Jeg kan med engang si at det ikke blir helt med det første at jeg behøver å rive meg i håret fordi jeg ikke har noe å lese.. I tillegg til Kaptein Nemo-boka, lå det to bøker jeg har tigd fra Juritzen Forlag i postkassa: "Nøkkelmakern" av Gert Nygårdshaug og "Jeg tror bestemor lå med Frank Zappa" av debutanten Tine J. Sir. Når det gjelder den første: jeg storkoste meg med parallell-romanen "Klokkemakeqren" da en kom ut for noen år sida, og gleder meg til denne. Når det gjelder bok nummer to, er det tre ting jeg vil kommentere:
1. Debutanter er bestandig spennende
2. For en fantastisk tittel!!!
3. For et eventyrlig navn forfatteren har- tenk når hun skal lanseres (landseres? Med eller uten d?)!! Forestill dere at hun skal være med i et (gjerne stort) tv-show (ikke et sånn der lite hverdagslig tv-program, men et skikkelig tv-show altså), så roper skal programlederen, introdusere henne, og med malmfull røst lyder det det i hundretusenvis av hjem:
"Please welcome Tine J. Sir!"
Det vil bli et minne for livet, både for den ene og den andre, tenker jeg, mens jeg, jeg gleder meg til å lese den boka også :o)

Som om ikke det var nok, lå det en annen tykk konvolutt nederst i postkassa, utvilsomt ei bok det også, men konvolutten var ikke merket med avsender eller andre hint som kunne fortelle meg hvem eller hva. Da jeg fikk revet opp plasten, skjønte jeg hva det var, enda boka var pakka inn enda litt mer; Siri Pettersens bok nummer to om Hirka Halelaus; Råta! Neiogneiognei!! Rett nok sitter jeg mye ute på trappa og holder en sjuk hund med selskap om dagen, men hvordan skal jeg rekke alt dette da? Og hvor skal jeg begynne?

For sikkerhets skyld hadde jeg rydda plass til et par nye lydbøker på mobilen, så jeg har litt å kose meg med der også...

Boka på vent- Balansekunst av Rohinton Mistry

I hylla står det en murstein. 770 sider.
Pluss indisk ordliste og et lite kapittel om indiske egennavn.
Boka kom ut på norsk i 1997, så dette er difinitivt ikke en overraskelse fra årets bokhøst, men jeg har høye forventninger!
Første gang jeg hørte om boka, var da Kristin Størmer Steira, skiløperen fra Tana, fortalte om sin store lidenskap til bøker, og fremhevet denne som en av sine absolutte favoritter. (Er det noe rart vi er glad i vinteridrett? Den gir inspirasjon på de forunderligste områder!) I ettertid har jeg sett den på opptil flere liter over andre bokelskeres favorittlister, og på bokelskere.no har den en imponerende "rating" å flotte seg med:

Bildet over er imponerende nok, men vi kan for moroskyld ta litt prosentregning i tillegg!
Av 561 bokelskere som har trilla terning, har 314 gitt terningkast 6, det vil si ca 57 %, mens 35% har gitt en 5´er, beskjedne 7 % synes boka fortjener fire prikker (som fortsatt er en bra karakter) og KUN 1% har gitt tre eller mindre!!!
Bokas handling er lagt til India, forfatterens fødeland (han bor nå i Canada), og presenteres slik av forlaget:

Gjennom sine fire hovedpersoner og en mengde fargerike bipersoner fører Rohinton Mistry leseren rundt i Indias nære fortid, fra selvstendigheten i 1947 til unntakstilstanden i 1975. "Balansekunst" er en brutal historie, men den er også sterk, fargerik og vakker og bringer India i fokus på et enbestående vis. Her skildres kastevesenet og kampen for tilværelsen på en så livfull måte at det er nærliggende å trekke linjen tilbake til forfattere som Dickens og Balzac. "Balansekunst" er blant de sjeldne bøkene som setter varig preg på leseren. 

