Kjerringer
Helene Uri
Gyldendal Norsk Forlag 2011
456 sider
Grünerløkka var det boligområdet i Norge som hadde høyest prisvekst på boliger i 2010. Mens gjennomsnittet for hele landet viste en prisvekst på 8,3 %, lå den på hele 13,1 for Grünerløkka. Dette gav en kvadratmeterpris på 39 570 kroner, mens landsgjennomsnittet var 25 821 kroner. For å hjelpe studentene i Oslo med å få seg tak over hodet, ble de gamle femti meter høye kornsiloene fra 1953 bygd om til studentboliger. De har nå 22 hybler, 165 ettromsleiligheter og 39 toromsleiligheter der. Ryktene sier at det er en fin-fin plass og bo, og legger man godvilja til, kan bildet kanskje minne litt om en eventyrborg eller et eventyslott, og ikke bare en trist kornsil?
Ella, Frøydis, Jenna og Celeste har alle dårlige erfaringer med menn- som de fleste andre damer? De møtes av alle ting på et nybegynnerkurs i latin, og etterhvert organiserer seg som KJERRINGER. Målet er å gi en lærepenge til og å sette på plass menn som tar for mye plass, som behandler kvinner dårlig, som mangler respekt, som tråkker på, og som i det hele tatt... Aksjonene er tildels riktig så fornøyelig lesing, samtidig som de setter fingeren på "problemområder" det helt sikkert er mange som kan kjenne seg igjen i!
Boka er ikke like fornøyelig hele veien. Den begynner egentlig ganske kjedelig, med lange utgreienger, beskrivelser og tilsynelatende unødnendige runder rundt grøten. Til tross for at jeg fikk beskje om at andre hadde satt seg på venteliste for å låne denne, var det tungt å komme skikkelig i gang; jeg vurderte seriøst å gi opp, og at jeg ikke gjorde det skyldes nok mest at jeg ikke hadde tatt med meg noe alternativ da vi dro til seters. Nå er boka fullført, og bare jeg fikk slitt meg gjennom de første 150 sidene, ble det god underholdning. En test i utholdenhet ble bestått og premiert med latter og trekk i smilebåndene.
lørdag 30. juli 2011
fredag 29. juli 2011
Det usynlige fjellet
Carolina De Robertis
Schibsted Forlag, 2010
453 sider
Det usynlige fjellet har ALT! Og akkurat defor blir det så veldig vanskelig å skrive noe om den... Kort fortalt er dette livshistorien til tre sterke kvinner. Den første er Pajarita, Lille fugl. Moren hennes dør i barsel, faren vil derfor ikke vite av henne og da hun forsvinner, er han sannsynligvis bare lettet. Så skjer underet; jenta blir likevel funnet, i toppen av et høyt tre, spill levende. Hvordan kom hun seg dit? Hvordan hadde hun overlevd? Det er vel dét hele romanen handler om; hvordan kom hun seg dit? Hvordan kommer man seg videre? Hvordan kan man overleve- og leve med det som skjedde?
De tre kvinnene, Pajarita, dattera hennes Eva og til slutt barnebarnet/ dattera Salomé har helt forskjellige liv, og likevel har de dem samme bakgrunnen og historien med seg. Bokelskerinnen har skrevet en fremragende omtale av boka, og i stedet for at jeg skal gjenta det hun skriver, kan dere klikke på lenka.
Boka er lånt på biblioteket, men er en av de jeg etterhvert kommer til å kjøpe for å ha i hylla :)
Et lite tips til slutt: Ikke legg fra deg boka da du har lest den ferdig; Snu boka og les litt av begynnelsen én gang til...
" Da Salomé til slutt skrev til datteren sin- som på det tidspunktet var en ung kvinne, en fremmed tusener av mil borte- skrev hun alt som blir borte, forblir et eller annet sted, som om fysikken kunne skru tiden tilbake og redde dem begge. Det var en setning hun hadde lært på skolen: Energi går aldri tapt, energi kan aldri skapes. Ingenting blirmhelt borte. Mennesker er også energi, og når du ikke kan se dem, hae de bare endret oppholdssted eller endret form eller av og til begge deler. Unntaket er svarte hull, somoppsluker alt uten å levne det minste spor, men Salomé lot pennen løpe som om slikt ikke eksisterte."
