5-4-3-2- en tidsoptimist oppsummerer

Jeg tenker bestandig at jeg skal få så mye bedre tid når bare... (fyll inn det som passer for årstida; høsten kommer, skisesongen er over, langhelgene i mai dukker opp som perler på ei snor, lange, late sommerdager ligger blanke og fristende, etc, etc...) Det viser seg jo gang på gang at slik blir det ikke, for det ene avløser det andre, og ikke før er et kapittel fullført, så dukker det opp et nytt prosjekt- og det er jo fint! For all del!! Man skal ikke klage over dager som fyker avsted, all den tid man bruker sånn cirka 80 % av de våkne timene på morsomme ting (de resterende 20 prosentene går stort sett med til nyttige ting som klesvask, støvsugng og spising).
Jeg har kommet fram til at optismisme ikke er noe som verken skal eller bør behandles. Optimisme skal vernes om og tas vare på, uansett om det gir seg det ene eller det andre utslaget. Så får det heller være at man går på en smell i ny og ne- i det minste har optimisten det helt fint mellom disse smellene, i motsetning til pessimisten og den nøkterne som sikkert også får seg noen nesestyvere, men i tillegg har det trasig mellom slagene.
Spørsmålet er om det blir tid til bøker innimellom? Og joda, det gjør det, selv om det blir mer og mer lydbøker, og mindre og mindre papir-/ e-bøker. Det er et par jeg synes fortjener mer enn noen få ord i et samleinnlegg- og optimist som jeg er; de legger jeg foreløpig til side, og krysser fingre for at uka plutselig skal få åtte dager, eller døgnet 26 timer ;o)
Lett banding- her er noen av dem som har blitt framsnakka litt på Instagram:

"Låt oss hoppas på det bästa"- Carolina Settewall. Selvbiografisk roman. Spilletid 13:11. Lest av Sibille Attar. Storytel.
Oversatt av Cecilie Winger og utgitt på norsk av Lydbokforlaget og Aschehoug i 2019.

Insta blir visst heller ikke like høyt prioritert hele tida.. Enda så kjapt og enkelt det er! Vel, vel... "Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge" av Liv Marit Weberg er intet mindre enn en fabelaktig god ungdomsbok! En av de du må lese hvis du har ungdommer i livet ditt, eller barn som skal bli ungdom, eller hvis du selv har vært ungdom, ER ungdom, skal bli ungdom... I det hele tatt. Løp og kjøp- Les og lær. Bok gjør klok!
Norsk ungdomsroman, ny av året. Lydbok forbilldelig lest av Fanny Vaager. Spille tid 2:57 (dvs: sett den på repeat for dobbelt glede ;o) Aschehoug har utgaver for den som vil lese selv.

Tja.. "Vera" av Anne Swärd, mange har blogga om denne, de fleste har nok likt den hakket bedre enn det jeg gjorde... Likte godt språket, og de gode beskrivelsene av Sandrine. Fint å høre den på svensk, og fint å ha den norske papirboka ved sida av. Leseopplevelse preget av misvisende "blurb" på famsida.
Historisk roman om familierelasjoner, hemmeligheter og om hvor store kameler man kan svelge for å bevare sin plass i livet.
Jeg har hørt den på svensk via Storytel-appen; Anna Maria Käll er en fantastisk innleser! Hun alene gjør abonnementet verdt prisen, spør dere meg. Boka er oversatt til norsk av Geir Pollen, og utgitt både av Lydbokforlaget og Gyldendal i 2019.

