Vargtid på vent

Tirsdag! Det betyr at man kan bli med å sette litt lys på de stakkar bøkene som blir stående på vent i bokhylla. Hos Beathes bokhylle blir de samla og vist fram- besøk bloggen for å sjå hva andre har av "overliggere"!
I dag tenkte jeg det var en gyllen anledning til å hente fram Kristine Toftes andre bok om Ragna og Berghitte, Song for Eirabu- Vargtid.
Når det er slik at jeg har gleda meg veldig-veldig mye til å lese ei spesiell bok, så er det av og til sånn at jeg ikke kaster meg over den med en gang, men skyver den unna... og unna... og unna... Jeg tar rett og slett ikke sjansen på å skuffes! Det er det der med høye forventninger og faren for stygge fall, vet du! Jeg virkelig elsket den første, Slaget på Vigrid, og det er jo absolutt ingen som har sagt ett eneste negativt ord om Vargtid, så jeg har vel knapt noe å frykte- i tillegg har jeg lånt denne på biblioteket, så for å slippe å forlenge lånet enda en gang, lover jeg jeg høytidlig, skriftlig, her og nå, at denne skal jeg forsiktig begynne å lese allerede i dag! Jeg skal ikke engang vente til jeg har lest ferdig den andre jeg holder på med...
Dette skriver forlaget i sin omtale av boka:

For at den gamle spådomen om verdas ende skal bli røyndom, har tre søstre blitt avla fram av den eldste volva og den eldste av gudane, utstyrte med vilje og krefter dei sjølv er uvitande om. Rundt dei sørgjar ulike maktar og skapnader for at dei skal bli skikka til å gå lagnaden i møte.

I slaget på Vigrid har tusenar av menn mista livet, og tilbake på slagmarka står femten år gamle Ragna med eit sverd som har redda kjærasten hennar ut av døden. Men kva har ho kjempa for, og kven er fienden? Veslesøstera Berghitte bærer keiserinnakrona i Syrren, og finn trøyst hos ei makt større enn henne, kan hende større enn Ragnas blotsverd. Djupt i Durinns fjell er Runa, den yngste av søstrene, i ferd med å finne sin eigen plass i spådommen om Eirabus endetid. Sogeforteljarane kring dei spinn lagnadstrådar tvinna med løgn, sanning og svik. Når siste vers av songen om Eirabu vert sunge, kan tillit vise seg skrøpeleg og dyrekjøpt, men blod kan ein lite på.

Kristine Tofte (f. 1970) har med Song for Eirabu skapt eit fiktivt univers med utspring i norrøne mytar, fylt med kvinnelege hovudpersonar, offerprestinner, gudar og andre mytiske skapnader. Med psykologisk innsikt og eit sikkert, litterært språk gjer Tofte kampen mot verdas undergang levande og gripande for lesaren.