tirsdag 24. februar 2015

LoTus BLuEs

Av Kristina Ohlsson


Lydbokforlaget/ Gyldendal, 2015
Spilletid: 10 timer, 23 minutter
Oversatt av Inge Ulrik Gundersen
Lest av Jan Martin Johnsen
Lydfil mottatt fra forlaget.

Jeg er ikke sikker på hvilket nummer i rekken av Ohlsson-bøker dette er, men at det er den nyeste har jeg klart for meg! Jeg har hørt/ lest og likt et par av forfatterens forrige bøker, (omtale her og her), men denne gangen er det en ny miniserie (to bøker) med helt nye mysterier og nytt persongalleri. Forventningene er høye også denne gangen!

Det er varmt. Det er fredag. Det er sommer. Det er snart helg, og det er snart sommerferie for advokaten Martin Brenner og samarbeidspartneren/ elskerinna/ eks-kjæresten hans Lucy. Den rastløst dorske atmosfæren er ikke til å ta feil av, og Brenner er over hodet ikke interessert da en litt uflidd mannsperson kommer inn på kontoret for å be om hjelp. Han lar seg likevel overtale- til å gi Bobby Tell ti minutter for å fortelle om saken, så skal han vurdere om han vil ta "saken" eller ikke. "Saken" er Bobbys søster, Sara Tell alias Sara Texas, som tok livet av seg for et halvt års tid sida. Rett før selvmordet, hadde hun tatt på seg skyda for flere drap, både i Sverige og i USA. Bobby kan ikke forstå at søstera kan ha begått disse drapene, og hva med den lille sønnen hennes, Mio, som forsvant fra barnehagen samme dag som Sara tok livet sitt? Hvor ble det av ham? Hvordan kunne han bare forsvinne i løse lufta? Ingen spor og ingen levninger?
Det ender så klart med at Benner tar saken, og etterhvert blir både han og Lucy dratt inn i en innfløkt og vanskelig sak som strekker seg fra Stockholm over til flere byer i USA og tilbake igjen. Det viser seg at vold og drap, prostitusjon, korrupsjon og mafialignende tilstander er ingredienser som også skal sette Benners nærmeste familie i fare mens han leter etter svar.
Det vanlige i krimbøker er at det legges ut ledetråder og snubletråder, men her synes jeg det er kjempevanskelig å forutsjå hva som dukker opp bak neste sving. Jeg trudde jeg hadde avslørt hva som hadde skjedd med Mio, men det er bare å innrømme det: jeg tok feil!!! Her er det bare å henge med i svingene, og vente på at forteleren gir deg forklaringene etterhvert.

Boka er litt spesiell ved at historien gjengis som et intervju som renskrives. Journalisten kommer med enkelte spørsmål og kommentarer, men det er Martin Benner som er hovedperson og gir en introduksjon til de forskjellige kapitlene. Historien fortelles nærmest som et referat, uten parallellhistorier, sidesprang eller tilbakeblikk. Spørsmålene er mange, plottet innfløkt og spennende, men ikke på en heseblesende måte. Personene i boka er kanskje litt stereotype og fargelegges ikke spesielt mye. Samspillet dem imellom synes jeg derimot beskrives veldig bra, noe som er med på å gi litt ekstra underholdningsverdi.
Jan Martin Johnsen leser veldig bra!

Konklusjon:
Enkel og truverdig rett-fram-krim uten altfor mye blod, splætt og griseri. Boka anbefales til krimentusiaster, og jeg gleder meg til å få med meg slutten på Benners/ Ohlssons fortelling!

