En smakebit fra Jamrachs menasjeri

Har du hørt ordet før? Menasjeri... Det bærer med seg et løfte om hemmeligheter, overraskelser, noe du ikke helt vet om du skal tru på- og noe som kanskje også skremmer litt? Definisjonen på et menasjeri er en levende samling av forskjellige dyr, for offentlig framvisning. Sånn sett kan det være både et sirkus og en dyrehage. Ordet brukes av og til om forsamlinger av ymse folk.

Kan man si at Maris Smakebit på søndag er et slags menasjeri? Levedne bøker som vises fram offentlig? Hmmm... Jeg får tenke litt på det der...

Jeg har uansett lest den mest hjerteskjærende, rå, fantastiske, eventyrlige boka du kan tenke deg! Jamrachs menasjeri av britiske Carol Birch. Om Jaffy som vokser opp i Londons havneområde på midten av attenhundretallet, møter en bangaltiger, drar på hvalfangst, fanger en drage, forliser... Storslått!
Hadde det vær mulig, skulle dere fått lese hele boka, men her er en liten smakebiten fra side 94, der mannskapet fra hvalfangstskuta har gått i land på ei sydhavsøy.

Vi klatret videre til vi var omgitt av skog. Over klippene langs veien styrtet vann ned i dype kløfter.
"Tenke seg til at slikt som dette har eksistert hele tiden," sa jeg. Et øyeblikk fortonte det seg som det ikke fantes bekymringer her i verden. Jeg tenkte på moren min som sløyde fisk i Limehouse og Ishbel som gjorde seg ferdig på scenen på Quashie´s.
"Jeg skjønner hva du mener," sa Tim.
Det var rart med Tim og meg. Jeg tror ikke vi noen gang egentlig snakket ordentlig sammen, vi førte ikke ordentlige samtaler, slik som jeg kunne ha med andre. Med Skip, for eksempel. Skip og jeg kunne skravle dagen lang. Tim og jeg snakket ikke. Men vi skjønte hele tiden hva den andre mente.

Omtale av boka kommer over helga, men jeg kan her og nå si at det er stor fare for at det kan bikke over til skamros!!