tirsdag 30. oktober 2012

Beatrice

Noëlle Harrison

Juritzen Forlag, 2012
328 sider
Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Når jeg kommer over en ny forfatter, hender det jeg går inn på nettet for å finne ut litt mer om vedkommende. Det gjorde jeg her også, men det var ikke stort mer å finne ut enn det som står på Juritzens nettsider; Født i England flyttet til Irland før hun bosatte seg i Norge. Hun hadde skrevet flere skuespill før hun fikk gitt ut debutromanen Beatrice, siden har det kommet flere, men ingen av de andre er enda oversatt til norsk. Hun har skrevet en erotisk triologi (Valentina) under pseudonymet Evie Blake- det burde jo være interessant i disse Fifty-shades-tider... Og that´s it!

Langt mer har nettet å by på om det legendariske oversetterparet, Kari og Kjell Risvik! Sammen har de oversatt noe sånn som tusen bøker fra fjorten ulike språk; noen av dem hver for seg, men kanskje aller mest sammen. I 2006 fikk de Brageprisens hederspris for den innsatsen de har gjort, i tillegg fikk Kari Fritt Ords honnørpris for oversettelsen av Salman Rushdies Sataniske vers.

Noen av dere som har avslørt jeg egentlig gjør her? Jeg haler ut.. Jeg vet fortsatt ikke helt hvordan jeg skal løse "problemet" med omtale av denne, men som sagt likte jeg den fryktelig godt og anbefaler den varmt! (Har gitt den en sekser på terningen hos bokelskere.no)
Jeg skal tygge litt mer på hvordan jeg skal gjøre dette. Og jeg legger så klart bare mer og mer press på meg sjøl for at dette må bli en skikkelig omtale...
Ting tyder på at dette kan bli en føljetong...

søndag 28. oktober 2012

En bittersøt smakebit

Det er siste søndag i oktober, klokka er skrudd en time tilbake, men boka jeg akkurat har lest ferdig dekker ikke mindre enn tre tidsperioder. Eithne forteller i nåtid, historien til søsteren Beatrice, og moren Sarah, fortelles i fortid.
Jeg må la boka synke litt før jeg kan skrive en mer fullstendig omtale, men dere skal få en smakebit fra slutten av boka, side 282. Jeg har anonymisert ett av navnene for ikke å avsløre for mye.
"Jeg elsket henne virkelig," sier (...) og begynner å skjelve. "Herregud! Hvorfor måtte jeg være så stolt?"
Han gråter, og jeg holder rundt ham og gråter, jeg også. Vi klamrer oss til hverandre og velter oss i sorgen, både den nye og den gamle."
Boka handler altså om Beatrice som en dag bare var borte. Spesielle ting hun eide dukket opp på forskjellige steder som betydde mye for henne, men hun selv ble aldri funnet. Man antok at hun var drept, men flere år senere dukker ei ungjente opp og hever hun er datteren til Beatrice. Boka gir et innblikk i hvordan en slik forsvinning påvirker mennesker og preger livene deres for all ettertid- på helt ulike måter- og av helt ulike grunner.

Søndag betyr spleisesmakebitbuffé hos Mari på etablissementet Flukten fra virkeligheten. Hver og en tar med seg en smakebit fra ei bok de leser, og alle kan forsyne seg av herlighetene!

Jeg satt ute i sol og tretten kuldegrader og leste de siste sidene...
Med reinsdyrskinn, lue og en stor kopp te var det en uslåelig fin start på dagen! Gradestokken kryper stadig oppover, så snart blir det nok en tur ut med hundene før jeg skal kose meg med godbitene som etterhvert samles hos Mari- er jeg riktig heldig er det fortsatt fyr i ovnen da vi kommer inn igjen ;o)

