tag:blogger.com,1999:blog-56124807729268436562024-03-05T16:59:42.933+01:00Bokstaver, bøker & bokhyllerBerithttp://www.blogger.com/profile/06926589861112715906noreply@blogger.comBlogger706125tag:blogger.com,1999:blog-5612480772926843656.post-70832781194855744822019-04-30T23:58:00.002+02:002019-05-01T00:08:50.179+02:005-4-3-2- en tidsoptimist oppsummerer<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjm8ogiL11Wvf2CT5JtHrrQ3boEVDubaNHJ7uW4pJk6sj3FHDTLb0MYAW18C7vF7lEp0nLPvPBb3_E3vGuQAJ4mxdtfZP1h9qaB2g9P4ayH_8JxDvxKpVud60IYcT4sCgtD17ukhyphenhyphenkCovU/s1600/_20190429_212226.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="870" data-original-width="577" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjm8ogiL11Wvf2CT5JtHrrQ3boEVDubaNHJ7uW4pJk6sj3FHDTLb0MYAW18C7vF7lEp0nLPvPBb3_E3vGuQAJ4mxdtfZP1h9qaB2g9P4ayH_8JxDvxKpVud60IYcT4sCgtD17ukhyphenhyphenkCovU/s320/_20190429_212226.JPG" width="212" /></a></div>
Jeg tenker bestandig at jeg skal få så mye bedre tid når bare... (fyll inn det som passer for årstida; høsten kommer, skisesongen er over, langhelgene i mai dukker opp som perler på ei snor, lange, late sommerdager ligger blanke og fristende, etc, etc...) Det viser seg jo gang på gang at slik blir det ikke, for det ene avløser det andre, og ikke før er et kapittel fullført, så dukker det opp et nytt prosjekt- og det er jo fint! For all del!! Man skal ikke klage over dager som fyker avsted, all den tid man bruker sånn cirka 80 % av de våkne timene på morsomme ting (de resterende 20 prosentene går stort sett med til nyttige ting som klesvask, støvsugng og spising).<br />
Jeg har kommet fram til at optismisme ikke er noe som verken skal eller bør behandles. Optimisme skal vernes om og tas vare på, uansett om det gir seg det ene eller det andre utslaget. Så får det heller være at man går på en smell i ny og ne- i det minste har optimisten det helt fint mellom disse smellene, i motsetning til pessimisten og den nøkterne som sikkert også får seg noen nesestyvere, men i tillegg har det trasig mellom slagene.<br />
Spørsmålet er om det blir tid til bøker innimellom? Og joda, det gjør det, selv om det blir mer og mer lydbøker, og mindre og mindre papir-/ e-bøker. Det er et par jeg synes fortjener mer enn noen få ord i et samleinnlegg- og optimist som jeg er; de legger jeg foreløpig til side, og krysser fingre for at uka plutselig skal få åtte dager, eller døgnet 26 timer ;o)<br />
Lett banding- her er noen av dem som har blitt framsnakka litt på Instagram:<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj9p2toYsa4FbfeiCH-eTXRJeKqN4lkuJkZZ5GNfoQuSNWL3BDAuIYeuGD_cawvUbC6JXHCtffAcq9mRRFZW4xxOW7F2xaRdAteShDvX5M-pv6UlCKJvDnPn327O39APGa0BG6QPFCb2xM/s1600/Skjermbilde+2019-04-30+kl.+22.17.23.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="534" data-original-width="893" height="382" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj9p2toYsa4FbfeiCH-eTXRJeKqN4lkuJkZZ5GNfoQuSNWL3BDAuIYeuGD_cawvUbC6JXHCtffAcq9mRRFZW4xxOW7F2xaRdAteShDvX5M-pv6UlCKJvDnPn327O39APGa0BG6QPFCb2xM/s640/Skjermbilde+2019-04-30+kl.+22.17.23.jpg" width="640" /></a></div>
"Låt oss hoppas på det bästa"- Carolina Settewall. Selvbiografisk roman. Spilletid 13:11. Lest av Sibille Attar. Storytel.<br />
Oversatt av Cecilie Winger og utgitt på norsk av <span style="color: red;"><a href="https://www.lydbokforlaget.no/skjonnlitteratur/romaner/la-oss-hape-pa-det-beste" target="_blank">Lydbokforlaget</a></span> og <a href="https://www.aschehoug.no/nettbutikk/la-oss-hape-pa-det-beste-aco.html" target="_blank">Aschehoug</a> i 2019.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZdsavnUtjhQHf6ORZ68WXFrRiPBPTbhin-xm6xTW9qRrQUt-Thz9wKNOYKeFRrKMtNzKYDvpcrGnLqN8W5_pfG6uAwwmU-vz2C_SFES6JIf4Nkc6_iT5CBJPSab7U9RFg075MJ6TelqM/s1600/Skjermbilde+2019-04-30+kl.+22.18.02.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="551" data-original-width="861" height="408" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZdsavnUtjhQHf6ORZ68WXFrRiPBPTbhin-xm6xTW9qRrQUt-Thz9wKNOYKeFRrKMtNzKYDvpcrGnLqN8W5_pfG6uAwwmU-vz2C_SFES6JIf4Nkc6_iT5CBJPSab7U9RFg075MJ6TelqM/s640/Skjermbilde+2019-04-30+kl.+22.18.02.jpg" width="640" /></a></div>
Insta blir visst heller ikke like høyt prioritert hele tida.. Enda så kjapt og enkelt det er! Vel, vel... "Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge" av Liv Marit Weberg er intet mindre enn en fabelaktig god ungdomsbok! En av de du må lese hvis du har ungdommer i livet ditt, eller barn som skal bli ungdom, eller hvis du selv har vært ungdom, ER ungdom, skal bli ungdom... I det hele tatt. Løp og kjøp- Les og lær. Bok gjør klok!<br />
Norsk ungdomsroman, ny av året. <a href="https://www.lydbokforlaget.no/ungdom/romaner-og-fortellinger/pastander-om-meg-i-tilfeldig-rekkefolge" target="_blank"><span style="color: red;"><b>Lydbok</b></span></a> forbilldelig lest av Fanny Vaager. Spille tid 2:57 (dvs: sett den på <i>repeat</i> for dobbelt glede ;o) <a href="https://www.aschehoug.no/nettbutikk/pastander-om-meg-i-tilfeldig-rekkefolge-e-bok-aco.html" target="_blank"><span style="color: red;">Aschehoug</span></a> har utgaver for den som vil lese selv.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJ1OwJFYIKkLMitQsc_N4azhrUhqp2A4WA316VotrxLaHmySwl4DuW9q69QaN03xmA-4dASn4-OtLJOvXrHfaiX5UFtAxOhGQDXGRK4JjB6t-L4NHH1nXxO4tdGi6SxERpBgT7Nw9NUiM/s1600/Skjermbilde+2019-04-30+kl.+22.19.02.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="553" data-original-width="896" height="394" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJ1OwJFYIKkLMitQsc_N4azhrUhqp2A4WA316VotrxLaHmySwl4DuW9q69QaN03xmA-4dASn4-OtLJOvXrHfaiX5UFtAxOhGQDXGRK4JjB6t-L4NHH1nXxO4tdGi6SxERpBgT7Nw9NUiM/s640/Skjermbilde+2019-04-30+kl.+22.19.02.jpg" width="640" /></a></div>
Tja.. "Vera" av Anne Swärd, mange har blogga om denne, de fleste har nok likt den hakket bedre enn det jeg gjorde... Likte godt språket, og de gode beskrivelsene av Sandrine. Fint å høre den på svensk, og fint å ha den norske papirboka ved sida av. Leseopplevelse preget av misvisende "blurb" på famsida.<br />
Historisk roman om familierelasjoner, hemmeligheter og om hvor store kameler man kan svelge for å bevare sin plass i livet.<br />
Jeg har hørt den på svensk via Storytel-appen; Anna Maria Käll er en fantastisk innleser! Hun alene gjør abonnementet verdt prisen, spør dere meg. Boka er oversatt til norsk av Geir Pollen, og utgitt både av <a href="https://www.lydbokforlaget.no/skjonnlitteratur/romaner/vera" target="_blank"><b><span style="color: red;">Lydbokforlaget</span></b></a> og <a href="https://www.gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Romaner-og-noveller/Vera" target="_blank"><span style="color: red;">Gyldendal</span></a> i 2019.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxJmWgQzvYhVSSgeUY9yD7eXUmKsLC8tpG0384G1nvxzAlqKEJbnHvAIPoGRQidfBhzKyDFptkSCz2MV6zCw9g5su2N01nf_6zBxv4genybINoOyMbKii0OII50Sf2IB8RXnq_3ytSaYo/s1600/Skjermbilde+2019-04-30+kl.+22.19.37.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="552" data-original-width="899" height="392" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxJmWgQzvYhVSSgeUY9yD7eXUmKsLC8tpG0384G1nvxzAlqKEJbnHvAIPoGRQidfBhzKyDFptkSCz2MV6zCw9g5su2N01nf_6zBxv4genybINoOyMbKii0OII50Sf2IB8RXnq_3ytSaYo/s640/Skjermbilde+2019-04-30+kl.+22.19.37.jpg" width="640" /></a></div>
Her har vi en liten go´bit! Om hemmelige hytter som er så hemmelige at halve forsidebildet er gjemt bak et ekstra omslag. Morsom bok, fine bilder, sanselige naturskildringer og interessante refleksjoner fra enkelte av hyttebyggerne som setter pris på et enkelt krypinn. Anbefales for turmennesker og hverdagsfilosofer.<br />
<span style="color: red;"><b>"Hemmelige hytter" av Marius Negård Pettersen</b></span>. Boka lånte jeg på bibloiteket, og i farta husker jeg ikke hvilket forlag den er utgitt på, men det tenker jeg dere klarer å nøste opp i ;o)<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
********************* </div>
Der måtte jeg sette strek og poste innlegget hvis jeg ikke skulle bli stående med bare en eneste tynn bloggpost i april.. Greit nok. Fire bøker har blitt vist fram (igjen), og plutselig dukker det opp en dag uten planer og prosjekter, og da skal dere ikke se bort fra at jeg skriver et innlegg til! I mens skal jeg prøve å oppdatere på Instagram, raskt, kort og enkelt. Hvis jeg husker det. Og rekker!<br />
<br />
<br />
<br />Berithttp://www.blogger.com/profile/06926589861112715906noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5612480772926843656.post-38374505141588869812019-04-01T10:30:00.000+02:002019-04-01T11:12:34.150+02:00Storegut av Aasmund Olavsson VinjeTo fluer i ein smekk er fint! Tema for <a href="https://boktanker.blogspot.com/p/bokhyllelesing-2019.html?showComment=1553677401041" target="_blank">Heddas bokhyllelesing</a> i februar var <i>Les ei bok som blei skreve eller utgitt på 1800-tallet. </i>Tema for <a href="http://artemisiasverden.blogspot.com/p/diktlesesirkel-2019.html" target="_blank">Artemisias diktlesesirkel</a> i mars var <i>klassikar frå 1850 til 1950</i>. I hylla sto Vinjes langdiktet "Storegut" i jubileumsutgave, så dermed var den saka grei!<br />
Slik presenterer forlaget forfattaren og langdiktet:<br />
<blockquote class="tr_bq">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiK1LsD9xzY4TKpRrj_lREq2pvz_xo1UXrLKMptlmIMR5QrFx1KAwk2neKzyarIMvNr0lMWdkmC-6xGLJBP7fRRi9kJ7DKcip5MTRMrlDgC0ANIGHsfhL5hhUHFvwS-5z8k89Mml66gbKQ/s1600/Skjermbilde+2019-04-01+kl.+10.24.17.png" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="574" data-original-width="377" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiK1LsD9xzY4TKpRrj_lREq2pvz_xo1UXrLKMptlmIMR5QrFx1KAwk2neKzyarIMvNr0lMWdkmC-6xGLJBP7fRRi9kJ7DKcip5MTRMrlDgC0ANIGHsfhL5hhUHFvwS-5z8k89Mml66gbKQ/s400/Skjermbilde+2019-04-01+kl.+10.24.17.png" width="262" /></a></div>
<i><b>Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870) er ein bauta i norsk kulturhistorie. Han var redaktør for Dølen, den første nynorske avisa, han var nyskapande journalist og er blitt ståande som ein av våre store, folkekjære lyrikarar. Diktverket Storegut kom ut i 1866 og er eit klassisk verk i den norske bokheimen.</b></i><br />
<i><b>Den dag i dag er verket kjent for mange lesarar, som denne strofa frå Det syng fyr Storegut:</b></i></blockquote>
<br />
<blockquote class="tr_bq">
<i><b>Den dag kjem aldri at eg deg gløymer;<br />for um eg søver, eg um deg drøymer.<br />Um natt og dag er du like nær,<br />og best eg ser deg når myrkt det er.</b></i> </blockquote>
<br />
<blockquote class="tr_bq">
<i><b>Storegut var ein historisk person som levde i Telemark på slutten av 1700-talet, og har levd på folkemunne heilt sidan den gong. Mange kunstnarar har late seg inspirere av kjempekaren frå bygdene i Telemark. Denne utgåva inneheld illustrasjonane til Storegut av Harald Kihle og Henrik Sørensen.</b></i></blockquote>
Eg tør påstå at Vinje bør vere eit kjent namn for dei fleste, og om det ikkje ringer ei klokke av atkjenning, vil det kan hende hjelpe på minnet om eg nemner "Ferdaminne frå sumaren 1860" med det kjente diktet/ songen "Ved Rondane" (No ser eg atter slike fjell og dalar som deim eg i min fyrste ungdom såg osb.) eller den sorgmilde barnesongen "Blåmann, Blåmann bukken min" som er ein del av langdiktet om Storegut- for ikkje å gløyme den gamle femti-lappen!! <i>Den</i> har nok dei fleste hatt befatning med!!<br />
Eg har tidlegare hatt stor moro av å lese nemde "Ferdaminne" som i grunn er eit reisebrev frå turen Vinje gjorde gjennom Sør-Noreg i samband med kroninga av Karl XV i Nidaros. Det er fascinerande at ei så vidt gamal historie har så stor appell den dag i dag. Mykje av grunnen er truleg at Vinje var både politisk ukorrekt og ironisk, han gjekk ikkje rundt grauten, og han blanda fyndige skildringer av natur og menneske han møtte med lyrikk og poetiske avsnitt. Ein del av denne fotturen gjekk frå Østerdalen opp på fjellet og vidare nordover, og det er her mitt forhold til Vinje har grobotn; her ved Vinjevegen (sjølvsagt kalla opp etter forfattaren) har vi seter og eg er lommekjend i området. Eg treng neppe utbrodere kor artig det er å lese desse avsnitta i boka, om ferda opp lia, over dei mosedekte flåene og møtet med huldra på Helaksetra? Kosteleg!<br />
<br />
Nu vel... Tilbake til "Storegut"! Dikta om Storegut vart trykt i "Dølen" frå desebmer 1865 til september 1866, og gitt ut i samling i 1868. Dikta er lettleste med enkel rytme og enderim, og saman fortel dei ei historie om ein bygdeoriginal, ei historie som slett ikkje ender godt. Eit slitsomt liv som ender i tragedie- med ingredienser som kjempekrefter, samfunnsliv, menneskelagnadar, armod, ulukkeleg kjærleik, sjalusi og mystikk, er det lett å sjå at dette var (og er!) ein ultimat føljetong egna til å halde på interessa både til 1800-talets avisabonnenter og 2000-talets amatør-diktlesarar!<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwZfSOENgHcvGV-9iwCNwhBpVv2Y20sHLiZonrxq0_AP8Qy87H8aIRMwkDa1p4hQkGqn8X6g3VSN6AP3iym3w-9O6WodmN93wHNp3iv-Lhbe27pGpPIexu2I5nZBNL8vDLCoQzHmzL5kk/s1600/Skjermbilde+2019-04-01+kl.+10.35.28.png" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="391" data-original-width="799" height="312" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwZfSOENgHcvGV-9iwCNwhBpVv2Y20sHLiZonrxq0_AP8Qy87H8aIRMwkDa1p4hQkGqn8X6g3VSN6AP3iym3w-9O6WodmN93wHNp3iv-Lhbe27pGpPIexu2I5nZBNL8vDLCoQzHmzL5kk/s640/Skjermbilde+2019-04-01+kl.+10.35.28.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bør vere kjent for dei fleste ;o)</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div style="text-align: center;">
*********************************************</div>
<div style="text-align: center;">
</div>
<div style="text-align: center;">
Storegut av Aasmund Olavsson Vinje</div>
<div style="text-align: center;">
Illustrert av Harald Kihle og Henrik Sørensen </div>
<div style="text-align: center;">
126 sider + noter og kommentarar</div>
<div style="text-align: center;">
Mi utgåve frå <a href="https://samlaget.no/collections/aasmund-olavsson-vinje/products/storegut" target="_blank"><span style="color: red;"><b>Samlaget 2018</b></span></a></div>
Berithttp://www.blogger.com/profile/06926589861112715906noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-5612480772926843656.post-85434191460132081652019-03-27T09:41:00.000+01:002019-03-27T09:41:39.194+01:00Mischling i januar. Og februar. Og i mars.... men egentlig begynner denne lesehistorien allerede i romjula 2017, da jeg leste <a href="https://rosemariechr.blogspot.com/2017/12/affinity-konar-mischling.html" target="_blank"><span style="color: red;"><b>denne eminente omtalen på Rose-Maries blogg</b></span></a>. Innlegget forteller alt som er verdt å vite om Affinity Konars hjerteskjærende, uforglemmelige roman, så jeg skal bare skrive litt om hvordan jeg har opplevd den- og selvfølgelig anbefale den varmt og hjertelig. Fordi <i>du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv</i>, og fordi <i>du har ikke lov til å gå der å glemme...</i><br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1d7FLo1tBYciPoVDyKTmIlYtodyRdIW9yCj14cqVD459NGeAREyynn4OU23CPXwIJAfDAncAtFUUy0-VG2tFIRHRVnpDPrq2jyTHD1E7iVHJjDQEsZoJg5iSpxr_ISMsr988JFKp_rvk/s1600/Skjermbilde+2019-03-26+kl.+22.58.51.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="568" data-original-width="370" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1d7FLo1tBYciPoVDyKTmIlYtodyRdIW9yCj14cqVD459NGeAREyynn4OU23CPXwIJAfDAncAtFUUy0-VG2tFIRHRVnpDPrq2jyTHD1E7iVHJjDQEsZoJg5iSpxr_ISMsr988JFKp_rvk/s400/Skjermbilde+2019-03-26+kl.+22.58.51.png" width="260" /></a>Det handler om andre verdenskrig, om Auschwitz og den ufattelige, grenseløst oppfinnsomme ondskapen som gikk for seg i det som har blitt kjent som <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Josef_Mengele" target="_blank"><i>Mengeles Zoo</i>.</a><i> </i>De tolv år gamle tvillingene Pearl og Stasha kommer til fangeleiren sammen med mora og bestefaren, og løftet de får om at barn og voksne skal få treffes igjen, er naturligvis løgn. I stedet blir de to lyshårede jentene tatt inn i Mengelses meningsløst grusomme "forskning". De ser andre barn, to og to, eller tre og tre like, der den ene av dem alltid er ødelagt;<br />
<blockquote class="tr_bq">
<i><b>Da vi gikk forbi dem på vaglene, så jeg de utvalgte, de som var plukket ut til å lide på en spesiell måte mens deres andre hvalvdel forble urørt. For nesten hvert par var det en tvilling som hadde forvridd ryggrad, et ødelagt ben, lapp over øyet, et sår, et arr, en krykke.</b></i></blockquote>
<div style="text-align: right;">
S. 20 </div>
<br />
Sin unge alder, naivitet og uskyld til tross; de skjønner fort at hvis de skal overleve på dette stedet, må de være smarte og prøve å fordele byrdene:<br />
<blockquote class="tr_bq">
<i><b>Slike fordelinger hadde alltid falt oss naturlig, så i det tidlige morgenmørket fordelte vi det som var nødvendig: Stasha skulle ta det morsomme, framtiden og det vonde. Jeg skullet a det triste, fortiden og det gode.</b></i></blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
<i><b>(...)</b></i></blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
<i><b>Det virket rettferdig på meg, men da vi var ferdige med å fordele disse pliktene, hadde Stasha innvendinger. "Du fikk den verste delen," sa hun. "Jeg bytter med deg. Jeg tar fortiden, og du tar framtiden. Det er mer håp i framtiden." </b></i></blockquote>
<div style="text-align: right;">
S. 29 </div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKs88I7KaYlGas_xPAW6otO9dS3HymeXlL4ffRvryC7jiameAm2o3bXzwp4pyMJSisDQ2fwPSjUA1ir1aw82e0e_4wlha86JH0z3N08Mvxy3F4-FPcE596uVlxx-ldlzz4VfBaAPJwnfs/s1600/_20190326_225132.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1051" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKs88I7KaYlGas_xPAW6otO9dS3HymeXlL4ffRvryC7jiameAm2o3bXzwp4pyMJSisDQ2fwPSjUA1ir1aw82e0e_4wlha86JH0z3N08Mvxy3F4-FPcE596uVlxx-ldlzz4VfBaAPJwnfs/s400/_20190326_225132.JPG" width="262" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Hele kapittel åtte. Valmue-eng.</td></tr>
</tbody></table>
Til å begynne med er de to jentene fortellere i annenhvert kapittel, men plutselig forsvinner Pearl, ingen har sett henne eller kan fortelle hvor eller hvordan hun forsvant, og dermed blir det Stasha som forteller den videre historien. Hun prøver desperat å skjerme seg fra livet og det som skjer i fangeleiren, og all energien og oppmerksomheten rettes mot dette ene; å finne Pearl så de kan fortsette å leve- sammen. Tida går, og det blir tydelig at noe kommer til å skje. Russiske fly høres og sees, og før de flykter forsøker nazistene å kvitte seg med så mye som mulig av bevisene om det de har drevet med, dokumenter brennes, fanger brennes, begraves eller blir sendt ut på marsj. Stasha klarer å rømme sammen med Feliks, og sammen vil de å komme seg til Krakow der de har en drøm om at de skal klare å drepe Mengele. Som vi vet, går det ikke slik, men denne ferden gjennom Polen, gir et intest bilde av hvor ødelagt alt og alle var.<br />
<br />
At fortellerstemmen er tillagt to så unge jenter, er nok med på å forsterke grusomhetene. Kontrastene mellom nazistenes ondskapen og de uskyldige barna blir nesten uutholdelig. En annen kontrast som er verdt å kommentere, er det dvelende, resignerte, sørgmodige språket satt opp mot den groteske historien som fortelles. Disse kontrastene er så sterke, at til sammen gjorde de det umulig for meg å lese mer enn høyst et par sider om gangen. Jeg har sett at andre har slukt boka, og nesten ikke klarte å legge den fra seg- dem om det. Jeg for min del trengte tid for å hente meg inn igjen etter selv den korteste leseøkta.<br />
