mandag 30. september 2013

Journal 64- revolveromtale

Journal 64 av Jussi Adler-Olsen.
Aschehoug/ Lydbokforlaget, 2012.
Spilletid: 15 timer, 38 minutter.
Lest av Helge Winther-Larsen.

Bok nummer fire om Carl Mørck, Assad og Rose i Avdeling Q. I kjent stil; Et uløst mysterium fra fortida, med tråder til kriminelle/ mistenkelige hendelser/ mennesker i samtida.
Hvis dette hadde vært første boka jeg hadde lest om denne gjengen, hadde jeg trolig vært mer positiv enn jeg er nå. Til tross for at den historiske delen er rystende nok, synes jeg selve etterforskningsdelen blir litt vel forutsigbar. Denne gangen fant jeg det hele litt lite troverdig; dialogene er litt for konstruerte, de kriminelle lite overbevisende- og måten selveste Carl Mørck blir overmannet på mot slutten er nesten litt patetisk...
Jeg regner med at de fleste har stifta litt bekjentskap med trioen, om ikke annet så gjennom omtaler på forskjellige bokblogger, så jeg nøyer meg ganske enkelt med å linke til andre bloggere som har lest og skrevet om sin opplevelse av Journal 64:

Karin som syntes det er på tide at Avdeling Q fornyer seg litt.
Geir som syntes det var verdt å vente i 500 sider før det kom en finurlig slutt.
Karete som rett og slett syntes boka innfridde forventningene.
Anita syntes boka var spennende nok til å anbefale den videre.

Forresten: Burde ikke et forlag og en oppegående innleser ha fått med seg den nye tellemåten som ble innført 1. juli 1951? Jeg lot meg irritere av at det sies journal firrogseksti i stedet for sekstifire, men på en måte er det kanskje rett? Jfr Wikipedia-artikkelen sies entallet før titallet på dansk, og i dette tilfellet er Journal 64 kanskje et navn som ikke skal oversettes? Er det jeg som ikke har fulgt skikkelig med i timen???
Har du lest den foreløpig siste boka, Marcoeffekten? Hva synes du i tilfelle om den? Bør jeg lese den også, selv om jeg er litt skuffa akkurat nå?

søndag 29. september 2013

Kombinasjon på en søndag

Man må vel kunne slå to små fluer i en smekk, ikke sant? Omtale og smakebit☺
Jeg har lest ei suveren, stillfaren og underfundig bok til ettertanke. Denne:
Jeg er nok litt på Roy-Jacobsen-bølgen om dagen, og det er faktisk en veldig fin bølge å være på!! Han har en fantastisk fortellerstemme, og jeg blir like overvelda hver gang jeg leser bøkene hans. På en mystisk måte får han det mest hverdagslige, det mest grusomme, groteske, utenkelige til å høres ut som poesi. Der andre forfattere ofte kan ha ei sterk historie å komme med, så har Jacobsen også det, men i tillegg serverer han den altså på en så enestående måte at det er vanskelig umulig å finne ord som kan beskrive det for de som ikke har lest noe av ham fra før. 
Boka kom ut på Cappelen i 2005, og ble tildelt Ungdommens Kritikerpris. 
Handlinga er lagt til den finske vinterkrigen, 1939-40. Timmo er landsbyens original, enkelte tar ham for å være en tomsing, men mest av alt er han nok egentlig bare opptatt av å leve i fred. Hogge ved og aller helst få oppgjør for det han leverer. 
Da Finland trues av invasjon fra Russland, beslutter myndighetene at innbyggerne i blant annet Suomussalmi skal evakueres og byen brennes for at russerne ikke skal få noe gratis... Timmo nekter å etterkomme kravet om å flytte, og det blir til at han får være igjen; ikke en gang russerne vil drepe en idiot... Etter at byen er brent, oppdager han at enkelte av husene ikke har brent ned, og at det går an å bo der. Han slår seg til i et av husene, og da russerne kommer, tar de ham riktignok for å være landsbytullingen. Han forteller at han er byens vedhogger, og han blir dermed satt til å lede en brokete samling av krigsfanger som har som oppgave å forsyne hele forlegningen med ved. De andre karene er slett ikke vant til verken sprengkulde eller hardt arbeid, men Timmo klarer likevel å få de til å arbeide- eller til å få det til å se ut som alle arbeider selv når noen er syke eller så slitne at de ligger i kvisthaugene og sover. På denne måten berger han både sitt eget og de andre hoggernes liv. Spørsmålet da freden kommer, den absolutte, stillestående, ensomme og fattigslige freden, er om Timmo skal betraktes som helt, landssviker eller rett og slett bare som den idioten han bestandig har vært.
Dagens smakebit er fra side 24. byen er akkurat brent, og Timmo har begynt å reparere det som er ødelagt i et av husene som har fått minst skader. se det for dere; et hus så godt som uskadet i en nedbrent by, alt er sot, aske og røyk...
Jeg smidde nytt håndtak til vannpumpa, banket ut bulkene i to kasseroller og gikk i gang med å vaske i stue og soverom, så jeg kunne vandre med langkosten framo gtilbake mellom duftende hvite duker og nynne som en prest eller bondekone eller hvem det nå er som nynner når de arbeider, urmakere kanskje, folk med rolig og nøyaktig arbeid.