fredag 26. oktober 2012

Harold Frys utrolige pilegrimsferd

Rachel Joyce

Aschehoug, 2012
291 sider
Oversatt av Bente Rannveig Hansen

En sjelden gang er man heldig og snubler over ei bok som i tillegg til å underholde deg, også snakker direkte til hjertet ditt. For meg var dette ei slik bok. Nå er det noen dager sida jeg leste den ferdig, og jeg har tenkt mye på hvordan jeg skal få formidla historien og stemninga på en skikkelig måte, men jeg har vel egentlig kommet fram til at dét kommer jeg ikke til å klare. Likevel; jeg må jo gjøre et forsøk- om ikke annet så for å bidra til at flest mulig skal bli oppmerksom på den! Fullt fortjent er den jo også blitt nominert til Booker-prisen, så det kan vel tenkes at den når ut til massene helt uten noe omtale her ;o)

For noen måneder sida pensjonerte Harold Fry seg fra jobben som selger. Pensjonisttilværelsen har ikke blitt som han hadde ønsket seg; kona Maureen ser ut til å irritere seg over alt han gjør og ikke gjør, og det eneste hun bryr seg om er å vaske, rydde og tørke støv mens hun venter på at sønnen skal ringe eller komme hjem på besøk.. Selv prøver han å være til minst mulig sjenanse og bry, han har få eller ingen hobbyer, få eller ingen venner, få eller ingen ting som engasjererham...
Historien begynner med at Harold får et brev fra sin tidligere kollega (og fortrolige) Queenie Hennessy, som han ikke har hørt noe fra på mange, mange år; ikke sida hun plutselig dro fra byen etter en hendelse på bryggeriet hvor de jobbet. Forfjamset skriver Harold et svarbrev, og går ut for å poste det. Plutselig går det opp for ham at det er en for lettvind løsning, og det som først bare skulle være en liten spasertur for å tenke over hva han skulle gjøre, utviklet seg til å bli en pilegrimsferd tvers igjennom hele England.
Underveis møter han forskjellige mennesker som forteller sin historie, sine hemmeligheter og sine sorger.
Det er rart hvordan vi mennesker finner det lett å fortelle fremmede om de tingene vi helst vil holde skjult for våre nærmeste.. Og det er rart hvordan den som går langt (og helst alene) kan tenke lange tanker.. Om ting som hendte langt tilbake i tid. Om hva som kunne vært gjort annerledes, ting som burde vært sagt...
Og hele veien; vakre naturskildringer gjennom et stadig skiftende landskap...

Rachel Joyce har tidligere skarevet flere hørespill, men dette er hennes debutroman og den er allerede solgt til over tretti forskjellige land- det må vel betegnes som en braksuksess!? Idéen er veldig god, og den er meget godt gjennomført; originalt og uforutsigbart, spennende, sjarmerende og overbevisende! Det handler om tro (ikke så mye religiøs tro, mer det å tru at det nytter, tru at man kan gjøre en forskjell- DEN typen tro), håp- og naturligvis kjærlighet.
Det kan godt hende jeg har drømt, men uansett drøm eller virkelighet; jeg kan ikke annet enn tru at denne vil bli filmatisert- og det vil etter alle solemerker bli en rørende og billedlig vakker film!
Mens man venter på en eventuell film, får man nøye seg med denne lille bok-traileren:
Det finnes en norsk trailer på YouTube også, men der har de kledd opp Harold i feil klær, så den har jeg droppet..


Vil du lese fra begynnelsen av boka kan du gjøre det her!

torsdag 25. oktober 2012

Boktema, Flåklypa og Multicyde

Sjuogtredve mil nordover, litt øst og oppover... Der finn du Flåklypa...