Tine og Heartart-Beate har også skrevet om Lotus blues.


mandag 23. februar 2015

to bØker oM lyKke

At jeg nylig har lest to bøker som skal avsløre hvordan man finner lykken, betyr ikke at jeg befinner meg på den ulykkelige, mismodige enden av skalaen og trenger veiledning... Det betyr nok heller at jeg innimellom trenger en påminnelse om at livet slett ikke er så verst, og at jeg er nysgjerrig på hva det er de har funnet ut, disse menneskene som ser på seg selv som kompetente til å fortelle andre hvordan de skal prioritere i livene sine for å oppnå suksess og lykke.
For øvrig, og generelt, har jeg inntrykk av at "lykke" ofte forveksles med "fornøyd". For meg er "fornøyd" den gode grunnleggende "hverdagsfølelsen" mens "lykke" er mer de korte, intense blaffene man kjenner av og til. For de fleste trur jeg det er nærmest umulig å gå rundt med en konstant lykkefølelse dag ut og dag inn, men at man kan skape seg en tilværelse hvor man jevnt over er fornøyd med livet sitt, det trur jeg er gjennomførbart og oppnåelig!

 Veien til lykke

Av Björg Thorhallsdottir
Illustrert livsfilosofi
Schibsted Forlag, 2015
215 sider
Leseeksemplar fra forlaget

For mange er Björg Thorhallsdottir kjent som kvinnen bak arrangementet "Hjertefred" og som billedkunstner. I denne boka kombineres disse to elementene på en vakker måte. Med all sin livsvisdom og ettertanke viser hun leserne noen av de tingene hun mener vi bør fokusere på for å bli lykkeligere. Man må for det første finne ut hva som gjør en glad og hva som stjeler krefter. Så må man innse at den eneste faktoren man kan forandre på, er seg selv! Man kan ikke forandre naboen, familien, været eller fortida, men man kan kanskje forandre måten man tenker om disse tingene? Hvis noe ikke går slik man hadde trudd eller håpet, får man prøve å snu det fra å bli en tapt sak til å bli noe man lærte av. Hun stiller noen enkle spørsmål som bør få leseren på sporet av sitt lykkelige liv, for eksempel hva du ville gjort hvis du visste at du bare har igjen tre år igjen å leve, eller hva du ville gjort hvis dette var din siste dag her på jorda. Det handler om perspektiv og hva en vil forkusere på.
Boka er som nevnt satt sammen av tekst og illustrasjoner. Tekstene varierer i lengde, noen korte, noen lengre, noen enkle, banale og noen dype og tankevekkende. Bildene er av kjent Björg-merke: fargerike, varme, fulle av følelser og rike på kjærlighet. Mange av illustrasjonene har en spesiell forhistorie, og hun forteller hva som inspirerte og hvem hun lagde bildet til. Dette er med på å gjøre boka personlig og engasjerende.

Hammerkoden

Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig.

Av Øyvind Hammer

Mental trening
Schibsted Forlag/ Lydbokforlaget, 2015
E-bok lånt på biblioteket
Mine innstillinger ga 117 sider.

Øyvind Hammer er kjent som- og har profilert seg som- Ole Einar Bjørndalens mentaltrener, og "Hammerkoden" er rett og slett en teknikk man kan lære seg for å finne og holde på motivasjon og dermed oppnå målene sine. For ordens skyld vil jeg aller først si at jeg likte teoriene til Hammer, og jeg likte hvordan han hele tida ber leseren sett ting i riktig perspektiv, og hvordan man kan kategorisere oppgaver ut fra hvor viktige de er og om det haster å få gjort de tingene eller ikke. (Dette er nemlig ting jeg allerede er god på, og det gav meg så absolutt en god opptur ;o)
Forfatteren har teorier om hvordan man skal fokusere og prioritere, og han forteller historier fra sitt eget liv som skal underbygge disse teoriene. Mye av det er ganske selvfølgelig, men jeg synes likevel det er greit å ta med de tingene også, for man kan jo trenge noen påminnelser og repetisjoner av tips og triks man har lært tidligere, og som uunngåelig har rent ut i sanda... Når du plutselig står med begge bena skikkelig planta i et stort problem, kan man få igjen pusten ved å stille seg de riktige spørsmålene: Har dette noe betydning internasjonalt? Kunne det vært verre? Har andre klart dette før meg? Man kan plutselig finne på å glise av hele situasjonen og føle seg litt som Pippi Langstrømpe- og da er man nok ikke så langt unna en løsning på problemet!
I likhet med Thorhallsdottir, er Hammer opptatt av at hvis det er ting man ikke kan forandre, så kan man forandre på måten man forholder seg til disse tingene. Igjen: Perspektiv, innstilling og fokus!