Hvis du vil lese de første sidene for å få et bredere inntrykk av boka og fortellerstilen som jeg synes er så flott, kan dere klikke her. Hvis du heller vil ha smakebiter fra andre bøker, kan du heller svippe innom Flukten fra virkeligheten- der er det som alltid på søndager et godt utvalg av både norske og utenlandske fristelser-
Nyt dagen og smakebitene!!

Roy Jacobsen er forresten aktuell med en ny bejubla roman, De usynlige. Den begynner jeg på i mårra! Lydbok med Nils Johnson som innleser. Han har jeg ikke hørt lese før, så da blir det vel dobbelt så spennende da?!

mandag 23. september 2013

100 favoritter!

Bjørg som holder til Mellom linjene, eller kanskje hun leser mellom linjene..? Uansett: hun holder på å samle inn forslag til ei liste med bokbloggernes favorittbøker! Ikke lett å velge bare fem, som er det antallet man kan delta med, men ved hjelp av bokelskere.no, har jeg landa på følgende:

*Uforglemmelige Det vokser et tre i Mostamagg av vidunderlige Britt Karin Larsen. Jeg vil tru det holder å nevne den første av serien om skogfinnene rundt forrige århundreskifte; har du lest den, vil du sannsynligvis lese de neste også! Hvis jeg ikke har blitt lurt, kommer den femte boka nå i høst- HURRA!!

*Margaret Skjelbreds nydelige, hjerteskjærende Andrea D. Ei bok jeg kommer tilbake til igjen og igjen...

*Ekstremt høyt og utrolig nært. Andre har selvsagt nevnt denne før, men en god ting kan ikke sies for ofte ;o) En utrolig fascinerende og original roman som jeg helt sikkert kommer til å lese flere ganger. Boka er forresten filmatisert også, i min grenseløse begeistring kjøpte jeg filmen også, enda jeg praktisk talt aldri ser film (eller tv/ video), hvem vet: plutselig en dag melder lysta seg, og da vet jeg hvilken film jeg skal velge!

*En fantasyroman må med, og ettersom jeg regner med at Siri Petersens Odinsbarn allerede er nevnt, velger jeg Silje E. Fretheim og Steingard Vadas Tilfeldigvis Arial Footlights forhistorie som jeg leste i forrige runde med samlesing av norsk fantasy. Boka er et vidunderlig oppkomme av sprudlende fantasi og fortelleglede! Når forfatteren til og med har diktet opp en medforfatter, er i hvertfall jeg solgt!

*Den siste som får bli med på lista mi, blir etter mye om og men, at og fram, Grace McCleens I en annen verden. En oppvekstroman som rett og slett rommer alt hva en lesehest kan ønske seg. Intet mindre, intet mer.

Hvis du er glad i lister, har noen gode boktips på lur- eller vil finne noen supre tips, anbefaler jeg at du besøker bloggen til Bjørg, link er det lenger opp på sida her. Gleder meg til hun har lista klar i oktober!

Forresten: hvor lenge kan man blogge uten at man får lagt inn bilder i bloggpostene? Jeg trudde først at det ikke funka fordi det var ekstra mange som belasta nettet her på fjellet i helga, men den forklaringa holder ikke vann en mandagskveld sent i september :(
Vi flytter antagelig ned igjen til bygda, mennesker og breiband i løpet av neste uke, inntil da, kan jeg jo bare lese og kose meg, og utsette blogginga! Det går nok bra det også!!

søndag 22. september 2013

Snø på hennes ansikt

Thorstein Thomsen


Juritzen Forlag, 2013
460 sider
Oversatt av Heidi Grinde


Året er 2006. På sykehuset i Esbjerg ligger Annemarie Kryle for døden. 101 år gammel, mett og trett av dage. På vei til sykehuset og alene i bilen, forteller Michala, Annemaries barnebarn sin egen livshistorie, og historien til moren og mormoren. Tre kvinneliv preget av fanatisk kristendom, vold, makt, misbruk, opprør, fortielser, skyld, anger, løsrivelse, gjentagelser, kjærlighet, utroskap, vennskap, svik...