En verden full av sjarmerende typer, nydelige naturskildringer, historier som rører deg til tårer og får deg til å humre godmodig!
Kjell Aukrust (1920-2002), mannen bak sagbruksarbeider Solan Gundersen, Ludvig, Bonden og Bror min; godhjerta og underfundig, en observatør med et utrolig blikk for detaljer. En fremragende tegner og brilliant maler. Med eget museum på Alvdal; vel verdt et besøk hvis anledningen byr seg.
Jeg trur alle nordmenn har et forhold til Kjell Aukrust og figurene han skapte. Filmen om Flåklypa Grand Prix er det nok flere enn meg som forbinder med juletrefest og søttende mai; Stoler som ble dratt fram og satt i rekker- lyset som ble slått av- filmframviser med litt knirking og filmruller som måtte byttes.
Da jeg så dagens boktema hos Anettes Bokboble, var jeg ikke ett øyeblikk i tvil; endelig var det en glimrende anledning til å minne folk på denne litterære skatten! For de som ikke er fullt så bevandret i Aukrusts verden, anbefaler jeg I lys av månen fra 1990 som en introduksjon. Der finner man utvalgte historier, illustrasjoner og litt om hvordan de ble til. Kanskje ikke så lett å få tak i lenger, men jeg kan ikke tenke meg annet enn at bibliotekene rundt omkring kan hjelpe!

Men overskrifta hadde jo Multicyde med også? Hvor i alle dager kommer de inn i bildet?? Jo; Her kommer de inn i bildet:
Nyt filmen, musikken og ikke minst den gode kombinasjonen!!

onsdag 24. oktober 2012

Ikkje for varmt, ikkje for kaldt

Rønnaug Kleiva

Det Norske Samlaget, 2008.
80 sider.

Kleiva har et stort forfatterskap bak seg, og er i høst aktuell med Armenia, Albania, Argentina, men det er altså ikke den jeg har lest, selv om den (i likhet med det meste hun har skrevet) har fått veldig hyggelige omtaler. Jeg tenkte at ei novellesamling kanskje var et lurt sted å begynne, da jeg ikke har lest noe fra denne dama før.

Den røde tråden i disse novellene er at de handler om personer i etablerte forhold. Negative, destruktive, selvsentrerte, kyniske, ubalanserte, kalde forhold. Det er langt fra trivelig lesing, men historiene er skåret inntil benet, språket er nøkternt og konsist, og de dårlige stemningene til å ta og føle på.
Det rare er at jeg egentlig ikke likte denne boka- jeg har jo skrevet det før også; jeg vil kose meg når jeg leser. Men likevel er jeg altså veldig fornøyd med- og glad for å ha lest den! Det burde kanskje alle andre som er i et fast forhold - eller ønsker seg inn i et - gjøre; til skrekk og advarsel. Sånn at man kan sette ned foten eller ta grep ved den første, aller minste antydning til at forholdet beveger seg i en retning som ligner det man finner i denne samlinga.


For de som er interessert, har Dagbladet har skrevet om boka her.

mandag 22. oktober 2012

Hjalmar

Klikk på stripa for å sjå bedre.
Da er det jo opplagt lurt å blogge om bøkene man leser; så kan man i det minste hindre at dårlige leseopplevelser går i arv...

Nyt kvelden ;o)

søndag 21. oktober 2012

Lydprøve falt i smak

Jeg skrev om Satellittmenneskene i går, mens Jon på eget initiativ har stått for dagens prøvesmaking... Han er en hund etter bøker og snuste seg fram til denne i et ubevokta øyeblikk. Han gav tydelig uttrykk for misnøye da jeg tok fra ham boka, så det betyr vel at han likte den godt!
Dårlig bildekvalitet skyldes det opplagte; jeg måtte jo skynde meg å ta fra ham cd´ene! Ingen stor skade skjedd ;o)
Radiobildet har jeg lånt fra Radiomuseet. Akkurat en sånn radio var det nemlig vi hørte på for å få med oss radioteateret og påskekrimmen i riktig gamle dager!! Trykk på bildet for å komme i rette stemninga, eller klikk på kjennemerket under for å sjå etter flere smakebiter. Mari pleier da bestandig å kunne by på litt av hvert på en søndag :o)

lørdag 20. oktober 2012

Satellittmenneskene

Hans Olav Lahlum


Cappelen Damm, 2011
Spilletid: 10 timer, 14 minutter
Lest av Nils Nordberg.