Her har vi en liten go´bit! Om hemmelige hytter som er så hemmelige at halve forsidebildet er gjemt bak et ekstra omslag. Morsom bok, fine bilder, sanselige naturskildringer og interessante refleksjoner fra enkelte av hyttebyggerne som setter pris på et enkelt krypinn. Anbefales for turmennesker og hverdagsfilosofer.
"Hemmelige hytter" av Marius Negård Pettersen. Boka lånte jeg på bibloiteket, og i farta husker jeg ikke hvilket forlag den er utgitt på, men det tenker jeg dere klarer å nøste opp i ;o)

*********************

Der måtte jeg sette strek og poste innlegget hvis jeg ikke skulle bli stående med bare en eneste tynn bloggpost i april.. Greit nok. Fire bøker har blitt vist fram (igjen), og plutselig dukker det opp en dag uten planer og prosjekter, og da skal dere ikke se bort fra at jeg skriver et innlegg til! I mens skal jeg prøve å oppdatere på Instagram, raskt, kort og enkelt. Hvis jeg husker det. Og rekker!

Forhåpentligvis en akkurat passe smart snarvei

I det lange løp viser det seg som regel, før eller senere, at snarveier ikke lønner seg. Likevel må man prioritere, og da må man av og til ta sjansen på at det går bra å kutte noen svinger- som for eksempel bare kopiere en lynomtale fra Instagram over på bloggen. Det er jo så for gjort å knipse et bilde og kjapp-kjapp-kjapt taste ned noen velgvalgte ord på mobilen, mens på bloggen føler i hvert fall jeg at man må bør være grundigere, begrunne bedre, være mer klok enn impulsiv...
Vel, i dag lar jeg Impulsiv og Kjapp trumfe Klok og Velfundert, og jeg håper det går sånn cirka akkurat passe bra ;o)

...Hmmm... Det ser ut som jeg må ligge en smule mer innsats i kopierings-prosjektet, blant annet er bildet litt for grumsete, og teksten bør få en runde med korrekturlesing. Det får bli ved neste anledning, dette er å anse som en test, og for min del trur jeg nok det her kan bli et greit alternativ til de evinnelige samleinnleggene (som det også har blitt langt i mellom etter hvert).
Uansett: dere får med dere poenget i denne omtalen? Akkurat passe fin pustepause som kan gi en litt å gruble på ;o)

Lydbokforlaget/ Aschehoug, 2018
Spilletid 2:37/135 sider
Biblioteksbok
En fin og noe så uvanlig som en vennligsinnet og hyggelig anmeldelse i Aftenposten bør leses!

Markens grøde, av Knut Hamsun- hundreåringen som rørte og imponerte meg

Endelig og plutselig rykka Knut Hamsuns "Markens grøde" helt opp på prioriteringslista mi. Det var idéen om å ta for meg hagebøker som gav utslaget, og i sin videste forstand og med litt godvilje, kan vel denne klassikeren passe inn i kategorien? Om det ikke er så mye "haging", så er både grøfting, drenering, jordforbedring og nydyrking sentrale tema, kanskje også i overført betydning..

Ikke bare ei lydbok, men en flott kulturopplevelse

Dette skriver forlaget om boka:

"Et læredikt om jordbruket" er denne boken blitt kalt, betagende i sine enkle, rene linjer, stort og mektig som naturens egen tale. Nybrottsmannen Isak Sellanraa ferdes i et norsk landskap, i Nordlands natur. Men han realiserer selve jorddyrkerens idé. Han er fra alle tider og alle land. Han øver en gjerning som er uunnværlig, et arbeid som ikke bare er skapt av det elementære livsbehov, men som rører ved selve livsmysteriet.

Isak kommer vandrende, alene. Leseren får ikke vite hva eller hvor han kommer fra, det vesentlige er hva han går til.  Han saumfarer område for å finne den plassen som er best egna til jordbruk, der slår han seg ned og begynner det tilsynelatende uendelige arbeidet med å bygge en gård- og ei framtid. Etterhvert som han får brutt nok mark og skaffer seg dyr, skjønner han at han trenger kvinnfolkhjelp, og til slutt kommer Inger til gården. Hun er født med hareskår, en skade som opplagt har satt sitt preg på livet hennes så langt- og som indirekte skal få enda større konsekvenser for henne i tida som kommer. Isak og Inger et svært fåmælte, og det lille de tross alt sier til hverandre er ofte vage hentydninger og forsøk på å gjøre seg interessant for den andre- eller få den andre til å føle seg betydningsfull. Forholdet mellom disse to er overraskende fint beskrevet!
Årene går, barn blir født og de fleste vokser opp. Det kommer flere nybrottsmenn til Marken, og et stadig rikere persongalleri gjør historien fargerik og fengende, utenat det på noen måte setter Isak i skyggen. Det er hans liv og livsverk som hele tida navet som får hjulene til å rulle, som driver historien framover.