(Aller første avsnitt)
søndag 17. juli 2011
Hydra, Hellas
So long, Marianne
Ei kjærleikshistorie
Kari Hesthamar
Cappelen Damm, 2008
Spilletid: 6 timer, 26 minutter
Lest av forfatteren.
Ei kjærleikshistorie
Kari Hesthamar
Cappelen Damm, 2008
Spilletid: 6 timer, 26 minutter
Lest av forfatteren.
Hydra, ei av øyene i Egerhavet. 49,6 kvadratkilometer, høyeste punkt 590 moh. Viktige næringsveier har vært sjøfart,fiske og turisme. Tidligere oppholdssted for sjørøvere og opprørere.
Alle har vi vel hørt at Leonard Cohen i sin tid hadde en kjærlighetsaffære med ei norsk jente, som hadde vært gift med forfatteren Axel Jensen og fått en sønn med ham. Det har alltid ligget et hemmelighetsens slør over denne historien, det eneste som har vært hevet over enhver tvil, er at sangen So long, Mariann har vært inspirert av henne.
Her har (endelig) Marianne Ihlen, den blonde, varke, beskjedne, usikre norske jenta latt seg intevjue. Hun har passert de søtti, og ser tilbake på årene på Hydra, forholdet til disse to mennene og kampen for å klare seg som alenemor. Historien blir ikke fortalt i førsteperson, Marianne blir hele tida omtalt enten som Marianne eller hun. Dette gjør at vi ser det hele litt utenfra, sjøl om det hele tida er klart at det er HUN som forteller. Vi kommer godt innpå personene og relasjonene dem i mellom, og vi lider kanskje litt med Marianne der hun slites mellom kjærligheten og manglende selvtillit. Enda mer er dette et tidsbilde, og en kikk inn i kunstner- og hippiemiljøet på sekstitallet.Alle har vi vel hørt at Leonard Cohen i sin tid hadde en kjærlighetsaffære med ei norsk jente, som hadde vært gift med forfatteren Axel Jensen og fått en sønn med ham. Det har alltid ligget et hemmelighetsens slør over denne historien, det eneste som har vært hevet over enhver tvil, er at sangen So long, Mariann har vært inspirert av henne.
En fin, var og faktisk hyggelig fortelling- det hyggelige kommer nok av at Marianne Ihlen selv bidrar på lydboka, jeg vet ikke hvordan det er i papirutgaven.
Til slutt: etter å ha hørt denne boka, finner jeg det høyst urettferdig at Marianne ofte omtales som Cohens elskerinne- hun var jo mye mer enn det! Vel verdt å få med seg denne historien.
Og forresten; enda litt mer til slutt: Sommeren 2009 var vi på en todagers ferietur. Vi kjørte Romsdalen til Molde, var på Cohen-konsert på Romsdalsmuseet, hjem igjen via Trollstigen og Geiranger. Vi var på alle måter virkelig godt fornøyd med sommerferien det året!
mandag 4. juli 2011
Tjøme
Fordeler og ulemper ved å være til
Vigdis Hjort
254 sider
J.W. Cappelem Forlag as 2005
Tjøme må vel være en av Norges største turistkommuner, i hvertfall hvis man ser på hvor mange sommergjester stedet har i forhold til hvor mange fastboende det er der; i vintermånedene bor det ca 4500 mennesker der, mens det om sommeren øker til rundt 40 000! Dette gjør at mens man tidligere livnærte seg (godt) på hvalfangst, sjøfart, losing og fiske, nå kan basere seg på turistnæringer. Øyene er pga klima, natur og nærhet til sentrale østlandsbyer et svært populært hytteområde, dette har ført til at kommunen har innført boplikt når folk kjøper helårsboliger. Til forargrelse for noen og lettelse for andre....
Her kan du gå inn for å sjå webkamera ved Verdens Ende, som ligger i Tjøme.
Fordeler og ulemper ved å være til handler om Nina som akkurat har kjøpt Grepan Kystpensjonat, for å pusse det opp og begynne et nytt liv der sammen med dattera. Vi får ikke vite mye om livet hennes før de kommer flyttende, men det skinner likevel gjennom at det ikke har vært en dans på roser. Hun gjør så godt hun kan for å få det til å gå rundt, men en kombinasjon av naivitet og uflaks, gjør at ting ikke går som hun håper.
