Det er Karl Ove si skyld!

Det er bestandig godt å ha noen å dytte skylda over på. Det er jo ikke ofte en selv gjør noe dumt, kjører for fort, sier noe ubetenksomt eller tar tankeløse avgjørelser. Eller lar Pippis filosofi dominere litt for mye.
Jeg er definitivt ikke noe julemenneske. Jeg har for eksempel snekra pepperkakehus så jeg forhåpentligvis er ferdig med det for flere år framover. Jeg vet ikke helt hvordan det skjedde, men plutselig bestemte jeg meg for å lage smultringer. Akkurat, ja: smultringer. Som erfarne julekakebakere advarer mot. Men, Dårlig Dømmekraft satt på den ene skuldra og en imaginær Pippi Langstrømpe på den andre, og det ble som det ble: Smultringer har jeg aldri lagd før, så det går helt sikkert bra!

NOT. 

Det er her Karl Ove kommer inn i bildet, for makan til pratmaker skal man jammen lete lenge- og godt- etter! Jeg lånte lydboka "Om høsten" på biblioteket, tok med meg K.O.K på smultringbakst, og hadde ikke engang tenkt tanken at han kunne være så skravlete! Jeg prøvde innbitt å konsentrere meg om gram og desiliter, visping i den ene bollen og forsiktig røring i den andre, kjevling av klissete deig og varming av smult, mens Karl Ove kakla i vei om hoggormer og melketenner, fluer og Madame Bovary, kjønnslepper, telefoner, tilgivelse og uvær, det trillet ut av ham som erter av en sekk... For ham er tydeligvis ingenting for stort og ingenting for lite, her kommer ubetydeligheter, trivialiteter, støv og skrot, hulter til bulter med eksistensielle, høyttravende og øyebrynsflagrende tankesprang. Spørsmålet jeg stiller meg er rett og slett hvordan noen kan tru at andre er interessert i alle de snurrige og halvfilosofiske betraktingene hans? Milde måne...
Det er klart jeg burde skjønt lunta, mannen har jo skrevet rundt 3600 sider om sitt eget livs kamp. Jeg får sette det på kontoen for godtruenhet. Jeg har faktisk ikke beveget meg inn i hans litterære univers før, og tenkte at dette kunne være en grei entre. Her har han gjort mange fiffige observasjoner og forteller tidvis ganske så morsomt og levende. Etter at jeg fikk ham utgjennom dørene her, har jeg googla litt, og funnet ut at en del av prosjektet hans er å vise den ufødte dattera han skriver til
verden slik den er, rett rundt oss, hele tiden. Bare ved å gjøre det kan jeg selv få øye på den. Kanskje det, du... Kanskje boka kan få leseren til å legge litt mer merke til detaljer enn hen har gjort tidligere? Nå må dere ikke tenke at dette bare er søppel, for det finnes virkelig gull her også, som dette sitatet fra avsnittet om "demring":

Mørket er regelen og lyset det unntak, som døden er regelen og livet dens unntak. Lyset og livet er anomalier, demringen deres stadige bekreftelse.

Er det ikke uvanlig fint skrevet?

Likevel: Etter denne lynvisitten, er jeg egentlig ganske fornøyd med at jeg aldri begav meg ut på "Min kamp", men nå er det klart at denne firebinds encyklopedien av en helt annen dimensjon,  bokstavelig talt er det tynne saker, så hvem vet? Kanskje jeg kan komme til å lese litt om vinteren, våren og sommeren? Hvis noen skulle lure på tittelen, så har det ingenting å gjøre med temaene han beskriver, det er bare tidspunktet for når brevene til den enda ufødte dattera. Så lite mystisk var det!

Lydbokforlaget/ Oktober, 2015 (Leseprøve/ utdrag bak forlagslenkene)
Spilletid ca 4 timer, 37 minutt.
236 sider.
Fint lest av Ola G. Furuseth.

Hvor var det egentlig jeg skulle? Jo! Jeg skulle legge skylda på Karl Ove Knausgård! Det kan jo ikke være noen andre enn han som har skyld i at jeg fortsatt ikke har ei eneste kake til jul? Ikke pepperkaker, ikke smultringer- all den skravlinga gikk såpass utover konsentrasjonen, at det selvfølgelig gikk rett åt skoga med de smultringene, just presis slik enkelte ergerlig nok hadde forutsett. Dette kunne kanskje fått andre til å gå i fistel, men jeg har funnet en ufeilbarlig løsning! Jeg satser på konfekt og iskaker, litt dunkel belysning og kanskje en liten dæsj røkelse, så blir det sikkert nok julestemning for dem som trenger det ;o)

Pippa sjekker hvilke bøker jeg gleder meg til å lese- samt inspiserer dagens papirklipp-prosjekt. Papirklipp er absolutt å foretrekk fram for smultringbakst. Dessuten en utmerket metode for å bli kvitt utrangerte bøker!

Etterslep

Sånn går det, når leselysta er stor og mobilnettet på fjellet er tregt og overbelasta. Jevnt over veldig bra, og med et realt skippertak denne uka, håper jeg å komme a´jour før vi skriver mars!