Jeg har hørt denne som lydbok fabelaktig lest av Karl Erik Harr, men i tillegg har jeg lest litt i utgavene fra 1917 som (selvfølgelig!) ligger digitalt på Nasjonalbiblioteket. Dette har vært en finfin kombinasjon, jeg virkelig storkoste meg og tok meg selv i å lure på hvorfor jeg ikke har hørt denne lydboka tidligere. Svaret er kanskje så enkelt at hadde jeg gjort det, hadde jeg ikke fått denne uforglemmelige førstegangsopplevelsen NÅ! Jeg er overraska over hvor ny historien føles. Ikke sånn å forstå at den føles moderne, for det gjør den absolutt ikke. Det er vanskelig å sette fingeren på hva det er, men kanskje det er den mystiske X-faktoren som gjør at enkelte romaner har potensiale til nettopp å bli klassikere? Eller at forfatteren hadde et intenst ønske om å formidle noe mer enn "bare" en menneskeskjebne eller en historei fra a til å?

Jeg har hørt boka mens jeg har værthundepasser/ fangevokter for den nye valpen, men jeg kan levende se for meg at det ville blitt en enda mer intens og magisk opplevelse hvis man kunne vandret rundt i fjellet mens man hadde hatt denne på øret. Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å gjøre det en vakker dag. Gjerne neste gang (merk: ikke hvis!) det blir tur nordover. En gang, om ikke så altfor lenge, når Lilli har vokst seg stor nok til å bli med på langturer!

Eller hva med å høre lydboka mens man sitter ved et lite skogstjern og ser på at sola går ned og fisken vaker. Man kan kjenne det nappe i hjerterota!

Bildet er tatt 29.5.2017, kl 23.07.

***********************

Lydbokforlaget, 2002

Spilletid 12:52

Betalt Fabelabonnement

Der var jula i bok(s), nissen ute mot kausjon...

...og i blant er det helt greit å innrømme at man tok feil. 