En fantastisk og fantasirik, bredt anlagt** familiekrønike! Sterkt, levende og troverdig persongalleri. En overbevisende og fargerik historie, krydret med de utroligste historier du ikke kunne tenkt deg!
Boka gir meg assosiasjoner til Ingvar Ambjørnsen, Anne B. Ragde og Lars Saabye Christensen. Andre anmeldere har sammenlignet forfatteren med Isabell Allende og Gabriel Garcia Marques. Skulle tru det ville overbevise de fleste!?
Jeg gav boka terningkast fem på bokelskere.no, uten at jeg kan sette fingeren på hva som mangler eller skulle vært annerledes for at den skulle få full pott. Jeg likte boka kjempegodt!

I anledning den fabelaktige Flukten fra virkeligheten, skal dere få en smakebit, ikke fra det første kapitlet hvor Michala forteller om mormorens dødsleie, men fra neste kapittel, hvor hun gjør rede for hvordan hun vil fortelle sin families historie. (Her kunne det også passe bra med det kjente sitatet fra Anna Karenina, om at alle lykkelige familier ligner hverandre, men hver ulykkelig familie er ulykkelig på sin egen måte...)

Alle vet at det ikke går an å stole på en sånn som meg, og aller minst når jeg forteller om meg selv og den sørgelige familien min, men jeg sverger ved Gud i det høyeste at hver ord jeg sier, ligger så tett opptil sannheten som det er mulig å komme.

Jeg ser nå at det kan være lett å trekke den konklusjonen at dette er ei tvers igjennom trist og trasig bok, men det er feil! Feil! Feil! Det er rett og slett en historie om livet slik det er, eller kanskje kan være. På både godt og ondt.


Anbefales!!


**Bredt anlagt høres så fint ut!! Jeg trur egentlig bare det betyr at det er mange mennesker med, på flere forskjellige arenaer ;o)

tirsdag 17. september 2013

Tysteren (og nye fristelser)

Jan-Erik Fjell



Juritzen Forlag, 2010
Spilletid: 11 timer, 17 minutter
Lest av Helge Winther-Larsen

Dette er forfatterens krimdebut, som ble belønnet med bokhandlerprisen i 2011. Det er spådd at Fjell kan være mannen som kan komme til å tvinge Jo Nesbø til å abdisere fra krimkongetrona- og med alle de entusiastiske omtalene jeg har lest på forskjellige bokblogger, var jeg kjempespent før jeg begynte på denne! Klok av skade fra tidligere kræsjlandinger fra høye forventninger, hadde jeg denne gangen tatt innover meg ei lita dose skepsis. Det viste seg at det ikke var nødvendig!!

Vi møter her Kriposetterforskeren Anton Brekke for første gang. Han er skilt, besatt av spill, dyktig i jobben, flåkjefta, rask til å gi ordre og går ikke av veien for å gå litt utenfor reglementet.
I Norge blir en velstående foretningsmann drept bare kort tid etter at han har meddelt styret i firmaet at han har tatt en særdeles upopulær avgjørelse som gjør at de kan gå glipp av store penger. I nabobyen blir en eldre mann funnet hardt skadd. Forfatteren følger en kjent mal, og ikke uventet er det forbindelse mellom disse to sakene. Da de begynner å nøste opp de løse trådene føres de Over Dammen, tilbake i tid og til toppen av Cosa Nostra, den italiensk-amerikanske mafiaen!
Forfatteren holder godt på hemmelighetene underveis og kommer med stadig nye hint og spor. Historien er velskrevet, overbevisende og truverdig, plottet velkomponert og slutten faktisk en smule overraskende.
Konklusjon:
Jeg er godt fornøyd med mitt nye bekjentskap, og gleder meg til å lese mer om Anton Brekke og Saueflokken! Anbefales gjerne til andre krimelskere!
Bokelskerinnen har skrevet en god omtale og har intevjuet forfatteren, så klikk dere gjerne videre dit for å lese mer ;o)
 
Bøker i kø...