Dette kan da ikke bli feil??
Hvis alt går etter planen, blir dette den tredje boka jeg leser i år med handlig fra India. I tillegg har det vel kommet ut ei ny bok fra forfatteren bak "Gutten som hadde svar på alt" (Slumdog millionaire), Vikas Swarup, som også kan være verdt å få med seg, for den som tydeligvis har havnet på en indisk bølge ;o)

Og som om ikke det er nok, kan man besøke Beathe som har innsamling av ventebøker, i dag som de fleste andre tirsdager! Det er fortsatt lov å la seg friste- man må bare bli flinkere til å disponere tida si, slik at man også får lest noe av alt dette som lokker og frister!

Gammelt nytt, nytt gammelt og du rykker stadig framover i køen

Jeg vet ikke hva jeg skal konkludere med når det gjelde årets lesesommer. Den har definitivt ikke vært intens! Enda mindre enn jeg har lest, har jeg skrevet om de bøkene jeg tross alt har fortært. Kanskje på tide å puste liv i både lesing og bokblogging!
Jeg har fortsatt en sjølpålagt (ikke spesielt strengt håndhevet) kjøpe- og lånestopp. Jeg har fortsatt et lønnlig håp om å lese flere av de bøkene som står i hylla. De har jo tross alt havna der fordi jeg hadde veldig, veldig lyst til å lese dem en gang! Jeg trur ikke jeg har forandra meg så altfor mye, og trur derfor at de fortsatt vil fenge! 
Lys mellom to hav av M.L. Stedman er ei av bøkene jeg har stående på vent, og nå i vår kom den ut i pocketutgave med nytt cover. Den er fortsatt prydet med blurb fra The Guardian; usedvanlig og uforglemmelig. Jeg har lest mange bloggomtaler av denne, og jeg husker bare at alle var positive- hva var det da som fikk meg til å utsette? Det nye omslaget er temmelig annerledes enn det første forlaget brukte. Hvis jeg skal komme med noen kjappe inntrykk av forsidene sett i forhold til hverandre blir det vel omtrent noe sånn:


















Første utgave: 1800-tallet, ensomhet.
Andre utgave: Dameroman, forsvunnet/ ensomt/etterlengtet barn, sterk kvinne, spenning ute på et forblåst fyr.
Jeg skjønner nå at jeg må prøve å få lest boka, slik at jeg finner ut hvilket inntrykk som stemmer mest!
Det er flere andre forholdsvis nye bøker som også har kommet ut i paperback, med nye framsider og hva det bringer med seg av asosiasjoner:

Julian Barnes´ Fornemmelsen for slutten har jeg også bare lest (positive) omtaler av, den er fortsatt stemplet som prisvinner, i tillegg har den blitt mesterlig og en praktfull roman.
Den nye framsida synes jeg er mye mer spennende enn den første de brukte- så gjenstår det å sjå om den etterhvert havner på Berits Shortlist ;o)


















Hele livet på en dag av Lyson Richman var jeg så heldig at jeg vant i en bloggkonkurranse. Jeg elsket boka og anbefalte den varmt! I tillegg hadde jeg en slags analyse av framsidebildet i omtalen min. De fleste elementene er med på den nye, men de har blitt litt anerledes vektlagt. Interessant! Kanskje det er for å treffe ei anna lesegruppe? De som kjøper mer bøker i dagligvare enn i bokhandler/ bibliotek?
Jeg likte den første utgava absolutt best, og ettersom jeg har lest boka, kan jeg si at jeg synes den gir et riktigere bilde av innholdet enn den nye gir; mye krig og konsetrasjonsleir, lite heftig kjærlighet.

Enda ei bok jeg har lest og anbefalt varmt og hjertlig, er Antikvitetshandleren i Charleston. Jeg hadde vel lest en omtale før jeg lånte boka på biblioteket. Coverbildet appellerte vel ikke kjempe sterkt til meg, men historien var nærmest som skrevet akkurat for meg. Der og da! Med den nye framsida, ville jeg knapt nok ofra boka et blikk, og det er tvilsomt om noen hadde klart å overbevise meg om at den ville glede meg. Samme begrunnelse for endringa som i tilfellet over, kanskje?
En annen pussighet, er at den nye layout-messig er veldig lik mange andre bøker, f.eks den om CeeCee Honeycutts reddende engler, som jeg har nest mye halvdårlig om- og hjernen min er så enkelt skrudd sammen at de omtalene ville smittet over!