Dette er bok nummer to om den ikke alltid like skarpe Kolbjørn "K2" Kristiansen og "assistenten" hans, Paricia Louise L. E. Borchmann- som i realiteten er den som løser K2s mordsaker.
Jeg har ikke lest den første, Menneskefluene, men det vil nok bli gjort- bare jeg får unna noen av de andre bøkene som ligger i stabler rundt omkring... (Bok nummer tre, Katalysatormordene, er også notert til en senere anledning.)
Nå skal jeg virkelig ikke gjøre meg bedre enn jeg er. Det er bare én ting som har holdt meg fra å lese noe av Hans Olav Lahlums bøker. Det ulykksalige "fallet" fra en krakk under en direktesendt tv-debatt. Jeg klarte rett og slett ikke å ta forfatteren på alvor, og det er jo absolutt under enhver kritikk... Han er jo faglig svært sterk, produktiv, har fått strålende kritikker, og av Haakon Lies nærmeste familie har han til og med fått æren av at sistnevnte klamret seg til livet et år lenger enn han ellers ville klart. Man har ingen grunn til annet enn å bøye seg i støvet. Det gjør jeg nå- og med største fornøyelse!

Dette er en klassisk "drap i lukket rom-krim", i beste Agatha Christie-tradisjon. Året er 1969, og en svært rik, omstridt og kontrollerende mann blir forgiftet under en søndagsmiddag. Det mystiske er at han allerede dagen før, ringte til politiet for å varsle om at noen kom til å drepe ham, men ikke før tidligst tirsdag, så han ville gjerne avtale et møte førstkommende mandag. Det viser seg at alle de tilstedeværende kan tenkes å ha motiv for drapet, alle prøver dermed å skyve mistanken over på noen av de andre- og da helst den de selv ønaker å bli kvitt! Her er det intriger og sjalusi så det holder, men unge Patricia ser forbindelsene, motivene og fører K2 stødig mot løsningen.
Jeg har allerede nevnt Agatha Christie. Retrokrim har andre nevnt. I tillegg vil jeg nevne Radioteateret. Jeg satt med den nostalgiske påskekrimmen-på-reiseradio-følelsen, og det var jo slettes ikke så rart: med sin lange og rikholdige bakgrunn fra radioteateret og drama, er Nils Nordberg på det nærmeste garantert å måtte gåigjen i Nrk-korridorene! Han har også med denne innlesinga gjort en fabelaktig jobb, og jeg kan med hånda på hjertet anbefale Lahlum til enhver leser med et snev av interesse for krimsjangeren! Perfekt til mørke kvelder eller lange bilturer :)

tirsdag 16. oktober 2012

Beklager.

Det er tirsdag, og Beathe venter på bøker- eller det er vel strengt tatt bøkene som venter, og Beathe organiserer...
Her er det ikke boka som venter akkurat nå. Her er det jeg som venter, men jeg ble veldig overraska da det kom melding fra biblioteket allerede i formiddag, for det var tross alt i natt jeg bestilte den.. Hmm; ja-ja, det kunne jo hende noen i Sør-Odal kjent noen som tilfeldigvis skulle nordover i dag, slik at de ikke behøvde å benytte seg av Posten Norge... Vel... Det gikk noen minutter, så plinga det jammen i mobilen på nytt- og igjen var det fra biblioteket. Pussig! Jeg har jo ikke flere bøker i bestilling- og ingen som har forfalt for tilbakelevering??
Det kan hende Agnes beklager like mye som bibliotekaren ;o)