Nå hadde jeg egentlig tenkt at dette skulle bli den krimserien jeg skulle ta litt lett på. Jeg fikk nemlig bok nymmer tre, Hevneren, som forhåndseksemplar tidligere i sommer, og hadde tenkt å gå rett over på den... Men... Så leste jeg omtale av bok nummer to, Skyggerom, og fant ut at den fokuserer litt mer på privatpersonen Anton Brekke, og da...
Fikk kikkeren i meg overtaket...
Ahh! Jeg er et simpelt, lettlurt fjols! Mangler både standhaftighet og karakter...
Dermed ble det enda ei bok på vent; Skyggerom ble bestilt i natt, og jeg har allerede fått hente-melding fra biblioteket. I tillegg til de jeg hetna for ei ukes tid sida, og de jeg kjøpte forrige uke, pluss de jeg har stående fra før. Og som om ikke det er nok (hvilket jeg jo egentlig er overbevist om at det er), så har Beathe den faste spalta "Boken på vent" som alltid på tirsdager, og det pleier å dukke opp fristelser der også ;o)

Forresten! Jeg kom på et par ting jeg ikke var helt fornøyd med når det gjelder lydboka! For det første er mange av lydsporene upraktisk lange. For det andre har de korte musikksnutter mellom hvert kapittel. Smårusk kan også være irriterende!!

mandag 16. september 2013

Porselenspiken

Herlig cover og fantastisk tittel...

Gunn Marit Nisja


Juritzen Forlag, 2013


Tidligere i sommer leste jeg Gunn Matir Nisjas debutroman, Naken i hijab hvor handlinga foregår i Egypt. Jeg likte boka godt, og har hatt den i hodet utallige ganger etterpå, når nyhetsbildet har vært prega av den ufred som har spredd seg i området.

Nå har jeg lest forfatterens andre roman, Porselenspiken. Den må sies å være helt annerledes, men slett ikke dårlig av den grunn!
Handlinga er lagt til Åndalsnes, endestasjon for Raumabanen, administrsjonssenter for kommunen Rauma, ved utløpet av elva ved samme navn, ligger ved Romsdalsfjorden, omgitt av de flotteste fjell og tinder du kan tenke deg... Ja, jeg blir litt patriotisk når jeg snakker/ skriver om denne delen av landet, jeg har røttene mine her, men har ikke vært der sida sommern 2009. Det er lenge, det... Etter vinter kommer vår, kommer sommer- og da skal du se: da blir det kanskje en tur! Det høres ut som en ekspedisjon må planlegges, men faktum er vel snarere at det som er det letteste, ofte blir utsatt?

Nu vel! Jeg får skrive litt om boka også, dette er jo tross alt en bokblogg!

Kristin nærmer seg førti, og har vel så langt i livet latt seg styre litt for mye av andres forventninger og reglene fra Jante. Som odelsjente og enebarn var det forventa at hun skulle overta gården, men slik ble det til foreldrenes skuffelse ikke. I stedet valgte hun "kjøkkenveien", og etter flere år som ansatt på en lokal kafé, bestemte hun seg endelig for å realisere en drøm hun hadde båret på lenge; hun åpnet sin egen restaurant, De små gryter. Kaféen ble raskt en suksess, men også en kilde til bekymringer og ergrelser.
Sent en kveld ringer ungjenta Matra på døra og spør etter jobb. Hun har ingen relevant erfaring eller utdannelse, men Kristin som er i beit for arbeidshjelp, bestemmer seg for å gi henne en sjanse, til tross for at hun langt fra gir inntrykk av å være en arbeidsgivers drøm. Etterhvert som Kristin blir kjent med Marta, får hun et intest ønske om å støtte og hjelpe henne slik at hun både kan skaffe seg en utdannelse, og få ryddet opp i det som fortsatt legger hindringer i veien for at Marta kan få et godt liv.

I tillegg til at jeg (som nevnt...) omtrent er forelska i de geografiske omgivelsene i boka, liker jeg godt den enkle, nøkterne fortellerstemmen som kommer til uttrykk her. Det er hovedpersonen Marta som forteller om fortida si, forholdet til foreldrene, gamle venner og om det som hendte i forbindelse med De små gryter. Samtidig får vi små kapitler hvor en utenforstående stemme forteller om Martas barndom og oppvekst. Det viser seg som så ofte før alltid at alt har ei forklaring, og den finnes oftest i forhistorien.
Dette er ei bok om valg, om at det faktisk ikke koster så rent lite å velge sin egen vei, det handler om møter mellom mennesker, om tap, sorg og fortvilelse, men også om at noen ganger må man slippe taket og satse, at når ei dør lukkes, vil ei ny dør åpne seg. Det handler mye om menneskelige relasjoner, om håp og vennskap, om å se andre mennesker.

