Jul og sånn...

Visste du at de første juleheftene kom ut allerede på slutten av 1800-tallet? Og at det som regnes som det aller første ble trykt i København og gitt ut i alle de nordiske landene? Det het Juleroser og var kjent for julefortellinger skrevet av store og anerkjente forfattere, vakre forsider, "oppbevaringsomslag" og kunstbilag. Målet var å vekke leselysten, spre litt sans for god kunst OG å fremmkalde  bløde stemninger og harmløse smil.
Juleheftene ble veldig populære, og snart ble det flere som ville ha in del av markedet. I Norge kom titler som Folkebladets julenummer, Juleblus, Juleaften, Jul, Jul i Norge, Julehelg, Julenat, Juleglæde, Julen, Glædelig jul, Julegranen, Julehilsen, Norske julehjem, Juletid i hjembygden, Julekveld, Julemorgen, Barnas jul, Jul i hjemmet og Hyggelig jul. Selv om det slett ikke var alle som holdt stand i mange år, kan det ikke være noen tvil om at markedet måtte være stort! Og det er vel heller ingen tvil om hva selve juleidealet var? Kos, hygge, familie og samvær. Egentlig temmelig likt det veldig mange drømmer om at jula skal være i vår tid også.

Til og begynne med var det for det meste forlag og bokhandlere som sto for utgivelsene. Etterhvert vokste markedene, og dermed så flere det økononiske potensialet og de (samfunns-)politiske mulighetene som la i juleheftene. Idrettsforeninger, skytterlag, avholdsbevegelsen, typografene, de jernbaneansatte, Bonde- og småbrukarlaget, hvalfangerne, fiskerne og maskinistene, stuertene og skipsførerne, journalistene, brannmennene, kontor- og butikkfunksjonærene, de postansatte,  telegrafistene og bergverksarbeiderne; alle fikk de sine egne julehefter utover 1900-tallet. De politiske partiene kastet seg også på "bølgen". Også kvinnesak, målsaken, hjelpeorganisasjonene og kristne organisajoner ble en del av julehefte-markedet.

Av alle disse er det vel stort sett bare julehefter fra lokale idrettsforeninger og historielag som fortsatt kommer ut jevnt og trutt. I tillegg til tegneserieheftene, som ofte har "julen" og årstallet trykt på framsida, men som ellers ikke handler om jul i det heletatt. Noen hederlige unntak finnes det riktignok, men til tross for manglende julestemning, er det Knoll og Tott, Finbeck og Fia og Jens von Bustenskiold jeg forbinder med julehefter! (De senere åra også Nemi, Helge, og min desiderte favoritt: Pels og Poter som til min store sorg og skuffelse bare ble gitt ut noen få ganger).

Jeg vokste opp på gård, og det gjorde at julaften ble veldig lang- dvs dagen og ettermiddagen fram til kveldsstellet i fjøset var unnagjort, ble gruelig lang! Det ble jo ikke julemiddag og påfølgende gaver før alle var ferdig på arbeid, må vite. Heldigvis visste vi at det et eller annet sted fantes en god bunke med tegneserie-julehefter, og når vi hadde hørt kirkeklokkene litt lenger nord i bygda, på den andre sida av elva, DA ble de endelig henta fram fra skjulestedet sitt!
I år har jeg prøvd å få tak i juleheftet til Varg Veum og "De fire store", etter at de fikk høye terningkast i en eller annen nettavis. Jeg har lett forgjeves- ingen av butikkene jeg har vært innom i førjulstida har hatt dem, bare det vanlige standard stativet som har flommet over med titler som ikke har frista. Til slutt har jeg endt opp med to hefter jeg har forhåpninger til: Falchs jul og Donald- helt på vidda, med historie fra Finnmark!
Til slutt; dette innlegget begynte jeg på før jula 2013, men det rant ut i sanda til godt ut på nyåret. Det endte til slutt med at jeg fikk purring fra biblioteket- og til mitt forsvar, viste jeg til at biblioteket hadde fått mye kortere åpningstider og at "brevsprekken" man kan bruke når det er stengt var for liten for boka jeg har brukt som kilde her, "men det er vel uansett ikke så stor etterspørsel etter ei bok om julehefter nå i januar" - etterfulgt av en forsiktig liten latter...
Hvorpå bibliotekaren i fullt alvor og uten så mye som en rykning i smilebåndet, svarte at "nei, det eneste måtte være hvis noen ville lese den, da."
Tja... Det er vel gjerne da folk låner bøker, eller hur?

Da gjenstår det bare å ønske alle ei knakande fin jul! 

Håper dere får tid til å kose dere litt med bøker innimellom de sju slagene!!

(Hvis noen mot formodning skulle trenge lesetips til fridagene, har ikke Beathe  tatt ferie riktig enda, og "Boka på vent" er på plass ;o)

Faktaopplysningene om de første juleheftene er henta fra Tom Brennes bok "Norske Julehefter. De litterære juleheftene fra 1880 til i dag" utgitt på Messel Forlag i 2009. De gamle "juleheftebildene"er kopier fra samme boka.