Til tross for at jeg likte idéene og tankene til Hammer, har jeg noen innvendinger. Aller først er jeg litt uenig i undertittelen på boka. Hvis det er slik at man er på sitt beste kun når man er lykkelig, er man hvis min teori helt i begynnelsen av innlegget stemmer, på sitt beste kun i korte blaff, og det kan da umulig stemme?! Hvis man bytter ut det andre "lykkelig" med "fornøyd" så er jeg enig med forfatteren: Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er fornøyd"! Jeg oppfattet ikke dette først og fremst som ei bok om lykke, men om suksess, og kanskje litt om effektivitet.

Konklusjon:
Bøkene har egentlig ganske likt budskap, men er desto mer ulike i uttrykk og presentasjon.
"Veien til lykke" er ei vakker bok jeg kommer til å ta fram igjen og igjen, og bruke litt til oppmuntring og påminnelse om hvor fokuset bør være.
"Hammerkoden" er ei klok bok om enkle og gjenomførbare teknikker man kan bruke for å nå målene man setter seg, og for å kvitte seg med irritasjon og energityver. Det er mulig det er sistnevnte som kan føre leseren litt nærmere lykken..?
Begge bøkene anbefales så absolutt, og mens jeg trur den første er retta inn mot det kvinnelige publikum, passer Hammerkoden for alle som trur de kan ha et forbedringspotensiale på det mentale plan!

Etterslep

Sånn går det, når leselysta er stor og mobilnettet på fjellet er tregt og overbelasta. Jevnt over veldig bra, og med et realt skippertak denne uka, håper jeg å komme a´jour før vi skriver mars!

onsdag 4. februar 2015

TeRninGkaSt 16 tiL EdVard HoeM

Ei papir-biblioteks-bok, to lydbøker lest av forfatteren sjøl, kjøpt for egne penger ;o)
Inntil han kom ut med Slåttekar i himmelen i fjor, har jeg ikke vært spesielt nysgjerrig på Edvard Hoem. Jeg har vært fordomsfull og forutinntatt, og jeg gremmes over at jeg ikke har blitt flinkere til å bekjempe denne opplagt negative sida ved meg sjøl. Så var det altså noe ved denne lydbokutgivelsen som frista meg, og jeg skrev et oppriktig brev til selveste julenissen, med et lønnlig håp om at tida var inne for å rette opp både den ene og den andre miseren. Snakk om å tru på julenissen!!! Verken han eller andre tok hintet, så jeg måtte i stedet pent stille meg i lånekø på biblioteket. Egentlig helt greit, mens jeg venta på at det skulle bli min tur, lånte jeg Mors og fars historie (Oktober Forlag, 2005) for å bli litt kjent med forfatteren før jeg gikk løs på den siste boka. Det var et nokså bevisstløst valg. Det var vel den første som kom opp da jeg søkte på bibliotekets sider, tenker jeg. Nå i ettertid skjønner jeg at det ville blitt litt bedre kronologi i det hele hvis jeg heller hadde begynt med "Jordmor på jorda", fra 2010. Omtalen videre vil ta for seg disse tre bøkene i den rekkefølgen jeg anbefaler at de leses:
Jordmor på jorda- Slåttekar i himmelen- Mors og fars historie.