Noen ganger er det også helt greit å brette opp skjorte-ermene, slå sammen noen uferdige blogginnlegg, sette strek, gjøre klart for blanke ark og gjerne nye fargestifter...
Først av alt må jeg benytte anledningen å be om unnskyldning for å ha fått Trygve (julenissen) opp i stry. Jeg ble nær sagt som vanlig passe muggen da jeg ikke hørte noe etter det møtet nissene skulle ha. Nå viser det seg at Trygve, til tross for en viss støtte fra ulikt hold før samlinga, møtte massiv motstand da han la fram forslag om å avlyse eller tone ned jula 2017. Ikke bare massiv motstand, han ble anklaget for oppvigleri og kasta i kakeboks (tilsvarer den mer kjente kakebua). Han slapp ikke ut før venner og kjente hadde klart å samle inn nok til å betale kausjon tredje juledag! Da først fikk jeg høre historien... Såå... Da kan vi bare gjøre som arbeidsgiverne pleier når det er lønnsforhandlinger: oppfordre til moderasjon neste gang det stunder mot jul... Det er ikke umulig at jeg kommer med en liten påminnelse når kakemenn og marsipangriser, glitter og fjas henger over oss igjen en gang utpå senhøsten...
Uansett, om juleslaget ikke gikk helt som planlagt, har jeg kost meg etter beste evne! Det har vært turer i nesten all slags vær, til og med skitur i soloppgangen har vi hatt; det var virkelig noe å ta med seg i minnekofferten ;o)
Det har blitt litt lesing i romjula også, men lesekonsentrasjonen har vært litt laber i det siste, og erfaringa tilsier at det da kan være greit med noe lett og gjerne morsomt. Ettersom jeg ikke hadde lest noen av Jo Nesbøs bøker om doktor Proktor før, lånte jeg den første boka om prompepulver digitalt fra biblioteket, og det er bare en ting å si: jeg skjønner godt at unger digger denne gjengen!! Følgelig slo jeg til da jeg så at den splitter nye "Kan doktor Proktor redde jula" også var ledig på ebokbib, den var fornøyelig fra ende til annen! Ekstra morsomt syntes jeg selvfølgelig det var at "problemet" heltene fra Kanonveien må løse, er at den tidligere naboen deres, fortsatt like ufyselige herr Thrane har kjøpt alle rettighetene til jula, og forbyr alle alt som har med jul å gjøre- inntil de har handlet for minst titusen kroner i butikkene hans, og selveste julenissen la ned vervet for flerfoldige år sida- helt uten at noen la merke til det etersom folk hadde begynt å gi hverandre så mange gaver uten at nissen hadde et ord med i laget. Nesbø og jeg havna liksom litt på lag mot røkla- det føltes ikke helt ille! Denne boka er utrolig morsom,  treffer spikeren på hodet og har så mange gullkorn at den nesten burde være obligatorisk- bør definitivt prioriteres før fristen for nominasjon til bokbloggerprisen! Finnes det en katogori som heter barnebok for voksne, så er dette et prakteksempel.
Jeg holdt meg i den barnslige delen av litteraturen litt til, og leste "Tante Grusom" av David Williams. Heller ingen av hans populære barnebøker hadde jeg lest før, så nysgjerrigheten var stor, og jeg ble ikke skuffet. Fornøyelig, spennende, med ei passe dose god moral- og som bøkene om doktor Proktor, har den flotte litt rufsete illustrasjoner. Denne ble (etter kvalitetskontrollen) kjøpt og gitt bort i julegave til diverse tantebarn, så jeg regner med at "Noen" kan få/ har fått nytt kallenavn ;o) (Det føltes kanskje litt underlig da jeg sto der i bokhandlen og forklarte at jeg var på leting etter tante Grusom, og spurte om noen hadde sett henne der, eller kanskje kunne hjelpe meg å lete... Henvendelesen ble først møtt med hevede øyenbryn, før et lyst hode gliste bredt og sa at hun i hvertfall hadde vært innom!)
Etter å ha lest disse to bøkene, stiller jeg meg spørsmålet om vi hadde denne typen barnebøker da jeg var i den egnetlige målgruppa? Jeg kan ikke huske det, selv om jeg både leste mye selv, og ble lest en del for. Kanskje det var slik da som nå, at mange av fiffighetene de voksne fryder seg over, går ungene hus forbi? At voksne og barn kan glede seg like mye over ei bok, men av helt forskjellige grunner? Spesielt trur jeg det man være tilfelle med Nesbøs bøker- der er det virkelig mye snadder for voksne..
Den siste boka jeg skal fortelle om nå, er definitivt ei julebok- og den er siste bok ut i årets bokhyllelesing. (Målet var at jeg skulle rekke de tre bøkene om Kristin Lavransdatter, men den siste, "Korset", får heller bli den første i 2017...) J.R.R. Tolkien, mannen med hobittene og ringenes herre, skrev på vegne av julenissen brev til barna i familien hvert år fra 1920 til 1943. I boka "Letters from Father Christmas" er disse brevene, tegningene samt en del av konvoluttene gjengitt. I brevene forteller de blant annet om store og små hendelser på Nord-Polen, om all ugang Polar Bear har gjort, alle problemene the goblins (smådjevler som kanskje kan minne litt om stalloene til Stefan Spjut?) har forårsaket. I tillegg får vi et lite innblikk i hvordan Tolkien-familien har det, barn kommer til, vokser og blir etterhvert for store til både nissebrev og julestrømper. Her ble det enda noen hyggelige lesestunder takket være bokhylle-prosjektet til Hedda. Det står fortsatt en del uleste bøker her av ymse slag, så jeg krysser fingre for at det blir en ny runde i 2017- egentlig burde man jo ha såpass selvdisiplin at man klarte å prioritere litt flere av de bøkene man allerede har fått/ kjøpt, men det er neimen ikke lett å skyve bort alle de nye bøkene som frister heller.. Var det noen som nevnte luksusproblem?