I helga leste jeg altså ferdig boka som har stått i hylla i over et år, den var valgt ut til å være årets første bidrag i <a href="https://boktanker.blogspot.com/p/bokhyllelesing-2019.html" target="_blank"><span style="color: red;"><b>Heddas bokhyllelesing</b></span></a>, men det tok altså tid, dette her! En sterk, original og uforglemmelig leseopplevelse jeg ikke ville vært foruten, selv om- eller kanskje nettopp <i>fordi</i>- den gav meg vondt i magen og klump i halsen. I nesten tre måneder til ende.<br />
Er du nysgjerrig på boka og den helt spesielle fortellerstilen, kan du lese et utdrag fra boka <a href="https://issuu.com/font_forlag/docs/mischling-leseutdrag" target="_blank"><span style="color: red;"><b>her.</b></span></a> Som nevnt; boka anbefales, men jeg tenker at det kan være lurt å velge tid og sted med omhu. Ikke når du har det travelt med masse annet rart, ikke når du baler med de store spørsmålene i livet eller når energinivået generelt er nede på rødt. Dette er ei bok man bør lese når man har tid og overskudd til både å ta inn over seg og å hanskes med historien. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGO7nEAsjqOMMtiTT1G9jpfFbX50ZPIgtvl_1hKcoLk7EXKqCWgE1Wp1IX5eHgYgFVxpURFdVww-Efpr6TQmMzD4wTSiWAtxA87KEa9qLksXvdWUKPse0ukpCcYS438fFW8MsB8VRC1bc/s1600/Skjermbilde+2019-03-27+kl.+09.31.47.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="239" data-original-width="243" height="195" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGO7nEAsjqOMMtiTT1G9jpfFbX50ZPIgtvl_1hKcoLk7EXKqCWgE1Wp1IX5eHgYgFVxpURFdVww-Efpr6TQmMzD4wTSiWAtxA87KEa9qLksXvdWUKPse0ukpCcYS438fFW8MsB8VRC1bc/s200/Skjermbilde+2019-03-27+kl.+09.31.47.png" width="200" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
Mischling av Affinity Konar</div>
<div style="text-align: center;">
375 sider </div>
<div style="text-align: center;">
<a href="http://fontforlag.no/" target="_blank"><span style="color: red;">Font Forlag</span></a>, 2017</div>
<div style="text-align: center;">
Glimrende oversatt av John Erik Bøe Lindgren</div>
<div style="text-align: center;">
(Jeg er usikker på om dette er leseeksemplar fra forlaget eller om jeg har kjøpt den selv.)</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
Berithttp://www.blogger.com/profile/06926589861112715906noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5612480772926843656.post-41580523205661002472019-03-12T19:41:00.000+01:002019-03-27T09:42:16.974+01:00Kobrahjerte av Toril Brekke<strike>Det jobbes sakte med et lite samleinnlegg</strike>, og i mens blir det et innlegg for å framsnakke bok nummer to om Agathe som vokser opp i Oslo på femti- og sekstitallet. Agathe hvis mor har forlatt familien hun aldri ønska seg til fordel for et mer spennende liv sammen med en ny kjærest i København.<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglGi0NFCZnxvmYw7x1A4soNBZYVytnx2jZri5Dns_oADIUruTajjJHARMWbajyQ233nncpaGk6iMHsqAYLpShcgOyzOMtcYub-DC3spXag9dMQsGs5tYQTQKtXOOEx4NMFhd3vaAZei8s/s1600/Skjermbilde+2019-03-07+kl.+19.09.54.png" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="580" data-original-width="923" height="402" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglGi0NFCZnxvmYw7x1A4soNBZYVytnx2jZri5Dns_oADIUruTajjJHARMWbajyQ233nncpaGk6iMHsqAYLpShcgOyzOMtcYub-DC3spXag9dMQsGs5tYQTQKtXOOEx4NMFhd3vaAZei8s/s640/Skjermbilde+2019-03-07+kl.+19.09.54.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Balsamfor både ørene og sjelen, geletrøffel og terningkast 6 ♥</td></tr>
</tbody></table>
I "<a href="https://beritbok.blogspot.com/search?q=alle+elsket+moren+din" target="_blank"><u>Alle elsket moren din</u></a>" fulgte vi Agathe gjennom barndommen, og ble kjent med menneskene rundt henne. Besteforeldre og andre slektninger, naboer, klassevenninner, mange av morens musikervenner osv. Agathe var mye overlatt til seg selv, til moren ble gravid på nytt og giftet seg med en av mennene som svermet rundt henne, den litt forsiktige Pianostemmeren som spesielt Agathes besteforeldre likte godt.<br />
I "Kobrahjertet" har vi kommet fram til 1965, Vietnamkrigen, feminisme, nei-til-atomvåpen, klassekamp, peace & love. Agathe er seksten år og skal begynne på musikklinja Nissen, men som så mye annet i livet hennes, blir det ikke helt som hun har tenkt seg det. I løpet av kort tid gjør hun seg mange nye erfaringer og grubler mye og intenst for å forstå mer av alt som skjer rundt henne. Hun leser den legendariske Le deuxième sexe (Det annet kjønn) av Simone de Beauvoir, og dermed finner hun mulige svar på mange av spørsmålene hun har slitt med. Hvorfor den franske kusina Madeleine virker så fortvila til tross for at hun har den vakre og nærmest mytiske forloveden Ahn Jean, hun oppdager at andre karakteriserer moren som frigjort, ikke ansvarsløs og svikefull slik som hun selv oppfatter henne, besteforeldrene er kanskje ikke like harmoniske og tilfreds som hun har trudd- og kanskje er det noe i det naboene alltid har sagt? At Agathe og lillebroren Morten ligner på hver sin forelder, til tross for at Agathe <i>vet</i> at pianostemmeren ikke er faren til Morten.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgnDJu7fe7F-dt9A6nnrquCk_gDXWkyX34WJ6Nj0lh3KML7VzOcWNkSxfu3qjPZ_sc3dJldDn4HfA-HlxT4HemH0YmzGX0xzDRrBNzoDEpYuSynq3NujGh1IWXFfSuOlV9AkStj1wejm2M/s1600/Skjermbilde+2019-03-12+kl.+19.24.06.png" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="441" data-original-width="437" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgnDJu7fe7F-dt9A6nnrquCk_gDXWkyX34WJ6Nj0lh3KML7VzOcWNkSxfu3qjPZ_sc3dJldDn4HfA-HlxT4HemH0YmzGX0xzDRrBNzoDEpYuSynq3NujGh1IWXFfSuOlV9AkStj1wejm2M/s320/Skjermbilde+2019-03-12+kl.+19.24.06.png" width="317" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Her snakker vi INTEST BLIKK!!</td></tr>
</tbody></table>
Jeg likte den første boka i serien veldig godt, men denne scorer faktisk enda høyere! Jeg trur det er noe å gjøre med at romaner som først og fremst handler om barndom kan være interessante, men at det blir enda mer nerve og refleksjoner når man kommer til ungdomsår og voksenliv. Her synes jeg det er ekstra spennende å se hvordan personene som følges stadig vokser, utvikler seg og viser nye sider. Dette gjelder ikke bare de som spiller hovedrollene, men også de med litt mer perifere roller, som Grim, aka "Bikkja til Thoresen" (for øvrig det grusomste kallenavnet jeg noen sinne har vært borti), naboen fra med cerebral parese, han dukker opp i ei helt ny rolle; som diplomat i Paris (han blir forøvrig en viktig brikke i det som etterhvert skjer rundt Madeleine, men det er en annen historie). Toril Brekke er en mester til å bygge opp karakterene i romanene sine, og det er langt mellom tilfellene hvor jeg blir glad i fiktive personer jeg leser om, men det er faktisk tilfelle med Agathe og mange av de hun omgås. Persongalleriet er usedvanlig fargerikt og levende! Det er en helt ubetalelig episode hvor Morten får med seg kompisene Sander og Willy for å oppsøke ei enke de kjenner til i nabolaget; Leon, Aggis klassekamerat trenger et nytt staffeli, og guttene vet råd. Det de gjør er kanskje ikke en eksepsjonelt stor ting, men de viser så fantastisk medmenneskelighet og er så glade og stolte for at de kan gjøre noe for andre at jeg blir helt rørt; jeg liker snille folk- også de som bare er på liksom! (Og det trur jeg enkelte har skjønt: senest for noen dager sida traff jeg en kar jeg ikke har sett på lenge, og det første han sa var "Næmmen hei, Berit! Så lenge siden jeg har sett deg- er folk snille mot deg?" <i>Ja heldigvis! Ikke alle, men de aller fleste er det!</i>)<br />
<br />
Jeg kunne helt sikkert skrevet mye mer om denne minneverdige boka, om miljøskildringene og tidsbildene, om det lavmælte i alt det dramatiske, om språket som er i en klasse for seg, om hvor fint det er å høre forfatteren lese sin egne roman, og så videre, og så videre... Jeg trur jeg nøyer meg med å si at dere bør unne dere å lese eller høre denne, og som jeg skrev på instagram; les/ hør "Alle elsket moren din" først, selv om det enkelte steder står at denne (bare) er en løs oppfølger. Det er godt mulig man kan få en fin leseopplevelse bare ved å lese nummer to, men hvorfor i alle dager lese den ene, når begge er knall-bra og sammen utgjør en glitrende helhet?<br />
Anbefales varmt og hjertelig- også av <a href="https://tinesundal.blogspot.com/2019/01/kobrahjerte-av-toril-brekke.html" target="_blank"><span style="color: red;"><b>Tine</b></span></a> og <a href="https://kleppanrova.blogspot.com/2019/02/brekke-toril-kobrahjerte.html" target="_blank"><span style="color: red;"><b>Kleppanrova</b></span></a> ☺<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
**********************</div>
<div style="text-align: center;">
<a href="https://www.lydbokforlaget.no/skjonnlitteratur/romaner/kobrahjerte" target="_blank"><span style="color: red;"><b>Lydbokforlaget/</b></span></a> <a href="https://www.aschehoug.no/nettbutikk/kobrahjerte-ebok-aco.html" target="_blank"><span style="color: red;">Aschehoug</span></a>, 2019</div>
<div style="text-align: center;">
Spilletid 7:39/ 288 sider</div>
<div style="text-align: center;">
Forbilldelig lest av forfatteren selv!</div>
<div style="text-align: center;">
Tusen takk til Lydbokforlaget som sendte meg lydfil.</div>
Berithttp://www.blogger.com/profile/06926589861112715906noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-5612480772926843656.post-56399631120635802802019-03-05T22:21:00.000+01:002019-03-05T22:21:18.106+01:00Skogens historie og den besværlige trangen til å spore ulv- av Reidar Müller<div style="text-align: left;">
</div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjkOxt1mrDTvLwOM3_XcTlvPPHECrV7CgzycjPNO0BT0YTaXONPlhuc08JsKLF24HRDt0Kzqkgl8tH2g9thIEpwDUXve_fxx4WWhs5Dq2YZKXfwucTTuW6AIwKyHKWgyGG9g9XX160Rtc/s1600/Skjermbilde+2019-03-05+kl.+22.10.36.png" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="436" data-original-width="438" height="318" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjkOxt1mrDTvLwOM3_XcTlvPPHECrV7CgzycjPNO0BT0YTaXONPlhuc08JsKLF24HRDt0Kzqkgl8tH2g9thIEpwDUXve_fxx4WWhs5Dq2YZKXfwucTTuW6AIwKyHKWgyGG9g9XX160Rtc/s320/Skjermbilde+2019-03-05+kl.+22.10.36.png" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Fineste framsida EVER!!</td></tr>
</tbody></table>
Går det an å skrive kort om historien om skogene i Norge, flette inn litt om ulvene- skal-skal ikke- og litt om sine egne følelser? Neppe, men jeg gjør det likevel.<br />
I 2015 leste jeg ei glimrende bok om hvordan Norge, og nordmenn for så vidt, ble som det ble. Fjorder og fjell, blek og blond; <a href="https://beritbok.blogspot.com/2015/11/tre-bker-for-turfolk.html#comment-form" target="_blank"><span style="color: red;">"Hvordan Norge ble til" av geologen Reidar Müller</span></a>. Da jeg så at han hadde skrevet ei ny bok, denne gangen om skog og ulv, skjønte jeg at <i>den boka er skrevet for meg</i>, og jeg fikk den tilsendt fra Aschehoug. Med boka i hus, klarte jeg ikke å få få meg til å sitte i ro for å lese... Skuffelsen var til å ta og føle på- ikke over at boka ikke fylte forventningene, men over at jeg har blitt så til de grader rastløs og så tom for selvdisiplin.. Noen uker gikk, og plutselig hadde Lydbokforlaget fått den innlest! Endelig ble det fart i sakene! Med lyd på øret mens jeg trava rundt i nærskogene mine, leste Jan Gunnar Røise boka jeg hadde gleda meg til- og gjett hva?!! Den var akkurat så bra som jeg hadde håpa og trudd ☺<br />
<blockquote class="tr_bq">
<i><b>Denne turen skal bli annerledes, tenker jeg mens Oslo forsvinner bak meg med sine blokker, sin asfalt og sin eksosdis en iskald vinterdag. Og allerede etter ti minutters kjøring møter den meg: skogen. Ikke slik som på biltur gjennom Europa, lys og fragmentert som grønne flekker i åkerlandskapet, men mørk og massiv.</b></i><br />
<i><b>Hvis jeg hadde ønsket det, kunne jeg ha fortsatt å kjøre i skogen nesten 6000 kilometer mot øst. For studerer vi et satelittbilde, viser det et enormt grønt belte av barskog, taigaen, som strekker seg fra Norge i vest til Stillehavet i øst, nesten som et grønt skjerf rundt jordkloden.*</b></i></blockquote>
Slik begynner boka, før det går slag i slag, over stokk og sten innover svenske skogsbilveier på jakt etter varg, mens han filosoferer og forteller om hvordan Norge har blitt dekket av bar- og løvskog, hvordan skogene har forandra seg med klima, vær og vind, og ikke minst hvordan menneskene har forma skogene fra naturlig variasjon til kultiverte, ensarta plantefelt. (Hvis noen skulle være i tvil; vi, forfatteren og jeg, heller klart til at førstnevnte er det beste.)<br />
Boka er lærerik og full av kuriøse fakta, om hvor de eldste DNA-ene fra gran og furu er funnet i Norge, hvor mange trær som anslagsvis finnes her til lands, om mose og lav, alger og treslag som for lengst er utdødd. Om hvordan Norges første velstand bygde på trelast og eksport, og at Amsterdam neppe hadde vært det den er uten norsk eiketømmer. Om verdien av å høste av naturens overskudd. Om dyr- og fugleliv og ikke minst den besværlige trangen til å spore ulv! Det er naturligvis denne sporinga, menneskene han møter underveis og episoder som oppstår som skaper spenningstoppene her, for det er ingen tvil; "ulvedebatten" alene er heftig nok, og forfatteren går ikke av veien for å ta en liten diskusjon med sine meningsmotstandere, og vil han til slutt få se ulven? I norsk natur finnes knapt noe levende vesen (eller dødt, for den saks skyld) som er mer myteomspunnet enn ulven, og kan det tenkes en mer skjellsettende naturopplevelse enn å sitte i en øde skog og høre ulvene hyle og klynke til hverandre? Jeg ser for meg ei åpen myr, råskodde som driver langs bakken, kalde hender, ei ugle som roper ut i natta- og først én forsiktig ulv som stopper opp i skogkanten, strekker hals og værer utover før den drister seg ut i åpent lende og resten av flokken kommer tassende etter... Jeg har noen myrer som hadde passa perfekt til denne scena, og det er jo lov å drømme!<br />
Interessant og aktuelt tema, originalt utført, morsom, underholdende, lærerik og tankevekkende. Anbefales varmt og hjertelig til alle som er glad i og opptatt av natur generelt og skog spesielt ♥<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
<a href="https://www.lydbokforlaget.no/fakta-og-dokumentar/samfunn-og-historie/skogens-historie" target="_blank"><span style="color: red;"><b>Lydbokforlaget</b></span></a>(2019)/<a href="https://www.aschehoug.no/nettbutikk/skogens-historie-aco.html" target="_blank"><span style="color: red;"><b>Aschehoug</b></span></a> (2018)</div>
<div style="text-align: center;">
Spilletid 8:36/ 260 sider</div>
<div style="text-align: center;">
Takk til forlagene for lydfil/ leseksemplar!</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<br />
*Jeg er veldig glad i Rolf Jacobsens dikt, kanskje spesielt "Tanker ved Ånestadkrysset" som er det mest populære av dem alle. Dermed kjente jeg det rykke litt i hjerterota allerede da jeg hørte disse første avsnittene, som spiller så høyt og tydelig på dette og egentlig veldig mange andre av Jacobsens dikt; taigaen, det grønne skjerfet som strekker seg fra Ånestadkrysset i Løten, til Vladivostok ved Stillehavets bølger. <a href="https://ingunkleppan.blogspot.com/2013/04/installasjonen-tanker-ved-anestadkrysset.html" target="_blank"><span style="color: red;"><b>Klikk deg videre her for å sjå hvordan dikt kan skape assosiasjoner og inspirasjon ;o)</b></span></a>Berithttp://www.blogger.com/profile/06926589861112715906noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-5612480772926843656.post-7407490169190561102019-02-20T11:12:00.000+01:002019-02-22T00:08:51.831+01:00Jordmor på jorda- Huset under Blåhammaren av Edvard Hoem<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjTnf8SsEwxz9rUcanwd_dDbvH8PKS9OA8FLivvSdRWMcoLIwwxF3CBjBw6pNBKNJ0DK2eSRmHEtHlE0veBFWoOXGW13SwJYmAQ615XMDqrQxm_yT8ubgintBz1JNJqMdqEqY74NVgSkDw/s1600/5c3c181245fa6bd366205503f15ba1cd1414427854093c158743e5d2.jpeg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="432" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjTnf8SsEwxz9rUcanwd_dDbvH8PKS9OA8FLivvSdRWMcoLIwwxF3CBjBw6pNBKNJ0DK2eSRmHEtHlE0veBFWoOXGW13SwJYmAQ615XMDqrQxm_yT8ubgintBz1JNJqMdqEqY74NVgSkDw/s320/5c3c181245fa6bd366205503f15ba1cd1414427854093c158743e5d2.jpeg" width="307" /></a></div>
Ringen er slutta. På ein måte er dette både den første og den siste boka i Edvard Hoems storslagne slektskrønike om Slåttekaren Knut Hansen Nesje, forfattaren sin oldefar, dei som kom før han og dei som kom etter. For meg begynte det med "Mors og fars historie" i 2014, som eg las medan eg venta på at boka om slåttekaren skulle bli ledig på biblioteket. For at det skulle vorte rett kronologi, burde eg derimot ha begynt på den første boka som kom ut om "Jordmor-Stina", den som vart skriven i samband med hundreårsjubileet til Jordmorforeninga- Hadde ein støtt visst på førehand det ein veit etterpå, er det mykje som hadde sett annleis ut enn det faktisk gjer! Til alt hell er ikkje dette ein uoppretteleg feil; no som eg har hørt den nye historia om Hoems tippoldemor har eg lasta ned boka om slåttekaren på nytt, og er meir enn klar for ein ny rundtur i Karviland ;o) (Etter den, kan det tenkjast at eg og les/ høyrer "Mors og fars historie" og "Heimlandet Barndom" om forfattarens sin oppvekst på nytt. Knakande gode bøker toler å repiterast, tenkjer eg.)<br />
Som det blir sagt i forordet, er boka om huset under Blåhammaren ei utvida utgåve av boka som kom ut i 2008. Hovedpersonen er Marta Kristine Nesje, husmannsjenta som i 1821 gjekk til fots frå Romsdalen til Christiania for å utdanne seg til jordmor. Håpet og trua var at vinteren på jordmorskulen skulle gjere det lettare å bli akseptert som jordmor, men motviljen mot den nye ordninga som vart tredd nedover hovudet deira satt djupt. Det gjekk så langt at ho til slutt gjekk til sak mot dei familiane som lot vere å tilkalle jordmor då ein fødsel nærma seg, og heller sende bod etter dei gamle fødekonene frå gardane rundt. Slik historia blir fortalt her, var det mannen hennar som av økonomiske runnar pressa på for at ho skulle kreve retten sin. Ho vann fram i retten, men det var ingen automatikk i at det vart enklare av den grunn. Fortsatt var skepsisen stor og dei økonomiske vilkåra tronge, både for dei gravide og for jordmora.<br />
Om ein samanlikner dei to bøkere om Jordmor-Stina som ho vart kalla, er den siste sjølvsagt meir utfyllande, (speletid 9:11 og 4:10 timar). Det som allereie er sagt, blir meir detaljert, fleire episodar er lagt til og det er meir drama på heimebane. Ikkje vanskeleg å forstå at forfattaren ville gjera meir ut av denne fascinerande historia som jo vart starten på den suksessrike seiren om familien frå Rekneslia ved Molde.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://beritbok.blogspot.com/search?q=Edvard+Hoem" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" target="_blank"><img alt="https://beritbok.blogspot.com/search?q=Edvard+Hoem" border="0" data-original-height="401" data-original-width="596" height="430" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijFRS7fRgVfzo0U50WjY1mBP7RHWRzOTfSU8R1clBFqKYUt80XdcMCqRmMhJbjn8C5fTLDnDYIIl-49FFKxdV1mYMt9ymWsWml9_00KbqdUAfDnb4DAtfk50yRUcmB_T1JqKA21tkGegg/s640/Skjermbilde+2019-02-20+kl.+09.25.08.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Klikk på biletet for å sjå kva eg skreiv om dei andre bøkene</td></tr>
</tbody></table>
Som vanleg har eg høyrd lydbok i staden for å lese sjølv. Fabelaktig lese av forfataren sjøl, og som alltid har det vore ei stor glede å høyre han les med fynd og klem! Ofte blir eg irritert hvis eg høyrer lydbøker som bli lest med for mykje dramtisering, men det kan eg absolutt ikkje sei her. I dette tilfellet er det jo ingen som veit betre enn innlesaren kor sint, frustrert, redd, fortvila, glad eller letta dei er, dei som bur og strever der i huset under Blåhammaren. Heile serien er knakande god, og har du ikkje lest bøkene endå, anbefalast dei varmt- og denne gongen treng du ikkje begynne med den første boka i serien! Begynn med den siste før du les eller høyrer resten i den rekkjefølga dei kom ut. Fortsett med "Mors og fars hisorie" og ta "Heimlandet Barndom" til slutt. Handlingsmetta, dramatisk, rørande, interessant og lærerik underhandling, er ord som går at i omtalane av serien. Eg kunne ikkje sagt det betre sjølv.<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