I Jordmor på jorda  blir vi kjent med Hoems tippoldemor, Martha Kristine Andersdatter Sør-Nesje, eller Jordmor-Stina som hun etterhvert skulle bli kalt. Allerede fra hun var barn, var hun oppvakt og interessert i alt som foregikk rundt seg, og hun spurte alltid- og alle- når det var noe hun lurte på. Episoden fra omgangsskulen er rett og slett fornøyelig. Husk at dette er på slutten av 1700-tallet, og presten var nok vant til å bli møtt med både respekt og frykt. Stina derimot, var mot ham som hun var mot alle andre, faren hadde lært henne at hun skulle se alle i øynene, enten det var stor-folk eller fant, så etter å ha svart på hvor hun kom fra, hvem foreldrene var og at det sto bra til med dem, fulgte hun opp:
-Korleis står det til med presten?
-Korleis det står til med meg? Jo, takk som spør, sa presten forundra, eg trur du er den første her i bygda som har spurt korleis eg har det, sa han.
-Og kone og barn har det bra?
-Ja, sa presten og lo.
 Videre:
-Du vil komme langt i livet, du, sa presten.
-Ja, det var tanken det, sa ho.
-Kor langt har du i grunnen tenkt deg da, sa presten og lo.
-Austanfor sol og vestanfor måne.

Det ligger nokså åpent i kortene at presten senere skal bli en viktig person i Stinas liv. Et liv som skulle by på mye motgang og mange slag, men også kjærlighet, framgang, seire og respekt. På begynnelsen av 1800-talleet var ikke kvinnenes status mye å rope hurra for, men Stina stod på rettighetene sine og hadde ei sterk indre drivkraft som gjorde at hun i 1821 gikk til fots fra Romsdalen til Christiania for å bli utdanna jordmor. Hun fødte selv ti barn, hvorav åtte levde opp, og hun utførte jordmor-gjerninga i bortimot femti år. Det er bare å ta av seg hatten.

Slåttekar i himmelen, handler om familien og livet til Knut Hansen Nesje, Nesje, den ene av Jordmor-Stinas sønner og Hoems oldefar. Boka begynner i 1874, der står han og ser på seien som står i stim rett utenfor kaia i Molde. Et fremmed kvinnemenneske er der og ser det samme, og hun får ham med seg ut for å fiske! Det er Serianna, hun røyker pipe, jobber som en mann og begge er de nok sikre på at det skal bli de to. Da han frir til Serianna, er det med de samme ordene som tippoldefaren brukte da han i si tid fridde til Stina: "Vil du blive min Ungdoms Glæde og min Alderdoms Trøst?"
og det vil hun, til tross for at Nesje er enkemann på andre året og har ansvaret for en liten sønn. Det er trange tider, ikke alle klarer alle forpliktelsene sine, noen velger å satse alt på ett kort: Amerika, andre prøver så godt de kan å berge seg og sine på det jorda gir dem. Alle disse tre bøkene bygger på dokumenter forfatteren har funnet om hovedpersonene, notatbøker, avisutklipp, kirkebøker, sykehus-journaler, attester osv, men jeg synes det er så utrolig fint det han skriver helt i begynnelsen av denne, om hvordan han har fylt ut der det er hull i dokumentasjonen, at jeg må ta det med som utvalgt sitat herfra:
Sjølv om eg kjenner dei viktigste årstalla i livet hans, og har enkelte vitnemål om korleis han levde, var det ikke nok då eg skulle skrive om han. Eg måtte dikte han fram, av luft og ingenting, av lyset over Molde og Rekneslia, av vinden som ruskar meg i håret og regnet som fall på markene og menneska, i hans tid og i mi.
Den siste i rekka er Mors og fars historie. Der forteller han historien om det foreldrene aldri fortalte. Om hvordan de møttes i 1945: Kokka fra Fåberg i dalenes dal, Gudbrandsdalen, som i løpet av krigen hadde fått ei datter med en tysk soldat. Og Indremisjons-predikanten fra Romsdalen. Et umake par, som kanskje ikke fikk det livet de hadde drømt om, men som kanskje ikke ble så verst likevel.

Nå som jeg har hørt og lest  tre bøker ganske på rappen, har jeg funnet en ny favoritt. Han dikter fram mennesker så levende at du ikke ville blitt overraska om de plutselig sto rett foran deg i stua (du ville kanskje stussa litt over klærne, men ikke ellers). Natur, vær og sinns-stemninger; fortvilelse, sinne, avmakt, håp og takknemlighet: det føles som man er flue på veggen og man suger til seg alle detaljene.
Hoem skriver på nynorsk, og når han har lest inn bøkene sine selv, blir ikke bare bøker, noe magisk skjer og det blir store, komplette kulturopplevelser. Jeg erklærer meg herved som blodfan, og ser med stor glede fram til å lese/ høre mer fra Hoem som- takk og lov- har vært en svært produktiv forfatter!

