Jamrachs menasjeri

Carol Birch

Forlaget Press, 2012
335 sider
Oversatt av John Erik Frydenlund




Carol Birch har gitt ut ti bøker før hun kom med denne, som har blitt hennes store internasjonale gjennombrudd. Boka ble nominert til Bookerprisen i 2011, og det er den første som er oversatt til norsk.




Se for deg scenen; Londons havneområde og fattigstrøk på midten av attenhundretallet. Husene er falleferdige og dårlige, gatene og smugene er fylt av søppel og kloakk, lukta fra garveriet, slaktebutikkene, råtten fisk, frukt og grønnsaker.
På denne scenen kan du se arbeidere, bodselgere, horer, lurendreiere, møkkete fattigunger og fulle sjømenn.
I dette virrvarret vokser Jaffy Brown opp, og her møter han den rømte bengaltigeren som skal forandre livet hans totalt. Etter at han blir reddet fra tigeren, blir han ansatt som gårdsgutt i Jamrachs menasjeri, hvor det finnes et utall av dyr og fugler; ulver, rotter, nattergal, kanarifugler, slanger, aper.... Der blir han også kjent med tvillingene Ishbel og Tim Linver. Vennskapet mellom guttene preges av den felles drømmen om å dra til sjøs, av rivalisering og konkurranse, samtidig som de knyttes usedvanlig sterkt til hverandre av bånd de selv ikke forstår.
Plutselig vil tilfeldighetene det slik at begge både Tim og Jaffy får bli med ei hvalfangstskute til Stillehavet. I tillegg til å fange hval, skal de være med på et helt spesielt oppdrag; de skal fange en drage, og frakte den levende hjem til London. Det de trodde skulle bli starten på et famtastisk eventyr, skal vise seg å bli begynnelsen på et mareritt for mange av mannskapet, og den endelige slutten for resten.

Det er Jaffy som når han nærmer seg sitt femtiende tiår, nedtegner sine memoarer. Historien fortelles kronologisk, men det gjøres store sprang i tid. Først de viktige opplevelsene fra barndommen. Deretter den ulykksalige turen ut på hvalfangst, og til slutt hvordan det gikk etterpå.
Persongalleriet er fint sammensatt, og forholdet mellom de forskjellige er godt beskrevet. Dialogene er troverdige, språket er nøkternt og enkelt, men absolutt ikke ensformig og det kler historien som fortelles veldig godt.

Så var det mi vurdering av leseopplevelsen...
Den korte varianten: Fantastisk, grusomt, enestående, overveldende, original...
Den litt mer utfyllende varianten: Det var den nydelige framsida på boka som først vekket interessa mi, og førsteinntrykk kan man gjerne la seg overtale av! (Trykker du på bildet, så får du det sannsynligvis større, fargene på bildet er litt grellere enn i virkeligheten) Forlaget skriver at dette er et storslagent eventyr for en ny generasjon leser.  Jeg vet ikke helt hva de legger i akkurat det, men jeg har sjeldent lest ei bok som er så utrolig tettpakket med handlig! Miljøskildringene både fra London og sjøreisa er så levende at man kjenner luktene, føler det kalde regnet, den sviende sola, saltet i sårene. Jeg skjærer tenner av urimelighetene, kjenner hjertet banke i redsel, magen vrenge seg av grusomhetene, kroppen spenner seg av sorg og smerte- og synker sammen av lettelse de gangene det går bra- og selvfølgelig renner tårene som om jeg skulle hatt betalt for det. Det er kameratskap og rivalisering, bånd som knyttes og brytes, kampen for tilværelsen- og livet etterpå.
Hvis noen hadde spurt meg om hvilke tre ting (utenom de levende!) jeg vil redde hvis huset brant i dag, ville jeg svart det store maleriet av de to første fuglehundene våre, den utstoppa gaupa og Manrachs menasjeri. Så bra er den!!

Utdrag av boka kan du -og bør du!- lese her:

Open publication - Free publishing - More carol birch

Boka er også omtalt i dette innlegget.