Det siste eksempelet jeg har funnet når det gjelder framsider som fortjener litt oppmerksomhet, er disse to:

Margit Walsøs Dronningens løfte fra i fjor, og Tatiana de Rosnays "Den andre historien" som jeg trur kommer ut en eller anna gang i høst. Da jeg så sistnevnte i en oversikt over nye bøker, tenkte jeg at "Dette er da ikke ei ny bok! Denne har jeg jo stående i hylla!!!" Men neida. Det er bare eksakt det samme bildet. Med og uten den tørka rosa. Litt ulik fargenyanse. To forskjellige bøker. Tenker jeg leser Walsøs bok først. Den andre hstorien kan sikkert ha godt av å stå litt i skammekroken og tenke på hva det er den har gjort: blir det ikke omtrent som å troppe opp på skoleball i samme kjole som den mest populære jenta i klassa for å stjele litt av glansen fra henne?
(Ingen fare! Jeg vet at det ikke er gjort noe galt her- ingen kan ha oversikt over hva alle andre forlag har av framsider på sine bøker, men kanskje de som solgte bildet burde sagt fra at et annet norsk forlag også hadde kjøpt et fra den serien? Noen føler seg kanskje litt... lurt?)

Uansett! Jeg har dermed presentert to bøker som står på vent, og hos Beathes Bokhylle er det fullfart med vente-innlegg etter ferien. Jeg er forhåpentlig i gang med bokblogginga igjen, og skal fundere litt på om jeg skal lage et samleinnlegg om det som er lest i løpet av sommeren!

Edit: Den andre Berit tipsa om de nye framsidene som har blitt laget til Britt Karin Larsens serie om skogfinnene.

 Litt dårlige bilder, men altså: Samme bok, samme innhold. Hvem kunne trudd det????

Et vakkert nederlag i vente?

Dagene raser avsted, og jeg prøver så godt jeg kan å henge med i svingene. Det blir lite tid til lesing, men det betyr slett ikke at jeg ikke prøver å legge forholdene til rette for at det skal bli desto mer tid (og overskudd!) til lesing utover sommeren!
Lesekroken ute er oppgradert med litt blomster og lyslykter, og en stor del av plenen er spadd opp og gjort klar for utplanting av lupiner- Ja jeg vet; lupiner skal visst være bannlyst fordi de fortrenger naturlig vegetasjon, men ærlig talt! Hvem har sett lupiner noe annet sted enn i hager og grøftekanter der vegvesentet har sådd dem med vitende og vilje f. eks for at planterøttene skal hindre jord i å rase ut? Min bastante holdning er at i denne saken har kvasibotanikere fått gjennomslag for tull og tøys! Skal tru om det er noe som heter plante-rasisme?? Jeg synes de er fine jeg, også er det fryktelig greit å slippe å slå den hersens bratte plenen!

Tren smart; det er kanskje ikke for sent å komme i bikini-form før sommerferien? Uansett; trening gir overskudd og overskudd gjør at man får frigjort tid til flere av de morsomme tingene- som å lese ;o)

Nu vel... Jeg satser på at innsatsen i hagen både kan betraktes som trening, og at det vil gi avkastning i form av mer tid til å lese! Da er jeg nemlig inne på dagens boka på vent- som alltid arrangert av Beathes Bokhylle.
Helle Bornsteins "Tren smartere: trening, kosthold og livsstil for kvinner" har jeg allerede begynt å lese- og den er faktisk såpass inspirerende at jeg trur jeg skal klare å gjennomføre et par-tre økter i uka. Det har vært et mål leeenge... Jeg er jo ute og går med hundene hver eneste dag, men det er stort sett bare rusling, og jeg føler at jeg bør begynne å jobbe for å bevare ei god helse og en sunn og sterk kropp. Foreløpig har jeg konkludert med at jeg etter å ha øvd inn basisprogrammet, skal prøve meg på programmet til Sigrid Bonde Tusvik, ettersom det skal ha fokus på blant annet styrke og rygg. Det blir spennende!
Og enda mer spennende blir det å se om jeg kan unngå at treningsprosjektet strander som er vakkert nederlag ;o)
Jess Walters "Vakre nederlag" er nemlig spådd å bli årets litterære sommerschäger- og jeg ser slett ikke bort fra at det kan stemme!
Ingrediensene som skal til er i allefall tilstede: et folketomt strandhotell i Italia, ung mann og vakker kvinne, Hollywood, tapt kjærlighet, en gammel historie- og som det står på vaskeseddelen:

...en original og overraskende roman full av fortryllende, men skakkjørte personer. Alle strekker de seg etter et annet slags liv, en strålende fremtid som aldri helt virker innen rekkevidde.
En ambisiøs, raus, oppkvikkende roman som får deg til å ønske at den var lenger... Veldig, veldig morsom.