Vil du lese mer om Edvard Hoem og bøkene hans, anbefaler jeg å besøke Rose-Marie som har anmeldt mange av bøkene hans, og samla innleggene HER.
Flott bilde av min nye favoritt-forfatter! Bildet er lånt fra Rose-Maries blogg.

tirsdag 3. februar 2015

Det FroSteN tOk

av Kari Nygaard

Historisk roman
378 sider
Aschehoug Forlag, 2015

Da Kari Nygard debuterte med "Reisen til Bella Coola" i 2013, hadde jeg høye forventninger- som dessverre ikke ble helt innfridd. Det var derfor med en viss skepsis og blanda følelser jeg takka ja høflig ja da forlaget tilbød meg å lese et (ukorrigert) leseeksemplar. Jeg hadde absolutt ei formening om at den skulle leses, og om jeg ikke hadde høye forventninger, så var det ingenting å si på forhåpningene!

Boka bygger på faktiske hendelser fra 1811, da fjellbønder fra Dalsbygda i Nord-Østerdalen gikk til angrep på et lag reindrifts-samer som hadde sommerboplassen sin i fjellområdet der. De klarte å samle sammen neste fire hundre rein som de drepte, og dermed ødela livsgrunnlaget for samene. Jeg har skrevet litt om boka i dette smakebit-innlegget. 

Hovedpersonene i boka er Lea og Marjja, to sterke kvinner fra hver si sida av konflikten. Tilfeldigheter gjør at de treffer hverandre, og etter at farer og fordeler er veid opp mot hverandre, finner begge ut at de trenger den andres hjelp for å berge seg- og barna. 
Truslene de står overfor, er blant annet misunnelige og grådige slektninger, sult, frost, fattigdom, folkesnakk, rykter og overtru. Det blir etterhvert ei klassisk det gode mot det onde-historie (positivt ment!), og den er både spennende og engasjerende! Jeg liker (selvfølgelig) Marjjas forhold til dyrene og naturen ekstra godt og jeg føler med henne i alle prøvelsene hun utsettes for. Jeg irriterer meg grønn over at Lea ikke blir mer mistenksom i forhold til enkelte av maktpersonene i bygda (Jeg røper IKKE hvem jeg sikter til- les sjøl ;o), jeg er glad for vennskapet de utvikler til tross for motsetningene dem i mellom, jeg er fascinert av det historiske bakteppet forfatteren har satt sammen og bygd opp, jeg liker at det er en klar spenningskurve og jeg er såre fornøyd med slutten! 

Ingenting å trekke for altså? Joda, litt så! Som vanlig er det språklige detaljer jeg henger meg opp i. Dette er en ganske barsk historie, og det at den bygger på en så brutal og virkelig hendelse, gjør at jeg synes romanen hadde kledd et litt røffere språk: Jeg er egentlig ikke storforlangendes, hadde jeg fått littt flere a-endelser, hadde jeg gitt full pott! Nå skal det sies at a-endingene finnes, men når man får både kirken og elva i samme setning, hjelper det liksom ikke helt.

Konklusjon:
Spennende, engasjerende og underholdende roman som jeg har gitt terningkast fem inne på bokelskere. Forfatteren er en god forteller, og hun har tatt noen sjumilssteg sida hun debuterte. Jeg har absolutt ingen betenkeligheter med å anbefale denne, spesielt til de som liker historiske romaner.  Jeg er helt sikker på at superlativene og høye terningkast vil trille inn som perler på ei snor når folket tar fatt på denne. Klapp på skuldra for vel gjennomført, Kari!

