lørdag 30. juni 2012

Den uendelige historien

Michael Ende

Oversatt av Erik Krogstad,
Lest av Svein Tindberg og Svein Sturla Hungnes
Nrk (Tid for bok) 1983/ Lydbokforlaget 2006
Spilletid: 8 timer, 45 minutter.


Dette er en av de lydbøkene som jeg har lånt fordi det var den eneste av de ledige på biblioteket som fristet litt denne gangen. Utvalget er ikke så stort, og det er tydlig mange om beinet...

Jeg har meldt meg på samlesing av norsk fantasy, og det fikk meg til å tenke på hva jeg hittil har lest fra denne sjangeren- og det er ikke mye! Det dreier seg om Ringenes herre, Den uendlige historie og Astrid Lindgrens Brødrene Løvehjerte og Mio, min Mio; ingen av dem tilhører dette århundret...

Jeg gikk fortsatt på barneskola da jeg var helfrelst Fantasia-fan, og var skeptisk til om fortellinga fortsatt ville holde vann, og det gjorde den heldigvis- det er litt med hjertet i halsen man henter gamle minner og helter fram i lyset etter så lang tid: man blir så lett skuffet over det man får sjå...
Jeg vil tru at de fleste husker Den uendelige historien, enten fra Tid for bok på nrk, har lest den selv, eller har sett filmen. Jeg har gjort alt, og nå har jeg altså hørt nrk-versjonen enda engang :o) Ble (naturligvis) ikke like fjetret nå, men det var artig å høre den igjen, jeg skjønner så veldig godt hva det var som gjorde meg til blodfan for sånn cirka femogtjue år sida...
Boka holdt til en tur-retur Otta, ett par strikkesokker og kanting av et lappeteppe; slettes ikke dårlig bare dét!

Ingen ordentlig bokanmeldelse, dette- er mer i lesehummør enn skrivehummør, så det blir mest for mimringa sin skyld. Er det flere som blir nostalgiske, kan de sjå filmen- og høre film-tracket her:


Snurr film ;o)

søndag 17. juni 2012

Enda en smakebit på en søndag

Jeg liker disse smakebitene som Mari samler inn på bloggen Flukten fra virkeligheten! Morsomt å sjå hva andre leser, morsomt å sjå hva de velger som smakebit fra bøker jeg har lest- og ikke minst morsomt å få tips om helt ukjente bøker man kanskje burde lese.

Boka jeg akkurat har begynt på, er nok derimot kjent for de fleste;
Song for Eirabu
Bok 1- Slaget på Vigrid
Av Kristine Tofte.
Et lite snev av hund med på bildet i dag også...!

Stikkord: Norsk fantasy med assosiasjoner til norrøn mytologi. Verdens undergang.
Jeg skrev i hine hårde dager særemne om norrøn gudelære, så denne har jeg gleda meg til å lese! Boka kom ut i 2009, men det tok lang tid før jeg ble oppmerksom på den- jeg ble nysgjerrig så klart, men fant ut at jeg skulle vente til det nærmet seg utgivelse av bok nummer 2, Vargtid. Den er nok rett rundt hjørnet nå, så da passer det bra å begynne! 

Dagens smakebit er fra side 56. Ragna har akkurat blitt henta til kongsgården til Brage og Rønnaug, der hun skal begynne i lære som blotgydje hos gamle Okar.
Sjølv om Okar svarte på alt ho spurde om, syntes Ragna ho forsto like lite. Det var som om kvar dør som opna seg, førte til nye dører, som kvart svar var eit spørsmål i seg sjølv.
Som dere ser, er den skrevet på nynorsk, og det passer så utrulig bra i denne historien! Det gjør den enda mer autentisk/ historisk på et vis... Jeg gleder meg til fortsettelsen; jeg gleder meg til å følge søstrene fra smed-gården på deres oppdrag for Eirabu, jeg gleder meg til å se likhetene med de norrøne historiene- og jeg trur allerede jeg gruer meg til Vargtid er slutt...