Dette er ei bok jeg gleder meg til å begynne på! Jeg trur det var setningen om fortryllende, men skakkjørte personer som fikk meg hekta- også det at den ene tittelen ikke skal få lov til å gjøre den andre til latter, da, så klart!!

Mormor på vent

Det er på tide å komme litt inn i hverdagsrytmen igjen, og første grep i så måte blir å skrive et  tirsdagsinnlegg. Hvis noen fortsatt ikke har fått det med seg, så er tirsdager altså dagen for å skrive litt om bøker man har på vent, for å linke op til Beathes bokhylle som står for kalaset.

Det har -bokstavelig talt- gått mye i lydbøker hos meg i det siste. For meg er å høre lydbøker en helt annen underholdningsform enn å lese selv, men det gjør naturligvis at jeg får med meg mer litteratur enn jeg ellers ville gjort.

I fjor sommer hørte jeg Fredrik Backmans En mann ved navn Ove- en flott lydbokopplevelse! Nå er hans bok nummer to, "Mormor hilser og sier unnskyld" akkurat kommet ut i lydformat, lest av Kirsti Grundvig, og jeg er veldig spent på hvordan det blir.. Mange har lest den, og her kan man mildt sagt si at responsen spriker i alle retninger; fra magisk, fantastisk, eventyrlig, rørende, frodig, morsom og årets favoritt, til kjedelig, langdryg og årets skuffelse.

Det slår meg at det ikke kan være lett å skrive den vanskelige andreboka når den første ble en så stor suksess som historien om Ove og naboene! 
Dette er historien om sju år gamle Elsa som er spesiell, og som er veldig knyttet til bestemora si. Da den gamle damen dør, får Elsa i oppdrag å levere brevene mormoren skrev til naboene sine før hun døde- mormoren var nemlig av det slaget som kunne starte en krangel i et tomt rom, og har følgelig litt av hvert å be om unnskyldning for...
Jeg gleder meg til å høre historien!

Gamle noveller blir nye singler!

Jeg er nok ikke helt a´jour og trudde i grunn at ikke var helt i takt med min egen tid, men i dag har jeg kommet på andre tanker! Var det noen som nevnte at alt henger sammen og at livet går i ring?
Denne historien begynner våren 2011. Det var den første påsken på ti år at jeg ikke skulle jobbe, jeg gledet meg selvfølgelig stort til å dra på påsketur på fjellet, appelsiner, solkrem, klister under skia, Viggo Valle på radioen og sist, men ikke minst: PÅSKEKRIM!!
Jeg gjorde det enkelt for meg selv, og kjøpte med meg ei samling med krimnoveller fra Juritzen, men av en eller annen mystisk grunn ble den ikke lest da. Det har jeg derimot gjort nå, og jeg er godt fornøyd med at jeg endelig tok den fram! Ofte har man lest noen av novellene i slike samlinger tidligere, men her var det bare en jeg kjente fra før- og til gjengjeld var den veldig bra, så den ble også lest! En av favoritt-novellene var den av Anne B. Ragde, "Polarsafari".

Det blir automatisk litt ekstra grøssende når handlinga er lagt til ei øde fangsthytte på Svalbard, og det er det tydeligvis flere enn meg som har oppdaga, for nå har Lydbokforlaget kommet med to nye lydbok-singler, og den ene er faktisk akkurat "Polarsafari"! Med Kirsti Grundvig som oppleser, må det jo bare bli bra, og det er ikke utenkelig at Anne og Kirsti skal få bli med på skitur en dag til uka
- om enn ikke på polarsafari ;o)

Den andre krim-singelen de gir ut, (og det blir denne ukas bok på vent fra meg) er Johan Theorins Utgravningene i Rälla ødekirke er ny for meg, så den skal jeg helt sikkert høre på! Anders Ribu er en dyktig oppleser, og jeg har inntrykk av at han ofte blir brukt til opplesing av "historiske romaner".
Noveller har vi jo hatt sida tidenes morgen, men lydbok-singler er et mye nyere femomen. Felles for dem er at de er relativt korte, og at de er ypperlige for å bli kjent med nye forfattere og i lydbok-verden; nye opplesere. Hvis du vil lese mer om lydbok-singlene, kan du gå inn på dette blogginnlegget, der er andre bokbloggeres omtaler og lytteopplevelser samla.

