søndag 26. februar 2012
En stjerne i natten
Marian Keyes
Cappelen Damm 2011
607 sider.
"Star Street 66 i Dublin er ikke som andre boligblokker. En usynlig kraft våker over menneskene som bor i de ulike leilighetene, men ingen er klar over det... Ennå. Det skal ta nøyaktig 61 dager før den frammede røper sine egentlige hensikter- og viser sitt sanne ansikt. Men EN ting er sikkert: Når nedtellingen settes i gang på dag 61, er det ingen vei tilbake..."
Slik begynner forlaget sin presentasjon av boka, som man vel må kunne si har fått litt banda kritikker- selv om de fleste jeg har lest vel har vært mest positive.
Man følger altså beboerne i denne blokka og menneskene de omgås. Ved første øyekast kan de virke helt alminnelig vellykkede, men litt etter litt blir det klart at de har litt og hvert å bale med alle sammen. Om nøyaktig to måneder vil altså ETT ELLER ANNA (viktig?) KOMME TIL Å SKJE- men hva?? Hvilken kraft er det snakk om?
Først trakk jeg litt paralleller til "Dødens uteblivelse" av Jose Saramago og tenkte det var Døden som lå på lur, men jeg fikk det liksom ikke helt til å stemme; dette skal jo tross alt være en feel-good-roman... Senere var jeg innom både Kjærligheten, Sannheten og Forandringen- og jeg skal ikke avsløre om jeg var på rett spor, og i så fall hvem av disse det er som til slutt trer fram fra skyggene...
Det gikk litt tregt i begynnelsen, litt for mange personer, tidsepoker, steder og relasjoner å holde styr på. Når man først får grep om hovedpersonene, glir det lett og slutten er riktig så overraskende og finurlig!
Dette er første boka jeg leser av denne forfatteren, men hun har skrevet flere i samme gate, og jeg kommer nok til å plukke med meg flere når det passer seg slik.
Anbefales hvis du er litt tålmodig, liker feel-good-bøker og fryder deg når forfatteren overrasker deg med fiffige vendinger under veis!
fredag 24. februar 2012
Mitt liv som pingvin
Eller Om oarternas uppkomst
Katarina Mazetti
Alfabeta Bokførlag AB, 2009
224 sider.
Tidligere har jeg lest 'Grabben i graven bedvid' av samme forfatter, den historien likte jeg også godt, selv om jeg ikke kan gi noe referat av den nå, lenge etterpå. Noe med bygd vs. by og kjæresteri..?
Denne boka har jeg utrolig nok ikke funnet på norsk, og om det kan jeg ikke tro annet enn at jeg må være usedvanlig dårlig til å søke... Hvis det virkelig er tilfelle at den ikke er oversatt: Hallo, alle norske forlag: våkn opp!! Dette er et hint og ei gave til dere!
Vi blir altså med en mildt sagt broket forsamling på cruise til Antarktis. Wilma er en av hovedpersonene, ei passe klossete guttejente som alle tycker godt om. Thomas er en av de andre, han har tenkt å ta livet av seg der nede i Antarktis. Også er det Alba, pensjonist og globetrotter med massevis av livskunnskap, et stort hjerte og evnen til å se framover heller enn å dvele ved fortida. Samt en haug med mer eller mindre dedikerte fugletittere.
Bank i bordet! Jeg har neppe lest en morsommere reiseskildring enn denne! I tillegg til spillet som utvikler seg mellom passasjerene, reiselederne og besetningen, får man naturskildringer som gjør at man nesten begynner å tenke seriøst på hvordan man skal få det til, med billetter og forsikringer og klimakvoter og hundepass og hvem kan vanne blomster og ta inn post og i det hele tatt..!
En klar favoritt! Mitt eksemplar lånes kun ut til høyt betrodde- og mot depositum ;o)
En litt overraskende ting, er at jeg hadde trodd det skulle bli tyngre å lese på svensk- jeg er jo en uforbederlig sakteleser i utgangspunktet, men neida! Det var en sann fryd; morsomme svenske ord og uttrykk som jeg aldri ville "lært" hvis jeg ikke hadde lest denne på originalspråket -Også tror jeg kanskje svensker er et mer fornøyelig selskap å dra ned til Antarktis sammen med enn nordmenn ville vært; det er altfor mange norske oppdagere og eventyrere å gå i fotsporene til, og enkelte ville kanskje bli litt for opptatt av akkurat det?
Katarina Mazetti
Alfabeta Bokførlag AB, 2009
224 sider.