********************************</div>
<div style="text-align: center;">
<a href="https://www.lydbokforlaget.no/skjonnlitteratur/romaner/jordmor-pa-jorda" target="_blank"><span style="color: red;"><b>Lydbokforlaget</b></span></a>/ <a href="http://www.oktober.no/Arrangementer/Lansering-av-Edvard-Hoems-roman-JORDMOR-PAA-JORDA.-Huset-under-Blaahammaren" target="_blank"><span style="color: red;">Oktober,</span></a> 2018</div>
<div style="text-align: center;">
Speletid 9:11/ 349 sider</div>
<div style="text-align: center;">
Lest av forfattaren sjølv</div>
<div style="text-align: center;">
Biblioteket/ lydfil fra forlaget. </div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
Det har ikkje vore lett å finne andre som har blogga om denne, det kjem opp flere som har lese den første utgåva, <a href="https://kleppanrova.blogspot.com/search?q=jordmor+p%C3%A5+jorda" target="_blank">men Ingun (Kleppanrova) har lest begge utgåvene og er frå seg av begeistring, </a><br />
<a href="https://bokbloggberit.blogspot.com/2019/01/kort-om-jordmor-pa-jorda-huset-under.html" target="_blank">det same er den andre Berit.</a><br />
</div>
<div style="text-align: center;">
<a href="https://www.nrk.no/kultur/bok/storslatt-slektshistorie-1.14305849" target="_blank">Les gjerne Marius Wulfsberg si omtale på NRK.no også. </a></div>
<div style="text-align: center;">
</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
Berithttp://www.blogger.com/profile/06926589861112715906noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-5612480772926843656.post-16505800044687702172019-02-16T00:58:00.001+01:002019-02-16T01:03:25.663+01:00Ett er nødvendig- Børli i VRTrudde du biblioteket var et mørkt lokale med dårlig luft og flekkete bøker i støvete hyller? Ikke slik her hos oss i hvertfall! I dag fikk jeg endelig tulla meg i vei for å teste ei vandre-utstilling som har gått rundt på bibliotekene i Hedmark: <span style="color: red;"><b>Børli i VR. </b><span style="color: black;">Børli-jubileet er over, men det er jo gjerne slik at jeg ligger litt etter skjema, og noe holder seg friskt og aktuelt lenge!</span></span><br />
<span style="color: red;"><span style="color: black;">Vel, jeg fikk på meg VR-briller, et "pekehåndtak" i hver hånd og var klar. For første gang, for første gang- gir mang en småting rang! Det måtte unektelig sjå litt komisk ut; virre rundt, bøye seg, strekke seg, ett skritt hit og to til sida, bøye nakken, snu seg rundt- og de rundt så ingenting av det jeg så og opplevde...</span></span><br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdlqDt__alBVZ5uBIWVVKCwA0WBnMwAj-vJcgNCvEYc-toKNUcwt2SzD-KD02LSbiB2OZ38kolj_FLI_Ltuut_oRQO3imgjOaxiXqSRk7RFUTCseC9Kie0uCpNyOPVJPfR-pywfPCNCC0/s1600/Skjermbilde+2019-02-15+kl.+23.12.54.png" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="391" data-original-width="695" height="360" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdlqDt__alBVZ5uBIWVVKCwA0WBnMwAj-vJcgNCvEYc-toKNUcwt2SzD-KD02LSbiB2OZ38kolj_FLI_Ltuut_oRQO3imgjOaxiXqSRk7RFUTCseC9Kie0uCpNyOPVJPfR-pywfPCNCC0/s640/Skjermbilde+2019-02-15+kl.+23.12.54.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.biff.no/filmer/article1371470.ece" target="_blank">Info og bildekilde</a></td></tr>
</tbody></table>
Dette er nok et prosjekt som Nasjonalbiblioteket har vært med og finansiert, og uten at jeg har hørt det fra sikre kilder, er antakelig hensikten å vise (spesielt) barn og unge hva dikt <i>kan</i> være. Hans Børli var hedmarking, og verdenskjent i Norge. Skogens dikter fra trange kår med klasseskiller, natur og melankoli som kjennetegn. Absolutt en dikter jeg er veldig glad i, en av dem som kan få hjertet til å banke litt ekstra- eller briste hvis det er en dag med nervene litt "uttapå". I dag fikk jeg bli med ut på "velteplassen" (for de mer urbane: det er der tømmeret blir lagt opp før det blir frakta videre, med tømmerbiler i våre dager, mens det sikkert var mer å vente på fløtinga da Børli var aktiv), bålet brant, stjerner funkla på himmelen, skog på alle kanter, vinden fikk det til å knake i tretoppene- og selv om jeg ikke fikk helt dreisen på det, fikk jeg svingt VR-øksa, tatt fram kaffetermosen og tent den gamle fjøslykta, mens diktene ble framført. En kjempemorsom og for meg helt ny opplevelse! Jeg aner ikke hvor "utstillinga" vandrer videre eller hvor lenge den skal holdes i gang, men får du anledning, så er det virkelig en av de tingene du bør slå til på!<br />
<br />
To av de fine Børli-diktene til slutt ♥<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
<b>Å skrive dikt</b></div>
<div style="text-align: center;">
Nei da - det er ikke vanskelig å skrive dikt,</div>
<div style="text-align: center;">
det er umulig.</div>
<div style="text-align: center;">
Tror du ellers jeg hadde holdt på med det</div>
<div style="text-align: center;">
i over førti år?</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
Prøv bare, prøv</div>
<div style="text-align: center;">
å sette vinger på en stein, prøv</div>
<div style="text-align: center;">
å følge sporet etter en fugl</div>
<div style="text-align: center;">
i lufta.<br />
<br />
⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️<br />
<br />
<b>Ett er nødvendig</b><br />
<div style="text-align: center;">
Ett er nødvendig<br />
her i denne<br />
vår vanskelige verden<br />
av husville og heimløse:<br />
Å ta bolig i seg selv.<br />
<br />
Gå inn i mørket<br />
og pusse sotet av lampen.<br />
Slik at mennesker på veiene<br />
kan skimte lys<br />
i dine bebodde øyne.<br />
<br />
⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️</div>
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />Berithttp://www.blogger.com/profile/06926589861112715906noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5612480772926843656.post-28998232842154752492019-02-14T12:37:00.001+01:002019-02-14T12:37:12.034+01:00Hotell Montebello av Rebecca Wexelsen<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi7x-z99pkm2Ho73jroXc2F-8E1HbbHs-niJDOs05bl092ap6WM8tjf0M7aNUf8en6KYi9rIRF_SoeJOZwJa8D8ZDWox7C560bFVkHF2zAEWiyx7EKoYSsrgl5GUsvhUhbF9W4MWuJ708o/s1600/Skjermbilde+2019-02-14+kl.+10.46.21.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="442" data-original-width="442" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi7x-z99pkm2Ho73jroXc2F-8E1HbbHs-niJDOs05bl092ap6WM8tjf0M7aNUf8en6KYi9rIRF_SoeJOZwJa8D8ZDWox7C560bFVkHF2zAEWiyx7EKoYSsrgl5GUsvhUhbF9W4MWuJ708o/s320/Skjermbilde+2019-02-14+kl.+10.46.21.png" width="320" /></a></div>
En roman hvor alvorlig kreftsykdom er dreiehjulet og drivkrafta og der arenaen er et sykehushotell, blir naturligvis mollstemt og maner til ettertanke, men at den også kan karakteriseres som <i>humoristisk</i> er kanskje overraskende for fler enn meg? At den i tillegg er klok, intelligent og aldri så lite absurd, gjør vel igrunn at dette er en så godt som fullkommen romandebut? Den har det meste!<br />
Kort om handlinga: Nina hadde gledet seg til å studere astronomi, men den beryktede nissen følger med på lasset: den helt inn til margen bunnløse ensomheta setter seg som ei klo i magen, både hos henne og hos leserne. Da hun oppdager en kul ved kjeven og får en kreftdiagnose, skal det bli forandringer, og ikke bare knyttet til selve behandlinga og sykehusoppholdet, men sosialt og menneskelig. I møtet med <i>likeverdsmennesket</i> Berit, vaffel-Ivar, pille-Tore og ikke minst Alf, utvikles noe som kan ligne på vennskap. Hun føler seg som en del av et fellesskap, blir tatt vare på og for første gang føler hun at det er noen som bryr seg om hvordan hun har det. Tanken på det "vanlige" livet som usynlige, sære Nina blir nærmest umulig, så da hun blir friskmeldt og får beskjed om at hun kan dra hjem, bestemmer hun seg ganske enkelt for å late som ingenting. Hun blir boende på pasienthotell-rommet sitt, juger på seg spredning og rister trist på hodet når hun får spørsmål om hvordan det går med henne. Hun gjør alt hun kan for ikke å vekke mistanke, hun spiser i smug for at de andre ikke skal legge merke til at hun har fått tilbake appetitten og vandrer rundt på andre avdelinger på dagtid da hun ellers skulle hatt behandlinger, undersøkelser osv. Dette skuespillet kan selvfølgelig ikke vare, men kan det tenkes verre ydmykelse enn å bli tatt i noe sånn? Å juge på seg sykdom for å nyte godt av andre pasienters omsorg?<br />
Å balansere det uendelig tragiske opp mot det intelligent galgenhumoristiske er en kunst de færreste er forunt å mestre. Wexelsen mestrer det til fingerspissene og det gir en nesten surrealistisk lytteopplevelse. At hun i tillegg unngår fella for opplagte eller lettvinte avslutninger, ja det gjør meg mer enn godt fornøyd!<br />
Boka anbefales varmt og hjertelig ♥<br />
<br />
Andre bloggere om boka:<br />
<a href="https://beathesbibliotek.no/2019/01/09/hotell-montebello-av-rebecca-wexelsen/" target="_blank"><span style="color: #38761d;"><b>Beathe falt for boka og persongalleriet og trekker fram det humoristiske i alt det triste</b></span></a><br />
<a href="https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2019/01/hotell-montebello-av-rebecca-wexelsen.html" target="_blank"><span style="color: magenta;"><b>Ensomhet, gjenkjennelighet, humor og kreative metaforer burde være gode nok grunner til å plukke opp boken. Om dere enda ikke er overbevist: Jeg lover dere, avslutningen er prikken over i’en, konkluderer Ellikken.</b></span></a><br />
<a href="https://tinesundal.blogspot.com/2019/01/hotell-montebello-av-rebecca-wexelsen.html" target="_blank"><span style="color: blue;"><b>Tine lover at dette er en skjønn liten roman med god framdrift og skarpe observasjoner av menneskesinnet.</b></span></a><br />
<b>Flere? </b><br />
<div style="text-align: center;">
************************************* </div>
<div style="text-align: center;">
<a href="https://www.lydbokforlaget.no/skjonnlitteratur/romaner/hotell-montebello" target="_blank"><span style="color: red;"><b>Lydbokforlaget</b></span></a>/ <a href="http://www.tiden.no/romaner/hotell-montebello" target="_blank"><span style="color: red;">Tiden,</span></a> 2019</div>
<div style="text-align: center;">
Spilletid 3:57/ 190 sider</div>
<div style="text-align: center;">
Glimrende lest av Maria Sand</div>
<div style="text-align: center;">
Lydfil fra forlaget</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Ps. Jeg utelukker ikke at denne gjorde ekstra inntrykk på meg; tid og sted og tilfeldigheter og alt det der.... Jeg var sjåfør for en som skulle på sykehuset for å fjerne noen mystiske kuler, så jeg traska fram og tilbake og hørte på denne mens jeg venta. I tillegg er det navnene.. Berit og Tore; meg og mannen i mitt liv.. Det ble liksom plutselig <i>veldig lett</i> å leve seg inn i historien!!</div>
<br />Berithttp://www.blogger.com/profile/06926589861112715906noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-5612480772926843656.post-46441707504414257202019-02-11T11:30:00.002+01:002019-02-11T11:30:44.636+01:00I gode og onde dager av Gill Paul<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrdWMcqPLWEif_kB-N1qDozPNdXAfexIptODuTfVVIfRte4OHvHvVn3pnVOwFZ3ijaE44ylqoddeaz7YoYsGD-JQAaZXMR7BvQdyP2PWlRfIbkgBHnpsx86bTcrCQDWq84UWG1DlvVXc4/s1600/9788242169358_cover.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="829" data-original-width="800" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrdWMcqPLWEif_kB-N1qDozPNdXAfexIptODuTfVVIfRte4OHvHvVn3pnVOwFZ3ijaE44ylqoddeaz7YoYsGD-JQAaZXMR7BvQdyP2PWlRfIbkgBHnpsx86bTcrCQDWq84UWG1DlvVXc4/s320/9788242169358_cover.jpg" width="308" /></a></div>
Jeg likte <a href="http://beritbok.blogspot.com/2019/01/hvor-var-du-da-bra-brakk-staven-eller.html" target="_blank"><span style="color: red;"><b>"En kongelig affære" </b></span></a>av Gill Paul veldig godt, og da jeg så at både <a href="http://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2017/08/i-gode-og-onde-dager-av-gill-paul.html" target="_blank"><span style="color: red;"><b>Ellikken</b></span></a> og <a href="https://kleppanrova.blogspot.com/2019/01/gill-paul-i-gode-og-onde-dager.html" target="_blank"><span style="color: red;"><b>Kleppanrova</b></span></a> var mer enn positive til "I gode og onde dager" av samme forfatter, var veien til Lydbokforlagets nettbutikk skremmende kort! Jeg har lest altfor lite om den russiske revolusjonen, men i 2015 leste jeg en riktig så underholdende røverhistorie av Kari Brænne, <a href="http://beritbok.blogspot.com/search?q=Himmelfall" target="_blank"><b><span style="color: red;">"Himmelfall",</span></b></a> en godt dikta versjon av hva som <i>kunne</i> hendt med Maria, den yngse av søsterene Romanova hvis det var hun som slapp unna henrettelsene den julinatta i 1918 i Ipatievs hus. (Jeg hadde forøvrig sett for meg at den boka skulle få <i>minst en</i> oppfølger, men foreløpig har jeg dessverre venta forgjeves.)<br />
<br />
Tilbake til "I gode og onde dager", en tittel som spiller på forholdet mellom storfyrtsinne Tatjana Romanova og kavaleri-offiser Dmitrj Malama som møttes på sykehuset hvor sistnevnte ble pleiet av førstnevnte etter at han ble skadd i krigen. (Historien om den gryende romansen er veldokumentert, både skriftlig og med bilder av de to sammen. Hunden Ortipo som får en viktig rolle i romanen levde også i virkeligheten, som man ser av bildene under :o) Hva hvis Tatjana mirakuløst hadde overlevd og Dmitrj ikke hadde blitt drept ved fronten? Kunne de fått et liv sammen? Og hvordan kunne det livet i tilfelle blitt? Hvor ville de slått seg ned og hvordan ville de livnært seg? Det er ikke vanskelig å tenke seg at de til slutt hadde endt opp USA, dit også den litt resignerte britiske teateranmelderen Kitty flyktet etter at hun avslørte ektemannens utroskap i 2016. Hun setter igang en storstilt redningsaksjon for å gjøre hytta hun har arvet etter en oldefar beboelig, samtidig som hun prøver å finne seg sjæl- og løsningene på flere små og store mysterier som dukker opp underveis.<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhb9crGTxnfl-fs3jPeH5r_9yQoxyRBs0ks4A6pCQhBqWttUqKLt3QCWqiswGnK-unsM5-Dy5sl7x0-ookYh9Mbx0BDJaThrZaGEIMEfl57_bP6G45bxWH1sZOZ0SJfbW4TfEnGRu9Y1nU/s1600/Skjermbilde+2019-02-07+kl.+22.45.19.png" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="315" data-original-width="594" height="338" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhb9crGTxnfl-fs3jPeH5r_9yQoxyRBs0ks4A6pCQhBqWttUqKLt3QCWqiswGnK-unsM5-Dy5sl7x0-ookYh9Mbx0BDJaThrZaGEIMEfl57_bP6G45bxWH1sZOZ0SJfbW4TfEnGRu9Y1nU/s640/Skjermbilde+2019-02-07+kl.+22.45.19.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Pluss i margen for at forfatteren har krydra boka med ei aldri så lita dose lykkepiller med pels! (<a href="http://jackson-pearce.com/blog/tatiana-romanov-had-the-best-love-story-ever/" target="_blank">bildekilde)</a></td></tr>
</tbody></table>
Begge historiene er for så vidt godt diktet, med gode miljøbeskrivelser og interessant historisk bakteppe og det er fascinerende hvordan forfatteren spinner videre på "hva hvis-idéen" og ikke minsthvordan hun knytter mennesker fra vidt forskjellige tidsepoker sammen. Når jeg klarer å se forbi at det hele er litt vel sukret eeter min smak, at de kvinnelige hovedrolleinnehaverne er litt for veike og føyelige, at slutten på Kittys fortelling er temmelig håpløs og utdatert, og at oversettelsen gir noen underlige "bilder" (Som når Kitty ber om råd om hvordan hun best kan <i>"impregnere hytta før vinteren" </i>og mannen på jernvarehandelen tipser henne om at ettersom hun allerede har malt huset med <span style="font-size: x-small;">(vannbestandig/ værbestandig? Husker ikke ordrett...) </span>maling, bør hun prioritere å grave noen dreneringsgrøfter hvis det samler seg vann i dammer inntil hytta. Impregnere ei nymalt hytte? Kitty er tross alt rimelig handy, og ville kanskje heller spurt om råd for å gjøre hytta vinterklar?) - ja da er det en helt ok underholdningsroman som ikke gir de helt store etterdønningene. <br />
<br />
Ofte ser man at en og samme roman kan få forskjellige framsider i forskjellige land og at de får nytt cover når de gis ut som paperback eller kommer ut på nytt i forbindelse med filmatisering osv. Her har det norske forlaget slått på stortromma og disker opp med tre forskjellige framsider, hvorav de to første vel sender ganske like assosiasjoner, mens den tredje kanskje sikter seg inn mot ei litt anna lesergruppe? Det ble litt tilfeldig da jeg lasta opp bildene, men de endte likevel opp i "riktig" rekkefølge hvis jeg skulle rangert dem: jeg liker den til venstre best, og den til høyre dårligst. Hadde lydboka hatt den framsida er det lite sannsynlig at jeg hadde gått for den- og det er antakelig derfor jeg ikke har lagt merke til boka før i det siste også. Jeg har massevis av litterære fordommer i bagasjen, og en av dem er at "damer med ryggen til-bøker" ikke er mi greie, og tja... Akkurat den fordommen ble vel kanskje ikke akkurat svekket av denne leseopplevelsen. Likevel er jeg altså litt ambivalent her, for er jeg egentlig den rette til å vurdere hvorvidt ei bok er god eller ikke, hvis jeg har hørt eller lest ei bok i en sjanger jeg egentlig ikke har sansen for? Det er jo ikke bokas kvaliteter jeg skriver om, men min egen opplevelse av den. Kanskje er det Ellikken og Kleppanrova som har mest rett? Les gjerne deres omtaler også, om ikke annet fordi det er ganske morsomt å se hvor ulikt man kan lese ei og samme bok ☺<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghbM6JC1sv1TR0y-6flCbxrN0UIAf2j0l_9wt6gdGOymSLUiZWpWsQF96O8yI8_SEgK7CC9se-L-Zib9-SfZZ-PUyzJqtWFmLcgE6VYL0wicdk1Rg7MSAPtGCr6DeTUPwVD3Whx4btXIA/s1600/Skjermbilde+2019-02-07+kl.+22.39.26.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="316" data-original-width="595" height="338" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghbM6JC1sv1TR0y-6flCbxrN0UIAf2j0l_9wt6gdGOymSLUiZWpWsQF96O8yI8_SEgK7CC9se-L-Zib9-SfZZ-PUyzJqtWFmLcgE6VYL0wicdk1Rg7MSAPtGCr6DeTUPwVD3Whx4btXIA/s640/Skjermbilde+2019-02-07+kl.+22.39.26.png" width="640" /></a><br />
<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
<a href="https://www.lydbokforlaget.no/skjonnlitteratur/romaner/i-gode-og-onde-dager" target="_blank"><span style="color: red;"><b>Lydbokforlaget</b></span></a> (2018)/ <a href="https://www.aschehoug.no/nettbutikk/i-gode-og-onde-dager-2-aco.html" target="_blank"><span style="color: red;">Aschehoug</span></a> (2017)</div>
<div style="text-align: center;">
Spilletid 13:17/ 489 sider</div>
<div style="text-align: center;">
Oversatt av Bente Rannveig Hansen</div>
<div style="text-align: center;">
Lest (med litt for mye drama) av Siv Charlotte Klynderud.</div>
<div style="text-align: center;">
Lydfil kjøpt for egne lommepenger ;o)</div>
<br />Berithttp://www.blogger.com/profile/06926589861112715906noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5612480772926843656.post-89832033441726478762019-01-31T10:01:00.000+01:002019-01-31T10:03:15.721+01:00Fra hundeliv, jakt og bokblogg til filmAlt hva man kan bruke en bokblogger til, dere! Og alt det rare tilfeldigheter kan føre med seg av... La oss kalle det ONCE IN A LIFE TIME- oppdrag!<br />