Uansett... Poenget er at jeg har innsett at det var et feilgrep å prøve å frata folk jula. Jeg har innsett at jeg skal konsentrere meg om mine ting, og la andre få styre som de vil- og krysse fingre for at de fleste faktisk vil det de gjør og ikke gjør det de trur andre forventer... Nå er den for det meste over for denne gang, ting har det med å ende opp i glemmeboka, så neste år blir det sikkert en ny runde med akk o ve, sutring og klaging- det er da dere bør minne meg på dette med å la andre styre skuta si sjøl!

Fortsatt god jul!

Kjære Julenissen

Det har snart gått et år sida forrige jul, og det har knapt gått en dag uten at jeg har tenkt på hva det var som gikk galt sist. Jeg skal ikke rippe opp i detaljene, men vi kan vel være enige om at det ikke var spesielt vellykka, og jeg tar for all del mye av det på mi kappe. Såå...
Jeg har bestemt meg for at i år skal jeg gjøre en innsats for at vi skal komme bedre ut av det enn vi har gjort tidligere, og i dag har jeg begynt på de tingene jeg føler er mitt ansvar. (Dine oppgaver kommer til slutt i brevet)
Jeg har bestilt feiing av murpipa i tilfelle du foretrekker å ta snarveien, men jeg skal også legge ut nøkkel under dørmatta hvis du heller vil gå kjøkkenveien.
Jeg har kjøpt risengryn og økologisk kanel, og avtalt med de på Gård'n at jeg kan hente nysila mjølk fra fjøset slik at grøten skal bli av beste kvalitet.
Til slutt skal jeg for sikkerhets skyld låse inn akevitten i skatollet.
Da er vi over på dine oppgaver- som jeg mener skulle være overkommelig, jeg er slett ikke urimelig, og vil ikke pålegge deg unødig mye arbeid nå som du etter all sannsynlighet har evig nok å henge fingrene i.
For det første vil jeg minne deg på at jeg ikke er interessert i at du tar med nye, såkalt festlige elektriske artikler, heller ikke popcorn-maskin eller pølsevarmer.
Punkt nummer to, blir hva du med fordel kan ta med. Jeg har nettopp stifta bekjentskap med en ny forfatter. Eller, "ny" betyr absolutt ikke at han er fersk i faget, men at det er først nå jeg har begynt å lese noe han har skrevet. Mannen jeg snakker om er Edvard Hoem, boka jeg har begynt på er "Mors og fars historie", og boka jeg håper du kan ta med, er den han har gitt ut i år, "Slåttekar i himmelen". Boka handler om oldefaren hans, og jeg trur det må være en fin og naturlig oppfølger. Mer trenger du egentlig ikke ta med. (He-he; med mindre du har noe marsipan, sjokolade eller annet snop til overs da ;o)
Sist, men ikke minst, håper jeg du husker å ta med pose slik at du kan plukke opp etterlatenskapene fra Rudolf og de andre.

Med dette håper jeg vi har en avtale. Hvis begge både strekker og føyer seg litt, så trur og håper jeg at dette skal bli bra!
Velkommen skal du være- og husk at det snart er din tur til å ta langfri!!

Mvh Berit

PS. Jeg har, når jeg tenker nøye etter, kanskje ikke vært bare snill i året som har gått. I hvertfall ikke hver dag. På den andre sida har jeg heller ikke gjort noe direkte slemt eller ondskapsfullt. Jeg har prøvd å holde meg i skinnet selv om det noen ganger har holdt hardt. Jeg håper du tar omstendighetene med i betraktninga når du gjør opp regnskapet, og at du ikke dømmer meg for strengt.
Jeg legger med et par honningkarameller jeg har lagd selv. Hvis du liker dem, kan du få fler om du kommer innom.