Tidligere har jeg lest 'Grabben i graven bedvid' av samme forfatter, den historien likte jeg også godt, selv om jeg ikke kan gi noe referat av den nå, lenge etterpå. Noe med bygd vs. by og kjæresteri..?
Denne boka har jeg utrolig nok ikke funnet på norsk, og om det kan jeg ikke tro annet enn at jeg må være usedvanlig dårlig til å søke... Hvis det virkelig er tilfelle at den ikke er oversatt: Hallo, alle norske forlag: våkn opp!! Dette er et hint og ei gave til dere!
Vi blir altså med en mildt sagt broket forsamling på cruise til Antarktis. Wilma er en av hovedpersonene, ei passe klossete guttejente som alle tycker godt om. Thomas er en av de andre, han har tenkt å ta livet av seg der nede i Antarktis. Også er det Alba, pensjonist og globetrotter med massevis av livskunnskap, et stort hjerte og evnen til å se framover heller enn å dvele ved fortida. Samt en haug med mer eller mindre dedikerte fugletittere.
Bank i bordet! Jeg har neppe lest en morsommere reiseskildring enn denne! I tillegg til spillet som utvikler seg mellom passasjerene, reiselederne og besetningen, får man naturskildringer som gjør at man nesten begynner å tenke seriøst på hvordan man skal få det til, med billetter og forsikringer og klimakvoter og hundepass og hvem kan vanne blomster og ta inn post og i det hele tatt..!
En klar favoritt! Mitt eksemplar lånes kun ut til høyt betrodde- og mot depositum ;o)
En litt overraskende ting, er at jeg hadde trodd det skulle bli tyngre å lese på svensk- jeg er jo en uforbederlig sakteleser i utgangspunktet, men neida! Det var en sann fryd; morsomme svenske ord og uttrykk som jeg aldri ville "lært" hvis jeg ikke hadde lest denne på originalspråket -Også tror jeg kanskje svensker er et mer fornøyelig selskap å dra ned til Antarktis sammen med enn nordmenn ville vært; det er altfor mange norske oppdagere og eventyrere å gå i fotsporene til, og enkelte ville kanskje bli litt for opptatt av akkurat det?
onsdag 8. februar 2012
Britt Karin Larsen
Det vokser et tre i Mostamägg
Cappelen Damm 2009
188 sider
Himmelbjørnens skog
Cappelen Damm 2010
280 sider
Jeg er sjokkert og målløs! Hvordan er det mulig at jeg ikke har oppdaget denne skatten før nå??? Hun er en godt kjent, forholdsvis lokal forfatter og jeg har til og med pratet litt med henne- om ikke anna så pleier man jo å bli litt ekstra nysgjerrig på mennesker man har truffet, ikke sant? Men neida... -Jeg kan rett og slett ikke begripe det.. Det positive er jo at nå vet jeg at jeg kan besøke biblioteket, gå til L-hylla og garantert finne bøker som gjør at jeg skynder meg hjem, slår av mobilen, dra for gardinene, låser døra, forsyner meg med et glass bringebærsaft og ei pakke kjeks- for å melde meg ut av virkeligheten og inn i en helt annen verden! (Jeg hadde samme lykkefølelsen da jeg oppdaget Alice Hoffmann, selv om de skriver temmelig forskjellig.)
Dette er altså en triologi om folket på Finnskogen på 1800-tallet. Lina er en av hovedpersonene, som vi møter første gang da hun har rømt fra bygda for å redde seg selv og det nyfødte barnet sitt. Hun kommer til Mostamägg, finnetorpet hvor Taneli holder til- han som skal ha drept et menneske. Men hva annet kan hun gjøre, enn å be om husly? Vinteren står for døra og hun har ingen slekt, ingen å gå til...
Slik begynner historien, og det utvikler seg en stille respekt og kjærlighet mellom de to, men å være skogfinne, er alt annet enn lett. De kjemper for å bevare sitt eget levesett og sine egne tradisjoner, og blir dermed enda mer mistenkeliggjort. De blir sett ned på og herset med, både av bygdefolket og av prest og fut.
Når jeg prøver å skrive om disse bøkene, ser jeg at uansett hvordan jeg vrir og vender på det, så klarer jeg ikke å yte det misnte snev av rettferdighet, så vær så snill: gi den første boka en sjanse; den er ikke lang og den er lettlest, med stramt, poetisk språk som gir gjenklang innerst i sjelen. Jeg la ut en liten smakebit her litt tidligere.