En dag i sommer ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å bli med på å lage en reklamefilm for ebokbib- og om jeg hadde noe forslag om hvor de kunne spille den inn... Nå er det ingen hemmelighet at jeg er glad i å lese, både med øyne og ører. Det er heller ingen hemmelighet at jeg mer enn gjerne kombinerer bøker og friluftsliv, først og fremst lydbøker (-men de hadde skogsarbeiderne allerede tatt seg av), men e-bøker er så absolutt en god nummer to. Til sist er det ingen hemmelighet at jeg mener at trivsel generelt kan være sammenfallende med høyden over havet og graden av frisk luft- eller at jeg er fullstendig avhengig av en daglig dose pelskledde lykkepiller. Så da ble det sånn da; alt blir bedre med bok, til fjells, med pelsdotter i umiddelbar nærhet- Her er resultatet: reklame for verdens mest desentraliserte og samtidig lettest tilgjengelige bibliotek, Norges største og beste kulturtilbud; EBOKBIB! (Gjerne litt fanfare her :)<br />
Snurr film ☺<br />
<iframe allow="accelerometer; autoplay; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/-N-fYOhZ_2k" width="560"></iframe>
<br />
Ok.. Jeg må innrømme at det føles en smule kleint, men samtidig er det jo fryktelig morsomt da! <i>Nasjonalbiblioteket</i> og Lillemus Mei, liksom... Nu vel! Jeg kanskje mest fornøyd med at alle tre hundene fikk bli med (alt blir som nevnt bedre med hund)- og at jeg husket å ta på ørepynten som er lagd av Ingun Kleppan- <a href="http://kleppanrova.blogspot.no/" target="_blank"><span style="color: red;">Kleppanrova</span></a>! Dyktig dame som alle bokbloggere kjenner fra før- så kan man sjå stort på det, og si vi er to bokbloggere som får vist fram seg og sitt i filmen ;o)<br />
(Ps: noen som kan gjette hvilken bok jeg leser? Ei av fjorårets mest minneverdige leseopplevelser!)Berithttp://www.blogger.com/profile/06926589861112715906noreply@blogger.com10tag:blogger.com,1999:blog-5612480772926843656.post-58814976672313348552019-01-30T13:10:00.000+01:002019-01-30T13:10:15.855+01:00Hvor var du da Brå brakk staven eller da Diana ble drept?29. juli 1981.<br />
Jeg hadde fylt ni år en måneds tid tidligere og nå var vi på setra med kuene som vi alltid var i skoleferien. Heldigvis hadde tante, onkel og to kusiner inntatt hytta i skogen litt nedenfor oss, og de var av det forutseende slaget. De hadde med seg reise-tv! Svart-hvitt, komisk liten og klumpete etter vår tids målestokk, og ettersom den aldri viste seg igjen, var den antakelig lånt til denne anledningen spesielt: Kongelig bryllup i England. Tv´n ble kobla til startbatteriet på Ladaen som stod parkert rett ved hytteveggen, og fra vår lille verden fikk vi et glimt av den store. Det var hatter, kjoler, slep og slør, blankstriglede hester, forgylte vogner og masjerende soldater i si fineste stas. Det var umåtelig høytidelig, storslått og bruden overjordisk vakker. I min hukommelse, var det slik i det minste. Virkeligheten? Kanskje litt annerledes, i hvertfall for noen.<br />
<br />
Året etter. 25. februar 1982.<br />
Ski-VM i Oslo, herrestafett 4X10 kilometer, Oddvar Brå nådde igjen Aleksandr Zavjalov da det var igjen mindre enn to minutter av siste tappe, Brå brakk staven og Zavjalov gikk i bakken. Dramatikken skjedde på en torsdag, og vi som gikk i tredje klasse, hadde fri den dagen. Jeg var på besøk hos ei venninne som var hjemme alene; faren var sikkert på jobb, mora var kanskje også det, eller hun var i butikken, eller kanskje hun sov etter å ha vært på nattevakt. Det var i hvertfall bare vi to som var der- og tv´n som stod på i bakgrunnen. Oppgradert til standsmessig størrelse og med farger. I kommentatorbksen satt Jon Hervig Karlsen og Rolf Hovden og skrek "Zavjalov faller! Zavjalov faller! Kan det være protest?! KAN DET VÆRE PROTEST??!" og vi skjønte at det kunne være tidenes største krise og kanskje starten på en ny enda-kaldere-krig. Leken ble naturligvis avbrutt og det var ulidelig spennende helt til Brå sklei over målstreken og vi trudde eller håpte eller frykta at det var Norge som vant, men heldigvis ble det til slutt delt første plass og det ble ingen krig, hverken varm eller kald.<br />
<br />
31. august 1997.<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8J7yTX0ZHqO_RO9lA4bkzDQyw95Q_69rJAUruYZGGXVr9OaIh8YzpyAd8lRiE-FlfORUxUwIb7th2WAy_2Krr1UdCOWy42UYt989m3gRRBjsc8tPPEbsIDM-4GsIyB2W4h_Ey5q3dr8o/s1600/H%25C3%25B8st+2005+024.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8J7yTX0ZHqO_RO9lA4bkzDQyw95Q_69rJAUruYZGGXVr9OaIh8YzpyAd8lRiE-FlfORUxUwIb7th2WAy_2Krr1UdCOWy42UYt989m3gRRBjsc8tPPEbsIDM-4GsIyB2W4h_Ey5q3dr8o/s320/H%25C3%25B8st+2005+024.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Mat må vi ha. Økologisk. Ikke kortreis, men lang-båret.</td></tr>
</tbody></table>
Tidlig, tidlig morgen, før sola er oppe, før fuglene sang. Vi sitter i bilen, en eplegrønn Simca 1100, på vei ut på jakt. Det er jeg som kjører, og tilfeldighetene vil det slik at radioen som alltid faller ut da vi kjører oppover den trange dalen, kommer inn igjen mens min bedre halvdel er ute for å lete etter en bomnøkkel som skal være lagt ut på et avtalt sted. Da bommen er låst opp og han setter seg i passasjersetet, kan jeg fortelle at Prinsesse Diana er drept. Senere på dagen feller jeg mitt første reinsdyr, så ja; jeg kan fortelle nøyaktig hvor jeg var og hva jeg gjorde på disse tre helt spesielle merkedagene.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7N8lTr5v9GFx8yUzSntkdYvzdn4ADj9HgnP-iI9QTLlcARpnik8nNkgY62QN8j-sDIXdR943cu2Ob1x_FrSHFSdL7FUbxJZA2agv-14R09scdxxcTPAEAYqPNbOCbE4Pzu4sm8NRvhvw/s1600/Skjermbilde+2019-01-30+kl.+10.48.17.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="598" data-original-width="893" height="428" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7N8lTr5v9GFx8yUzSntkdYvzdn4ADj9HgnP-iI9QTLlcARpnik8nNkgY62QN8j-sDIXdR943cu2Ob1x_FrSHFSdL7FUbxJZA2agv-14R09scdxxcTPAEAYqPNbOCbE4Pzu4sm8NRvhvw/s640/Skjermbilde+2019-01-30+kl.+10.48.17.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
Gill Paul er et nytt forfatter-bekjentskap for mitt vedkommende, men hun er kjent for underholdningsromaner som knytter mysterier og historier fra fortida sammen med nåtidsdramaer. Her er det prinsesse Dianas død som er katalysatoren for de to historiene som fortelles parallelt og som knyttes sammen mot slutten. Underveis tenkte jeg at dette ville vært et supert britisk kostymedrama for her er det detaljerte beskrivelser av kjoler, drakter, designere, trender, interør og omgivelser. Putter man i tillegg sterke personligheter, heftige følelser, sjalusi og makt opp i samme gryta, får en dyktig forteller til å røre rundt- og Bodli Vidnes-Kopperud til å lese, ja, da har man i dette tilfellet 13 timer og 20 minutter med god underholdning! Historien har god framdrift, et fargerikt persongalleri og det <i>skal</i> være friksjonsfritt i den forstand at leseren ikke trenger anstrenge seg, bare la seg drive med. (For hovedpersonene er det langt fra friksjonsfritt- det er dramatisk nok for både den ene og den andre.) Skal jeg sette fingeren på en ting, så må det være at "vår tids" hovedrolleinnehaver ikke er selvstendig nok- jeg hadde gjerne sett at hun slo i bordet både oftere og hardere enn hun gjør, at hun stod opp mer for seg selv, men, det var dette med at denne sjangeren ofte har en tendens til å gjøre kvinner unødvendig svake. Jeg gir vel egentlig et mer generelt trekk til sjangeren enn til denne spesifikke boka, men at det gjelder <i>de mange</i>, betyr ikke at <i>den ene</i> skal frikjennes.<br />
Jeg har sett at flere har lest/ hørt forfatterens "I gode og onde dager" og uttalt seg positivt om den, så det var fort gjort å laste ned den til mobilen når jeg først var i dytten. Har så vidt kommet i gang med den også, men jeg er ikke helt overbevist. Det er en ny stemme som leser, Siv Charlotte Klynderud, og jeg er ikke sikker på om vi kommer til å bli bestiser. Hun leser med for mye drama og gjør selv storhertuginne Tatjana Romanova til en alterert spurv. Jeg har nevnt det før; det kan sikkert være greit for å tydeliggjøre personligheter og handling hvis man har barn som publikum, men når målgruppa er voksne, syns jeg det er å undervurdere lytterne. (Ja, dere kan lese det siste med en litt indignert stemme, bare dere ikke overdriver..) Jeg tviler ikke på de som har uttalt seg positivt om boka, men hvis det fortsetter slik, kan det tenkes at jeg må låne boka på biblioteket for å fullføre. Den som lever få se ;o)<br />
<div style="text-align: center;">
********************************</div>
<div style="text-align: center;">
En kongelig affære av Gill Paul</div>
<div style="text-align: center;">
<a href="https://www.lydbokforlaget.no/skjonnlitteratur/romaner/en-kongelig-affare" target="_blank"><span style="color: red;"><b>Lydbokforlaget</b></span></a>/ <a href="https://www.aschehoug.no/nettbutikk/en-kongelig-affaere-1-aco.html" target="_blank">Aschehoug</a>, 2019 </div>
<div style="text-align: center;">
Spilletid 13:20/ 521 sider</div>
<div style="text-align: center;">
Oversatt av Bente rannveig Hansen<br />
Lydfil kjøpt sjøl. </div>
Berithttp://www.blogger.com/profile/06926589861112715906noreply@blogger.com15tag:blogger.com,1999:blog-5612480772926843656.post-15141566940336890222019-01-27T00:01:00.000+01:002019-01-27T20:38:52.950+01:00Årets første dikt. André (og andre diktere)Det begynte med at jeg kjøpte Lise Myhres fabelaktige "Drømmesvart" som ble gitt ut på Gyldendal i fjor. Jeg visste ikke helt hva jeg kunne forvente da jeg bestilte den, men jeg kan nesten forsikre at <i>hvis</i> jeg hadde hatt forventninger, så ville de blitt innfridd, alle som en! Skjermdroppen sier det meste, men en god ting kan ikke gjentas for ofte: Denne fine boka gir dikttolkning en helt ny dimensjon, og den bør rett inn på leseliste til alle diktlesere, nybegynnere som viderekommende, og den alle lærere bør bruke den når det kommer til dikttolkning i norsktimene- jeg ser for meg at det er flere enn meg som sitter igjen med ikke bare positive minner fra de timene... Her er altså løsningen ;o)<br />
<a href="https://www.gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Ungdomsboeker/Droemmesvart" target="_blank">(Og her kan du klikke for smakebit!) </a><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEickg4cMIZHjJjZkiZ31E82Fn8poXzbjjqtMowl6qb3MIHwTav2zn_1vr8lNBrn3Z3Q20Mbj4w8piUrlRflwRjo_YIOrPdrgO7t3IAfpajOeB-nfPF7YAPMI5JUBx3MCOtAam6-r5MRbrw/s1600/Skjermbilde+2019-01-16+kl.+17.25.28.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="588" data-original-width="918" height="408" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEickg4cMIZHjJjZkiZ31E82Fn8poXzbjjqtMowl6qb3MIHwTav2zn_1vr8lNBrn3Z3Q20Mbj4w8piUrlRflwRjo_YIOrPdrgO7t3IAfpajOeB-nfPF7YAPMI5JUBx3MCOtAam6-r5MRbrw/s640/Skjermbilde+2019-01-16+kl.+17.25.28.jpg" width="640" /></a></div>
Nemi og Lise gjorde det enkelt å velge André Bjerke for videre "studier" i <a href="http://artemisiasverden.blogspot.com/p/diktlesesirkel-2019.html" target="_blank"><span style="color: red;">Artemisias første runde med diktlesesirkel 2019</span></a>. Nå innser jeg at han burde fått oppmerksomheten i fjor, da han ville fylt 100 år om han fortsatt hadde levd. Vel, vel, bedre sent enn aldri! Tilfeldigheter gjorde at jeg leste den første diktsamlinga han gav ut, "Syngende jord" fra 1940, og hørte lydbokutgava av "Hverdagsmirakel og andre etterlatte dikt" som er dikt blant annet skrevet til spesiellle anledninger, dikt han selv kanskje ikke mente var gode nok til å gis ut, men som arvingene likevel valgte å samle og få utgitt etter at de ble funnet gjemt og glemt i skuffer og skap. Enkelte anmeldere har mer enn antydet at dette ikke er hans beste dikt, men for min del var det interessant! Ikke minst var det fint å høre hvordan den erfarne skuespilleren Kai Remlov leste/ tolket diktene. Mye god "lærdom" i å høre hvordan andre "løser oppgava"; hvor legger man trykket, hva fremheves, hvordan vektlegges rim og rytme osv. Høytlesing av dikt er absolutt noe jeg kan anbefale til andre!<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEikuoRgIK_bX2Il-RrM4EINtxQEgE7mJMVi3QZQ5SgkUmv-fpsOY0CPcCF_rbefDUc7KOyBIN6egLNWA44_PHtbxNoxEM_Az1Obig055zJkfu1RP5KMBeuhlEuRlZuw-pgboB5YkrG17Mg/s1600/Skjermbilde+2019-01-24+kl.+22.40.00.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="596" data-original-width="930" height="410" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEikuoRgIK_bX2Il-RrM4EINtxQEgE7mJMVi3QZQ5SgkUmv-fpsOY0CPcCF_rbefDUc7KOyBIN6egLNWA44_PHtbxNoxEM_Az1Obig055zJkfu1RP5KMBeuhlEuRlZuw-pgboB5YkrG17Mg/s640/Skjermbilde+2019-01-24+kl.+22.40.00.jpg" width="640" /></a>André Bjerke ble altså født i Oslo i 1918, han døde i 1985 og må antakelig være en av våre mest produktive litterater. I Peter Normann Waages biografi "André Bjerke I kampens glede" finner man oversikt over alt han fikk gitt ut; fem hele sider er den oversikta på! Det er hans egne diktsamlinger, romaner (inkl de han skrev under pseudonymet Bernahard Borge), esseys, prosa (mest om språk), noveller, artikkelsamlinger, antologier (bidragsyter og redaktør), oversettelser og gjendiktninger samt en rekke utgivelser for barn, både oversettelser og egenprodusert. I tillegg var han redaktør for Riksmålsforbundets blad "Ordet", en ivrig debattant, habil sjakkspiller, dyktig tegner, kjent fra radio og tv og hadde et enormt sosialt nettverk, venner og bekjente som også gjerne var aktive kulturpersonligheter. Så langt har jeg trekt den konklusjon at André Bjerke må ha vært en av de som trenger lite søvn- hvordan ellers kan han fått tid til å gjøre seg så bemerka på så mange forskjellige arenaer? Hos Nasjonalbiblioteket har de ikke mindre enn 13,5 hyllemeter fyllt opp av Bjerkes private arkiv, alt mulig smått og stort, kuriositeter og store verk, utkast og arbeidsplaner, nyttårsforsetter og dagbøker, huskelister og i det hele tatt- ikke bare måtte han sove lite, han måtte ha god plass og tålmodig kone! (Eller: uten at jeg har lest langt nok i biografien til at jeg kan uttale meg om grunnene; han var gift tre ganger, så det er ikke sikkert de var unormalt tålmodige likevel..)<br />
<br />
Her skulle jeg vel helst ha skrevet om <i>diktene</i>, men hvor skal jeg begynne?? Med at diktene veldig ofte har rim og rytme som gjør de "lette" å lese? At de ofte er underfundige? At sonetteformen er en gjenganger? At diktene for barn som regel har masse humor og ofte gjør narr av voksne? At mange av diktene har en dybde og sårhet som står i kontrast til humoren og gleden- som vitterlig er temaet som fikk meg i Bjerke-klisteret? Med så stor produskjon er det så godt som umulig å finne én fellesnevner eller ett særtrekk som blir noe i nærheten av dekkende. Kanskje det beste rett og slett er å konkludere med at de aller, aller fleste som har den aller, aller minste kjennskap til norsk litteratur av noe som helst slag, i det minste vil kunne nikke gjenkjennende og si noe sånn som "Å ja! Er <i>det</i> André Bjerke? Det var jeg ikke klar over!" Jeg nevner i fleng Farao på ferie i landet Miramarmora, Runde rare Rulle Rusk, Var du tro?, De dødes tjern, og sist, men absolutt ikke minst: En fugl som het Pindia-Pampistiko-Pampibanon... Som jeg i min puer barndom kunne utenat, kanskje fordi det var så grusomt trist, men likevel endte i håp?<br />
Når jeg ser på resten av kategoriene i årets diktlesesirkel, har jeg tenkt at André Bjerke glatt går inn i alle bortsett fra mai og juli, <i>norsk og utenlandsk levende lyriker,</i> så her har alle anledningen til å stifte bekjentskap med et forfatterskap (det heter vel ikke dikterskap..?) og en kulturpersonlighet som har satt sitt preg på norsk kulturliv i flere tiår! Tommel opp- og jeg kommer tilbake med mer når jeg har lest ferdig biografien som for øvrig har en fantastisk tittel og så langt er bemerkelsesverdig godt skrevet!<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGBln1bBGshOATXPAOcKSBfeGDy2ICh9MzMNkPrEIkmKvhJwGtu9vpOqo2NRzGGB7TBlh4agpTl5zLtRr_Mj1SI3EWvsO2ciGXQ5w3SxlVHHzEOmXlAtXCWQPWDaeZP5aSxGx8t6l6OHs/s1600/Skjermbilde+2019-01-26+kl.+23.14.03.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="603" data-original-width="406" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGBln1bBGshOATXPAOcKSBfeGDy2ICh9MzMNkPrEIkmKvhJwGtu9vpOqo2NRzGGB7TBlh4agpTl5zLtRr_Mj1SI3EWvsO2ciGXQ5w3SxlVHHzEOmXlAtXCWQPWDaeZP5aSxGx8t6l6OHs/s640/Skjermbilde+2019-01-26+kl.+23.14.03.png" width="430" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
Labrint fra Morovers (1980), </div>
<div style="text-align: center;">
illustrert av Rune Johan Andersson: glimrende lek med ord, rim og rymte ;o)</div>
<br />
<br />Berithttp://www.blogger.com/profile/06926589861112715906noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-5612480772926843656.post-55501768796247620832019-01-09T12:19:00.001+01:002019-01-09T12:19:42.742+01:00Bokstaver, bøker & bokhyller 2019Om man ikke akkurat <i>må</i> være forsiktig når man setter seg mål for det nye året, så <i>bør</i> man i det minste være noe i nærheten av edruelig. At jeg har venta helt til nå med å legge ut leseplanene mine for 2019, har faktisk gjort at jeg allerede har justert abisjonsnivået ned et par hakk! Jeg snuste lenge på Elidas 1001-lesesirkel, men til tross for at kategoriene er variert og opplegget godt forberedt, kom jeg fram til at det trulig kunne føles litt som ei tvangstrøye, så da får det heller bli noen 1001-bøker når tilfeldighetene fører meg dit. Samme skjebne led Beathes noble kvinner, selv om jeg fortsatt ikke har avskrevet det prosjektet helt; det føles litt lettere å ha som mål å lese en roman av fjorten forskjellige kvinnelige forfattere (hvorav jeg allerede har lest noen!)- enn å gå løs på den komplett uoverkommelige 1001-lista.<br />
<br />
Anitas diktlesesirkel blir videreført, og jeg mener bestemt at jeg skal klare å finne interessante diktere/ samlinger til årets kategorier. Først ut er humorpoetene, og jeg går for André Bjerke; humor alene blir for mye av det gode, så det blir nok ei salig blanding av humor og alvor, tenker jeg ;) De andre rundene får jeg finne ut av etter hvert. Jeg kunne hatt lyst til å lese litt av Gro Dahle, i så fall må vel det bli i mai, <i>nålevende norsk dikter som er profilert innen natur, politikk, kjærlighet eller sorg</i>. Litt usikker på om godeste Dahle blir helt rett, men hun skriver mye om <i>veldig</i> vanskelige temaer og er <i>veldig</i> profilert på det, og om ikke annet trur jeg det skal gå an å vinkle det mot vanskelig sorg, vanskelig kjærlighet...<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEju82_C7XwCChY4Mv1koldM5yxKMRYW7S3Ur8JP40LX0kMR5onaVZbmhEI5kovI4pkA6BcJix-N4J9bhfo4R7-AlMpR9VzKP1q-498D0u60dRkONS6G2VNRCGU71Pjx-btrCWvFm2-z3bQ/s1600/_20190104_131611.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1600" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEju82_C7XwCChY4Mv1koldM5yxKMRYW7S3Ur8JP40LX0kMR5onaVZbmhEI5kovI4pkA6BcJix-N4J9bhfo4R7-AlMpR9VzKP1q-498D0u60dRkONS6G2VNRCGU71Pjx-btrCWvFm2-z3bQ/s400/_20190104_131611.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Hvem skal ut? Bikkja, bøkene eller jula???</td></tr>
</tbody></table>
Som de fleste andre har jeg en del uleste bøker stående på vent. Jeg
er nok langt fra den som har flest, men likevel rammes jeg med ujevne
mellomrom av dårlig samvittighet for at jeg så lett lar meg friste av
nyheter i stedet for å lese de bøkene jeg allerede <i>har</i> valgt. Som
de tre siste årene kommer jeg til å bli med på Heddas bokhyllelesing,
bøker er allerede plukka ut, og målet er at jeg skal klare å henge med i
alle rundene denne gangen. Om det holder helt inn gjenstår å se, en del av bøkene på
lista er nemlig gjengangere fra tidligere år... Første kategori er <i>ei rød bok</i>, det valget gjorde seg i grunnen
selv, "Mischling" av Affinity Konar, ikke overveldende rød, men likevel
den rødeste. Jeg har bare hørt og lest positive omtaler av den, så det
er selvfølgelig <i>rent for gæli</i> at den ikke allerede er lest!<br />
Ellers har jeg satt meg
fore at det ikke skal bestilles eller lastes ned nye bøker <i>før</i>
vinterferien! Påbegynte bøker skal leses og høres ferdig aller først. Nå har vi jo kommet et godt stykke ut i januar,