P.p.s. Hvis du trenger tips til bøker du kan gi til andre bokormer, kan du klikke deg inn til Beathes bokhylle som har opptil flere gode ideer i dag som det er tirsdag og "Boka på vent"!

Gode og dårlige idéer

Den særdeles gode idéen er denne:

Bok i butikk!
Et ubrukt hjørne, en stol, ei bokhylle og folk som gjerne deler!
I hjørnet mellom en Rema-butikk og en møbelforretning på Elverum har en ildsjel fått i stand dette litt store mikrobiblioteket. Bok i butikk er bygd opp akkurat samme måten: du setter igjen bøker du har lest ferdig, bøker du ikke kommer til å lese igjen eller ikke kommer til å lese i det hele tatt -det er dessverre ikke til å unngå at man gjør noen bomkjøp. Eller man vokser fra dem. Eller man håper at noen andre vil få en eventyrlig/ spennende/ rørende/ hyggelig/ legg-til-flere-alternativ-sjøl leseopplevelse. Hvis du finner ei bok du liker i hylla, er du velkommen til å ta den med deg hjem, eller sette deg ned og lese. Personlig ville jeg nok ikke funnet lesero på en sånn plass, men slenge rompa nedpå et lite øyeblikk for å kikke nærnmere på fristelsene bør gå bra!
Jeg hadde med meg en hel bærepose fra overskuddslageret, og tok med meg et par bøker jeg har hatt lyst til å lese lenge, i tillegg til Alf Prøysens beretning om barne- og ungdomsårene sine, Det var da det og itte nå, som Åke fikk av June og Frøystein 22/10-71; ganske nøyaktig 43 år sida, og like aktuell nå som da! Nå må jeg bare bli litt flinkere til å strukturere tida mi, slik at jeg faktisk får lest dem!

Da er jeg litt mer skeptisk til om dette er en spesielt god idé:

Å reklamere med at de har mark, riktignok ikke stor, bare medium? På selvlysende gul plakat og i fet skrift? Hmmm... Litt i tvil!!! Apotket ligger kun en etasje opp, og kan helt sikkert anbefale effektive middel mot innvollsorm- og mark.
Nå skal jeg i all anstendighet legge til at jeg er veldig fornøyd med at de på Intersport hjalp meg med å få bytte et par skisko enda jeg ikke hadde kvittering. Hvis værmeldinga slår til, kan jeg få bruk for dem allerede i helga!

Leserne i Broken Wheel anbefaler

Katarina Bivald

Gyldendal, 2014
395 sider
Oversatt fra svensk av Gøril Eldøen
Boka er lånt på biblioteket.


28 år gamle Sara er overbevist om at bøker er bedre enn virkeligheten. Hun har ingen nære venner, hun har aldri vært i et skikkelig kjæreste-forhold, familien synes hun er altfor grå og intitiativløs.
Da bokhandlen hun har jobbet i må legge ned, benytter hun anledningen til å gjøre noe totalt ulikt henne; hun pakker kofferten og drar fra Haninge utenfor Stockholm til den velse, fraflyttingstruede byen Broken Wheel i Iowa for å besøke den 37 år eldre brevvenninna Amy. Da hun ankommer byen, får hun beskje om at Amy er død, men at hun kan bo i huset hennes og at Amys venner vil ta seg av og underholde henne- hvis hun da ikke heller vil dra til nabobyen, Hope, som er litt større og hvor det er mere å ta seg til for en turist.

