Neil Gaiman
Schibsted Forlag, 2010
284 sider
Illustrasjoner Chriss Riddell
Oversatt av Stian Omland
Jeg har lenge vært nysgjerrig på denne forfatteren, men det var først etter å ha lest en smakebit på Stjernekast-bloggen at det ble fart i sakene.
Gaiman er en svært kreativ og produktiv mann; romaner, noveller, lyrikk og hørespill. Bøkene hans er oversatt til 35 språk, og han er hyllet som en av de største fornyerne av fanstasy-sjangeren. (Og mer enn det var det faktisk ikke som skulle til for å overbevise meg ;o)
Boka handler om Nobody Owen som tilfeldigvis klarte å redde seg i (foreløpig) sikkerhet på kirkegården den natta hele resten av familien hans ble myrdet. Der ble han adoptert av et barnløst ektepar, døde riktignok, men svært elskverdige og oppriktig takknemlige for endelig få muligheten til å ta seg av et barn.
Med en oppveksten blant gjenferd, vampyrer, varulver, spøkelser og andre skapninger som hører dødsriket til, møter Nobody, eller Bod som de kaller ham, naturlig nok store utfordringer i møte med "vanlige" mennesker. Problemene blir ikke mindre av at mannen Jack som drepte familien hans, fortsatt ikke har gitt opp jakten, og til og med kan være på sporet av ham.
Her er det humor og spenning, men også en sår undertone. Temaer som betydningen av vennskap og familie, ensomhet, å finne ut hvem en selv er, hva man står for, viljen til å kjempe for det man tror på, respekt for de som skiller seg ut- det er så mye mellom linjene og under den ytre handlinga i denne boka som fortjener litt oppmerksomhet og tenking...
Dette er altså spøkelsesvarianten av Rudyard Kiplings store klassiker Jungelboken, som kom ut allerede i 1894. Jeg kan med skam melde, at hittil er det bare Disney-versjonen jeg har kjent til, men etter å ha lest Kirkegårdsboken, med sine helt opplagte referanser til Kiplings bok, ble jeg nødt til å gjøre nærmere undersøkelser... Jeg trengte ikke gå langt. Ikke lenger enn ned ei trapp for å hente en skrutrekker, og opp igjen for å demontere hylla som henger over slagbenken hvor jeg oftest sitter når jeg leser. Jeg avslutta Kirkegårdsboka i natt, og skrudde løs Jungelboken med en gang jeg stod opp i dag, og leste første avsnittet, hvor Mowgli blir tatt opp av ulveflokken. Fantastisk! Det er ikke bare utseende på tittelsidene som har visse likhetstrekk; Hittil finner jeg spøkelsesutgaver av alle dyrene fra Jungelboken. D framstår ikke som kopier av hverandre, men selvstendige og troverdige karakterer i hvert sitt fabelaktige univers. Jeg bøyer meg i støvet;
Det er kanskje litt tidlig, men jeg utroper denne til å bli en av årets store overraskelser og leseopplevelser!
Kirkegårdsboken kommer i pocket-utgave i februar; så de som ikke allerede har lest denne, vil helt sikkert ikke angre på det om de tar med seg Nobody Owen på vinterferie!
Seks prikker på terningen og favorittstempel på Bokelskere.no. Jeg for min del har allerede bestilt Gaimans bok "Stjernestøv" ☺
Noen som synes utgava av Julgleboken ser litt gammel og blass ut? Det stemmer! Trykt på tjukt papir hos Nationaltrykkeriet i Oslo i 1932- et klenodium; og jeg er enda mer glad i den vesle hylla nå enn jeg noen gang har vært tidligere!
Omtale av bokhylla kommer da jeg har lest den ferdig ;o)
Dette var et flott innlegg om en ukjent bok for meg. Og jeg har allerede lagt den på lista mi!
SvarSlettForlaget beskriver den som ei bok for barn/ unge, mens forfatteren selv sier at han ikke skriver for noen spesielle aldersgrupper. Mulig boka hadde fått et enda større publikum med en annen presentasjon, jeg vet ikke?
SlettHurra! Jeg likte også Kirkegårdsboka godt, altså! Jungelboken 1 og 2 (visste du at det er en oppfølger?!) står i hyllen min, lånt rett etter endt lesning av Kirkegårdsboka. Jeg har ikke begynt på de enda da..Nå leser jeg American Gods av samme forfatter på engelsk. Det går tregt så langt. Jeg syntes ikke Stjernestøv var såå god men et greit førstemøte med Gaiman. Jeg skal lese den på engelsk også. Bloggeren Astrid Therese anbefalte nemlig det.
SvarSlettVet du hva, jeg forsto ikke at vergen hans var en vampyr før jeg hadde kommet over halvveis i romanen og det var ikke på grunn av teksten men omslaget som jeg studerte mens jeg tok meg en lesehvil. Da var jeg sen i oppfattelsen, da!
He-he; ikke sen i oppfattelsen, men det er ikke lett å få med seg alle detaljer i ei bok som dette ;o)
SlettJepp, jeg skjønte at det var flere "Jungelbøker", men ikke før jeg hadde skrudd den løs fra veggen. Inni står det nemlig med lupe-lita skrift:
"Disse historier som er hentet fra "Jungleboken" og "Den anden junglebok" danner tilsammen Mowglis roman" Så da regner jeg med at begge er samlet i dette eksemplaret. Jeg får konferere litt med deg når jeg er ferdig, så vi får visst om de to du har tilsvarer den ene jeg har ;o)
Morsomt og uvant å lese den gamle språkformen!
Ja, da er nokk begge de to bøkene slått sammen ja. Det gjør vi! Når jeg er ferdig med 'Stryk meg over håret' (mitt første lesereksemplar, woho!) skal jeg ta fatt ut i jungelen jeg også!
SlettSprekt av deg å lese gammelnorsk' som jeg kaller det! Mye sjarm i det og eldre utgaver :-D Kos deg masse!
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettAv Gaiman har jeg kun lest "Coraline", men den ga meg til gjengjeld lyst til å lese mer, så "Kirkegårdsboken" må være perfekt. Spesielt siden det er en spøkelsesvariant av Jungelboken (som du forøvrig har et flott eksemplar av)!
SvarSlettSå flott! Jeg har tenkt lenge på å lese Kirkegårdsboken, men har aldri kommet i gang, men nå må jeg bare få lest den. Takk for en fin omtale av boka. :)
SvarSlettHar lest en del av Gaiman, men har ikke lest Stjernestøv (den er også filmatisert forresten). Mitt første møte med Gaiman tror jeg var Anansi boys, som virkelig fikk meg interessert i forfatteren. Håper du koser deg med bøkene hans!