så å holde seg i skinnet noen uker til, bør være overkommelig. Selv for
meg... Belønninga blir forhåpentligvis nye bøker med i sekken på vinterferie (selv om det står en god del ulest på setra også...)<br />
<br />
Neste plan ut er ingen organisert utfordring, men for min egen fornyelses og fornøyelses skyld har jeg lyst til å utvide horisonten og lese litt mer sakprosa. Også der finnes det uleste eksemplarer i hylla, i tillegg har vi jo biblioteket med sine utømmelige kilder. Skal vi si minimum seks bøker? Ja, vi gjør det, og håper det kan bli flere!<br />
<br />
Helt til slutt på lesearenaen kan jeg ta med at det lokale biblioteket kjører en ny runde med vinter-bokbingo som går til 11. april. 5x5 ruter med ulike temaer skal leses og fyller inn, så blir det antakelig loddtrekning med premier fra bibliotekets overskuddslager. Jeg var allerede ganske godt i gang, men skjemaet forsvant da jeg hadde en runde med panikk-rydding rett før jul, så enten får jeg prøve meg på rekonstruering, eller så får jeg håpe arket dukker opp igjen da jeg pakker ned jula i løpet av dagen... (Eller så må jeg rett og slett lese flere bøker som passer inn i rutenettet ;o)<br />
<br />
Så var det å gå fra <i>lesing</i> til <i>skriving</i>. Blogging. De to siste årene har jeg ikke engang klart å legge ut ett innlegg i uka, begge årene endte opp med femti skriverier. Det rare er at jeg egntlig savner å ha en kontinuitet i blogginga mer enn jeg har dårlig samvittighet for at jeg lar den gå for lut og kaldt vann. Da burde det jo være den enkleste sak i verden å endre på elendet, men i praksis har det vist seg å være en vanskelig trend å snu. Jeg har noen teorier om hvorfor det ofte ender med ingenting, og ett av tipsene jeg skal prøve å følge, er å skrive en innledning allerede når jeg starter på ei ny bok. Det var Beathe som i sin tid gav meg tipset, og det virker jo rimelig at det går lettere å skrive ferdig en omtale når boka er lest og innlegget allerede er påbegynt. Jeg har ingen tanke om at alle bøker skal blogges om, tid er mangelvare, om mange bøker får den oppmerksomheten de fortjener uten at jeg skal gjenta det andre allerede har sagt eller skrevet. Målet er å skrive om de bøkene jeg virkelig vil anbefale, og de bøkene jeg har andre meninger om enn det som synes å være folkeopinionen. Tallfestet mål: 70 bokrelaterte innlegg. Det blir snaut halvannet i uka, bør være overkommelig all den tid jeg føler savn og ikke press i fohold til skrivinga.<br />
<br />
Sånn! Da står planene her, og jeg er nøktern optimist! I første omgang blir det å prioritere bokhyller og påbegynte bøker og å skape en viss kontinuitet i skrivinga. Ikke noe konkret mpl om å lese et bestemt antall bøker, men jeg skal kose meg og kanskje bli litt flinkere til å avslutte bøker som ikke fenger helt. Det er ingen skam å snu, og det er ikke et nederlag å innse at man av og til bommer på bokvalgene sine. Livet er (antakelig) for kort til at man kan bruke dyrebar lesetid på halvgode bøker!<br />
<br />Berithttp://www.blogger.com/profile/06926589861112715906noreply@blogger.com11tag:blogger.com,1999:blog-5612480772926843656.post-63391702115831044272019-01-02T00:43:00.000+01:002019-01-02T18:00:07.402+01:00På ski fordi Av Kari J. Spjeldnæs<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhirfrJBhjNwYpYooGFp5e5HX7XTu9yxv4dYoDfvva5QLaISJLYMFHJ6boanBVV0yFYfNLvFT1pVJGyNnOFah5LPbL9rjVJvyJALbyNxHX1m7dukRXtX8OSJs0QHKSzoh8lFjPsHPnpcxw/s1600/_20181230_165436.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1238" data-original-width="1600" height="247" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhirfrJBhjNwYpYooGFp5e5HX7XTu9yxv4dYoDfvva5QLaISJLYMFHJ6boanBVV0yFYfNLvFT1pVJGyNnOFah5LPbL9rjVJvyJALbyNxHX1m7dukRXtX8OSJs0QHKSzoh8lFjPsHPnpcxw/s320/_20181230_165436.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Lilli og Pippa på ski, bare fordi vi elsker det!</td></tr>
</tbody></table>
Romjula ble ikke helt som jeg hadde sett for meg. Alle timene jeg hadde drømt om å tilbringe i sofaen med bøker forsvant, alle som en. Skiferien på fjellet vart kansellert, men heldigvis og takk og lov fikk vi i det minste pressa inn én skitur på årets nest siste dag. Det er naturligvis langt under pari, men til gjengjeld har jeg hatt fornøyelsen av å høre Kari J. Spjeldnæs´ <span style="color: red;"><b>På ski fordi </b><span style="color: black;">med den selvforklarende undertittelen <span style="color: red;"><i>Om gleden ved å gå på ski. Forsøk på en beskrivelse. </i><br /><i></i></span></span></span><br />
<span style="color: red;"><span style="color: black;"><span style="color: red;"><span style="color: black;">Da jeg leste om denne boka første gangen, tenkte jeg at denne må være skrevet for meg! Mens folk flest kanskje synes sommeren er å foretrekke og sier ja takk til mildværsperioder i </span></span></span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="color: red;"><span style="color: black;"><span style="color: red;"><span style="color: black;"><span style="color: red;"><span style="color: black;"><span style="color: red;"><span style="color: black;">løpet av vintermånedene, teller jeg ned til sesongens antatt første snøfall om høsten, og gremmes når gradestokken viser pluss i perioden november-mars. (i oktober, april og mai er varmegrader akseptabelt, men det bør helt være nattefrost!) </span></span></span></span></span></span></span></span><span style="color: red;"><span style="color: black;"><span style="color: red;"><span style="color: black;"><span style="color: red;"><span style="color: black;"><span style="color: red;"><span style="color: black;">De siste årene </span></span></span></span></span></span></span></span><span style="color: red;"><span style="color: black;"><span style="color: red;"><span style="color: black;">har
vintrene vært ustabile, også hos oss i Østerdalen. Jeg er redd jeg er
blant de verste klimapessimistene, og har allerede sagt klart i fra om
at hvis vi mister skiføret, må jeg flytte for å bevare livgnist, vett og
forstand... Et liv uten skikkelig vinter og skiføre er like utenkelig
som et liv uten hunder- og <i>mer </i>utenkelig enn et liv uten bøker..</span></span></span></span></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRn2N12iczhLASVe3-E0cb7uF4l18Q64ZZvZa3TKgo6LyaPhIOZCR9xqOlmtjy1c5knzRwehY0lV8TNQkkl7ehNQiWMFDH0KWUYOgL0Y_9DKival_3GL5oJgfX4GtNHWd9BAOXTN6s16A/s1600/Skjermbilde+2018-12-30+kl.+20.17.13.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="438" data-original-width="439" height="319" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRn2N12iczhLASVe3-E0cb7uF4l18Q64ZZvZa3TKgo6LyaPhIOZCR9xqOlmtjy1c5knzRwehY0lV8TNQkkl7ehNQiWMFDH0KWUYOgL0Y_9DKival_3GL5oJgfX4GtNHWd9BAOXTN6s16A/s320/Skjermbilde+2018-12-30+kl.+20.17.13.png" width="320" /></a></div>
<span style="color: red;"><span style="color: black;"><span style="color: red;"><span style="color: black;">Såå, altså... <b>På ski fordi</b>... </span></span></span></span><br />
<span style="color: red;"><span style="color: black;"><span style="color: red;"><span style="color: black;">Som voksen har forfatteren Kari J. Spjeldnæs brukt mer og mer tid- og plass og penger på ski-interessen sin. Skiturene har blitt fler og lengre, forberedelsene mer krevende, utsyret mer spesialisert og hun har fått sin egen smørebod i kjelleren. Ektemannen Thomas har ikke akkurat delt entusiasmen hennes i forhold til å gå på ski- han liker rett og slett ikke å fryse, men han har pliktskyldig vært med på alle de oblibatoriske turene- Han har ikke vært negativ til hennes vinterlige aktiviteter, men entusiastisk? <i>Nope..! </i>Kari har prøvd det meste for at skigleden skulle smitte over, men det var først da Thomas, <i>Professoren</i>, fikk en livstruende kreftdiagnose, at hun satte seg fore å få forklart ham hvorfor dette med ski er så viktig for henne. Paradokset er at diagnosen kan frita Thomas for all framtidig skigåing, problemet at hun allerede har prøvd alle mulig triks for å omvende ham.</span></span></span></span><br />
<span style="color: red;"><span style="color: black;"><span style="color: red;"><span style="color: black;">Med hjelp skriverier om og av blant andre Eva og Fridtjof Nansen <span style="font-size: x-small;">(sist nevnt i Torill Brekkes "<a href="http://beritbok.blogspot.com/2017/10/alle-elsket-moren-din-av-toril-brekke.html" target="_blank"><span style="color: red;">Alle elsket moren din"</span></a> der hun blant annet forteller om Polhøgda på Lysaker- en glimrende roman som for øvrig får sin oppfølger med "Kobrahjerte" i slutten av januar, og det gledes!!)</span>, Thor Gotaas (kulturhistoriker, skientusiast og forfatter) og Karin Berg (forfatter og tidligere direktør ved Skimuseet), gir Spjeldnæs leserne/ lytterne en rask gjennomgang av skihistorien med fornøyelige anekdoter, og hun ser naturligvis på sine egne erfaringer og opplevelser i forsøket på å forklare mer enn beskrive gleden ved å gå på ski- professoren har jo nærmest sagt seg lei av å høre beskrivelsene av det perfekte føret, den friske lufta, den herlig naturen ;o)</span></span></span></span><br />
<br />
<span style="color: red;"><span style="color: black;"><span style="color: red;"><span style="color: black;">Mange gjenkjennende nikk og en glimrende bok for alle som gleder seg over filosofering, historie, ski, natur og kultur, det være seg i teorien så vel som i praksis. Som alltid når det er Bodil Vidnes-Kopperud som leser, er det ren fornøyelse å lytte. Anbefales <span style="font-size: large;">☺</span></span></span></span></span><br />
<br />
<div style="text-align: center;">
Spilletid 4:24/ 160 sider</div>
<div style="text-align: center;">
Lest av Bodil Vidnes-Kopperud</div>
<div style="text-align: center;">
<a href="https://www.lydbokforlaget.no/fakta-og-dokumentar/helse-psykologi-og-selvutvikling/pa-ski-fordi" target="_blank"><span style="color: red;"><b>Lydbokforlaget</b></span></a>/ <a href="https://www.pax.no/paa-ski-fordi.6150763-328170.html" target="_blank"><span style="color: red;">Pax Forlag,</span></a> 2018</div>
<div style="text-align: center;">
Lydfil fra forlaget<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZNaCqcVoE6y61AMRyZdztCEwdlDNeIg6dh_vWanue0ZtZV10FmQtdqdKPHvpGcGvib-BVKyHxSJIFGum6GW9Re5U2q2-74G8QI_pzghaTjquRYfQaJV22tYqVFDXLKkOAdBLkc2qlLK0/s1600/P1130553.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1600" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZNaCqcVoE6y61AMRyZdztCEwdlDNeIg6dh_vWanue0ZtZV10FmQtdqdKPHvpGcGvib-BVKyHxSJIFGum6GW9Re5U2q2-74G8QI_pzghaTjquRYfQaJV22tYqVFDXLKkOAdBLkc2qlLK0/s400/P1130553.jpg" width="400" /></a></div>
Dette var den siste boka jeg leste/ hørte i 2018. Jeg grubler fortsatt på leseutfordringer og leseprioriteringer for det nye året. Jeg har sett at det er flere bloggere som skal prøve å ha mer fokus på hyllehemmeligheene sine i år, og til tross for at jeg ikke er en hamstrer, er det absolutt <strike>en god del </strike>for mye som har hopa seg opp her også etter hvert. Jeg får gruble litt til, så kommer det antakelig et innlegg med oppsummering og nye planer, tenker jeg!</div>
Berithttp://www.blogger.com/profile/06926589861112715906noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5612480772926843656.post-90597370743975007432018-12-29T01:03:00.002+01:002018-12-29T01:40:55.074+01:00Á jour, om ikke annet<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjLlXpdN72CDVsHi-8NVwL22-ha6ijve0XUajjdQWAJ9Obqya-il3neTjlRDJr75sgU5JK7mhroyAEv15UHPKUBngc4qaWmNwQzn4PB9XjcyEPIrwJME2UEaZ9pgCm9p6F-PU0vK0rPcv0/s1600/_20181228_225602%25231.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="889" data-original-width="700" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjLlXpdN72CDVsHi-8NVwL22-ha6ijve0XUajjdQWAJ9Obqya-il3neTjlRDJr75sgU5JK7mhroyAEv15UHPKUBngc4qaWmNwQzn4PB9XjcyEPIrwJME2UEaZ9pgCm9p6F-PU0vK0rPcv0/s320/_20181228_225602%25231.JPG" width="251" /></a>I begynnelsen av desember hadde jeg et lite oppgjør med meg selv
angående denne blogginga. Det har gått jevnt og trutt nedover sida 2013
(153, 123, 74, 66 og 50 innlegg), og i løpet av årets elleve første
måneder hadde jeg posta 47 innlegg. Jeg mente bestemt at det burde være
en smal sak å gå forbi det elendige fjoråret, og det er faktisk ikke
mangel på bøker som fortjener litt omtale det står på. Det er rett og
slett jeg som prioriterer andre ting, og ikke minst blir jeg flinkere og
flinkere til å tulle bort tida på absolutt ingenting... Fortsatt klarer jeg å lure meg sjøl til faktisk, hellig og overbevist, tru på mine egne fabler om at <b><i>snart</i></b> skal jeg få mye bedre tid til å gjennomføre både det ene og det andre. Bare ikke med en gang, ikke riktig enda, ganske snart. Dagene går og vipps, så har <i>Snart </i>passert både én og to ganger. Det har blitt meg fortalt at det er mange andre som også har det på samme viset- uten at jeg finner særlig trøst i akkurat det.<br />
Grunnen til at jeg når det ikke kommer til stykket, likevel og innerst inne, er rimelig fornøyd med den manglende gjennomføringsevna mi, er at jeg planlegger lite for å ha muligheten til å gjøre morsomme ting når anlendingen byr seg.<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgww4RHYphzgbSmFAaSfx9mw2Em9hHm582dlMBZ_DrRG_DE9cmbfyHBj5PdxgzCR4rJVpmNGEH72fyQWTYeo2iJgM2rvIG4tiI2ynptc4IBUfPFjvrQTlBAd4-lI4oszynn2q_RBlY6GuM/s1600/P1000041.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgww4RHYphzgbSmFAaSfx9mw2Em9hHm582dlMBZ_DrRG_DE9cmbfyHBj5PdxgzCR4rJVpmNGEH72fyQWTYeo2iJgM2rvIG4tiI2ynptc4IBUfPFjvrQTlBAd4-lI4oszynn2q_RBlY6GuM/s400/P1000041.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Dagen i dag den kan bli din beste dag- hvis du lar den bli det, vel og merke!</td></tr>
</tbody></table>
Ta dagen i dag som et eksempel. Fredag og fjerde juledag, altså en helt alminnelig <i>virkedag</i> da man (les: jeg) burde handla litt, fått unna noe klesvask, dratt over golva og gjort sånne nyttige ting. Meeen... Det ble sen frokost med julekake, te og bok før ferden gikk til fjells med hundene. Finvær i dag, meldt gråvær resten av ÅRET- for meg gjør det valget usedvanlig enkelt! Det er ikke lyst spesielt lenge, men det vart drøyt to og en halv time ute med glade hunder, sol, snø, mildvær- og etter litt klarting og pesing: UTSIKT! Vel hjemme var det igjen to runder av årets hurtigsjakk, Karlsen hadde los på medalje og valget var fortsatt lett: det ble et par nye skiver julekake, kaffe, sofa, strikketøy og tv-underholdning på høyt nivå, før Karlsen mått seg at slaget var tapt og jeg slo fast at det var for sent å gjøre flere nyttige ting. Det vil si; jeg rakk å sette på en klesvask, så hvis jeg tar meg selv i nakkeskinnet <i>kan</i> det hende jeg får hangt den til tørk før jeg avslutter dagen helt. Hvis ikke kommer det vel en ny dag i mårra, en dag meteorologene har signalisert kan bli en ypperlig dag for ordning. Problemet jeg ser kan melde seg, er naturligvis VM i lynsjakk som begynner allerede i mårra, samtidig som Tour de Ski blåses i gang i italienske Toblach. Det er antakelig bare å innse at man kan skyte ei kvit pil etter den seriøse bokblogginga enda ei stund framover.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgF7jTBO2Gfe5CE-T1GdgAGdOOHeaX2qlsyNCKOCrJc83Aic5-gchzMPnAs6b9EKXLuO0_E9f2rpNNS5muIhrR-sHSXWk7BRlW7TgFHAgs6aFeCG95Onz28qFwFZb7kPAeMeFgMcJKHNN0/s1600/Skjermbilde+2018-12-29+kl.+00.48.42.png" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="375" data-original-width="245" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgF7jTBO2Gfe5CE-T1GdgAGdOOHeaX2qlsyNCKOCrJc83Aic5-gchzMPnAs6b9EKXLuO0_E9f2rpNNS5muIhrR-sHSXWk7BRlW7TgFHAgs6aFeCG95Onz28qFwFZb7kPAeMeFgMcJKHNN0/s320/Skjermbilde+2018-12-29+kl.+00.48.42.png" width="209" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Fin, fristende framside</td></tr>
</tbody></table>
I et ynkelig forsøk på å opprettholde et image som bokblogger, kan jeg fortelle at jeg har hørt Kate Mortons nyeste, <a href="https://www.vigmostadbjorke.no/Klokkemakerens-datter/I9788241917790" target="_blank"><span style="color: red;"><b>"Klokkemakerens datter"</b></span></a> som lydbok. Jeg hadde ingen ny klar på mobilen da jeg oppdaga at denne var ledig på ebokbib. Igjen valgte jeg minste motstands vei og lot tilfeldighetene råde. Romanen er et flettverk av nåtid og fortid, og opplagt nok viser det seg etterhvert at gifteklare Elodie på finurlig vis er knyttet til menneskene, mytene og mysteriene ved Birchwood Manor og skulderveska, fotografiet og tegningene hun ved et slumptreff fant bortglemt i et skap på jobben. Historien har et rikt persongalleri, byr på overraskelser og er godt skrudd sammen. Fint lest av Anne Ryg, litt langdryg (17:13 timer), men helt grei underholding. Jeg gav den terningkast 4 på bokelskere.no, hvilket betyr noe sånn som <i>easy comes, easy goes</i>.<br />
Jeg har også slitt meg gjennom Agnes Ravatns siste "repost", <a href="https://samlaget.no/products/stoisk-uro-og-andre-filosofiske-smular" target="_blank"><span style="color: red;"><b>Stoisk uro og andre filosofiske smular.</b></span></a> 119 (små) etter sigende morsomme og sjarmerende sider som tidligere har stått på trykk i Dag og tid. Dette er femte boka jeg leser av godeste Ravatn, og jeg har innsett at vi ikke kommer særlig godt over ens, og jeg har konkludert med at vi rett og slett har ulik humor. Følelsen jeg satt igjen med, var omtrent den samme som man kunne få hvis man fikk straffelekse eller måtte sitte igjen på ungdomskola; det svei ikke, men det føltes bortkasta og kjedelig. Hadde det ikke vært for at "filosofi" er en av kategoriene på vinterens bokbingo på biblioteket hadde jeg aldri i livet pressa meg sjøl til å fullføre. Og ja: jeg vet at jeg er den eneste bokbloggeren som føler det slik i forhold til Agnes, men det får stå sin prøve. <br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJRrJnHNUB4WbEMIthg3f6aFZK_RmTSYL-rq1YtsPLFoyaGHIuB0j8dnPBRgjMYoX8Q4vGRxSZSsRXNuRuZ8A3jqpIYHMA-KuuWIPN1rI9D15giRrPF-mf7I3BhNJyM8-jGYFO4NTlkv4/s1600/_20181227_234307.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1312" data-original-width="1600" height="327" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJRrJnHNUB4WbEMIthg3f6aFZK_RmTSYL-rq1YtsPLFoyaGHIuB0j8dnPBRgjMYoX8Q4vGRxSZSsRXNuRuZ8A3jqpIYHMA-KuuWIPN1rI9D15giRrPF-mf7I3BhNJyM8-jGYFO4NTlkv4/s400/_20181227_234307.JPG" width="400" /></a> Der var det jammen meg to hele mikro-omtaler!! I tillegg kan dere få sjå at hele gjengen koser oss med <strike>bøker</strike> lesing. Det vil si; det er bare jeg som leser, men hunda koser seg mens jeg leser. Enja (på golvet) kviler middagskvil som seg hør og bør for en pensjonist, hun fylte femten i begynnelsen av desember. Lilli koser seg med de nye reinsdyrtøflene jeg fikk til jul. Hun bedyrer at hun elsker storvilt, spesielt elg og rein, og resultatet er at jeg ikke står fritt til å bruke dem når jeg er kald på bena, det er enforutsetning at hun er opptatt på annet hold. Pippa har som vanlig lagt seg godt til rette med hodet på puta og krølla seg sammen for å nikose seg hele veien fra snute til haletipp. Jeg har så vidt begynt på Lucy Dillons "Der lyset slipper inn" som jeg overraskende fikk i posten i går. Jeg har lest/ hørt de to første bøkene som er oversatt til norsk, og hun er min absolutte favoritt blant feel-good-forfatterne. Akkurat i går var det helt på sin plass å slippe inn litt ekstra lysstreif: boka er omtalt som "En livsbejaende roman som får deg til å se på livet ditt med nye øyne". Akkurat det jeg trengte- og sikkert noe flere kan ha glede av i tider hvor det snakkes om nyttårsforsetter både her og der... Jeg vet jeg har områder i livet hvor forbedringspotensialet absolutt er tilstede, så bare lynsjakken er over, og det blir en hviledag i Touren, så skal jeg lese ferdig boka, filosofere videre og komme opp med en <i>god</i> plan for 2019. Jeg tenkte nemlig at det skal bli <i>mitt</i> år!<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdn9N3X938pkz4auOUPEW6OSUP8P66bybIurf8TIhv-XVFlogCGkaZfrebcM8TYs_BBTQu-3-pmUe2HZ0_aM_4befweUP33VQpnq4VyEtqQQ6C1pBgoMhPBmyyY1I2pmquMBJegotWAkc/s1600/_20181224_161344.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="712" data-original-width="954" height="476" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdn9N3X938pkz4auOUPEW6OSUP8P66bybIurf8TIhv-XVFlogCGkaZfrebcM8TYs_BBTQu-3-pmUe2HZ0_aM_4befweUP33VQpnq4VyEtqQQ6C1pBgoMhPBmyyY1I2pmquMBJegotWAkc/s640/_20181224_161344.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Mine fine ♥</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div style="text-align: center;">