Og jeg nå sitter her og bare venter på avslutninga, Som steinen skinner. Her kan du lese hva Marta Nordheim skriver om den. Jeg rykker stadig framover i køen, og er jeg heldig får jeg SMS fra biblioteket før vinterferien!
Cappelen Damm 2009
188 sider
Himmelbjørnens skog
Cappelen Damm 2010
280 sider
Jeg er sjokkert og målløs! Hvordan er det mulig at jeg ikke har oppdaget denne skatten før nå??? Hun er en godt kjent, forholdsvis lokal forfatter og jeg har til og med pratet litt med henne- om ikke anna så pleier man jo å bli litt ekstra nysgjerrig på mennesker man har truffet, ikke sant? Men neida... -Jeg kan rett og slett ikke begripe det.. Det positive er jo at nå vet jeg at jeg kan besøke biblioteket, gå til L-hylla og garantert finne bøker som gjør at jeg skynder meg hjem, slår av mobilen, dra for gardinene, låser døra, forsyner meg med et glass bringebærsaft og ei pakke kjeks- for å melde meg ut av virkeligheten og inn i en helt annen verden! (Jeg hadde samme lykkefølelsen da jeg oppdaget Alice Hoffmann, selv om de skriver temmelig forskjellig.)
Dette er altså en triologi om folket på Finnskogen på 1800-tallet. Lina er en av hovedpersonene, som vi møter første gang da hun har rømt fra bygda for å redde seg selv og det nyfødte barnet sitt. Hun kommer til Mostamägg, finnetorpet hvor Taneli holder til- han som skal ha drept et menneske. Men hva annet kan hun gjøre, enn å be om husly? Vinteren står for døra og hun har ingen slekt, ingen å gå til...
Slik begynner historien, og det utvikler seg en stille respekt og kjærlighet mellom de to, men å være skogfinne, er alt annet enn lett. De kjemper for å bevare sitt eget levesett og sine egne tradisjoner, og blir dermed enda mer mistenkeliggjort. De blir sett ned på og herset med, både av bygdefolket og av prest og fut.
Når jeg prøver å skrive om disse bøkene, ser jeg at uansett hvordan jeg vrir og vender på det, så klarer jeg ikke å yte det misnte snev av rettferdighet, så vær så snill: gi den første boka en sjanse; den er ikke lang og den er lettlest, med stramt, poetisk språk som gir gjenklang innerst i sjelen. Jeg la ut en liten smakebit her litt tidligere.
Og jeg nå sitter her og bare venter på avslutninga, Som steinen skinner. Her kan du lese hva Marta Nordheim skriver om den. Jeg rykker stadig framover i køen, og er jeg heldig får jeg SMS fra biblioteket før vinterferien!
fredag 3. februar 2012
Saras nøkkel
Tatiana de Rosnay
Bazar Forlag 2008
314 sider
Jeg er sannsynligvis en av de aller, aller siste som har lest denne boka. Jeg har inntrykk av at "alle" her lest den og likt den. I tillegg har sikkert de fleste også sett filmen. Ja, ja; nå vet jeg hvorfor alle har trykket den sitt bryst.
Kort resymé: Historien starter i Paris i 1942. Frankrike er okkupert av Tyskland, men på eget initiativ går fransk politi til arrestasjon av flere tusen franske jøder, menn, kvinner og barn, for å peportere dem til konsentrasjonsleirene. Da politiet banker på døra til familien Starzynski, lar Sara lillebroren gjemme seg i et kott (Hele veien står det skap, men beskrivelsen er av et kott.), hun tar nøkkelen med seg, og tenker ikke engang tanken at de kanskje ikke kommer tilbake.
Parallelt med historien fra 1942, følges journalisten Julia som har fått i oppdrag å lage en reportasje i anledning at det er seksti år sida Vel d´ Hiv, som aksjonen ble kalt. På finurlig, og troverdig vis, flettes personer, familier og steder sammen.
Til tross for et grusomt tema, grusomme hendelser og grusomme scener, er dette på merkelig vis ei lettlest bok alle bør lese (hvis det mot formodning skulle være igjen noen som ikke allerede har gjort det)! Tida sliper bort minnene om det som hendte, og i vår del av verden har vi det så godt at vi trenger jevnlig påminnelser om at vår velstand, frihet og mangel på reelle bekymringer ikke er en selvfølge. Les gjerne mer om boka her!
Bazar Forlag 2008
314 sider
Jeg er sannsynligvis en av de aller, aller siste som har lest denne boka. Jeg har inntrykk av at "alle" her lest den og likt den. I tillegg har sikkert de fleste også sett filmen. Ja, ja; nå vet jeg hvorfor alle har trykket den sitt bryst.