Boka er lettlest og truverdig, og den vil nok føles både aktuell og (ubehagelig) relevant for veldig mange lesere. Jeg kommer nok ikke til å glemme denne med det første! Når jeg tenker på det nå i ettertid, trur jeg at jeg kan oppsummere boka og leseopplevelsen med fire små ord:
lettlest, alvorlig, rørende og god!
Anbefales!

søndag 15. september 2013

Samuel Sekel- Fanget i Pompeii

Tina Trovik


Schibsted Forlag, 2013

Med manuset til historien om Samuel Sekel og flukten fra Paris, vant Tina Trovik Schibsted Forlags romankonkurranse i 2011, kategorien for barn og ungdom. Da boka kom ut i 2012, ble den tildelt ARK-bokhandels barnebokpris. Dette borger for kvalitet!
Nå har bok nummer to i serien kommet, og jeg er godt fornøyd med oppfølgeren.

Nå skal det sies at bøker for barn og ungdom må leses "med andre øyne" enn når en holder seg til de vanlige bøkene for voksne. Man skal ikke forvente dyptpløyende sjelegransking eller voldsomme følelsesmessige krumspring, men historier med driv, fengende plot og personer leserene i målgruppa til en viss grad kan identifisere seg med. Alt dette har Trovik klart med glans også i denne boka!
Historien fortsetter der den slapp, og det er nok en stor fordel å lese bok nummer én først. Jeg synes man mister for mye av helheten om man går rett på bok nummer to. Samuel og de nye vennene hans finner nye spørsmål og mysterier som må løses, og ettersom de jo går på en skole hvor tidsreiser er en viktig del av undervisninga, kommer man også denne gangen til dramatiske, historiske hendelser. Etter at den sprø faren til Samuel døde i forrige bok, er det nå Samuel som i teorien er leder for det mystiske Byrået. Likevel finnes det dører han ikke har adgang til, lærere som fortsatt ser ut til å ville kvitte seg med ham, og når flere av "ekspedisjonene" til fortida nesten tar livet av Samuel, blir han helt oppsatt på å finne ut om det virkelig er noen som er ute etter ham. Her går det slag i slag i et høyt tempo som egner seg godt for et ungt publikum, og det er litt Indiana Jones krysset med science fiction over det hele.

Boka er lettlest med godt språk og et godt gjennomtenkt og gjennomarbeida blot, i tillegg har den humor uten at det blir platt eller krampaktig. Boka bærer rett og slett preg av at forfatteren har respekt for og tar leserne sine på alvor, og det synes jeg er svært gledelig. Barn og ungdom fortjener gode bøker! Denne oppfyller kretieriene på alle måter.

Ps. Boka er overlatt til bokbloggaspiranten, som kommer med sine kommentarer etterhvert ;o)


mandag 9. september 2013

Odinsbarn

Første bok i serien Ravneringene

Av Siri Pettersen


Gyldendal, 2013
621 sider.


Dette er Siri Pettersens romandebut, men er tidligere kjent blant anna for tegneserien Anti-klimaks, og har så vidt jeg har funnet ut gitt ut Kråkene en tegnet novelleserie. Sistnevnte har jeg bare så vidt lest om, og ikke klart å finne ut noe mer om verken her eller der.

I femten år har Hirka bodd sammen med faren i Elveroa. De to har alltid stått på sida av samfunnet, og holdt seg mest mulig unna de andre innbyggerne. I femten år har hun levd i trua på at det var ulven som tok halen hennes, og at det er grunnen til at hun har fått oppnavnet Hirka-Halehaus. Nå som det nærmer seg tida for det årlige ritet hvor alle femtenåringer samles i Mannfalla for å vise hvor gode favnere de er, finner faren at det er på tide at Hirka får vite sannheta om hvordan hun ble den hun er. Den grufulle sannheta om at hun aldri har hatt noe hale, at da faren fant henne hadde hun ikke tegn til noe hale i det hele tatt. At han brukte kniven for å få det til å se ut som ulven hadde tatt den. At hun er mensker... Råta... Odinsbarn... Den eneste løsningen faren ser, er ar de må forlate Elveroa, kanskje til og med dra til Ravnhov... Hirka derimot, hun nekter å flykte! Hun bestemmer seg for å møte opp på ritet, og med Rimes hjelp, både håper og tror hun at det skal gå bra. Det går nok ikke helt som hun hadde ventet, og i stedet for å sikre sitt eget liv, føres hele den kjente verden ut i et kaos ingen hadde trudd kunne bli virkelighet.