*************************************************************************************** 
 Til slutt, og litt på sida, Hele tida mens jeg har lest "Det frosten tok", har jeg hatt dagens konflikter mellom samer på den ene sida og fastboende/ myndigheter på den andre i bakhodet. Det er fortsatt krangling om hvor reinen kan beite, om samene med viten og vilje lar reinen beite på bøndenes innmark, eller om det er bøndene som er for dårlige til å holde gjerdene sine i stand. Utbygging av vindmølleparker, hyttefelt og veier innskrenker beiteområder og trekkmuligheter- for både tamrein og villrein. Og ikke minst har vi kampen som har pågått i mange år for at antallet rein på Finnmarksvidda må reduseres slik at det blir mer i samsvar med beiteressursene. Jeg skal ikke begi meg ut på noen diskusjon om hvem som har rett og hvem som tar feil, eller hvem som er offer og hvem som er syndebukk, men, det har som sagt vært veldig interessant å ha i mente...

mandag 2. februar 2015

STonEr og De fEm ÅRstiDene

To stillferdige bøker om stillferdige liv

Noen ganger passer det å ta et enkel to-i-ett-innlegg. Dette er et slik tilfelle. To lydbøker lånt på biblioteket, begge utgitt i 2014. Det opplagt spesielle er naturligvis at Stoner ble utgitt første gang allerede i 1965, og det er vel ingen overdrivelse å si at boka har blitt en formidabel suksess? Et fenomen noen kanskje burde ta for seg litt grundigere?

I Stoner møter vi William Stoner, bondegutten som på begynnelsen av 1900-tallet får plass på jordbrukslinja ved universitetet i Missouri. Etter noen kurs dropper han jordbruksstudiene, og vier resten av livet sitt til litteratur, undervisning og kanskje venting? Det er ei meget stillferdig bok som nøkternt forteller om de få betydningsfulle hendelsene i livet hans: ekteskapet, dattera, et utenomekteskapelig forhold, en dyptgripende konflikt med en overordnet ved universitetet og en karriere som står på stedet hvil. For meg blir han en resignert mann som lar dagene gå, på hjemmebane lar han Edith herse, på jobben lar han det storme, men står fast på (og i) standpunktene sine..
Dette er virkelig en merkelig leseopplevelse! Det skjer jo fint lite, samtidig blir man hekta på å få vite hva som skjer videre...
Mange har lest, de fleste har likt og blant andre har disse bokbloggerne skrevet om boka: Silje, Rose-Marie, TineBeathe, Birgitte og Den andre Berit.

Romanen De fem årstidene handler mest om Gaute Heivolls avdøde besteforeldre, og bygger (løst) på filmene bestefaren tok opp det siste året han levde. Bestefaren hadde jobbet som konduktør på jernbanen i en årrekke, han var en kreativ mann, og gledet seg til å begynne på igjen med maling og trearbeider da han pensjonerte seg. Han hadde allerede planlagt flere prosjekter, og til og begynne med koste han seg i verkstedet han hadde gjort i stand. Så ble det ikke helt slik han hadde tenkt seg det likevel. Han ble fort sliten, var utsø på bena og måtte rett som det var legge seg nedpå litt. Det viste seg at hjertet ikke var så mye å rope hurra for lenger, men da han fikk medisiner, ble han litt bedre. Han og kona holdt hagen i plettfri orden, han filmet rett som det var, men mareiene ble stående urørt. Etter å ha vært bortreist noen dager, kom de tilbake til en hage som bar preg av ubudne gjester,. Først var det grevling som rota det til, senere elg. Han bekymrer seg, og prøver å bagatellisere problemene for kona, slik at hun ikke skal bekymre seg unødig, men når det "drar seg til" oppdager han at hun slett ikke er så tander som han har trudd.
Også denne han andre bokbloggere lest, for det meste likt og disse har skrevet om sine synsinger: Tine, Rose-Marie, Kleppanrova og Artemisia.

