Dagens

Det er mange gode grunner til å abonnere på Dagbladet. En av de beste er at man får en daglig dose Nemi ♥

Illustrert utvalg

Igjen tyr jeg til samleinnlegg, og det er fortsatt både urettferdig og dårlig gjort- bøkene er virkelig anbefalingsverdige, og i en ideell verden skulle de absolutt fått hvert sitt dedikerte jubelskrift. I stedet blir det felles hurrarop, serpentiner og smellbonboner, i det minste blir de nevnt- det er ikke alle som blir det..!?
Denne gangen er det over hodet ingen fellesnevnere bortsett fra dette med illustrasjonene- også de er så ulike som man kan få dem.
Først ut er "Årets vakreste bok" fra i fjor, "Jegeren. En fortelling fra skogen" av Per Dybvig. Aldri har jeg studert ei bok så nøye uten å finne en ord som kan beskrive den. Antaelig er det lurest bare å kopiere forlagets presentasjon:

I Jegeren skildrer Per Dybvig et univers der identitetsforskyvning og fravær av sivilisasjon er påtakelig. Like påtakelig er nærværet av natur. Over mennesket og dyrene ruver fjellene, blomster står i flor. Mennesket og dyrene er verre stilt. Dyrene virker å ha mutert med både natur og menneske. Der horn tidligere stakk ut, kan det nå vokse trestammer. Harer går på to bein, kjederøykende med den ene labben, en pistol i den andre. For her er alle jegere, ikke bare mennesket. 
Jegeren trekker veksler på mange sjangre, som folkeeventyret og westernfortellingen. Kanskje kan den leses som en absurd fabel full av snubletråder.

Absurd er ordet. Surrealistisk. Marerittaktig. Den som har en overaktiv natthjerne vet hva jeg snakker om. Disse egenproduserte svart-hvitt filmene som sendes på den interne skjermen, der du halvt bevisstløs skjønner at du drømmer, men likevel ikke klarer å få en slutt på, som tvinger deg til å følge med videre, svett og med nervene på utsida. Slik er boka. Som de på biblioteket av en eller annen uforklarlig grunn hadde satt i hylla for barnebøker. Stakkars unger, sier nå jeg, men for voksne er den absolutt vel verdt et studium!

Björg Thorhallsdottir er kjent både som tegner/ illustratør og som foredragsholder. I høst har hun gitt ut ei "Insta-bok", det vil si bilder hun tidligere har lagt ut på instagram, i tillegg har hun skrevet litt om bakgrunnen for hvert enkelt bilde. Ofte har bildene blitt til som en oppmuntring eller bekreftelse til mennesker hun har møtt, venner, familie, seg selv- eller noen ganger mer tilfeldige tanker, idéer og møter. Illustrasjonene er fargesterke, litt naivistiske, og absolutt lett og like.
Mange andre bloggere har skrevet veldig rosene om boka, men selv er jeg litt mer lunken. Jeg har lest noe av det hun har gitt ut tidligere, og blant annet likte jeg boka fra 2015 veldig godt, den het "Veien til lykke" og har som dere sikkert skjønner mye av det samme budskapet. Kanskje det er akkurat det som gjør meg at jeg føler meg litt "snytt"? Det er veldig mye det samme, men jeg synes "Veien til lykke" var mer gjennomarbeidet, hadde mer substans og rett og slett var ei mye sterkere bok. Lesere som har latt seg begeistre av "Du er sterkere enn du tror" vil garantert finne mye visdom og varme i Lykke-boka hvis de vil ha mer av samme kaliber. Jeg er ikke overbevist om at "gamle lesere" vil bli like entusiastiske over årets nyhet. (Biblioteksbok)