Ettersom jeg har vært litt med på samlesinga av norsk fantasylitteratur, fikk jeg i sommer spørsmål om jeg hadde lyst til å lese Siri Pettersens første bok i triologien Ravneringene. Da boka ble presentert som original fantasy på norrøn grunn, tenkte jeg med en gang på de to Eirabu-bøkene til Kristine Tofte- som jeg elsket!- og da var det absolutt ingen grunn til å være beskjeden ;o)
Nå som jeg har lest boka, finner jeg egentlig bare fire elementer som er felles for disse bøkene: kvinnelig forfatter, kvinnelig helt, forlaget viser til det norrøne og sist men ikke minst er dette fantastisk gode bøker! Ettersom jeg har skrevet om Eirabu flere ganger tidligere, vil jeg i resten av dette innlegget konsentrere meg om Siri Pettersens debut. En debut det står stor respekt av, og jeg håper forfatteren ikke bare er spent på hvordan mottakelse boka hennes vil få, men at hun også føler seg stolt, for det mener jeg virkelig at hun har all grunn til!
De første femti- seksti sidene måtte jeg jobbe litt for å få skikkelig taket på, men da fikk jeg til gjengjeld lønn for strevet. (Det er egentlig greit at man må jobbe for å bli kjent i et helt nytt univers ;o)  Derfra og ut er historien intet mindre enn briljant!
Pettersen har skapt et truverdig og overbevisende univers, med et rikt og mangfoldig persongalleri. I kjent fantasy-tradisjon, må de gode kreftene kjempe mot både de som er onde og de som er ført bak lyset. De slåss for at sannheta skal fram i lyset, og de slåss for rettferdighet. Forutsigbart, vil kanskje noen hevde, men måten det gjøres på er så fantasifull, genial og original at det likevel ikke ligner noe annet jeg har lest. Historien har god framdrift, den tar stadig nye vendinger og byr på spenning, overraskelser, engasjement og sterke følelser. Forlaget sier at Ravneringene bygger på det norrøne, men det vil jeg påstå må være veldig perifert. Jeg skal ikke påberope meg å være ekspert, men jeg vil påstå at denne historien står trygt og godt på egne ben!
Språket flyter lett og fint, innimellom glimter det til litt ekstra, det finner en egen rytme og blir nesten poetisk, og jeg elsker alle de vakre navnene som finnes her- det gjelder både personnavn, stedsnavn, navn på planter og skapninger!

Neste bok er forventa om et års tid, men allerede nå har jeg begynt å tenke ut en rekke mulige scenarier for hva som kan komme til å skje videre med Hirka og Rime. Jeg har ikke bare tenkt på bok nummer to, men også den siste! Jeg er skikkelig spent på hva Siri Pettersen kommer til å by på, og jeg håper rett og slett at alle som er glad i fantasy eller ganske enkelt bare gode historeier og spennende eventyr unner seg denne. Jeg tviler på at noen kommer til å bli skuffet! Her er det bare å ta av seg hatten, bøye seg i støvet og gratulere!

De som har lyst, kan gå inn på sidene til Gyldendal, der kan man lese de første sidene mens man venter på at bokhandelen skal åpne, netthandelen effektuere bestillinga, postbudet banke på døra...

søndag 8. september 2013

Kjære Voltaire

Da jeg leste smakebit-innlegget til Mari i dag, kom jeg på at jeg har jo også lest ei bok med kjærlighet og korrespondanse som viktige ingredienser. Eller... Når sant skal sies, er det mest i boktittelen korrespondansen kommer mest til uttrykk! Likevel: det var ei lærerik,