Vil du ha flere smakebiter eller bidra med din egen, klikker du bare på bildet under her!

fredag 15. juni 2012

Indias datter

Shilpi Somaya Gowda

Juritzen Forlag, 2011
365 sider
Oversatt av Sidsel Mellbye

Det kan hende jeg er den siste i Norge som leser dene romanen. Av den enkle grunn at jeg blir så fryktelig skeptisk når (så godt som) alle er over seg begeistra, og ikke finner noe som helst som drar leseopplevelsen ned. Men så blir jeg jo likevel nysgjerrig, da... Og har lånt boka på biblioteket- to ganger! Første gangen ble den bare liggende til lånetida gikk ut. Andre gangen nærmet leveringsfristen seg igjen uten at jeg hadde begynt, men denne gangen forlenget jeg lånet, krummet nakken -og så kom lungebetennelsen og jeg orket som nevnt tidligere knapt nok å holde ei bok åpen. De siste dagene har formen bedret seg- og leverigsfristen kommer stadig nærmere enda en gang. Nå kan jeg endelig, glad og fornøyd takke for lånet, levere boka tilbake og gi den de beste anbefalinger! Tenk det; også jeg som var så skeptisk!! Jeg trur nesten det er et triks for å bli litt ekstra glad i ei bok :o)

Kort fortalt (hvis noen har glemt hva den handler om):
Somer og Krishnan et legepar i California, hun amerikansk, han indisk. Etter hvert viser det seg at Somer ikke kan få barn- og dermed mister hun det meste av selvtillit, identitet og framtidsdrømmer. De bestemmer seg for å adoptere et barn fra India, uten at de vurderer eventuelle negative sider eller konsekvenser/ konflikter som kan følge med. Asha knytter seg sterkest til faren, og Somer føler seg enda mer utilstrekkelig og mislykket.
Da Asha er rundt tjue år, blir hun tildelt et "utvekslings-stipend" som gjør det mulig for henne å dra til India som lærling i ei indisk avis samtidig som hun jobber med et eget prosjekt om barn og fattigdom i India. Dette året bor hun hos sine indiske besteforeldre, og blir som den mest selvfølgelige ting i verden inkludert i storfamilien.
Konfliktene er mange: Asha er på kollisjonskurs med moren, som på sin side skyver ektemannen og svigerfamilien i fra seg, og hun lukker øynene for alt indisk . Krishnan sliter med å passe inn i det amerikanske samfunnet, og klandrer Somer blandt annet for å legge hindringer i veien for hans kontakt med hjemmlandet og familien der.
Parallelt med denne historien, forteller Ashas biologiske foreldre sin historie. Fra Asha blir født og levert på barnehjemmet i Bombay, via slummen i  Dharavi til et anstendig liv som hushjelp og fabriksjef.

Hva jeg ventet meg? Ahh... søtsuppe med altfor mye sukker - og rosiner!! Og hva fikk jeg da jeg endelig gav den en sjanse? En rørende hisorie, javisst! Men den er også innsiktfull og ikke minst lærerik; jeg har jo lest bøker fra India tidliger- faktisk er en av de første bøkene jeg husker å ha lest "Veien til Agra", i tillegg sett filmer og dokumentarer derfra, folk jeg kjenner har vært der, men likevel; ikke noe av dette har vist meg så mye av de forskjellige sidene ved landet som denne historien har gjort. I så måte var det et smart grep å gjøre Asha til journalist og la henne fortelle om det hun ser og opplever. 
Miljøskildringene er ikke overveldende, men de gir et realistisk bakteppe for handlinga. Personene i boka framstår som troverdige, og om man ikke akkurat blir like glad i alle sammen, kan man føle empati med dem og virkelig kjenne seg takknemlig for å ha trekt lykkeloddet det er å bo i vår priviligerte del av verden.
Alt i alt ei bok med viktige tema; fattigdom, familierelasjoner, identitet, adopsjon osv. Vel verdt alt det fine andre har skrevet før meg! Og som de fleste andre; jeg har ikke tenkt å trekke fram noe negativt ved denne! Jeg jobber nemlig med å ikke henge meg opp i slurvefeil ved selve det "tekniske" ved bøker jeg leser. (F.eks tegnsetting, stavefeil, grammatikk- sånne kjedelig detaljer) Jeg vil heller la meg underholde av gode historier som er godt fortalt, og der scorer Indias datter høyt!

torsdag 14. juni 2012

ULV

Stein Erik Lunde

69 sider
Illustrert av Lars Aurtande
Gyldendal Norsk Forlag 2004


Det er mulig man bør lese flere bøker beregnet på barn/ ungdom, og det er mulig man bør ta seg bedre tid til å studere bordet med kasserte bøker på biblioteket. Det var nemlig der jeg fant denne perlen om ulven som var lei av skogen og heller ville dra til byen å bli moderne. En ulv i byen vil nødvendigvis møte en del hindringer underveis, og når han i tillegg har tre mål med turen, nemlig å:

1. Smake på pinnekjøtt
2. Bli moderne
3. Finne pelsen til faren som ble skutt under ulvejakta

-ja, da står utfordringene i kø.