Kort resymé: Historien starter i Paris i 1942. Frankrike er okkupert av Tyskland, men på eget initiativ går fransk politi til arrestasjon av flere tusen franske jøder, menn, kvinner og barn, for å peportere dem til konsentrasjonsleirene. Da politiet banker på døra til familien Starzynski, lar Sara lillebroren gjemme seg i et kott (Hele veien står det skap, men beskrivelsen er av et kott.), hun tar nøkkelen med seg, og tenker ikke engang tanken at de kanskje ikke kommer tilbake.
Parallelt med historien fra 1942, følges journalisten Julia som har fått i oppdrag å lage en reportasje i anledning at det er seksti år sida Vel d´ Hiv, som aksjonen ble kalt. På finurlig, og troverdig vis, flettes personer, familier og steder sammen.
Til tross for et grusomt tema, grusomme hendelser og grusomme scener, er dette på merkelig vis ei lettlest bok alle bør lese (hvis det mot formodning skulle være igjen noen som ikke allerede har gjort det)! Tida sliper bort minnene om det som hendte, og i vår del av verden har vi det så godt at vi trenger jevnlig påminnelser om at vår velstand, frihet og mangel på reelle bekymringer ikke er en selvfølge. Les gjerne mer om boka her!
onsdag 1. februar 2012
Maya
av Isabel Allende
Gyldendal/ Lydbokforlaget, 2011
Lest av Heidi Gjermundsen Broch
Spilletid: 14timer, 36 minutter
Resymé:
Maya vokser opp hos besteforeldrene, Nini og Popo, ettersom foreldrene ikke har tid/ interesse for barn. (Stryk det som ikke passer). Da Popo dør, rakner tilværelsen både for Maya og Nini. Etter en viss tid får Nini hjelp, og stabler seg og livet på bena igjen, mens Maya synker stadig lengre ned i elendigheta. Da Nini endelig finner igjen Maya, setter hun henne på første fly som kan bringe henne til Chiloé, ei øy helt sør i Chile. Der skal ensomhet, kjedsomhet og mangel på fristelser og farer bli redningen.
Min opplevelse av boka:
Faktisk er jeg litt skuffet. Boka har fått mye ros og hederlig omtale, og jeg er vanligvis veldig glad i bøkene til Allende. Årsaken tror jeg er så enkel som at oppleseren (som også pleier å være en favoritt) denne gangen leser på en måte som ikke gir nok dybde, dramatikk og følelser til historien. Den har ett og slett blitt litt for mye av en ungdomsbok av det enkle slaget; som kanskje bringer fram tårer og hjertebank hos en fjortis, men altså ikke hos meg.
Konklusjon:
Bør sannsynligvis leses, men altså ikke høres. Når neste bok kommer fra denne pennen, tar jeg nok ingen sjanser, men leser selv!
Hør utdrag fra begynnelsen av boka her, eller les Solgunn sin omtale her.
Gyldendal/ Lydbokforlaget, 2011
Lest av Heidi Gjermundsen Broch
Spilletid: 14timer, 36 minutter
Resymé:
Maya vokser opp hos besteforeldrene, Nini og Popo, ettersom foreldrene ikke har tid/ interesse for barn. (Stryk det som ikke passer). Da Popo dør, rakner tilværelsen både for Maya og Nini. Etter en viss tid får Nini hjelp, og stabler seg og livet på bena igjen, mens Maya synker stadig lengre ned i elendigheta. Da Nini endelig finner igjen Maya, setter hun henne på første fly som kan bringe henne til Chiloé, ei øy helt sør i Chile. Der skal ensomhet, kjedsomhet og mangel på fristelser og farer bli redningen.
Min opplevelse av boka:
Faktisk er jeg litt skuffet. Boka har fått mye ros og hederlig omtale, og jeg er vanligvis veldig glad i bøkene til Allende. Årsaken tror jeg er så enkel som at oppleseren (som også pleier å være en favoritt) denne gangen leser på en måte som ikke gir nok dybde, dramatikk og følelser til historien. Den har ett og slett blitt litt for mye av en ungdomsbok av det enkle slaget; som kanskje bringer fram tårer og hjertebank hos en fjortis, men altså ikke hos meg.
Konklusjon:
Bør sannsynligvis leses, men altså ikke høres. Når neste bok kommer fra denne pennen, tar jeg nok ingen sjanser, men leser selv!
Hør utdrag fra begynnelsen av boka her, eller les Solgunn sin omtale her.
Abonner på:
Innlegg (Atom)