interessant og i grunn ganske fin bok!
Boka det er snakk om, er Margit Walsøs debutroman, Kjære Voltaire fra 2007. Handlinga begynner i Paris i 1733, da Emilie du Chatelet møtte poeten, forfatteren, historikeren og filosofen Voltaire. Til tross for at Elilie allerede er gift, innleder de et forhold, og med hennes ektemanns velsignelse flytter de sammen. Emilie er en kontroversiell person, en kvinne fra aristokratiet som tørster etter kunnskap og som bryr seg lite om de uskrevne reglene som kvinner burde underordne seg.
Boka gir et spennende innblikk i denne viktige perioden, og den minner meg faktisk litt om Anna Karenina!
Smakebiten er fra side 88, Emilie har tilbragt hele natta i laboratoriet, men ikke med å gjøre forsøk eller skrive på en vitenskaplig artikkel som hun vanligvis gjør.
Emilie satt framfor vindauget til grålysninga kasta eit skarpt lys inn over arbeidsbordet. Det kvite papiret som vanlegvis var fylt med formlar og bevis, var dekt av skriftteikn, med ei tilståing som ho aldri hadde våga å røpe for seg sjølv. Ho var i denne verda for å vere lykkeleg. Det skulle ho aldri gløyme.
For å nå sine mål må mennesket vite kven det er og kva det vil. Altfor mange svømte i ein sjø av evig usikkerheit fordi dei ikkje visste dette. Dei øydela om morgonen det dei hadde gjort om kvelden, og brukte livet til å angre.



Margit Walsøe er i høst aktuell med ei ny bok, Dronningens løfte som også er en historisk roman, med handling lagt til Frankrike under revolusjonen, og Finland på slutten av 1800-tallet. Boka har fått fine omtaler, og jeg gleder meg så klart til å lese den også! Men, aller først skal jeg forsyne meg med smakebiter fra frokostbuffeten inne hos Flukten fra virkeligheten;o)

Håper alle får en fin søndag!!

lørdag 7. september 2013

Jøss... Hva skjedde???

Jeg aner virkelig ikke!!!
Også jeg som er en låner...

På mindre enn ett døgn har jeg klart følgende:

Jeg har bestilt denne foto-boka fra Hugenbok.no. I to eksemplarer. Ett for å gi bort, og et til meg sjøl. Såntno har de virkelig ikke i byn. Snart har vi det på landet i det minste..!

Jeg kjøpte Bryllupsnatten av Sophie Kinsella som e-bok fra samme nettbokhandel. Da er jeg liksom klar til Bokboblas blogg-lesesirkel.
Jeg kjøpte Hoggerne av Roy Jacobsen fordi jeg var så begeistra for "Seierherrene", og fordi jeg så noen omtale denne som en av forfatterens beste. Pocketbok fra Norli. En ekte, fysisk bokhandel; det er slett ikke dagligkost her vi bor!! Femti kilometer til nærmeste bokhandel.. Da er det lett å la seg friste, skal jeg si dere ;o)
Men de hadde jo flere bøker hos Norli.. La kloden spinne sto der bokstavelig talt og glitra, så kom jeg på at man får jo med seg Dagbladet gratis hvis man kjøper bok der, og da kunne jeg liksom likesågodt kjøpe to, ikke sant? Husker jeg hadde lyst tilå lese denne da den kom ut, men i mylderet av bokutgivelser, forsvant den vist. Det betyr naturligvis ikke at den for alltid skal være dømt til å leve i glemselens mørke!
Audun Sjøstrand fra Bergens Tidende er sitert på framsida;
Heldige er dei som blir merksame på denne romanen.
For å gjøre forvirrelsen total. Jeg logget meg på ordflyt.no, som er Cappelens "lydfil-tjeneste". Der lå Roy Jacobsens splitter nye roman klar til nedlasting, til den nette sum av 244,- Så da er det avgjort hva jeg skal høre på mens jeg lufter hunder de neste dagene..
Jeg har vel ikke bare tatt en avgjørelse på hva jeg skal høre på, men også hva jeg skal lese! Det er egentlig greit at kveldene begynner å bli litt lengre nå. Jeg har sagt det før; med sol og sommertemperaturer blir det mindre lesing enn ellers.

Hvis jeg har stokka bilder og linker rett, så skal det gå an å klikke på bildene for å komme til nettsider med smakebiter fra de forskjellige herlighetene. Husk; det er lov å la seg friste- selv for en låner ;o)

fredag 6. september 2013

Kaffe med musik




Karin Brunk Holmquist


Silke forlag, 2013
230 sider
Oversatt av Kirsti Vogt

400 000 fornøyde og en skuffet leser

Mange har lest denne- og de andre bøkene om de snurrige gamle svenskene. Det har vært overveiende positive omtaler, i hvertfall her i Blogglandia hvor jeg ferdes.
Jeg har bare lest den første som kom på norsk, Potensgiverne. Den fant jeg ganske fornøyelig, nyhetens interesse osv... Stor litteratur var det jo ikke, men altså fornøyelig nok. Så kom det ei til, om rapsgubber. Den neste om sirile gentlemen, før det tok av med rosa elefanter. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt at det klarte seg med ei bok av denne sorten, i det minste fra denne forfatteren; jeg leste boka om svindel og multelikør, og den koste jeg meg faktisk med. (Mulig det var multelikøren som gjorde utslaget der?..)