For voksne lesere er boka humoristisk, for barn sannsynligvis spennende og morsom, og uansett hvordan man ser det, er den et spark til rovdyrmotstanderne. Illustrasjonene er ganske enkle, men også de humoristiske og tatt på kornet (denne betraktningen er også fra et voksent ståsted...)
Til slutt må vi ta med et lite utdrag fra side 48/49, der ulven har klart å komme seg inn i huset til en byfamilie, det er julekvelden og på bordet står PINNEKJØTT. Mens ulven venter på en anledning til å komme seg fra gangen til kjøkkenet, har han kamuflert seg som pels, og henger temmelig ukomfortabelt på en kleshenger mellom andre pelser, frakker og kåper. Der blir han rett og slett befølt av julegjestene, og etterpå overhører han følgende samtale fra stua- husk; dette er julekvelden så se for dere gamle tanter, juletre, unger som maser, juletre, sølvguttene osv...
Heldigvis forsvant de inn i stua mens de snakket om mink eller ulv, og gikk rett bort til tanten.
-For en herlig pels, sa den ene til tanten.
-Pils? sa tanten. -Nei, vetduhva! Dette er nok sherry. Skål, forresten.
-Den varmer nok godt, sa den andre.
-Ja, det skal være visst, sa tante.
-Den var nok ikke billig, sa den ene.
-Nei, det skal være visst, sa tante.
-Er det ulv eller mink?
-Ulv eller mink? spurte hun forvirret.- Hva er det for slags tullprat. Amontillado, heter den.
-Amontillado? Hvor lever den?
-Gjør dere narr av meg? Jeg har kjøpt den på polet.
-Åh, i Polen.
-Nei, den er fra Spania.
-Ja, der fins det ulv, har jeg hørt.
-Akkurat som i Løiten!

Stein Erik Lunde har gitt ut en rekke bøker, og jeg vil allerede kalle meg fan! Neste gang jeg skal besøke biblioteket, skal lure meg til å kikke litt ekstra i barnebokhyllene!

søndag 10. juni 2012

Vinnere er kåret ☺

Den store basar-dagen er her!
Etter en liten opptelling, fant jeg ut at jeg faktisk hadde premier til alle- 
bortsett fra fire stykker. 
Det går da virkelig ikke an! 
Kasta meg rundt og ordna det slik at det blir premie eller trøstepremie til alle; 
Noen ganger er verden et godt og rettferdig sted å være!
Som tidligere nevnt:
På basar er det ofte små og kanskje litt rare / uventa premier.
Her kan det meste på en eller anna måte relateres til bøker,
så får dere selv avgjøre om det er rart!

Førstepremien, trykk fra Carambatack, går til Kristine  
som offisielt allerede er i himmelen!

Videre har premiene fordelt seg slik:
Ywea har vunnet bokveske -akkurat stor nok til ei pocketbok.
Lene har vunnet søte magneter fra Carambatack.
Julie har vunnet kortpakke fra samme eplabutikk.
Anja har vunnet en pakke med bok-klistremerker av ypperste slag.
Heidi har vunnet ei lommebok laget av melkekartong.
Beathe har vunnet ei bokhylle-selv om hun nok har det fra før :o)

Silje, Nina, Drude, Karin, Kake, Silje, Astrid Therese, Mari, Anette, Bokelskerinnen samt Meltvik og Signe Helene som ikke blogger får trøstpremier!

Trur jeg fikk med alle da? Hvis ikke; gi et hint så blir det trøst å få uansett!
Og Marielle; du er ikke glemt, men det skulle ikke være bok-premier her, men så fant jeg ei bok som passer så utolig bra til deg, at da ble det det likevel!

Send postadressene deres hit: beritblie(krølla)gmail.com, så skal posten få et spesialoppdrag!

Skal gi flest mulig et hint etterhvert, men det blir nok ikke før i mårra...

Smakebit og sånn...

Det er søndag; det er tid for å dele smakebiter! Mari på bloggen Flukten fra virkeligheten holder det stadig i gang :o)
De siste dagene har det desverre ikke blitt mye lesing. Legen sier lungebetennelse, jeg sier skikkelig elendig forkjøla. Udugelg til det meste, orker knapt nok å holde ei bok, så jeg vekselvis ligger og sitter lettere henslengt og venter på bedre tider. Bedre tider blir det kanskje for den som leser Owe Wikströms bok fra 2002;
Leve langsomheten
- eller faren ved å kjøre moped gjennom Louvre
På bokas vaskeseddel står blandt annet:
Hvem rekker å nyte livet? Hva skjer med den som tvinges til å være effektiv hele tiden? Hvorfor er det så mange som snakker om lengselen etter langsomheten- for så å jage videre i neste sekund? Kanskje fordi selve nedbremsingen er problematisk. Svarte tanker stiger mot overflaten. Den etterlengtede stillheten har mange lag.
(Wikström) resonnerer rundt de store mangelvarene i vår tid: den gode stillheten og det dype alvoret. Han reflekterer over behovet for å være lat og føre lange samtaler, mystikkens tiltrekning og menneskets redsel for å begynne på reisen til sitt indre.