Handlinga er temmelig fri for overraskelser- den er vel om sant skal sies (og det skal det jo!), hundre prosent forutsigbar... Det betyr ikke nødvendigvis at boka er dårlig! Jeg lot meg underholde, det var flere morsomme og søte scener og situasjoner, dialogene var fornøyelige og jeg sitter faktisk igjen med ei tettskrevet A4-side med nye boktips! Slett ikke dårlig for en som er glad i å lese bøker ;o)

Boka kan anbefales hvis du er over middels glad i feelgood-bøker, ønsker deg noe lettlest og har lyst til å lese ei ok bok der bøker har en sentral rolle.
Terningkast fire hos bokelsker.no

"Det finnes to slags mennesker her i verden, Caroline: De som går foran og lever, og de som kommer etter og ler av dem."

Sitat fra side 374

Veldig liten, veldig god idé!

Var det noen som så nyhetene på nrk i går kveld? Innslaget om den ombygde telefonkiosken i London? Telefonkiosker blir ikke akkurat rent ned av folk som skal ringe hjem for å si de blir forsinka til middag lenger, så de fleste har forfalt mer og mer. Til televerket der fant ut at de bare kunne begynne å selge unna.
Da er det jo heldigvis slik at det finnes kreative- og litteraturelskende vesner rundt omkring! Et mikro-bibliotek ble ett av resultatene!
Jeg -og helt sikkert flere med meg- har bøker som ikke kommer til å bli lest/ er lest ferdig, og da må vel dette være en fabelaktig måte å gi de bøkene et nytt liv, eller hva? Man finner massevis av bilder på nettet; det er bare å google i vei, ta fram hammer og sag, sortere litt i hyller og kjellerboder, så er man i gang ;o)

Min absolutte favoritt; sikkert fordi det er snø på bildet ;o)

fin denne også!

Super for hagebøker og strandlektyre

Og for de mer urbane; kanskje ikke så lett å snekre sjøl, men idéen kan jo gis videre til byråd og kommunestyrer!

I USA- drømmenes land- der har de en organisasjon for private mikro-bibliotek! Tenk det!! Mon tru om noe sånn kunne fungert her i landet? Om bibliotekene fikk stå i fred for herverk for eksempel? Jeg trur nok at idéen om at man både kan ta og legge igjen bøker hadde fungert, men om de som ikke bryr seg om bøker, likevel ville bry seg så mye at de passet på disse små smilehullene i hverdagen? Jeg håper det!

Oppdatering: Kongsvinger bibliotek går foran som første klasses kultur- og gledesformidlere!

Hver morgen venter jeg på ei bok (ihvertfall nesten)

I det siste har det vært mye snakk- og skriving- om bibliotek, bibliotek som har blitt lagt ned, innkjøpsordning, populærlitteratur og kvalitetslitteratur, suksessforfattere vs. andre forfattere (dvs marginale forfattere som selger lite, og leses lite). I den forbindelse (Aftenposten og Adresseavisen) ble "Hver morgen kryper jeg opp av havet" av Frøydis Sollid Simonsen brukt som et av eksemplene på bøker ingen gidder å lese.
Nå skal jeg ved å vise dere noe nytt jeg har lært meg, vise at det faktisk ikke stemmer! Det er noen som svært gjerne vil lese denne!

Skjermdump: cmd+shift+4

Boka ble reservert den 15. januar. Jeg var da nummer én på ventelista, og det var ei uke forventa ventetid- de hadde trulig ikke fått merka den osv. Nå, trettifire dager senere er status nøyaktig den samme. Først i køa, ei ukes ventetid.Det følese litt urettferdig at denne blir utpekt som "unteressant for leserne/ lånerne", når boka ikke engang er å finne i hyllene.. Det er sikkert slik ofte, at media skaper fakta og virkelighet?
Ettersom jeg er så fornøyd med at jeg har klart å lære meg den fiffige skjermdump-funksjonen, tar vi vel likegodt en til, presentasjonen av boka:

Jeg har lest noen omtaler av denne, og jeg kan ikke skjønne annet enn at dette må være en artig og original liten sak? Jeg rekker nok ikke biblioteket i dag (det er ikke lagt ned, men har fått reduserte åpningstider), men i mårra er planen å få det til. Da skal jeg spør hvordan det går med Frøydis og sølvkreet, om de snart er krøpet opp av havet, eller om det heller er slik at de allerede har returnert. Jeg håper naturligvis at de dukker opp- ogsaå håper jeg at flere begynner/ fortsetter å besøke bibliotekene, og låner med seg litt ymse bøker slik at utlånstall/ besøkstall øker heller enn å gå ned, og at man dermed er med på å opprettholde et enestående lavterskel-kulturtilbud for allmennheten.