Fortsatt god romjul-</div>
<div style="text-align: center;">
og hvis jeg ikke melder meg på banen igjen med det første:</div>
<div style="text-align: center;">
GODT NYTTÅR!</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
****************************</div>
<div style="text-align: center;">
Der var jeg i mål med innlegg nummer femti! </div>
<div style="text-align: center;">
Som vanlig tar jeg meg ikke tid til korrekturlesing, men det er tre dager igjen av året, og hvis jeg <b>med kun</b> to ord skal beskrive hvordan jeg ser på mulighetene for at dette ikke blir historiens dårligste blogg-år, så gjør jeg Magnus Karlsens ord til mine:</div>
<div style="text-align: center;">
<b>hanging snore ;o)</b></div>
Berithttp://www.blogger.com/profile/06926589861112715906noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-5612480772926843656.post-22246643002619257752018-12-13T15:15:00.001+01:002018-12-13T21:38:07.791+01:00Årets siste diktlesesirkel. Et sammenbrudd og nytt forsøkAt jeg ligger etter skjema er i ferd med å etablere seg som regelen, og <a href="http://artemisiasverden.blogspot.com/p/diktlesesirkel.html" target="_blank"><span style="color: red;"><b>diktlesesirkelen</b></span></a> er intet unntak. Jeg hadde skrevet et innlegg om den siste "oppgava" som var å lese en klassiker, var klar til å publisere stasen, da noe gikk galt. Grusomt galt. Jeg husker ikke nøyaktig meldinga som kom opp, men betydningen var klar: <i>Publisering mislyktes. Prøv igjen. </i>Og jeg prøvde igjen. Og igjen. Og tenkte: <i>hhmm... Kanskje lagre først, så prøve igjen..?</i><br />
<i>Lagring mislyktes. Prøv igjen. </i><br />
Til slutt kom det opp ei lang regle, som jeg selvfølgelig ikke kan gjengi her, men betydninga var fortsatt krystallklar: <b>ERROR! ERROR! INNLEGG SLETTET.</b><br />
Jeg fikk et aldri så lite sammenbrudd, og følte virkelig at jeg kunne skrevet et sterkt og følelsesladet dikt om hvordan det føles å bli motarbeida av selveste O Store Internett. Det ble med tanken. Det ble med tanken å prøve å rekontruere innlegget også, men i dag har jeg satt meg fore å avslutte flere påbegynte ting. Jeg er generelt av den oppfatninga at <i>halvgjort er undervurdert</i>, <b></b>men selv jeg ser at det finnes grenser for hvor halvveis man kan leve livet...<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3K-1za4M-VCc6UCPuH-E8DWnNKPvFPDTWq-ry_i88oS4BDmFh3698ptwOI6VDLVnUOKJH4jZkfcEWd-nCMTAApHgoUcwBZ3sP0rkGRIH9TIEFCxu4X1iIn73D47Uuec9-UWjWR_4Y-ho/s1600/image1-3.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="532" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3K-1za4M-VCc6UCPuH-E8DWnNKPvFPDTWq-ry_i88oS4BDmFh3698ptwOI6VDLVnUOKJH4jZkfcEWd-nCMTAApHgoUcwBZ3sP0rkGRIH9TIEFCxu4X1iIn73D47Uuec9-UWjWR_4Y-ho/s640/image1-3.jpg" width="211" /></a>I kategorien "klassikere" var det jo mildt sagt mye å velge blant, men jeg endte opp med en dikter jeg har konkludert med antakelig må være den som har størst variasjon i produksjonen sin: <b>Jakob Sande</b>. Spennvidda er virkelig stor når to av de mest kjente diktene er gjengangere i henholdsvis julegudstjenester og student-nachspiel; "Det lyser i stille grender" fra 1931 og "Likfunn" fra debututgivelsen "Svarte Næter" som kom ut i 1929- det er ikke til å undres over at kristenfolket hadde delte meninger om Sandes diktning! Mye bannskap, makabre beskrivelses, vold, knivstikking, drikking og drap, hånd i hånd med de vareste julesamler... Jeg visste faktisk ikke at det var Jakob Sande som også var mannen bak "Det lyser i stille grender", før jeg leste om ham etter denne lesesirkelrunden. Som mange andre har stort sett forbundet ham med de grotesk-humoristiske diktene, men som sagt: usedvanlig stor variasjon!<br />
<br />
Jeg har lest "Storm fra vest" ei samling som kom ut i 1931, året etter at han fridde til Haldis Moren (senere Vesaas) og fikk avskjed på grått papir. Dette gikk naturligvis hardt inn på unge Sande, og jeg har mer enn en gang i løpet av lesinga tenkt at <i>her skinner det gjennom både bitterhet og kjærlighetssorg! </i>Igjen denne spennvidda i følelsene som formidles.<br />
For en relativt uerfaren diktleser, var det befriende enkelt og godt å lese dikt med rim og rytme. Ikke ett vondt ord om moderne dikt med svevende stemninger og skjulte tegn, men fra bunnen av mitt hjerte: det kan altså være like givende- og interessant å lese "gammeldagse" dikt der <i>form og innhold</i> er likestilt og lettfattelig.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhH_AdOX0s7tsxEvd8cjGBR07dwJIAMdekWoIvKKeBEzzJlGJMl1mecBgvyr9x7TFFKUNiczkwRfUMw9_LGNwcKkJzjG-300FdN_xbOo5vMU95lUlTyxtFV_r0nOK1ePfX8cx5djygIZyA/s1600/image2.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1322" data-original-width="874" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhH_AdOX0s7tsxEvd8cjGBR07dwJIAMdekWoIvKKeBEzzJlGJMl1mecBgvyr9x7TFFKUNiczkwRfUMw9_LGNwcKkJzjG-300FdN_xbOo5vMU95lUlTyxtFV_r0nOK1ePfX8cx5djygIZyA/s320/image2.jpg" width="211" /></a></div>
Her er det som tittelen antyder mye hav og sjø, storm, uvær og stille. Det er Doggerbank og møte med draugen, natur og sterke krefter, men også, som nevnt, skjemt og ironi , humor og enda mer galgenhumor. Mange av diktene er bent fram makabre, som nevnt og vist...<br />
Så vidt jeg har funnet ut, gav Jakob Sande ut sju diktsamlinger og tre (fire?) novellesamlinger, så her er det mer enn nok å boltre seg i. Ettersom alt (av dødsens naturlige årsaker) er utgitt før 2000, er alt digitalisert og tilgjengelig for alle på Nasjonalbibliotekstes nettsider- et uvurderlig og fantastisk tilbud flere bør benytt seg av!<br />
<br />
Dette var årets siste diktrunde, og prosjektet har for min del vært lærerikt. Først og fremst har jeg lært at dikt ikke trenger å være uforståelig kaudervelsk- men at det <i>kan</i> være det. Jeg har funnet ut at dikt ikke egner seg som e-bøker (les: ebokbib), ettersom dikt ikke bare er ren tekst, men at det visuelle ofte er viktig for at tankene og følelsene som beskrives skal komme til sin rett. I mange tilfeller er diktene i ei bok uten titler, og da kan det til og med bli ei utfordring å skille diktene fra hverandre, ettersom ebokbib da ramser opp teksten /-e uten opphold. En svakhet i systemet der, altså. En annen ting jeg har erfart, er at dikt er litteratur som utfra hver enkelt lesers erfaringsbakgrunn og livssituasjon enten kan skape sterke reaksjoner, eller man kan bli sittende som et måpende spørsmålstegn med hevede øyebryn og lure på hva i alle dager det er folk hoier så høyt for.<br />
<br />
Det ryktes at det blir ny diktlesesirkel neste år, og jeg venter i spenning på hvilke kategorier det blir da. Jeg ser for meg at noen av årets temaer kan resirkuleres, og at det kommer til noen nye. Uansett er jeg klar for å bli med, og jeg trur faktisk det skal bli lettere å velge bøker neste år- nå har jeg både lært litt og fått mer erfaring! (Klapper meg sjøl på skuldra og sender tommel-opp til Artemisia.)<br />
<br />
<br />
<br />
<i></i><br />Berithttp://www.blogger.com/profile/06926589861112715906noreply@blogger.com12tag:blogger.com,1999:blog-5612480772926843656.post-66635983518933993152018-12-06T15:10:00.000+01:002018-12-06T15:10:16.755+01:00Eleanor Oliphant har det helt fint<h4>
<span style="color: #cc0000;"><span style="font-size: x-large;">Av Gail Honeyman</span></span></h4>
Etter et mislykka forsøk på å la Elisabeth Vatn lese for meg, måtte jeg på et par ukers detox før jeg kunne lese videre på egen hånd. Da jeg ble kvitt den enerverende stemmen, og tok fatt på papirutgava, ble dette en helt annen og mye bedre leseopplevelse- akkurat så bra som alle omtalene og anmeldelsene skulle tilsi.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgspzhqkjEg275JdQpLdIuJ1kE8551KxEZvMTL6mho8JLCxIGkteb-soxJobHSRcUQjEbRPWI-UBYif_MPIgSmlpYIQcbQeev-tSFyzWrkrobYaBnrrGDjYWOMglS3VTM4Lw5r1RPjqU6c/s1600/Skjermbilde+2018-12-06+kl.+11.31.30.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="602" data-original-width="920" height="418" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgspzhqkjEg275JdQpLdIuJ1kE8551KxEZvMTL6mho8JLCxIGkteb-soxJobHSRcUQjEbRPWI-UBYif_MPIgSmlpYIQcbQeev-tSFyzWrkrobYaBnrrGDjYWOMglS3VTM4Lw5r1RPjqU6c/s640/Skjermbilde+2018-12-06+kl.+11.31.30.png" width="640" /></a></div>
<br />
Boka handler som de fleste allerede vet om ensomme og sære Eleanor som jobber på kontor, som drar rundt på en trillebag med hjul som knirker, går kedd i allværsjakke og sko med borrelås og bor i ei nedslitt (for ikke å si: <i>nedgrodd</i>) leilighet hun har blitt tildelt av sosialetaten. Det blir fort klart at Eleanor på ingen måte har det helt fint. I tillegg til kollegaene som bare gjør narr og ler av henne, er butikkekspeditører de eneste menneskene hun omgås- hvis man ikke skal regne med dama fra sosialen som kommer på sin halvårige "inspeksjon" og mannen fra e-verket som kommer for å lese av strømmåleren.. Livet er bare ei lang rekke rutiner, hvorav den mest ødeleggende antakelig er helgenes faste opplegg: to helflasker vodka konsumert i tidsrommet fredag til søndag. To helflasker, alene. Kan det bli tristere, liksom? Ja, det kan det, og det blir det her, men det er noe med det; har man nådd bunnen, kan det i hvertfall ikke bli verre. Det kan fortsett i samme elendige tralten, men det vil helst komme til ei forandring, og det gjør det her også- heldigvis.<br />
Det begynner en ny fyr på it-avdelinga, og til tross for at Eleanor ikke har mye til overs for Raymond, skal det vise seg at han blir <i>den ene</i>, ikke i betydning "mannen i hennes liv", men den ene som ser og forstår og gjør at hun tør å kjenne etter hva hun egentlig føler, hvem hun <i>er</i>, hvem hun <i>var</i>, hvem hun <i>vil være</i> osv.<br />
Dette er ei bok med fantastisk mye menneskekunnskap! Å skrive så truverdig om sosial analfabetisme, ensomhet, mindreverdighetskomplekser, kampen for en ny retning i livet... Om hvor vanskelig det kan være å stole på mennesker hvis man virkelig har blitt sveket på det aller groveste... Det er rett og slett imponerende! Jeg har til gode å lese negative anmeldelser og omtaler av denne boka, og jeg slutter meg definitivt til jubelkoret- jeg trur man må lete lenge for å finne en leser som ikke heier på Eleanor- og som ikke hadde gitt nærmest hva som helst for å kunne være med på firmaets juleavslutning! Det hadde vært noe det!<br />
<br />
Det sies at ensomhet nærmest er en epidemi i vår tid, og da er det kanskje ikke en tilfeldighet at <a href="https://www.nrk.no/dokumentar/slik-unngar-du-a-fole-deg-einsam-1.14304222" target="_blank"><span style="color: red;">NRK hadde en artikkel med tips</span></a> om hvordan man kan takle/ komme seg ut av ensomheten for et par dager sida. Eleanor har faktisk fulgt flere av rådene, og da er det all mulig grunn til å tru at hun med tid og stunder <i>kan få det helt fint.</i> Hun har fått en stor heiagjeng, og det hjelper nok kanskje det også ;o)<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
*************************</div>
<div style="text-align: center;">
<a href="https://www.aschehoug.no/nettbutikk/eleanor-oliphant-har-det-helt-fint-aco.html" target="_blank"><span style="color: red;"><b>Aschehoug</b></span></a>/ <a href="https://www.lydbokforlaget.no/skjonnlitteratur/romaner/eleanor-oliphant-har-det-helt-fint" target="_blank"><span style="color: red;">Lydbokforlaget</span></a>, 2018</div>
<div style="text-align: center;">
417 sider/ 10:35 spilletid</div>
<div style="text-align: center;">
Oversatt av Cecilie Winger</div>
<div style="text-align: center;">
Lest av Elisabeth Vatn</div>
<div style="text-align: center;">
Takk til forlagene som sendte leseeksemplar/ lydfil!</div>
Berithttp://www.blogger.com/profile/06926589861112715906noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-5612480772926843656.post-31812036201770319922018-11-30T23:07:00.002+01:002018-11-30T23:10:56.070+01:00HøvringMaraton 2018Jeg har en far som en gang i forrige århundre fullførte HavanaMaraton. <i>Uten</i> skikkelige joggesko hvis jeg husker rett- det burde jeg kanskje sjekke opp?? Uansett: <i>tida</i> ble aldri nevnt, så den var etter alt å dømme ikke all verden, men han <i>fikk</i> deltakermedalje. Med et nedpå og realistisk sjølbilde, rimelig selvinnsikt og et begredelig konkurranseinstinkt, skjønte jeg med en gang at det kunne bli vanskelig å fylle de manglende joggeskoene.<br />
Vel; nå har jeg endelig gjort det på min egen måte, jeg retter ryggen og klapper meg selv på skuldra; uten joggesko, men med doble ullsokker på bena, har jeg fullført HøvringMaraton 2018, og til tross for manglende medalje, er jeg strålende godt fornøyd!<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZNW2S7RM9gYl6lzboQ6p_gkJGRVgJPvtq8wonuxKFe8BmtEWFadNtpzJeNkTqM8q21nygmtZmzb0Rjr6BJLnQuwwl6TEFGFr5wwf0Ylomvk_jIXhPI7Ci8pht2VoT_atMLYFrXPvYw-4/s1600/_20181130_174828.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="768" data-original-width="768" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZNW2S7RM9gYl6lzboQ6p_gkJGRVgJPvtq8wonuxKFe8BmtEWFadNtpzJeNkTqM8q21nygmtZmzb0Rjr6BJLnQuwwl6TEFGFr5wwf0Ylomvk_jIXhPI7Ci8pht2VoT_atMLYFrXPvYw-4/s320/_20181130_174828.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Lydbok på IKEA</td></tr>
</tbody></table>
Jeg har lest meg bakover i Mona Høvrings forfatterskap- det vil si; jeg har hørt de tre romanene som er utgitt som lydbok, og lest den siste (egentlig den tredje..), "Camillas lange netter" som e-bok via ebokbib. Diktsamlingene ligger foreløpig urørt, men Høvring har et språk og en skrivestil som gjør meg overbevist om at diktene hennes ikke kan være annet en nettopp <i>velgjørende. </i>Det betyr at jeg krysser fingre for at Anita/ Artemisia kjører på med en ny runde diktlesesirkel neste år, så jeg får en passende anledning til å plukke fram Høvring på nytt ;o)<br />
(Jeg er litt på hæla når det gjelder årets siste poesi-runde, men planen er å få skrevet et innlegg i løpet av neste uke, og erfaringa tilsier at da blir det sikkert ikke før uka etter det igjen... Den som lever få se.)<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="clear: left; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7MJ78x4Hx0mWrClDE9hEAwSo5b2uM5IO5duiqdNzFzZhVS0QRT_zjQ9YKdcC2pcUIMC_OcNOCa4lKkqObOLIH8bv8zfQ6ZqufKjHvBHUyjVqSzHkIFnV2PWeVqmMYY6sBBPyADrkmwfI/s1600/_20181130_174619.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="538" data-original-width="700" height="245" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7MJ78x4Hx0mWrClDE9hEAwSo5b2uM5IO5duiqdNzFzZhVS0QRT_zjQ9YKdcC2pcUIMC_OcNOCa4lKkqObOLIH8bv8zfQ6ZqufKjHvBHUyjVqSzHkIFnV2PWeVqmMYY6sBBPyADrkmwfI/s320/_20181130_174619.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Lydbok-app´en </td></tr>
</tbody></table>
Ettersom jeg har inntrykk av at Mona Høvring er en forfatter som har gått litt under radaren hos flere enn meg, vil jeg si litt om særtrekkene og hva det er jeg fascineres av, i stedet for å gå grundig gjennom hver enkelt historie.<br />
(Klikk her for å kommer til forlagenes presentasjon; <a href="https://www.lydbokforlaget.no/mona-hovring" target="_blank"><span style="color: red;"><b>Lydbokforlaget</b></span></a>/ <a href="http://www.oktober.no/Forfattere/Norske/Hoevring-Mona" target="_blank"><span style="color: red;">Oktober</span></a> -anbefaler spesielt Lydbokforlaget for å høre Runa Eilertsens briljante tolkning ♥)<br />
Med unntak av "Camillas lange netter" som er ei slags gjendikting av Camilla Colletts selvbiografi fra 1862, er hovedpersonene i romanene unge kvinner, som på ulikt vis prøver å <i>finne seg sjøl</i>, finne ut av dette med kjærligheta og finne en plass i samfunnet. Dette er som kjent ingen enkle øvelser, men de <i>prøver</i>. Om enn noe famlende og kanskje halvhjerta. Man kan så lett bli overmanna av at <i>livet er som det er, og blir som det blir.</i>..<br />
Romanene er korte, så leseren blir ikke godt kjent med de forskjellige aktørene. Slik jeg ser det er det heller ikke det som er det vesentlige; Høvring er virkelig antydningens kunstner, der hun lar oss få <i>innblikk</i> i et liv eller en livssituasjon, men lar det bli opp til hver enkelt å spinne videre for å lage en fortsettelse -eller en slutt.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2jTTeRM-kRCmANJhyphenhyphen2_u-FWfcYGFma4uIE_YQRekEFX6aTaB0DdHAuxztr44Y4XbmP2whCkGfPTJU1gTDhxiS_oE0r8JiIUjKMua9jnHg_VQuMNdcVLqmUrl-EmnTtaQW2oW8y_8z8rQ/s1600/Skjermbilde+2018-11-30+kl.+17.50.00.png" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="712" data-original-width="521" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2jTTeRM-kRCmANJhyphenhyphen2_u-FWfcYGFma4uIE_YQRekEFX6aTaB0DdHAuxztr44Y4XbmP2whCkGfPTJU1gTDhxiS_oE0r8JiIUjKMua9jnHg_VQuMNdcVLqmUrl-EmnTtaQW2oW8y_8z8rQ/s320/Skjermbilde+2018-11-30+kl.+17.50.00.png" width="234" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Fineste framsida :)</td></tr>
</tbody></table>
Historiene er underfundige, sanselige, litt sørgelige, halvt drømmeaktige, rike på assosiasjoner og motsetninger, de har noe merkelig fortrøsningsfullt ved seg og de har en passe dose intelligent humor, men mest av alt er det -som tidligere nevnt- språket som gjør disse små romanene så store. Det er ei enestående blanding av radikal bokmål, gammelmodige, originale, fantastisk presise ordvalg, fornøyelig bruk av fremmedord og sist, men ikke minst: poetiske setninger og avsnitt som nesten like gjerne kunne vært selvstendige dikt. Det ligner rett og slett ikke noe jeg har lest eller hørt før, noe som både er en styrke og en svakhet. Jeg elsker det, men samtidig kan jeg lett se for meg at det kan bli for mye av det gode for lesere som har vondt for å svelge a-endinger og uvante bøyninger. Jeg vil likevel anbefale alle å gi Høvring en sjanse; det er aldri feil å prøve noe nytt! I dette tilfellet ender man i verste fall opp med å ha lest ei kort bok som ikke falt i smak, i beste fall (og kanskje mest sannsynlig?) ender man opp med en ny favoritt, en litterær skatt man kan ta fram igjen og igjen, stryke litt på, lese om at og om at, legge merke til stadig nye krumelurer og forundres over at det virkelig går an å skrive noe så uvirkelig vakkert. Jeg likte alle fire romanene kjempegodt, og aller best likte jeg kanskje "Camillas lange netter". Skal du likevel velge éi av dem for å sjå om det er noe for deg, trur jeg du skal gå for ei av de andre, Camilla er ikke helt lett å forstå seg på til å begynne med, og ettersom førsteinntrykket er så viktig som det er... Spar den til du har knekt Høvring-koden, da setter man nok ekstra stor pris på Camilla i stedet for at hun bare skal få leserne til å himle med øynene. ("Camillas lange netter" ble forresten nominert til Nordisk råds litteraturpris, et udiskutabet kvalitetsstempel!)<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