Forlaget skriver i sin presentasjon av boka at dette er en roman om en kvinne med et lyst sinn, ukuelig optimisme og tro på at alt vil ordne seg til sist. Hun elsker livet, i alle dets fasette, og gjør det hun kan for å legge til rette for fest og glede. Det er ingen hverdag mer!(...) Spørsmålet er om en slik tiltro og livsglede tåler møtet med den virkelige verden? Er det å ha et lyst sinn bare en fordel- eller kan det ha sine ulemper?
Hmm... jeg klarer ikke å se Nina som denne ubekymrede, livsglade dama som lever livet uten hverdager. Hele veien er det en undertone som sier at Nina er ei dame som har møtt motgang og kanskje gått skikkelig på trynet- kan hende hun til og med har blitt vant til det? På meg virker det sånn, for hun lukker øyne og ører for det som er eller kan bli vanskelig, og vil ikke ta inn over seg verken ting som skjer eller ting som blir sagt hvis det innebærer et snev av kritikk, konflikt eller motbakke.
Jeg synes boka er godt skrevet, språket er en fryd og deler er skrevet så vakkert at det kunne vært utgitt som dikt; skrelt helt inn til margen og sjelen, det er essensen man sitter med- og leser en gang til for ikke å miste noe på veien.
Likevel er jeg ikke helt sikker på om dette er ei bok jeg vil anbefale, i hverfall ikke for alle og enhver, til det ligger det for mye usagt og gjemt mellom linjene- og kanskje er det akkurat derfor den er så god..?
Vigdis Hjort
254 sider
J.W. Cappelem Forlag as 2005
Tjøme må vel være en av Norges største turistkommuner, i hvertfall hvis man ser på hvor mange sommergjester stedet har i forhold til hvor mange fastboende det er der; i vintermånedene bor det ca 4500 mennesker der, mens det om sommeren øker til rundt 40 000! Dette gjør at mens man tidligere livnærte seg (godt) på hvalfangst, sjøfart, losing og fiske, nå kan basere seg på turistnæringer. Øyene er pga klima, natur og nærhet til sentrale østlandsbyer et svært populært hytteområde, dette har ført til at kommunen har innført boplikt når folk kjøper helårsboliger. Til forargrelse for noen og lettelse for andre....
Her kan du gå inn for å sjå webkamera ved Verdens Ende, som ligger i Tjøme.
Fordeler og ulemper ved å være til handler om Nina som akkurat har kjøpt Grepan Kystpensjonat, for å pusse det opp og begynne et nytt liv der sammen med dattera. Vi får ikke vite mye om livet hennes før de kommer flyttende, men det skinner likevel gjennom at det ikke har vært en dans på roser. Hun gjør så godt hun kan for å få det til å gå rundt, men en kombinasjon av naivitet og uflaks, gjør at ting ikke går som hun håper.
Forlaget skriver i sin presentasjon av boka at dette er en roman om en kvinne med et lyst sinn, ukuelig optimisme og tro på at alt vil ordne seg til sist. Hun elsker livet, i alle dets fasette, og gjør det hun kan for å legge til rette for fest og glede. Det er ingen hverdag mer!(...) Spørsmålet er om en slik tiltro og livsglede tåler møtet med den virkelige verden? Er det å ha et lyst sinn bare en fordel- eller kan det ha sine ulemper?
Hmm... jeg klarer ikke å se Nina som denne ubekymrede, livsglade dama som lever livet uten hverdager. Hele veien er det en undertone som sier at Nina er ei dame som har møtt motgang og kanskje gått skikkelig på trynet- kan hende hun til og med har blitt vant til det? På meg virker det sånn, for hun lukker øyne og ører for det som er eller kan bli vanskelig, og vil ikke ta inn over seg verken ting som skjer eller ting som blir sagt hvis det innebærer et snev av kritikk, konflikt eller motbakke.
Jeg synes boka er godt skrevet, språket er en fryd og deler er skrevet så vakkert at det kunne vært utgitt som dikt; skrelt helt inn til margen og sjelen, det er essensen man sitter med- og leser en gang til for ikke å miste noe på veien.
Likevel er jeg ikke helt sikker på om dette er ei bok jeg vil anbefale, i hverfall ikke for alle og enhver, til det ligger det for mye usagt og gjemt mellom linjene- og kanskje er det akkurat derfor den er så god..?
Abonner på:
Innlegg (Atom)