Ingen tvil om at han har mye rett- og mye av det han skriver har jeg allerede tenkt! God følelse at andre har tenkt de samme (viktige) tankene, systematisert, og satt dem på trykk!
Sitatet jeg har valgt, er ikke tilfeldig. Det er spesielt valgt til dere alle- jeg ønsker dere jo det beste, og det er bare dere selv som kan gi dere det. Hentet fra kapittelet Jeg vet ikke hvor jeg skal- det gjelder å skynde seg, side 21.
Livet er kort. Må man rammes hardhendt av denne erkjennelsen, før man innser sitt behov for formålsløs trivsel? (Min utheving)
Av og til er det godt med litt refleksjon, ikke bare underhodning- og det er akkurat det denne boka handler om.

Ps! Det blir basartrekning i løpet av kvelden- så lenge basar-reklamen er oppe, kan dere melde dere på :o) 



torsdag 7. juni 2012

Favorittforfatter på I

Anette fortsetter alfabetisk. Dagens bokstav er I, og dagens objekt er favorittforfatter. Ikke vanskelig i det hele tatt! Her er´n:
Kjekt ungdomsbilde av Ingvar Ambjørnsen!
Stikkord: Pelle og Proffen/ Døden på Oslo S., Elling, Hvite niggere, Den siste revejakta.

Gitt ut blant annet i Russland, Hviterusland, Tyrkia, Tyskland, Færøyene, Slovenia, Sverige, Danmark, Finnland, Sørkorea, Spania, Litauen, Polen, Frankrike, Stor-Britania, Tsjekkia, Bulgaria, Nederland, Israel og Island. Nevnte jeg Sveits? Estland?  Italia skal med på lista, og enda det tenkes jeg ikke har fått med alle landene.

Priser- og her tar jeg bare med et tilfeldig utvalg: Bokhandlerprisen, Brageprisen, Riksmålsprisen, Jonasprisen, Tabuprisen, Lübeck bys stipend, Oslo bys kulturpris, Telenors kulturpris,
Anders Jahres kulturpris, Frelsesaméens Boothpris, Rivertonprisen- vi får tru han har en stor peis, der nede i Hamburg!

Andre har valgt helt andre helter, klikk deg inn på Anettes blogg hvis du vil sjå eller legge inn din egen favoritt!

Tigerens kone


Téa Obreht

Schibsted Forlag, 2012
331 sider
Oversatt av Marius Middelthon

Historien er fra et ikke-navngitt land på Balkan, trolig det tidligere Jugoslavia. Befolkningen opplever enda en gang krig, og for å bidra til gjenopprettelse av en viss form for kontakt med landet på "den andre siden av grensen", det som tidligere var en del av hennes eget hjemland, har Natalia meldt seg som frivillig til et vaksinasjonsprosjekt rettet mot barnehjemsbarn der.
Underveis får hun beskje om at bestefaren er død, og at omstendighetene er svært uklare. Parallelt med at Natalia leter etter svar på hva som har skjedd- og hvorfor, forteller hun historier fra sin egen oppvekst og historier bestefaren har fortalt henne fra sitt liv; historien om tigerens kone og Mannen som ikke kunne dø. Historiene har naturligvis en forbindelse, og viser seg å være avgjørende for at bestefaren la ut på den siste reisen.
Historier i historien- det er et grep som ofte gir ei bok det lille ekstra; det som løfter den fra en helt grei historie til noe du suger til deg med stor takknemlighet og glede. Her er elementene satt perfekt sammen, og det er ikke mindre enn fabelaktig at en så ung forfatter (hun var 26 da boka kom ut) kan debutere med et så gjennomtenkt, sammensatt, gjennomført verk!

Det er ikke lett å skrive noe som yter boka full rettferdighet, men jeg skal prøve å beskrive følelse den gav meg: Natalia nøster opp i sin egen, bestefarens og Balkans historie, og forteller på en nydelig og underlig måte som om hun plutselig har våknet og oppdaget at hun har en viktig historie å fortelle, og at det er viktig at historiene blir gjengitt korrekt, slik at ingen aspekt skal gå tapt underveis.

Jeg bøyer meg i støvet, anbefaler boka på det hjertligste og linker til Solgunn sin supre omtale av Tigerens kone!