Jenta som ville redde bøkene- den kunne jo vært om meg eller antakelig de fleste bokbloggerene og veldig mange andre som er glade i bøker! Teksten er av Klaus Hagerup, og når man vet at det er dyktige Lisa Aisato som har illustert, ja da vet man at prosjektet vil bli svært vellykket. Det er faktisk sånn at alt noen mennesker tar i, blir til gull. Helt sant!
Historien er enkel, men likevel snedig og spennende. Det handler om Anna som ikke gleder seg til å bli voksen, som er redd for å bli gammel, og gruer seg til tiårsdagen sin om ikke så altfor lenge. Hvis det er noe Anna elsker høyere enn noe annet, så er det bøker og biblioteket. Hun er ofte innom der etter skoletid, og ved et av disse besøkene blir hun klar over hva som skjer med bøker ingen leser eller låner; de blir rett og slett kasta- ødelagt- destruert! Det er jo skam og krise på en gang, og det MÅ man jo bare finne en løning på! Løsningen skal vise seg å være av det utspekulerte, finurlige slaget- og vi nok more både små og store bokelskere.
Jeg mener det er et viktig kjennetegn ved gode barnebøker at de også appellerer til voksne lesere. Noen vil kanskje hevde at da kan det bli for krevende for ungene, men det er noe med å finne balansen som gjør at hver enkelt vil finne noe som snakker spesielt til dem! Her er det noe for alle, og med tanke på at vi står foran årets shopping-høytid, er den vel verdt å notere seg for de som har mottakere "rett" aldersgruppe.

Ti år med tull skal man virkelig ikke kimse av! Årets bok fra Sigmund Falch, Då far såg ei fin ei frå Kenya,  er ei bra samling av godbiter fra tidligere utgivelser, i spedd noen ny bildetolkninger med klassikerpotensiale.
Et knippe humorister deler sine favoritt-Falcher og forfatteren forteller litt om prosessen fra utvelgelse av bilder til ferdig bok. Tørrvittig, skratt-morsom, fengende og intelligent humor, når boka i tillegg har med litt bakgrunnsstoff og anekdoter, blir det til ogmed interessant, og hadde det ikke vært for at det er rimelig sent for den slags, skulle jeg anbefalt den som farsdags-gave for dem som driv med den slags ;o)

Onkel Jørn og onkel Bjørn.

Då dei bikka åtti, byrja dei sjølve å rota med kven som var kven.

******************

Da jeg satte meg ned for å skrive ferdig dette innlegget, kom jeg på at det helt klart var på tide å bidra med en smakebit på søndag som Astrid Terese har overtatt ansvaret for. Det er lenge sida jeg bidro, men i kveld blir det altså servering!

Bildet over er fra årets Falch-bok. Bildet under er fra juleheftet 2014, og er selvfølgelig min personlige favoritt gjennom tidene- uten at det skulle være nødvendig å kommentere hvorfor... Det kan jo uansett være en grei påminnelse for de som går fra det ene julebordet til det andre ;o)

Berits nyttårsforsett.

For mye av det gode er heller ikke bra ;o)

TRULS OVER GRØNLAND

Av Truls Svendsen og Kjartan Brügger Bjånesøy
181 sider, inklusive 
fine bilder, stortsett tatt av Sveinung Svendsen
Gyldendal, 2015


Tidligere i vinter leste jeg den nyeste boka til Svendsens turguide og reisefølge, Cecilie Skog. Den var jeg veldig fornøyd med på alle måter, og hun var nok sterkt medvirkende til at jeg hadde lyst til å lese denne boka også, og spurte forlaget om de hadde et anmeldeeksemplar til meg.
-Og nå må jeg si ifra med en gang: hadde jeg vært klar over at forlaget stempla boka som "Tidenes morsomste turbok", hadde jeg nok aldri bedt om å få denne tilsendt. Bøker som gir seg ut for å være morsomme er skjelden det. I hvertfall ikke når de til og med skal være de morsomste, eller beste, eller mest populære, eller i det hele tatt... Dessuten var jeg litt skeptisk til at dette skulle være en lettvind og hastverksprega bokutgivelse for å melke litt ekstra ut av tv-effekten... Motforestillingene og fordommene sto prektisk talt i kø. Bare så det er sagt.