Takk for oppmerksomheten ;o)

Det er vel ikke sikkert at de som legger igjen spor i Beathes bokhylle akkurat har krøpet opp av havet, men at de har bøker på vent; se det er helt sikkert!!

Bibliotekbesøk med bonus

Dette er en av de dagene som ikke har blitt sånn jeg hadde trudd. I stedet for å dra på reinsjakt (den begynner i dag!!!) har jeg vært hjemme. Gått en tur med hunda, plukka et spann med bær, vært en tur på biblioteket... Slett ingen dårlig dag, men ikke helt som jeg hadde forventa.

Etter å ha hørt ferdig "Verdens ende" av Ketil Bjørnstad, var jeg sulten på mer!! Valget falt på "Villa Europa" fra 1992, og "Drift" som er den første boka i triologien om Victor Alveberg. Sistnevnte er beskrevet som en bredt anlagt generasjonsroman om moralske dilemmaer og om erotikkens spill med oss alle. En tragikomedie om kjærlighet, svik og død.
Herre fred; kan man ønske seg noe mer av en roman?? Jeg er så spent! Hvis denne står til forventningene, er det jo to bøker til!!

Å ta med seg bøker fra biblioteket, er jo helt ordinært. Bonusen var at denne gangen fikk jeg dem med meg i en utrulig morsom plastpose! Plastposer som per definisjon er noe herk! Ikke denne. Her var det verken reklame eller grelle fagrer, bare en søt og morsom pose til å ha bøker i.

Det er nesten så jeg ikke tar sjansen på å ha bøker i den- bøker er jo tunge, og posen kan ryke ;o)

I Beathes bokhylle, er det som vanlig fler bøker på vent- det er jo tross alt tirsdag!! Ta en tur innom der for å få tips om bøker det kan være verdt å kikke litt nærmere på ;o)

Hva nå?

Det har gått to dager, og jeg har bare lest fire sider. Uten at de akkurat engasjerte mer enn nødvendig... Jeg finner ingen bok jeg trur kan fylle tomrommet etter Jamrachs menasjeri og I en annen verden.
En tur innom biblioteket førte ikke til annet enn at jeg litt motvillig lånte med meg Anne Holts Skyggedød på lydbok. Så viste det seg at den til tross for å være ganske så ny, allerede var full av hakk... Da blir jeg så sur!! Når de kjøper inn lydbøker, bør lånerne være så takknemlig og ansvarsfulle at de er minst like forsiktige med dem som om det var deres egne favoritt-cder.
Så nå sitter jeg her. Desillusjonert, sur og uten noe ny bok å fryde meg over.

Men de hadde ei lita vandreutstilling på biblioteket! Den var ganske morsom! Skapninger, heter den.
To bilder derfra skal dere få med på kjøpet, og hvis noen har et supertips om ei superbok så blir jeg nok superblid igjen!

En bitteliten kanin lagd av Felieke van der Leest har vært ute på matauk.

Menneskets og Tor-Björn Adelgrens beste venn er bare ute og kjører seg en tur.

Trur jammen jeg skal ta med meg kamera neste gang jeg skal forbi der, så kan dere kanskje få sjå resten av skapningene også- eller trykk på lenkene under hvert bilde..
Uansett morsomt at sånt noe kan dukke opp hos oss så langt unna "folkeskikken" også!!

Vært på biblioteket i det siste?

Klikk hvis du vil ha større tekst

Hmm..? Ikke det?

Det er vel kanskje ikke alt der som er like spennende eller rørende,

men jeg garanterer:

Du kan helt sikkert finne både perler og skjulte skatter der!!