**********************</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
-Og <i>derr</i> var tida ute- man kan ikke bruke hur lang tid som helst på en bloggpost, ikke engang når man skriver ett innlegg om fire bøker. Man må jo prøve å få lest litt hver dag, og dette er tross alt siste mulighet i november 2018. Det betyr at jeg overlater korrekturlesinga til Harelabben, i dag også, så får det bare bli som det ble. Poenget trur jeg skal være tydelig nok ;o)<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgnsha2NEx8juaay-QtgMKrHt4LAw31eKKw6wKW0OJjTrvg47kQqTq4A7uFbuvf9hpmCzRTuMGLOt79jyA6AO6zkPyLbYORPFqLSEnbKyj1hluKKX9M1iMUpQx2OdihplSqmhZ7prj1tkE/s1600/DSC_6494.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="900" data-original-width="1600" height="360" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgnsha2NEx8juaay-QtgMKrHt4LAw31eKKw6wKW0OJjTrvg47kQqTq4A7uFbuvf9hpmCzRTuMGLOt79jyA6AO6zkPyLbYORPFqLSEnbKyj1hluKKX9M1iMUpQx2OdihplSqmhZ7prj1tkE/s640/DSC_6494.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Lydbok mens vi stopper for rødt lys i Sollia, muligens en av Norges mest grisgrendte plasser. Her er trafikklys så sjeldne at de settes opp med bruksanvisning!</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<h2 style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-large;"><span style="color: red;">God helg!</span></span></h2>
Berithttp://www.blogger.com/profile/06926589861112715906noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-5612480772926843656.post-21053891696131812582018-11-14T22:23:00.000+01:002018-11-14T22:31:19.872+01:00En skeptiker og en uerfaren hypokonder diskuterer Gunhild Stordalens biografiBare for å feie til side alle eventuelle spekulasjoner: Dette er ikke først og fremst ei bok om sykdom og/ eller helse, det er mye mer ei bok om en livsfilosofi som sier at hvis man vil noe nok, og virkelig gjør så godt en kan, er det mulig å nå hårete mål, å gjøre en forskjell. Mirakler kan skje, det er absolutt ikke over før det er helt slutt!<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgpflsdKXrsPJJ-JFgRTlyH0b5TDTAHMsUOZVpHFmw4Z3C2VteL-DymqU5v1XvF-bFUF5mqI-McvUufoek8ZBtOGeMcMm7bGjnlMWMy62JEVJFCAe2_cgIAnIe9mACcW7bu-_GJTWTt56I/s1600/Skjermbilde+2018-11-14+kl.+21.52.09.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="595" data-original-width="924" height="412" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgpflsdKXrsPJJ-JFgRTlyH0b5TDTAHMsUOZVpHFmw4Z3C2VteL-DymqU5v1XvF-bFUF5mqI-McvUufoek8ZBtOGeMcMm7bGjnlMWMy62JEVJFCAe2_cgIAnIe9mACcW7bu-_GJTWTt56I/s640/Skjermbilde+2018-11-14+kl.+21.52.09.png" width="640" /></a></div>
<br />
-Jaha...? Og når begynte du å lese bøker om rikmannsfruer som skal redde verden ved å overbevise andre om at de må sykle til jobben og spise fuglefrø og spirer??<br />
-Nei, altså.. Fuglefrø og spirer? Det står ingenting om det her, altså..<br />
-Ne-hei..? Men fine vaner da? Og raske biler og eksotiske reisemål? Og klimakvoter kanskje?<br />
-Ikke så mye det heller, egentlig. Men det står om EAT, altså, matprogrammet som kanskje, kanskje ikke kan redde verden.<br />
-Jaha..? Redde verden, ja? Det nye nå er vel at det er umulig å redde verden hvis vi ikke får stoppa befolkningsveksten? At uansett hvor mye vi sorterer søpla vår og plukker plast når vi er ute og plogger så går det til helvete? At det er umulig for kloden Tellus å gi kost og losji til de <a href="https://www.fn.no/Tema/Fattigdom/Befolkning" target="_blank">11.2 milliardene FN har regna ut at vi vil være allerede i 2100?</a><br />
-Det vet jeg ikke så mye om, det står ingenting om det i boka, bare at en tredel av verdens befolkning er feilernært (eller var det omvendt? At bare en tredel var retternært..?) De fleste spiser visst ikke for lite, men feil.<br />
-Ja, men man trenger ikke Gunnhild Stordalen til å fortelle oss det, akkurat. Det holder å ta seg en tur i butikken, det, så ser man hvordan det ligger an! Man blir ikke atlet av å spise ferdigpizza med ekstra ost og sjokoladepudding med vaniljesaus til dessert. Sukker og fett er visst nærmest som gift, er det ikke?<br />
-Joo... Det er kanskje det.. Og det er litt morsomt at du nevner ost, for merkelig nok har ost blitt en viktig bidragsyter til feilernæring i USA. Men uansett: det er jo bra at noen prøver, da? Er det ikke?<br />
-Prøver og prøver, det er sikkert mest for å vise seg fram, treffe betydningsfulle mennesker og kunne skryte av det etterpå. Har ikke sett noe resultat av den eat-greia jeg, i hvert fall.<br />
- Nei, ikke enda, nei, men de har jo fått med seg mange med påvirkningskraft da. Både forskere, politikere og produsenter. Særlig det siste er nok viktig hvis man skal få til de endringene.<br />
-<i>Politikere</i>, ja! Fra den kanten har visett mye konrstruktivt i det siste! Særlig!<br />
-Ja, men, uten at man starter en dialog, kan det ikke bli noen fortsettelse heller, tenker jeg da.<br />
-Ja,ja.. De får bare fjolle videre. Tenker det går ad undas før eller senere samme hva vi gjør eller spiser. Toget har gått, og det er ike takket være NSB, for å si det sånn. Står det noe om den snømann-sjuka der da? Er det bilder der?<br />
-Snømannsjuka..? Nå skjønner jeg ikke hva du mener?<br />
-Ja, har ikke hun en sånn derre grusom sjukdom som gjør at huden snurpes sammen som krympeplast, og kroppen kveler seg selv?<br />
-Ååå... Du mener sklerodermien! Ja det står ganske mye om den. Om hvordan hun hadde sykdomsanfall allerede i ungdommen, men skjulte det for alle andre nn mora. Og om hvordan hun ble sykere og sykere, men neket å innse hva det var, enda hun er lege selv og underbevisstheten helt sikkert skjønte det. Vi vil jo helst ikke konfronteres med ubehageligheter- i hvert fall ikke de vi ikke kan gjøre noe med.<br />
-Jo, men var hun såå sjuk da? Synes hun ser helt fin ut, jeg- f<i>in og fjong</i>!<br />
-<i>Nå</i> ja, men vi har jo ikke sett hvordan hun har vært eller har hatt det mens hun har vært på det sykeste. Jeg synes forresten det balanseres veldig bra i boka; hun forteller nøkternt og personlig om sykdommen uten at det blir <i>for</i> privat eller utleverende. Og, <i>nei</i>, det er ingen bilder i boka, så den grafse-lysta får du ikke tilfredsstilt her!<br />
-Men var hun ikke i utlandet for å få behandling? Er ikke det norske helsevesenet godt nok for Fru Stordalen Fin Og Fjong?<br />
-Uten den behandlinga hadde hun kanskje vært død allerede for alt jeg vet. Så ja, hun dro til et nederlandsk sykehus hvor de tester ut ei ny behandling. Noen har blitt bra, men hvis jeg husker rett, er det noen som ikke har tålt den også. Gunhild Stordalen har fått dobbel behandling, og en tredje er visst uaktuelt, kroppen vil ikke tåle det, så jeg krysser fingre og håper virkelig hun berger!<br />
-Ja, viss det er sånn så...<br />
-Forresten er det skummelt med sånne bøker som forteller om virkelige sykdommer og virkelige symptomer. Man begynner jo å kjenne etter selv.. Jeg oppdaget jo både pigmentflekker i huden og kjente på utmattehet undervies, så resultatet ble jo at jeg som alltid har flagga at jeg er kjernesunn og frisk ble akutt syk, og sikker på at jeg hadde både det ene og det andre..<br />
-Man du ser da også... jaja... kanskje ikke akkurat fin og fjong, men sunn og frisk ut, i det minste?<br />
-Ja, jeg er nok det. Det var nok bare et akutt tilfelle av hypokonri. Ikke for det; det er jo en diagnose det også, og den er viss heller ikke helt lett å helbrede, sies det. Jeg har begynt å ta vitaminpiller, da. Jeg synes faktisk det hjelper.<br />
-Ja-ha, ja... På pigmentflekkene da, eller?<br />
-Ja, på dem også. Eller kanskje det bare er lysrøret på badet. Det har begynt å blinke, så det meste blir litt utydelig.<br />
-Da tenker jeg vi har en alternativ løsning på hvordan verden kan reddes. Gratis prevansjon og vitaminpiller til alle, ett-barn-politikk på verdensbasis, og lysrør med permanent blinkeffekt.<br />
-Kan hende det.. Men boka er overraskende god! Godt skrevet, interessante meninger, bra struktur..<br />
-<i>Struktur? </i>Hva da, <i>struktur?</i>?<br />
-Jo, altså at det veksler fint mellom episoder fra tida før hun havna i rampelyset, sykdommen, EAT-arbeidet og smuler fra privatlivet.<br />
-Og ja, sånn struktur, ja... Mener du at jeg bør lese boka, altså?<br />
-Ja, jeg synes faktisk det. Og hvis du klarer å legge fra deg fordommene og se forbi glitter og glam (som det ikke er mye av i boka), så trur jeg faktisk du kan ha stort utbytte av det!<br />
-Mener du at <i>jeg</i> kan ha stort utbytte av å lese ei bok?<br />
-Vel, jeg trur du kan ha utbytte av å lese <i><b>bøker,</b></i> men du kan jo begynne med denne. Det er et fornuftig sted å begynne.<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
***********************************</div>
For ordens skyld... En tenkt dialog, om ei bok jeg har lånt på biblioteket. Utgitt på <a href="https://www.pilarforlag.no/boker/gunhild-stordalen" target="_blank">Pilar Forlag </a>nå i høst. Finnes også som lydbok, innlest av Henriette Stenstrup.<br />
<br />
Jeg var i utgangspunktet ikke interessert, men boka fikk overraskende mye positiv omtale i den tradisjonelle pressa, og da ble jeg nysgjerrig likevel. Boka er faktisk veldig interessant, velformulert, tankevekkende - og egentlig veldig sitatvennlig. Boka er Gunhild Stordalens historie, ført i penn av Jonas Forsang, som også skrev Petter Stordalens biografi, "Jeg skal fortelle deg min hemmelighet" for noen år tilbake- etter sigende den mest leste (eller var det solgte?) biografien i Norge. Forsang er for øvrig også mannen som bak Petter Northugs biografi- som er gitt ut på Stordalen-forlaget Pilar... Rene storfamilien, dette her!<br />
<br />
Ettersom dette ble et rimelig skravlete innlegg, tillater jeg meg å komme med noen tanker rundt dette med å spise kjøtt. Debatten har hatt en tendens ti å bli veldig polarisert- som debatter gjerne blir når deltakerne er nyfrelst eller veldig overbevist om at de har rett. (Personlig prøver jeg etter beste evne å holde meg unna industrikjøtt, dvs kjøtt fra fjøs, bur og mærer, og jeg er selvfølgelig klar over at det er litt enklere for meg som kan drepe maten min sjøl- og jeg er klar over at det også kan være utgangspunkt for heftige diskusjoner. Det er vanskelig å finne ut hva som er rett/ minst feil...) Uansett hvor man står, er det knapt noen som argumenter mot å spise mer plantebasert, og hadde det ikke da vært en idé å få folk flest til å spise <i>litt midre</i> porsjoner med kjøtt når det er kjøtt de spiser? Vi er satt opp med rovdyrtenner, og det må vel tolkes som at evolusjonen har gjort oss til kjøttetere? Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være et mye enklere prosjekt- og ikke minst raskere å gjennomføre- enn at vi skal gå over til plantebasert kosthold.<br />
Et enkelt eksempel; fredags-taco..<br />
Versjon 1: En pose kryddermiks, 500 gram kjøttdeig, litt løk, paprika og salat- vipps; alle fornøyd.<br />
Versjon 2: En pose kryddermiks, 400 gram kjøttdeig, 100 gram revet gulrot, litt løk, paprika og salat- vipps; alle fortsatt fornøyd og kjøttforbruket redusert med 20%!<br />
Det enkle er ofte det beste, og spørsmålet er kanskje om korte skritt i riktig retning er bedre enn å stå på stedet hvil mens man venter på revolusjonen?Berithttp://www.blogger.com/profile/06926589861112715906noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-5612480772926843656.post-92230919574226896282018-11-11T16:52:00.000+01:002018-11-11T16:52:58.821+01:00Dronen av Unni LindellJeg har ikke lest alle bøkene fra Unni Lindell, men de to forrige, <a href="http://beritbok.blogspot.com/2014/09/brudekisten-lydbok-med-smell-o.html" target="_blank"><span style="color: red;">"Brudekisten"</span></a> og <a href="http://beritbok.blogspot.com/2016/10/jeg-vet-hvor-du-bor-av-unni-lindell.html" target="_blank"><span style="color: red;">"Jeg vet hvor du bor"</span></a> har jeg kontroll på, og det er de viktigste å få med seg hvis man vil bli mest mulig kjent med Marian Dahle som er den nye hovedpersonen i Lindells kriminelle verden. Cato Isaksen henger fortsatt med, men nyter altså en mer anonym tilværelse i de siste bøkene.<br />
Marian Dahle er fortsatt ikke helt i vater etter at hun nesten ble drept på slutten av "Brudekisten". Det går stadig bedre, selv om hun fortsatt tyr til lett selvmedisinering med varer fra AS Vinmonopolet når ting ble for vanskelig. Sida sist har hun blant annet fått en fabelaktig kjærest- som hun gjør hva hun kan for å bli kvitt; det beste er å være alene, for da trenger man ikke å være redd for å miste...<br />
<br />
Ved en nedlagt militærleir i Maridalen finner man liket av en mann som er brutalt drept. Drapet fant sted på nøyaktig samme sted som ei ungjente ble drept fem år tidligere, og da det viser seg at det er mange likhetstrekk mellom de to sakene, blir Marian Dahle i egnskap av å være en del av politiets cold-case-gruppe kalt inn. Det fiffige denne gangen er at leseren (evt <i>lytteren</i>...) helt fra begynnelsen bør ha fått med seg hva som har skjedd og hvem som er skyldig. Alt står ikke med rene ord, men det er såpass tydelig at det er ikke mye lesing mellom linjene som skal til og det utvikler seg raskt og hintene er såpass mange, at spenninga består først og femst i om Marian og kollegaene klarer å løse saken før det er for sent, og om noen klarer å sno seg unna- etterforskerne har ikke leserens privilegium, <i>å lese boka</i> ;o)<br />
<br />
Persongalleriet er forholdsvis stort og de fleste aktørene er som seg hør og bør mer eller mindre suspekte. Et dronefirma leier lokaler ved den gamle militærleieren, de har flere ansatte med en <i>forhistorie</i>, bonden på nabogården driver tjuvjakt og finner mora svært hardt skadd i sauefjøset og hun dør etterhvert på sykehuset, en "sporingsekspert" av det litt retarderte slaget (ikke mine ord) pendler mellom hjemmet, militærleieren og kontoret sitt på Posten osv. Ei fraværende alenemor med en fremmelig liten sønn har flytta inn i dragehuset hvor Marian bor, og frøken Dahle er alt annet enn begeistra for all lyden som følger med unger- helt til Leo en dag plutselig er sporløst forsvunnet. Hun mistenker at forsvinninga kan knyttes til etterforskninga av drapssaken i Maridalen. Mistanken får store konsekvenser for Marian privat, men da guttens somaliske far ikke svarer på mobilen, konkluderer man med at det er faren som har tatt med seg sønnen til hjemlandet. Savnetsaken legges på is og sanda i Leos timeglass renner jevnt og trutt uten at det offentlige gjør særlig mye til eller fra, og det er i denne delen spenningskurven er brattest- det er noe med gale, mentalt ustabile voksne og troskyldige, forsvarsløse unger...<br />
<br />
Det er kanskje litt feil å skrive, men også denne gangen har det vært en ren fornøyelse å følge med på drap, forsvinning, psyke mennesker og halvfomlete politfolk diktet fram av Unni Lindell. Plottene hanger godt sammen og med et lite snev av velvilje er gjennomføringa overbevisende og truverdig. Denne gangen er jeg nok litt ekstra begeistra for hvordan forfatteren hele veien lar leseren ligge ett hakk foran etterforskerne, slik at man faktisk blir irritert over at de ikke ser hvilke kardinaltabber de gjør underveis- absolutt en anbefalingsverdig krim med spenning og god framdrift, Lindell på sitt beste, spør du meg 😳😱<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_QCtB857y0lcrvHOAheHkoM6k9lgEPurIb6wu9sfyx3HG6ImTyNb44qxFo7LOhe4uO3L59SJxHXbu4w5iyhBSLfQqmGHCXPhohehlpeUohzNdiHe5IjHLMPNQwBvZkhGKfp85OnYkWmI/s1600/Skjermbilde+2018-11-11+kl.+14.02.40.png" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="355" data-original-width="681" height="332" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_QCtB857y0lcrvHOAheHkoM6k9lgEPurIb6wu9sfyx3HG6ImTyNb44qxFo7LOhe4uO3L59SJxHXbu4w5iyhBSLfQqmGHCXPhohehlpeUohzNdiHe5IjHLMPNQwBvZkhGKfp85OnYkWmI/s640/Skjermbilde+2018-11-11+kl.+14.02.40.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Når man låner lydbok på biblioteket blir man en litt annerledes konsument enn hvis man har lydfil på mobilen. Denne gangen hørte jeg mens jeg kjørte til og fra samt venta på tur hos veterinæren, mens siste del gikk med mens jeg trøsta sjuk hund og hekla pynt til en <strike>avblomstra</strike> halvdød orkidé. Litt spesielt med tanke på hvordan det gikk med hundene i boka..</td></tr>
</tbody></table>
<div style="text-align: center;">
******************************</div>
<div style="text-align: center;">
<a href="https://www.lydbokforlaget.no/skjonnlitteratur/krim-og-spenning/dronen" target="_blank"><span style="color: red;"><b>Lydbokforlaget/</b></span></a> <a href="https://www.aschehoug.no/nettbutikk/dronen-aco.html" target="_blank"><span style="color: red;">Aschehoug</span></a>, 2018</div>
<div style="text-align: center;">
Spilletid 9.56/ 375 sider </div>
<div style="text-align: center;">
Godt lest av Ane Dahl Torp</div>
<div style="text-align: center;">
Lånt på biblioteket</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
Andre entusiastiske bloggere:</div>
<div style="text-align: center;">
<a href="https://artemisiasverden.blogspot.com/2018/10/dronen-av-unni-lindell-aldeles-gyselig.html#more" target="_blank"><span style="color: red;">Artemisia</span></a></div>
<div style="text-align: center;">
<a href="http://tinesundal.blogspot.com/2018/09/dronen-av-unni-lindell.html" target="_blank"><span style="color: red;">Tine</span></a></div>
<div style="text-align: center;">
<a href="http://bokbloggberit.blogspot.com/2018/10/norsk-krim-2018-del-4.html" target="_blank"><span style="color: red;">Den andre Berit</span></a></div>
<div style="text-align: center;">
<a href="http://bjornebok.bloggnorge.com/2018/09/10/unni-lindell-dronen/" target="_blank"><span style="color: red;">Bjørnebok</span></a></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
Berithttp://www.blogger.com/profile/06926589861112715906noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-5612480772926843656.post-78924314583995249882018-11-06T00:46:00.000+01:002018-11-06T07:55:18.745+01:00Max, Mischa & Tetoffensiven av Johan Harstad<h4>
<span style="color: #cc0000;">Et ustrukturert forsøk på å formidle en leseopplevelse</span></h4>
<br />
Hhhhjaaaa....<br />
Hvor skal man begynne når målet er å skrive noen velvalgte ord om ei bok på over tusen sider, eller ei lydbok som strekker seg over 41 timer og 36 minutter <span style="font-size: x-small;">(det er faktisk mer enn ei full arbeidsuke, det!)</span>? <br />
Bare ved å se på sidetallet skjønner man at dette er en bredt anlagt
roman. Virkelig bredt! Hvor mye skal jeg fortelle og forklare? Det kan av og til være fristende å bare gjengi omtalen fra forlagene, men i dette tilfellet holder det ikke nok koipere, jeg
trur nesten de har hatt samme dilemma som meg: <i>hvordan skal vi presentere denne? </i><br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiaUbff0z3m0tbne9UEndRmCs9nUYtBm8FPw0q16Doq46Ab1G79JqE8UXDgxpdh101QKbshhdlGy_vZP6-1g8VS_mVtbPoF2oRuACPh1pyN0rpJQCzXqvd0cllFE6Z5ve_oRzDWiMMvt2A/s1600/Skjermbilde+2018-11-06+kl.+00.20.26.png" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="591" data-original-width="418" height="440" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiaUbff0z3m0tbne9UEndRmCs9nUYtBm8FPw0q16Doq46Ab1G79JqE8UXDgxpdh101QKbshhdlGy_vZP6-1g8VS_mVtbPoF2oRuACPh1pyN0rpJQCzXqvd0cllFE6Z5ve_oRzDWiMMvt2A/s400/Skjermbilde+2018-11-06+kl.+00.20.26.png" width="283" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Shelley Duvall/ Mischa Grey</td></tr>
</tbody></table>
Max er altså vår mann, når vi blir kjent med ham, er han en kjent og suksessrik, men fullstendig desillusjonert teaterregissør. Jeg fikk ikke helt med meg hvordan han satte i gang, men han begynner i alle fall å fortelle livshistorien sin. Antakelig leser vi manuset som senere går tapt i forbindelse med uværet Sandy. Forholdsvis ukronologisk, med sidefortellinger og parallellhistorier utvikler det seg til en oppvekstroman, en kjærlighetsroman, en samfunnsroman, en kunstroman, en anti-krigsroman, en anti-kapitalistroman og så videre, og så videre..<br />
<br />
Max vokser opp på Forus/ Stavanger på søttitallet, men historien går lenger tilbake enn det. Kan hende starter det med Vietnamkrigen? Kanskje før det også?