Nu vel. Boka kom og forrige helg da det var nydelig sol, blå himmel og gnistrende skiføre, vekslet jeg på med å sitte ute på trappa og å ligge på sofaen, mens halsen skurra og nesa rant, jeg hosta og nøs, svetta og frøs- og syntes verden var grusomt urettferdig. For å kompensere for at jeg ikke orka å gå ut på tur sjøl, fant jeg fram boka til Truls- og det ble heldigvis ikke den nedturen jeg hadde forberedt meg på!
Jeg mener fortsatt at "Tidenes morsomste turbok" mest sannsynlig er en overdrivelse. Den er ikke spesielt morsom. Eller kanskje underbuksehumor er morsomt, og jeg er kjedelig. Likevel, og som nevnt; unge Svendsen overrasker! Dette er ikke bare ei bok om turen over Grønland, men like mye en Svendsen-biografi. En god porsjon barndom og familiebakgrunn, en dæsj yrkesliv og karriere, komiske episoder og faktisk også en god del refleksjoner. Slett ikke bare tull og fjas, altså!
Boka er overraskende godt skrevet, ryddig og fin- det siste i alle betydningene ordet kan ha når man omtaler ei bok. Ofte har sånne "reiseskildringer" overvekt av bilder, men her er til og med den delen nedtonet i forhold til hva jeg hadde forventa (fordommen er at bilder= snarvei for å få "nok" sider i boka..) Pluss for god balanse mellom tekst og bilder altå!

Konklusjon: Nok en positiv litteratur-opplevelse som jeg lett kan anbefale til andre, selvfølgelig til de turglade, men nesten like mye til de som bare vil ha litt god underholdning ;o)

to bØker oM lyKke

At jeg nylig har lest to bøker som skal avsløre hvordan man finner lykken, betyr ikke at jeg befinner meg på den ulykkelige, mismodige enden av skalaen og trenger veiledning... Det betyr nok heller at jeg innimellom trenger en påminnelse om at livet slett ikke er så verst, og at jeg er nysgjerrig på hva det er de har funnet ut, disse menneskene som ser på seg selv som kompetente til å fortelle andre hvordan de skal prioritere i livene sine for å oppnå suksess og lykke.
For øvrig, og generelt, har jeg inntrykk av at "lykke" ofte forveksles med "fornøyd". For meg er "fornøyd" den gode grunnleggende "hverdagsfølelsen" mens "lykke" er mer de korte, intense blaffene man kjenner av og til. For de fleste trur jeg det er nærmest umulig å gå rundt med en konstant lykkefølelse dag ut og dag inn, men at man kan skape seg en tilværelse hvor man jevnt over er fornøyd med livet sitt, det trur jeg er gjennomførbart og oppnåelig!

 Veien til lykke

Av Björg Thorhallsdottir
Illustrert livsfilosofi
Schibsted Forlag, 2015
215 sider
Leseeksemplar fra forlaget

For mange er Björg Thorhallsdottir kjent som kvinnen bak arrangementet "Hjertefred" og som billedkunstner. I denne boka kombineres disse to elementene på en vakker måte. Med all sin livsvisdom og ettertanke viser hun leserne noen av de tingene hun mener vi bør fokusere på for å bli lykkeligere. Man må for det første finne ut hva som gjør en glad og hva som stjeler krefter. Så må man innse at den eneste faktoren man kan forandre på, er seg selv! Man kan ikke forandre naboen, familien, været eller fortida, men man kan kanskje forandre måten man tenker om disse tingene? Hvis noe ikke går slik man hadde trudd eller håpet, får man prøve å snu det fra å bli en tapt sak til å bli noe man lærte av. Hun stiller noen enkle spørsmål som bør få leseren på sporet av sitt lykkelige liv, for eksempel hva du ville gjort hvis du visste at du bare har igjen tre år igjen å leve, eller hva du ville gjort hvis dette var din siste dag her på jorda. Det handler om perspektiv og hva en vil forkusere på.
Boka er som nevnt satt sammen av tekst og illustrasjoner. Tekstene varierer i lengde, noen korte, noen lengre, noen enkle, banale og noen dype og tankevekkende. Bildene er av kjent Björg-merke: fargerike, varme, fulle av følelser og rike på kjærlighet. Mange av illustrasjonene har en spesiell forhistorie, og hun forteller hva som inspirerte og hvem hun lagde bildet til. Dette er med på å gjøre boka personlig og engasjerende.