Forresten så ser jeg at Juritzen har gitt ut ei krimsamling for årets påske også, så med den gode og ferske erfaringa jeg med den fra 2011, ligger det vel litt i kortene at den nye blir med i sekken da vi dra til fjells mot neste helg ;o)

Kort sagt; det er nok å glede seg til, og aldri slutt på køen av bøker på vent!

Jeg venter på Jenta uten hjerte

-som er Marit Reiersgårds bok nummer to med Verner Jacobsen og Bitte Røed i hovedrollene. Jeg var superduper-heldig og vant den i en konkurranse på bloggen RITA LESER. Ettersom jeg ikke hadde lest den første boka enda, ble "Stolpesnø" bestilt på biblioteket, henta rett før helga, tatt med til fjells i går- og lest ferdig allerede i dag! Sida jeg sitter på fjellet og bare har iPad'n å blogge fra, blir det ingen skikkelig omtale; jeg nøyer meg med å fortelle at jeg fikk litt Cato Isaksen-følelse da jeg leste, at det var spennende nok, at jeg likte karakterene, at språket er bra, dialogene truverdige og at Verner Jacobsen sendte et par hjemmestrikka ullsokker til gjerningspersonen da vedkommende satt trygt forvart bak lås og slå! Riktig så fornøyelig altså!

Nå er jeg altså klar for krim-roman nummer to fra Reiersgård, "Jenta uten hjerte". Handlinga er lagt til Lier denne gangen også, og hovedpersonene er de samme. Det har gått litt tid sida forrige bok, på jobben er nok det meste stort sett som før, mens det på det private plan er skjedd en del for dem begge. Mens den ene av dem er godt i gang med å stable på bena en ny hverdag for seg og barna, ligger den andre søvnløs og gruer seg til begravelsen av sitt eneste barn. Emner som kanskje er nok til å fylle en hel roman, men så dukker liket av ei femten år gammel jente opp, samme natt brenner et hus ned like i nærheten, og i ruinene finner de levningene av huseieren, ei gammal dame. Forlaget skriver blant annet at:
Avhørene avdekker fortielser, hjerteløse intriger og intense følelser i konflikt. Etterforskerne Verner Jacobsen og Bitte Røed vil trenge all sin dyktighet og innsikt i de dystre avkrokene av menneskesinnet.
Dette lover bra! Omgivelsene er dessuten perfekte for å lese krim; på ei seter langt fra folk (4km til brøyta vei!), utedo, ikke innlagt strøm, bare litt lys fra et solcellepanel. Ute er det nærmest stappmørkt, det blåser mer og mer; alle løse ting er tatt inn, mens vindus-skoddene knirker og slår mot veggen...
Hvis jeg ikke blåser bort, hvis det ikke kommer noen skumle drapsmenn, hvis jeg ikke går meg bort på vei til utedoe eller vedskjul ELLER ANDRE UFORUTSETTE TING SKULLE SKJE, lover jeg å komme tilbake med en litt fyldigere rapport senere, men først skal jeg sjå om nettet er såpass stabilt at jeg kan kikke litt på hva Beathe og andre bloggerehar på vent ;o)

Hver morgen venter jeg på ei bok (ihvertfall nesten)

I det siste har det vært mye snakk- og skriving- om bibliotek, bibliotek som har blitt lagt ned, innkjøpsordning, populærlitteratur og kvalitetslitteratur, suksessforfattere vs. andre forfattere (dvs marginale forfattere som selger lite, og leses lite). I den forbindelse (Aftenposten og Adresseavisen) ble "Hver morgen kryper jeg opp av havet" av Frøydis Sollid Simonsen brukt som et av eksemplene på bøker ingen gidder å lese.
Nå skal jeg ved å vise dere noe nytt jeg har lært meg, vise at det faktisk ikke stemmer! Det er noen som svært gjerne vil lese denne!