søndag 14. oktober 2012

En smakebit på leselykke

Av og til leser man bøker det på en litt merkelig måte ikke passer inn i en vanlig omtale/ anmeldelse. Denne uka har jeg lest ei slik bok; 
Leselykke- En liten bok om bøkenes verden, av Torhild Viken. Utgitt på Pax Forlag i 2010.
Her mimrer og filosoferer forfatteren rundt bøker, forskjellige typer litteratur og ulike måter å tilnærme seg dem på. Litt underfundig, samtidig som den vekker minner hos leseren- i hvertfall hos meg! Bokbussen er et av disse minnene som poppet opp hos meg- tenk; jeg hadde glemt hvor spennende det var da frøken gav beskje om at "i morgen kommer bokbussen- husk å ta med bøkene dere lånte sist!", samtidig som vi fikk med en håndskrevet lapp som gav foreldrene den samme meldinga...
Som dere sikkert har skjønt, likte jeg boka- perfekt pauselesing mens man venter på noe helt annet- man har neppe vondt av å reflektere litt over hvorfor, hvordan og hva man leser. Dagens bidrag til Smakebit på en søndag hos Mari, er henta fra side 50-51:
Gjør vi oss slike tanker, innser vi hvor viktig det er at noen- det være seg storsamfunnet, enkeltmennesket eller formidlingsforetak- aldri slipper den ansvarsfulle oppgaven det er å gi unge folk kartet de trenger for å finne sin egen veg til lesingen. For unge folk er lesingen en forutseting for å bli "gangs menneske", slik det er blitt sagt.
Det dreier seg ikke bare om å lese for å lære, det dreier seg like mye om å lese for å leve.

fredag 12. oktober 2012

Miss Peregrine og øyas hemmelighet

Aller først- før alt det andre jeg har tenkt å skrive om denne boka, vil jeg bare si: jeg er så heldig at jeg velger å lese de bøkene jeg har aller mest trua på at vil falle i smak hos MEG. Jeg prøver å unngå bøker som er kjedelige, med dårlig språk, som er dårlig oversatt, som har usympatiske hovedpersoner, bøker som er uoriginale, forutsigbare eller svulstige, eller som er trykt med for små, utydlige bokstaver (jeg er av alle ting blind på ett øye, og begynner å sjå dårligere og dårligere på det andre).
Jeg leser for å kose meg, la meg underholde, overraske, engasjere- jeg lar meg begeistre og prøver å oversjå det hvis det er noe som irriterer meg ved boka. For meg skal lesing være en fornøyelse, og gjerne en kilde til undring.
Når jeg skriver om bøker jeg har lest, blir det oftest litt om handlinga, litt om språket og om min personlige leseopplevelse. Som regel er jeg nok ganske langt unna en anmeldelse, selv om jeg nok hadde kunnet skrevet det også- i sin tid lærte man jo å analysere en tekst. Heldigvis trenger jeg ikke å gjøre det. Jeg leser tross alt for å kose meg!

Så dagens bok:
Miss Peregrine og øyas hemmeighet
Ransom Riggs



Schibsted Forlag, 2012
411 sider
Glimrende oversatt ov Torleif Sjøgren-Erichsen


Jacob har vokst opp med en bestefar som fortalte fantastiske historier fra barndommen- eller var det skrøner og løgner? Bestefaren blir utsatt for noe grusomt, og Jacob bestemmer seg for at han må finne ut hva som egentlig hendte på barnehjemmet hvor bestefaren bodde.

Boka er satt sammen av tekst og bilder. Bildene sies å være autentiske (hva nå det betyr), og på forunderligvis spinner fortellinga rundt disse snodige bildene.
Her ble jeg begeistra fra første side! Ingredienser: gammelt mysterium, gal psykolog, montsere, kjærlighet, svik, tidsreiser, mord, unger med helt usedvanlig bemerkelsesverdige evner, en ornitolog-far med dårlig selvbilde, blod og gørr... Herlig!!
Man kan kanskje si at det er ei bok om å finne ut hvem man er og hva man står for, men mest av alt er den på absolutt alle måter en utrolig godt gjennomført spenningshistorie. Perongalleriet er rikt og troverdig, det finnes ingen selvmotsigelser eller unødvendige overdrivelser, historien er godt konstruert og skrudd sammen og ikke minst har oversetteren gjort en usedvanlig god jobb ved å gi den ei frisk og konsekvent språkdrakt.
Nå har jeg tenkt etter noen dager, og jeg finner faktisk ingenting som trekker ned- det eneste jeg synes er en smule rart, er at forlaget har satt målgruppe 12+ Jeg håper ikke det gjør at mer voksne lesere dropper denne, for det er absolutt en av de mest spesielle, minnerike bøkene jeg har lest! Terningkast åtte, stående applaus, trampeklapp, fyrverkeri og serpentiner!

