Arto Paasilinna
Aschehoug Forlag, 2004
160 sider.
Harens år er Paasilinnas gjennombruddsroman som kom i 1975. Først i 2004 ble den oversatt og gitt ut i Norge. Det gikk enda sju år før jeg leste den. Hvordan i alle dager kunne jeg la det gå så lang tid?? Dette var ei av de morsomste bøkene jeg har lest!
Den handler om Journalisten Vatanen som er møkkalei jobben, kollegaen (-e), sjefen, kona og i det hele tatt. Ute på jobbreise i de dype finske skoger, kjører han på en hare. Han stopper bilen for å finne ut hvordan det gikk, og da han finner haren med brukket ben, fortsetter han rett og slett bare å gå videre inn i skogen. Og så begynner moroa! Den ene surrealistiske episoden fører til den andre, det baller seg til, og mer enn en gang må Vatanen og haren rømme hals over hode for å redde sitt gode skinn. Til slutt blir han likevel dømt for ikke mindre enn tjueto lovbrudd. Språket er nøkternt og kler faktisk historien godt.
Boka anbefales på det hjertligste for de som liker skrøner og eventyr- jeg har tenkt å ta godt vare på mitt eksemplar, og kommer ikke til å ta sjansen på å låne den bort; den skal bli med meg på gamlehjemmet den dagen jeg flytter dit :)