Bokfrokost med smakebit

Jeg ser av og til at andre bokbloggere viser fram hvilke bøker de leser og hva de spiser til frokost/ lunsj. For meg har dette vært en vanskelig kombinasjon; For det første er jeg dårlig på mat tidlig på dagen, for det andre pleier jeg ikke å lese når jeg spiser- unntaket er hvis det står noe helt spesielt i avisa, eller det ligger en tegneserie lagelig til.
Men i dag er det et unntak!!
Jeg er litt usikker på hva godeste Escoffier ville sagt til fullkorns hveteputer fylt med røde bær og en liten skvett lettmelk på toppen (eller egentlig lurer jeg ikkepå det!!), men jeg synes faktisk det er ganske godt -og tenk bare hvor lettvint det er å slippe å ha på syltetøy på froktblandinga selv! Rart å tenke på nå, men det gjorde vi jo faktisk i gamledager ;o)

Boka handler om verdens første kjendiskokk, Auguste Escoffier, som levde mellom 1846 og 1935. Boka er tredelt, en del er fra hans siste levetid, der han forsøker å skrive En selvbiografi i måltider (del to) og mimrer om store hendelser og oppturer han hadde proffesjonelt, men aller mest om hvor tragisk hans privatliv ble (del tre). Boka er et oppkomme av stemning, fortielser, følelser, svik kjærlighet- og gullkorn.
Det må bli to smakebiter i dag, det første er fra et av hans sjeldne besøk hos kona, Delphine, og barna. Det andre fra han sitter på toget tilbake til London etter besøket som ble mye kortere enn han hadde tenkt.

Hun så ham ikke i øynene eller snudde seg mot ham. Det var som han allerede var tilbake i London, tilbake i sitt lille, overmøblerte rom med utsikt til den sotfylte natteluften.
"Vi var lykkelige den gang," sa han. "Var vi ikke? Før The Savoy."
"Jeg var lykkelig. Men du er Escoffier." Delphine rakte ham kurven som var fylt med pikniken hans. "Ikke lat som noe annet.Det er ikke ærlig av deg." 

På stasjonen gikk han ombord i det første toget til Paris og satte seg ved vinduet i en kupé, en liten korrekt mann i en liten, korrekt dress. (...) Han åpnet matkurven, og på det lille bordet foran seg plasserte han en hvit serviett i lin og krystallglasset. Han la et perfekt stykke ost på tallerken, og ved siden av dette to perfekte, mørkerøde fikener. Deretter helte han opp litt vin,rev av et stykke av sin selvbakte pain de seigle og spiste mens verden raste forbi utenfor vinduet. Han var ikke sikker på om han noensinne hadde smakt en bedre frokost.

Hvis du er sulten på mer, kan du besøke Mari som holder til i Flukten fra virkeligheten. Hun serverer smakebiter ikke bare til frokost og lunsj, men utover hele dagen- helt til nattmaten kommer på bordet, og hvis man har flaks kan man kanskje finne rester etter det også!
Her er det strålende sol, men minus atten grader i dag, så det blir nok innedag, men avslutning av boka og en besøksrunde for å se hva andre bokbloggere har å by på!

Nyt søndagen!