Men tro for all del ikke at du kan lese denne uten at det får følger. Du vil kanskje begynne med å lete på loftet, før kjelleren og garasjen står for tur. Deretter er det neste uunngåelig, men loppemarkeder, bruktmarkeder, antikvariater... Ahhhh... Man blir litt sprø etter gamle bilder! Er man heldig, finner man et slitt album, en gammel skoeske med hyssing rundt.. Og man er fortapt...
Du kan trolig klikke på bildene for å få dem større. Alle er fra et gammelt familiealbum.





Så sitter du der, med fanget fullt av gamle bilder, ikke nødvendigvis peculiar, men nok til å sette fantasien i sving... Hva? Hvorfor? Hvem? Når?
Lykkelig er den som lar seg begeistre og rive med!

søndag 7. oktober 2012

Helgekos, en iskremfabrikk og mannfolk!

Uka som gikk bragte med seg ikke mindre enn to nye kokebøker, disse to;


Kan ikke skjønne annet enn at dette må bli en helt fortreffelig kombinasjon?!
Eller er det faktisk sånn at det kan bli for mye av det gode?


Klikker du på bildene kan du se mer om bøkene, det er nemlig ikke disse som skal få hovedoppmerksomheten i kveld. Det er det derimot denne som skal få:
Høst er får-i-kål-tid også for mannfolk!
Kokebok for mannfolk er skrevet av Mons Matsen ( Mat Monssen??!!) og illustrert av Hans Stormoen, utgitt på John Griegs Forlag- allerede i 1945! Dette er ikke ei kokebok i vanlig forstand, det er mer ei bok om å lage mat. Altså mest om tilberedning og servering, ikke nøyaktige oppskrifter med mål og vekt. Til alt overmål er den godt krydret med humor og vittigheter!
Man skulle kanskje tro det ikke var marked for slike bøker på den tida, med faste kjønnsroller- og rasjoneringer, men som forfatteren skriver: Den mann som ikke selv kan lage et måltid mat, fortjener og sulte, og boka er skrevet med førkrigstidens overflod i minne og i håp om at det ikke vil vare lenge før vi blir like velforsynte som vi engang var. Begge deler må vel sies å være gydig for vår tid!?
Ellers skriver han om hva som er sunt, bra og riktig- og at dette er gjenstand for heftig diskusjoner. Det er i den forbindelse dagens smakebit er hentet. Forfatteren mener eksempelvis at man ikke bør spise for mye mat av det slaget som lett visner, og så kommer det på side 11:
"Noen mener vi skal spise ofte og lite, andre tror det er heldig for maven å få en litt lengre hvil og at vi derfor bør spise sjeldnere, men heller litt mer hver gang. En oppfatning går ut på at vi ikke bør nyte eggehvitestoffer og kullhydrater i samme måltid, hvorledes vi nå skulle klare det."
Konklusjon; den som trudde lavkarbo var en ny idé må nok tru om igjen, selv om forfatteren nok hadde ristet vantro på hodet av den oppslutning akkurat dette synet har fått...
Har du lyst på flere smakebiter fra andre menyer eller dietter, kan det hende du finner noe som faller i smak hos Mari. Der er det som alle andre søndager samlet et fint, variert koldtbord. Velbekomme!