Hammerkoden

Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig.

Av Øyvind Hammer

Mental trening
Schibsted Forlag/ Lydbokforlaget, 2015
E-bok lånt på biblioteket
Mine innstillinger ga 117 sider.

Øyvind Hammer er kjent som- og har profilert seg som- Ole Einar Bjørndalens mentaltrener, og "Hammerkoden" er rett og slett en teknikk man kan lære seg for å finne og holde på motivasjon og dermed oppnå målene sine. For ordens skyld vil jeg aller først si at jeg likte teoriene til Hammer, og jeg likte hvordan han hele tida ber leseren sett ting i riktig perspektiv, og hvordan man kan kategorisere oppgaver ut fra hvor viktige de er og om det haster å få gjort de tingene eller ikke. (Dette er nemlig ting jeg allerede er god på, og det gav meg så absolutt en god opptur ;o)
Forfatteren har teorier om hvordan man skal fokusere og prioritere, og han forteller historier fra sitt eget liv som skal underbygge disse teoriene. Mye av det er ganske selvfølgelig, men jeg synes likevel det er greit å ta med de tingene også, for man kan jo trenge noen påminnelser og repetisjoner av tips og triks man har lært tidligere, og som uunngåelig har rent ut i sanda... Når du plutselig står med begge bena skikkelig planta i et stort problem, kan man få igjen pusten ved å stille seg de riktige spørsmålene: Har dette noe betydning internasjonalt? Kunne det vært verre? Har andre klart dette før meg? Man kan plutselig finne på å glise av hele situasjonen og føle seg litt som Pippi Langstrømpe- og da er man nok ikke så langt unna en løsning på problemet!
I likhet med Thorhallsdottir, er Hammer opptatt av at hvis det er ting man ikke kan forandre, så kan man forandre på måten man forholder seg til disse tingene. Igjen: Perspektiv, innstilling og fokus!

Til tross for at jeg likte idéene og tankene til Hammer, har jeg noen innvendinger. Aller først er jeg litt uenig i undertittelen på boka. Hvis det er slik at man er på sitt beste kun når man er lykkelig, er man hvis min teori helt i begynnelsen av innlegget stemmer, på sitt beste kun i korte blaff, og det kan da umulig stemme?! Hvis man bytter ut det andre "lykkelig" med "fornøyd" så er jeg enig med forfatteren: Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er fornøyd"! Jeg oppfattet ikke dette først og fremst som ei bok om lykke, men om suksess, og kanskje litt om effektivitet.

Konklusjon:
Bøkene har egentlig ganske likt budskap, men er desto mer ulike i uttrykk og presentasjon.
"Veien til lykke" er ei vakker bok jeg kommer til å ta fram igjen og igjen, og bruke litt til oppmuntring og påminnelse om hvor fokuset bør være.
"Hammerkoden" er ei klok bok om enkle og gjenomførbare teknikker man kan bruke for å nå målene man setter seg, og for å kvitte seg med irritasjon og energityver. Det er mulig det er sistnevnte som kan føre leseren litt nærmere lykken..?
Begge bøkene anbefales så absolutt, og mens jeg trur den første er retta inn mot det kvinnelige publikum, passer Hammerkoden for alle som trur de kan ha et forbedringspotensiale på det mentale plan!