Ps: boka er også omtalt her!

søndag 3. juni 2012

Smakebit på en grå søndag

Denne gangen har jeg faktisk forberedt meg litt til å kunne presentere en smakebit fra ei av bøkene jeg leser akkurat nå. I dette tilfellet holder det faktisk ikke bare å lese; man må studere 284 sider med fabelaktige blyanttegninger i tillegg! Forberedelsene har egentlig vært ganske enkle, da...
Jeg har tatt mobilbilde av hvordan det ofte er når jeg sitter og leser:
Jeg sitter i slagbenken på kjøkkenet mens Pippa ligger og sover på bena mine. Det kunne strengt tatt like godt vært Enja som lå der, men det var det ikke i dag. På gulvet under bordet, ligger Jonsen og sover- bedre kan jeg ikke ha det!!
Smakebitene er fra Oppfinnelsen av Hugo Cabret, av Brian Selznick. De fleste har sannsynligvis fått med seg at det er laget film av denne, og noen har sikkert sett filmen til og med. Jeg har ikke sett den, men det var likevel den som gjorde meg oppmerksom på denne helt spesielle boka; en kombinasjon av tekst og tegninger, omtrent halvt om halvt. Det er noen sider med enkel tekst (målgruppe for boka er barn/unge mellom ti og femten), så noen med tegninger, der tegningene viser fortsettelsen av handlinga. Før jul var jeg innom alle bokhandler jeg fant, uten at jeg fikk tak i boka. Det ble til at jeg bestilte den (usett naturligvis!) på nettet, og fikk den sendt direkte til jenta som skulle få den i julegave. Den kom fram akkurat i tide- men jeg hadde fortsatt ikke sett i den. I vår fant jeg den på tilbud hos bokkilden til under halv pris, så da bestilte jeg like godt en til meg selv også! Jeg er overbegeistra for kombinasjon tekst/tegninger, og vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt til meg selv:
"Tenk hvis jeg hadde vært tolv år og fått denne i hendene..."
Legg merke til neglen på tegninga og den på bildet; begge er skadet. Min da jeg holdt på i snekkerbua for å lage en premie til basaren.. Det går på livet løs, dette her! Fortsatt hjertlig velkommen til å delta, klikk på bildet øverst til høyre ;o)
Vil du sjå mer av denne har du muligheten her, mens om du heller vil ha smakebiter fra helt andre bøker- eller by fram dine egne!- kan du besøke Mari med bloggen Flukten fra virkeligheten, der er det alltid litt av hvert som frister av smakebiter på søndag!

fredag 1. juni 2012

Den siste revejakta

Ingvar Ambjørnsen


Forfatterforlaget 1983/ Cappelen Damm 2009
Spilletid: 9t 20 min.
Lest av Nicolay Cleve Broch.

Tilfeldigheter har gjort at jeg har gjenopptatt et gammelt, om ikke vennskap så i hvertfall bekjentskap. Jeg har truffet igjen Carl F. Vang og Robert Abler, som jeg først traff i 1989. Da var jeg søtten år, hadde nettopp flyttet hjemmefra og var klar for Den Store Verden! Vi kom fra totalt forskjellige planeter, men jeg tror vi utvida hverandres horisont littegrann, vi forsto hverandre, hadde en god tone oss i mellom, og ikke minst: vi respekterte hverandre. 
Gjensynet har vært en stor fornøyelse og glede, det må jeg si! Jeg skal ikke si så mye om hva de bedriver dagene med nå- privatlivets fred og alt det der, men de har blitt voksne, og jeg har blitt litt mer voksen sida sist. Nå har vi av alle ting pakka ved sammen (!), vært på tur i skogen og på fjellet- vi har til og med gått på ski! Vi har mimra og ledd- og av og til hatt en tåre i øyekroken.. Heldigvis er mennesket så finurlig konstruert at vi husker det fine, mens det som ikke var så bra, det forsvinner fra hukommelsen. 
Jeg var ganske sikker på at jeg hadde skrevet særemne om Ingvar Ambjørnsens første bøker, men etter å ha lett litt rundt på støvete loft og mørke kjellere, viser det seg at det var Hvite niggere som var tema der. Og jeg ble faktisk litt skuffet da jeg fant den; jeg trudde jeg hadde gjort det bra, men en firer er vel ikke akkurat noe å skryte av? Det kan hende det er en grunn til at Ambjørnsen fortsatt skriver, mens jeg stort sett holder meg til lesinga!


Du kan høre utdrag fra boka her!

PS! Hos Kristines skriblerier finner du en fast spalte med gode, gamle favoritter- det er verdt å få med seg!!