Så var det alle disse begeistra omtalene som kom etterhvert, da... Fra bloggere jeg ofte er enig med og som jeg har full tillit til, og da ble jeg jo nysgjerrig så klart! Men nå i ettertid skjønner jeg at jeg burde hørt mer på den indre stemmen! Dette synes jeg rett og slett ble altfor tynt, platt og lettvindt. Minner litt for mye om en middels skolestil. Til tross for


så finnes det altså en som er misfornøyd; meg.

Med dette viser jeg den første av de hjemmelaga bokbarometer-ormene mine!


Slett ikke fornøyd han her, men jeg lover dere: det er flere i gjengen, og når jeg får jobba litt mer med dem, så håper jeg å ha varianter som gjenspeiler de fleste følelsene bøkene kan gi ;o)

onsdag 4. september 2013

Seierherrene




Roy Jacobsen

Cappelen Damm, 1991/ 2009.
634 sider

Lydbok, 2007
Spilletid 19 timer, 25 minutter
Fortreffelig lest av Bjørn Sundquist.

Som man ser av årstallene, så er det ikke bestandig man rir samme dag som man saler!!
Jeg husker at boka kom ut, jeg husker at den kom som pocket, jeg husker at jeg fikk den til bursdagen min, og jeg kommer aldri til å glemme at jeg leste den! Jeg kommer heller ikke til å glemme hvor fint Bjørn Sundquists stemme passet til historien. Rett og slett en sjelden bra match!

Kort resyme: (som jeg har begynt på og sletta, prøvd på nytt, og sletta enda en gang, og på nytt og igjen til jeg bare lar det være slik, selv om det på ingen som helst slags måte yter romanen der minste snev av rettferdighet..)
En familiekrønike som strekker seg fra Helgelandskysten på 1920-tallet til Oslo 1992. I første del er det Marta som er i sentrum. Hun er fra en famile rik på barn, fattig på det aller meste av andre ting. Mora er død, og faren som er fiskerbonde giftet seg på nytt,med et kvinnfolk de bare kalte Sigøyneren . På grunn av fattigdom (og kanskje noe vrangvilje fra Sigøynerens side?) blir flere av barna satt bort, og fjorten år gammel blir Marta sendt avsted med hurtigruta til Oslo for å ta seg huspost der. Utfordringene står i kø, små og store, men Marta klarer seg, og stifter etterhvert familie.
Andre del er fortalt av Marta og Franks yngste sønn, Rogern. Han forteller om brødrene, klassekamerater, originaler og lærere, sommerferiene på feriehjemmet til fagforeninga Jord og stein, bilturene Nordover, alle spørsmålene man stiller seg når en er yngst i søskenflokk, og familiebånd og om kjærlighet. Selvfølgelig er kjærligheten med! Og heller ikke den er helt problemfri, men som mora, klarer Rogern seg tross alt bra.

Roy Jacobsen er intet mindre enn en magiker med bokstaver! Han tryller fram ord som settes sammen, og det blir ikke bare setninger, historier og imponerende bilder fra forskjellige epoker fra vår nære historie, det er så vakkert formulert at jeg kunne strødd om meg med superlativer herfra til månen! Jeg nøyer meg med å si at han har skapt et persongalleri jeg føler slektskap til, han beskriver episoder jeg føler jeg har vært vitne til og det hele er altså gjort med et fabelaktig nydelig og poetisk språk.
Det er neppe nødvendig, men likevel: boka anbefales! Denne boka har alt hva en bokelsker kan drømme om :o)


I høst er Jacobsen aktuell med ei ny bok hvor handlinga er lagt til Helgelandskysten. Jeg har med overlegg ikke lest en eneste omtale eller anmeldelse av De usynlige, men jeg har fått med meg at de som har trilla terningkast har vært gavmilde. Jeg gleder meg enormt til å lese den- og for en gangs skyld er jeg ikke redd for at høye forventninger skal legge til rette for et voldsomt og smertefullt fall; jeg har enda til gode å bli skuffet av denne forfatteren.