Gode og dårlige idéer

Den særdeles gode idéen er denne:

Bok i butikk!
Et ubrukt hjørne, en stol, ei bokhylle og folk som gjerne deler!
I hjørnet mellom en Rema-butikk og en møbelforretning på Elverum har en ildsjel fått i stand dette litt store mikrobiblioteket. Bok i butikk er bygd opp akkurat samme måten: du setter igjen bøker du har lest ferdig, bøker du ikke kommer til å lese igjen eller ikke kommer til å lese i det hele tatt -det er dessverre ikke til å unngå at man gjør noen bomkjøp. Eller man vokser fra dem. Eller man håper at noen andre vil få en eventyrlig/ spennende/ rørende/ hyggelig/ legg-til-flere-alternativ-sjøl leseopplevelse. Hvis du finner ei bok du liker i hylla, er du velkommen til å ta den med deg hjem, eller sette deg ned og lese. Personlig ville jeg nok ikke funnet lesero på en sånn plass, men slenge rompa nedpå et lite øyeblikk for å kikke nærnmere på fristelsene bør gå bra!
Jeg hadde med meg en hel bærepose fra overskuddslageret, og tok med meg et par bøker jeg har hatt lyst til å lese lenge, i tillegg til Alf Prøysens beretning om barne- og ungdomsårene sine, Det var da det og itte nå, som Åke fikk av June og Frøystein 22/10-71; ganske nøyaktig 43 år sida, og like aktuell nå som da! Nå må jeg bare bli litt flinkere til å strukturere tida mi, slik at jeg faktisk får lest dem!

Da er jeg litt mer skeptisk til om dette er en spesielt god idé:

Å reklamere med at de har mark, riktignok ikke stor, bare medium? På selvlysende gul plakat og i fet skrift? Hmmm... Litt i tvil!!! Apotket ligger kun en etasje opp, og kan helt sikkert anbefale effektive middel mot innvollsorm- og mark.
Nå skal jeg i all anstendighet legge til at jeg er veldig fornøyd med at de på Intersport hjalp meg med å få bytte et par skisko enda jeg ikke hadde kvittering. Hvis værmeldinga slår til, kan jeg få bruk for dem allerede i helga!

Veldig liten, veldig god idé!

Var det noen som så nyhetene på nrk i går kveld? Innslaget om den ombygde telefonkiosken i London? Telefonkiosker blir ikke akkurat rent ned av folk som skal ringe hjem for å si de blir forsinka til middag lenger, så de fleste har forfalt mer og mer. Til televerket der fant ut at de bare kunne begynne å selge unna.
Da er det jo heldigvis slik at det finnes kreative- og litteraturelskende vesner rundt omkring! Et mikro-bibliotek ble ett av resultatene!
Jeg -og helt sikkert flere med meg- har bøker som ikke kommer til å bli lest/ er lest ferdig, og da må vel dette være en fabelaktig måte å gi de bøkene et nytt liv, eller hva? Man finner massevis av bilder på nettet; det er bare å google i vei, ta fram hammer og sag, sortere litt i hyller og kjellerboder, så er man i gang ;o)

Min absolutte favoritt; sikkert fordi det er snø på bildet ;o)

fin denne også!

Super for hagebøker og strandlektyre

Og for de mer urbane; kanskje ikke så lett å snekre sjøl, men idéen kan jo gis videre til byråd og kommunestyrer!

I USA- drømmenes land- der har de en organisasjon for private mikro-bibliotek! Tenk det!! Mon tru om noe sånn kunne fungert her i landet? Om bibliotekene fikk stå i fred for herverk for eksempel? Jeg trur nok at idéen om at man både kan ta og legge igjen bøker hadde fungert, men om de som ikke bryr seg om bøker, likevel ville bry seg så mye at de passet på disse små smilehullene i hverdagen? Jeg håper det!

Oppdatering: Kongsvinger bibliotek går foran som første klasses kultur- og gledesformidlere!

2 x boktema og en død ørn..

Forrige boktema hos Anettes Bokboble var, om jeg ikke husker helt feil, å vise fram bokmerket sitt. Jeg kom aldri så lang at jeg verken fikk tatt bilde av noe sånn, langt mindre forfattet et innlegg om det.
Denne uka er oppfordringa å vise fram nattbordet sitt. i skrivende stund har jeg nøyaktig fjorten minutter på å skrive noen velvalgte ord, laste opp bilder og poste innlegget- og fortsatt være på rett side av dato-stemplinga...
Nattbordet mitt er strengt tatt bare ei svevende nattbokhylle! jeg kan ikke påberope meg å ha klekket ut patenten sjøl, men gjennomføringa av idéen; ja den har jeg i aller høyeste grad stått for sjøl! Dette er den enkleste utgava, av disse bokhyllene. En litt mer for-seg-gjort variant kan dere sjå HER.

Når jeg legger tilbake boka jeg akkurat har begynt på, og som er så nyss påbegynt at jeg foreløpig ikke helt vet hva jeg synes om, så får dere sjå ett av bokmerkene mine også: ei ørnefjær!!
Fiskeørna fjæra stammer fra, ble påkjørt av sørgående tog på Rørosbanen, og lå død mellom perrongen og skinna ved Atna Stasjon en høstdag for et par år sida. Vet ikke om den ville likt å ende opp som et bokmerke, men det er sikkert like bra for en død ørn som å havne i komposten?

-Og der bikka vi over til fredag, men det får gå; jeg har tross alt slått to boktemaer i en smekk!

Bokhylle #1#

Jeg kan vel ikke akkurat påberope meg å være hjernen bak denne svevende bokhylla, 

men lagd den sjøl- dét har jeg gjort! 

Med gjemmested for små skatter og hemmeligheter 

og akkurat stor nok til å legge fra seg ei bok når øyelokka blir for tunge ;o)