Skjermdump: cmd+shift+4

Boka ble reservert den 15. januar. Jeg var da nummer én på ventelista, og det var ei uke forventa ventetid- de hadde trulig ikke fått merka den osv. Nå, trettifire dager senere er status nøyaktig den samme. Først i køa, ei ukes ventetid.Det følese litt urettferdig at denne blir utpekt som "unteressant for leserne/ lånerne", når boka ikke engang er å finne i hyllene.. Det er sikkert slik ofte, at media skaper fakta og virkelighet?
Ettersom jeg er så fornøyd med at jeg har klart å lære meg den fiffige skjermdump-funksjonen, tar vi vel likegodt en til, presentasjonen av boka:

Jeg har lest noen omtaler av denne, og jeg kan ikke skjønne annet enn at dette må være en artig og original liten sak? Jeg rekker nok ikke biblioteket i dag (det er ikke lagt ned, men har fått reduserte åpningstider), men i mårra er planen å få det til. Da skal jeg spør hvordan det går med Frøydis og sølvkreet, om de snart er krøpet opp av havet, eller om det heller er slik at de allerede har returnert. Jeg håper naturligvis at de dukker opp- ogsaå håper jeg at flere begynner/ fortsetter å besøke bibliotekene, og låner med seg litt ymse bøker slik at utlånstall/ besøkstall øker heller enn å gå ned, og at man dermed er med på å opprettholde et enestående lavterskel-kulturtilbud for allmennheten.

Takk for oppmerksomheten ;o)

Det er vel ikke sikkert at de som legger igjen spor i Beathes bokhylle akkurat har krøpet opp av havet, men at de har bøker på vent; se det er helt sikkert!!

Boka på vent: Buddha på loftet

Det er tirsdag og som alltid lar Beathe oss vise fram godbiter vi har på vent i bokhylla. Nå står ikke den jeg vil fortelle om i bokhylla akkurat, men den er i det minste lasta ned på mobilen!

Selv om vi som blogger er rause med terningkast og rosende omtaler, er det ikke ofte man ser terningkast seks i avisene. Vi som blogger velger jo helst de bøkene vi har trua på at vi skal like, i motsetning til "proffe" anmeldere som kanskje leser det de får beskje om at de skal omtale? Vel, forrige uke fant jeg en sekser, og før jeg hadde lest ferdig anmeldelsen, hadde jeg klikket meg inn på Lydbokforlaget og kjøpt ei lydfil!

Dette er historien om japanske postordrebruder som dro til Amerika på begynnelsen av forrige århundre. Den er fortalt på en spesiell "Vi-form" jeg aldri har sett før.
Vi forlot alt det kjente, vi trodde vi skulle få det så bra, vi trodde ektemennene vår var rike bankierer, vi jobbet dagen lang, vi fødte barna våre på ei seng av halm, vi la barna fra oss mellom jordfurene når vi luket, vi lærte oss aldri språket, vi skrev brev til mødrene vår, men fortalte aldri hvordan det egentlig var...

Om jeg ikke har hørt boka enda, så har jeg i det minste lest ferdig anmeldelsen! Den begynner og avslutter sånn:

Nydelig skildret om japanske utvandrere i forrige århundre.
På et sjeldent flott vis får det i tillegg fram det forunderlig allmenne i dypt personlige erfaringer. (...) Dette er stor fortellerkunst!

Og utropstegnet til slutt der, er det ikke jeg som har lagt til, det er det
Maria Årolilja Rø i Adresseavisen som har gjort ;o)

Boka/ lydboka er ikke lang, snaut fire timer, så hvis jeg tar en litt lengre tur med hundene i dag enn jeg pleier, kan det hende det blir fullstendig omtale i løpet av kvelden- jeg gleder meg!

Forresten en liten digresjon på slutten: Jeg skrev ikke kjempepositivt om "Sanger til Willow Frost", men med "Buddha på loftet" som handler om japanere i USA, kom jeg på at i den forrige boka boka til Jamie Ford, "På Hjørnet av Bitter og Søt" var en viktig del av handlinga/ forhistorien hvordan de japanske innvandrerne ble behandlet etter angrepet på Pearl Harbor. Alt heng i hopes med alt!