50-årsjubileum for Is-slottet!

Jeg burde antagelig skrevet et festskrift eller i det minste en liten tale med gode poeng og kanskje en pinlig morsomhet på slutten. Istedet sier jeg meg storfornøyd med ENDELIG å ha gjort alvor av å lese Tarjei Vesaas´ Is-slottet. Det er i år nøyaktig femti år sida boka kom ut første gangen, og det er forunderlig hvor godt den fortsatt kan treffe leserne etter så mange år. Boka er naturligvis fri for mobiler, men bortsett fra det, er alt like aktuelt den dag i dag.

Klikk på bildet for å høre utdrag fra boka.

Jeg gikk for lydbokversjonen, som jeg har lett for å gjøre bl.a når tida ikke strekker til.. Det er Liv Bernhoft Osa som leser, og det gjør hun på en måte som kler historien godt!
Is-slottet er jo en klassiker, som jeg trur alle litteraturinteresserte nordmenn har et forhold til, uansett om de har lest den eller ikke. Is-slottet ble belønnet med Nordisk Råds Litteraturpris, og boka er i tillegg filmatisert. (For all del: Ikke se filmen med mindre du er spesielt opptatt av håpløst sære filmer...)

Ganske kort er den ytre handinga som følger:
To ungjenter, Unn og Siss, tiltrekkes av hverandre, og første kvelden de møtes alene, både skjer og sies det ting som gjør at Unn kvier seg for å gå på skola degen etter. Istedet bestemmer hun seg for å gå til isslottet, men hun går seg vill der inne, finner ikke veien ut igjen, og til tross for en storstilt leteaksjon blir hun aldri funnet. Siss lar dett gå voldsomt inn på seg, og fra å være sentrum og primus motor i venneflokken, trekker hun seg unna og forandrer personlighet totalt.

Det som gjør denne romanen så unik, er måten forfatteren klarer å formidle jentenes følelser på. Følelsene er kanskje universelle, men jeg kan ikke annet enn la meg imponere av at en mann på godt over seksti har klart å få dette ned på papiret! Som leser sitter jeg har og har vondt i magen pga usikkerheten, fortvilelsen, smerten, håpet og sinnet som formidles. Boka er så kjent, at det er ingen overraskelse hvordan det hele ender, likevel ligger det ei spenning her, og boka har mange av thriller-sjangerens elementer i seg. Intet mindre enn fantastisk!!

Rose-Marie har skrevet en bred og fin omtale av boka, den bør dere lese! Også bør dere lese Is-slottet! Det fortjener boka, og det fortjener dere!!!
(Den ligger som e-bok hos Nasjonalbiblioteket, så det er bare å søke den opp der ;o)

En smakebit på leselykke

Av og til leser man bøker det på en litt merkelig måte ikke passer inn i en vanlig omtale/ anmeldelse. Denne uka har jeg lest ei slik bok; 
Leselykke- En liten bok om bøkenes verden, av Torhild Viken. Utgitt på Pax Forlag i 2010.
Her mimrer og filosoferer forfatteren rundt bøker, forskjellige typer litteratur og ulike måter å tilnærme seg dem på. Litt underfundig, samtidig som den vekker minner hos leseren- i hvertfall hos meg! Bokbussen er et av disse minnene som poppet opp hos meg- tenk; jeg hadde glemt hvor spennende det var da frøken gav beskje om at "i morgen kommer bokbussen- husk å ta med bøkene dere lånte sist!", samtidig som vi fikk med en håndskrevet lapp som gav foreldrene den samme meldinga...
Som dere sikkert har skjønt, likte jeg boka- perfekt pauselesing mens man venter på noe helt annet- man har neppe vondt av å reflektere litt over hvorfor, hvordan og hva man leser. Dagens bidrag til Smakebit på en søndag hos Mari, er henta fra side 50-51:

Gjør vi oss slike tanker, innser vi hvor viktig det er at noen- det være seg storsamfunnet, enkeltmennesket eller formidlingsforetak- aldri slipper den ansvarsfulle oppgaven det er å gi unge folk kartet de trenger for å finne sin egen veg til lesingen. For unge folk er lesingen en forutseting for å bli "gangs menneske", slik det er blitt sagt.
Det dreier seg ikke bare om å lese for å lære, det dreier seg like mye om å lese for å leve.