Dette er altså to stillferdige fortellinger, begge preget av melankoli og vakkert språk. Det som skiller den mest, er at mens Heivolls bok gjerne kan leses som feel-good, er Williams´ heller det stikk motsatte: litt feel-bad- i hvertfall er det slik jeg oppfattet det. I tillegg har Lydbokforlaget virkelig funnet den perfekte innleseren til "De fem årstidene", mens jeg er litt skuffet over at alle de kvinnelige aktørene i "Stoner" er lest med så karikert, skjør og skjelvende stemme at de nesten virker ned-dopa. Hadde jeg lest boka sjøl (noe jeg ikke fant tid til), ville de garantert fått litt mer ben i nesa, GARANTERT!

Så en avsluttende konklusjon: Begge bøkene var fine litteratur-opplevelser! De som ikke har lest disse to finingene enda, har noe å glede seg til, og de som bare har lest den ene, kan glede seg til den andre- begge anbefales ☺

Stoner, av John Williams                              De fem årstidene, av Gaute Heivoll
CappelenDamm (denne utgava: 2014)             Lydbokforlaget/ Tiden, 2014
Oversatt av John Erik Bøe Lindgren               Lest av Even Rasmussen
Lest av Kim Haugen                                     Spilletid: 5 timer og 18 minutter
Spilletid: 9 timer og 48 minutter

**************************************************************************************

Ps! Hvis det er noen som etter å har lest Heivolls bok, har  (eller får!) ei formening om hva som er den femte årstida, vil jeg gjerne vite det!!!
B.

søndag 1. februar 2015

HARPESANG, av Levi Henriksen

321 sider
Gyldendal/ Lydbokforlaget, 2014
e-bok lånt på biblioteket.

Musikkprodusenten Jim Gystad vet innerst inne at han ikke har noe framtid i musikkbransjen. Det er lenge sida han var ansvarlig for noe i nærheten av suksess, og han har mistet trua på at det fortsatt finnes noe som er verdt å satse på.
Sterkt prega av bakrus rekker han akkurat barnedåpen hvor han skal være fadder- og der, på en kirkebenk i Vinger Kirke tennes en gnist da han hører himmelsk sang lenger bak i kirka. De Syngende Søsken Thorsen slutta å opptre for flerfoldige tiår sida, men de møter fortsatt opp i en og annen gudstjeneste. Jim setter seg fore å få Maria, Tamar og Timoteus tilbake på scenen, noe som fører ham ut på et mildt sagt omfattende prosjekt! Sinte bikkjer, griske arvinger, mistenksomme pensjonister, rykter, bedehus, misforståelser, stahet, familiehemmeligheter, tapt kjærlighet, gamle biler- og flytting av et helt hus!

Henriksen er en mester i å skape personligheter, originale miljøer og rørende, engasjerende historier. Med humor og underfundigheter klarer han enda til, på forunderlig vis, å få en innbitt ateist til å føle varme for bedehusene- eller i det minste for menneskene der. Gjennom små betroelser og forsiktige utspørringer, avdekkes søsknenes forhistorie litt etter litt, og fra å bli møtt med skepsis og forakt, vinner Jim respekt og tillit, og et varmt og dypt vennskap utvikles.

En smakebit og et av favorittsitatene mine, der Tamar forteller om sitt livs kjærlighet, gir et lite inntrykk av hva dere har i vente:

-Kanskje det var det at vi ikke forsto hverandre så godt som gjorde at vi forsto hverandre bedre, fortsatte hun, og da hun så at jeg måtte tenke over det hun hadde sagt, nikket hun for liksom å understeke at jeg hadde hørt riktig.

Jeg elsker Skogli, Baklengselva og historiene som utspiller seg der. Heldigvis har jeg ikke lest alle Henriksens bøker enda, og hvis det fortsatt er noen som ikke har lest noe som helst, vil jeg varmt anbefale denne som en introduksjon til forfatterskapet. Boka sies å være litt lysere enn det han har skrevet tidligere, og det er ikke bare jeg som er entusiastisk, bare sjå her:

https://bokelskere.no/bok/harpesang-roman/414715/
Klikk på terningrekka for å lese mer om boka eller finne flere sitater! Hvis du derimot vil lese smakebiter fra andre bøker, kan du besøke Mari og Flukten fra virkeligheten som hver søndag har buffë med litterære smakebiter!