Kanskje kan man si at det begynner med de religiøse besteforeldrene til Max, men
uansett er det viktige hvordan historien fortsetter og hvor den ender.<br />
Kort fortalt: Midtsommer 1990, Max og kameratene Stig og Andri er akkurat ferdige med
barneskola. De sitter på toppen av Ulsberget, bak dem ligger grusbanen,
foran dem, under dem ligger Forus, med fabrikkene, bensinstasjonene, og
Scania-verkstedet. Max skulle vært hjemme allerede, men det er siste
kvelden og han har venta altfor lenge med å fortelle det: i morgen
klokka seks drar de. Før naboene er våkne, drar familien på fire over
Atlanterhavet til USA, til 64 Poplar Street, Garden City, Nassau County,
Long Island, New York- <i>Amerika</i>. Og videre <i>via, via, via</i>,
til Montreal, Canada høsten 2012.<br />
Oppbruddet fra Forus er det første store bruddet for Max.
Det skal komme flere tap, men også seire, og det skal komme nye
bekjentskaper som skal bli like viktige som barndomskameratene.<br />
Etter at han kommer til Long Island strever han med å lære språket, knekke de sosiale kodene- finne seg til rette. Etterhvert treffer han Mordecai, og vennskapet deres blir redningen for Max- og det blir på mange måter en nøkkel til framtida. Sammen entrer de teaterscenen og det er Mordecai som presenterer ham for Mischa. Mischa som ligner på Shelley Duvall, er sju år eldre, lager de mest bemerkelsesverdige, fotografiske malerier av vaskemaskiner. Mischa som blir hans livs kjærlighet. Mischa som gjør at han endelig møter Owen, som tidligere var Ove, farens eldre bror, som dro til USA for å satse på jazzmusikk, men som endte opp i Vietnam og vel tilbake i Amerika ble jazzmusikken umulig, og livet ensomt og vanskelig. Det blir litt lettere da Max og Misch dukket opp, men fortsatt <i>ensomt, ensomt, ensomt.</i><br />
<br />
<i> </i><br />
Det store spørsmålet er om romanen virkelig måtte bli så lang? Er ikke 1083 sider rent for mye? Jo, antakelig er det det. I hvertfall hvis det er et mål at flest mulig skal lese boka? Jeg tenker på <a href="http://beritbok.blogspot.com/2018/06/trilogien-om-gutten-av-jon-kalman.html" target="_blank"><span style="color: red;">Jón Kalman Stefansons trilogi om "Gutten"</span></a>☺; de bøkene er samla i en trippel-pocket, som ikke er på mer enn 713 sider til sammen. Jeg elsket den islandske trilogien- og jeg var fortapt i historein om Max, Mischa, Mordecai og Owen, og etter å ha hørt/ lest ferdig hele praktverket, kan jeg ikke si at "dette kapittelet kunne vært strøket" eller "her blir det for detaljert"- det er alle digresjonene, assosiasjonene og sidesprangene som gjør romanen så overveldende fantastisk og som gjør at leseren forblir hengende på kroken. Det er heller ikke noe godt alternativ å la Owen eller noen av de andre hovedpersonene blitt statister ved at historiene deres hadde fått mindre plass- livene deres er jo deres liv og historier, og dermed viktige for Max- og for leseren! Hjertet mitt banker og blør litt ekstra for Owen.. Så mange drømmer, så stort talent, så mange venner, så nært forhold til broren og så altomfattende ensomhet...<br />
Som ofte ellers har jeg kombinert lyd og papir. Jeg tenkte det var greit for å komme i mål. Delvis var tanken å gjøre det effektivt, delvis at jeg lett måtte kunne gå tilbake hvis jeg mista tråden i lydboka- (det kan skje den beste når lyd kombineres med mer avanserte ting enn å sitte med hendene i fanget) Egentlig trudde jeg det skulle gå greit om man falt av lasset et øyeblikk; med det omfanget burde det være mer enn nok av muligheter til å hoppe på igjen. Noe rart skjedde: her er det over tusen sider med sømløse overganger fra det ene til det andre, men plutselig var det et ulogisk brudd. Jeg stoppa lydboka og begynte å bla bakover i papirboka, og gjett hva?! Et helt kapittel mangla! Fra side 175 til 199 er borte vekk. Det er helt sant, jeg trudde selvfølgelig at det måtte være noe galt med nedlastinga mi, men jeg sletta og lasta ned på nytt- med samme resultat. Kan forklaringa være at innleseren ikke kan japanske skrifttegn? Ei linje på side 194 er ikke direkte oversatt eller forklart, men det presiseres at utsagnet var upassende all den tid vedkommende verken var<i> (a) stygg, (b) en gammel kvinne som (c) luktet døde katter... </i>Men altså et helt kapittel borte på grunn av ei linje med japanske tegn innlesern ikke kunne lese? Det måtte gå an å finne en bedre løsning, eller hur? Jeg ble litt snurt, og mumler at da burde han hoppe over avsnitt eller kapitler med norske ord han ikke kan også. Som for eksempel <i>skatoll </i>som han konsekvent (dvs minst tre ganger) uttaler <i>sjattol... Hrmf...</i><br />
<br />
Men altså... 1083 sider? 41 timer og 36 minutter..? Den eneste relevante sammenligninga jeg kommer på, er denne: Du drar på ferie til et nytt og ukjent sted. Vel framme viser det seg at du har funnet <i>Paradiset</i>- det har absolutt alt du kunne drømmer om, og du tenker at <i>Her! Her kan jeg bli resten av livet!! </i>Og likevel, etter ei stund, kan man faktisk få et aldri så lite snev av brakkesyke, for Paradiset er ei øy, og det virker som den blir litt mindre for hver dag som går, og til tross for at alt er perfekt, begynner man å lengte etter noe annet- ikke nødvendigvis noe bedre, bare ei forandring. Et nytt sted, ei ny bok, et annet univers... For: for mye av det gode er ikke bra det heller..?<br />
<br />
Tilbake til det innledende spørsmålet: Kan hende man bør begynne med å gjøre klar ei kanne med te eller kaffe og smøre seg ei real matpakke..? Ikke bare for å forberede seg på omtaleskriving, men like gjerne for å være rustet til maratonlesing- boka er knallbra og jeg er strålende fornøyd med at jeg fortsatt ikke har lest Harstads siste; den som venter på noe godt osv ☺<br />
<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
<a href="https://www.gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Romaner-og-noveller/Max-Mischa-Tetoffensiven" target="_blank"><span style="color: red;"><b>Gyldendal / </b></span></a><a href="https://www.lydbokforlaget.no/skjonnlitteratur/romaner/max-mischa-tetoffensiven" target="_blank"><span style="color: red;"><b>Lydbokforlaget</b></span></a>, 2015/ 2017</div>
<div style="text-align: center;">
Lest av Jonathan Espolin-Johnson</div>
<div style="text-align: center;">
Pocketbok fått som bursdagspresang/ lydfil kjøpt (finnes også i Fabel-app´en)</div>
Berithttp://www.blogger.com/profile/06926589861112715906noreply@blogger.com14tag:blogger.com,1999:blog-5612480772926843656.post-66793331216342964622018-10-28T11:50:00.001+01:002018-10-28T11:52:29.766+01:00En grav for to av Anne Holt (selveste)<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgstkfLOVswPB4Swla8aM-I0GfeD7KUuMtvheV0k_84MXPBKtwQZRM4BL_RW-YSz2b0Qa0vuXOUgwJewD_07ai2V_5gyDgRcN4YGC7Q4POGgEfgUNl_ksiBYCkpmnfH_IvrSffdXxqwbW8/s1600/Skjermbilde+2018-10-13+kl.+23.57.11.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="597" data-original-width="929" height="410" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgstkfLOVswPB4Swla8aM-I0GfeD7KUuMtvheV0k_84MXPBKtwQZRM4BL_RW-YSz2b0Qa0vuXOUgwJewD_07ai2V_5gyDgRcN4YGC7Q4POGgEfgUNl_ksiBYCkpmnfH_IvrSffdXxqwbW8/s640/Skjermbilde+2018-10-13+kl.+23.57.11.png" width="640" /></a></div>
Desember 2017, det lakker mot jul og det lir mot de 23. olympiske vinterlekene i PyeungChang. I Norge er allerede forventningene skyhøye; kun det beste er godt nok. Da to av de største stjernene, Hege Chin Morell og Håkon Holm Vegge (R.I.P) med få dagers mellomrom blir kobla til doping og det forbudte stoffet clostebol, går media <i>og</i> de ufyselige, uspiselige, selvsentrerte, selvrettferdige, arrogante pampene i Skiløperforbundet nærmest av skaftet. <br />
<div style="text-align: left;">
Selma Falck, tidligere suksessrik landslagsspiller i håndball, inntill nylig suskessrik advokat, nå - etter å ha spilt høyt og tapt- er hun arbeidsleding, hun har pådratt seg miliongjeld, familien har slått hånda av henne, hun har kniven på strupen og får <i>en</i> eneste sjanse til å rette opp alt som har gått til helvete. Hun får det nærmest umulige oppdraget å finne ut hvordan tuben med Trofodermin havna i toalettveska til Hege, og ikke bare renvaske henne, men å gjøre det i tide slik at hun kan stille på startstreken under OL som står for døra. Som mentor og "sparringpartner" har Selma en finurlig type: Einar Falsen. En klaustrofobisk, svært sympatisk, menneskesky, mentalt ustabil uteligger som det skal vise seg også har en bemerkelsesverdig forhistorie.<br />
<blockquote class="tr_bq">
<b><i>Hun lente seg fram og lot ham hviske de faste avskjedsordene. Med beroligende stemme svarte hun som hun hadde gjort i mange, mange år. "Du gjorde det rette. Svinet fortjente å dø."</i></b></blockquote>
I denne boka er det mange paralleller til dopingsaken mot Therese Johaug, og forfatteren har uttalt seg svært kritisk om hvordan saken ble behandlet. Om likhetene mellom krimroman og virkelighet er mange, er ulikhetene enda flere, dette er IKKE ei bok om Johaug-saken, men flere steder i boka blir det indirekte stilt spørsmål ved hvilke motiver som kan ligge bak en dopingavsløring, og slik <strike>saken</strike> boka utvikler seg, er det lett å se for seg at "ren idrett" slett ikke er det eneste mulige svaret, hverken i fiksjonen eller det virkelige livet.<br />
Med Selma Falck og Einar Falsen har Anne Holt skapt et spennende radarpar. Det er en fryd å lese (høre) samtalene deres. Respekten og omtanken de har for hverandre er skjelden kost, kanskje spesielt innen krimsjangeren. I tillegg varmer det en bokelskers hjerte at det ikke bare er pøska ut et godt plot, men at det også er en god <i>roman,</i> med gode miljøskildringer, et truverdig og fargerikt persongaleri og et variert og spenstig språk. Det er ikke bare ei bok om å løse en sak, dette er ei bok som tar noen omveier for å belyse viktige temaer som moral, hevn, griskhet, og flere mystiske historier fortelles under veis, uten at leseren helt skjønner hvordan de henger sammen før mot slutten.<br />
Her er det lite å pirke på, men hvis jeg må sette fingeren på noe, så må det være at Anne Ryg som har lest inn boka med akkurat passe innlevelse, godt kunne skrudd opp tempoet en smule.<br />
<br />
Boka anbefales både til de som er glad i god krim, og til de som venter tålmodig på sesongstart for langrenn (16. november, Beitostølen, klassisk, 10 km kvinner, 15 km menn!) <br />
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
*********************************</div>
<div style="text-align: center;">
<a href="https://www.lydbokforlaget.no/skjonnlitteratur/krim-og-spenning/en-grav" target="_blank"><span style="color: red;"><b>Lydbokforlaget</b></span></a>/ <a href="https://www.gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Krim-og-spenning/En-grav-for-to" target="_blank"><span style="color: red;">Gyldendal</span></a>, 2018</div>
<div style="text-align: center;">
Spilletid 12:37/ 362 sider</div>
<div style="text-align: center;">
Lest av Anne Ryg</div>
<div style="text-align: center;">
Lydfil fra forlaget</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
Berithttp://www.blogger.com/profile/06926589861112715906noreply@blogger.com10tag:blogger.com,1999:blog-5612480772926843656.post-36879532035940323332018-10-27T12:28:00.002+02:002018-10-27T13:20:19.930+02:00I dag er dagen! (Sol trumfer plan)<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghGVQwnSW77_68zunkrK1aIYqMPdm5sDOQSkZA7SUbJ8zSMf4FTj1EVHp5OogFCEwiML_PSH1VE-f-HrkRDeuNElHboBCQ9r6kv8CpQ0IR9yu7Ia25yjmWJvEn6qXbwTqvuetwu01dcoo/s1600/IMG_20181027_121039_253.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="652" data-original-width="652" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghGVQwnSW77_68zunkrK1aIYqMPdm5sDOQSkZA7SUbJ8zSMf4FTj1EVHp5OogFCEwiML_PSH1VE-f-HrkRDeuNElHboBCQ9r6kv8CpQ0IR9yu7Ia25yjmWJvEn6qXbwTqvuetwu01dcoo/s320/IMG_20181027_121039_253.jpg" width="320" /></a></div>
I dag er dagen da jeg skal skrive ferdig omtalene av bøker jeg har lest i høst. Hamre løs på tastaturet uten tanke for korrektur og finpuss. Komme a´jour- en gang for alle.<br />
(Trur eg.)<br />
Dagen da jeg skal se over ulesthyllene og lånebunken fra biblioteket. Legge en slagplan for videre lesing. Kjøre på med handlekraft og sjølvdisiplin.<br />
(Trur eg.)<br />
<br />
Men nå sprekker skydekket opp, og da må jeg bare ta en tur ut i sola først.<br />
Trur eg...Berithttp://www.blogger.com/profile/06926589861112715906noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-5612480772926843656.post-6346662915859198112018-10-23T13:51:00.000+02:002018-10-23T13:57:09.371+02:00Hva ER det med disse Søsterklokkene???Alle elsker tilsynelatende denne boka, men jeg er bare <i>måtelig</i> fornøyd...<br />
Dette har vært ei langdryg affære på flere måter. Det begynte med noen avisoppslag på forsommeren; Lars Mytting hadde ei ny bok klar! <a href="https://beritbok.blogspot.com/2018/07/varofferet-av-lars-mytting.html" target="_blank"><span style="color: red;">Det var sparket jeg trengte for å få lest "Vårofferet"</span></a>, den eneste boka jeg til da ikke hadde lest fra forfatterskapet. (Absolutt ei anbefalingsverdig bok!) Omtrent samtidig trykte Dagbladet et utdrag fra "Søsterklokkene", men jeg ble ikke helt overbevist; jeg syntes den virka litt enkel i formen, skolestilaktig og litt sjarmløs. Håpet var selvfølgelig at utdraget ikke skulle være representativt for resten, men jeg var skeptisk. For å gjøre en helhjerta innsats med å bryte ned betenkelighetene mine, dro jeg over fjellet for å bli med på boklansering på Ringebu Bibliotek. Det var både hyggelig og morsomt, og da forfatteren sjøl fortalte om forarbeidet til boka og leste utvalgte scener, ble jeg gradvis overbevist om at dette kunne bli bra!<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgR6-OhBBE5qJz0tyMrMO-zHHhLVozGvEbdyFppDWL6kZnRRx9wZQEsFfvCfnCAZzpocsEnAcYlMIpDq2AN25BnMjMlcTdhqQarSP1HjDUyQT4aGJvb7e824DIydUzooX-17pulvJ-Lcys/s1600/Skjermbilde+2018-10-23+kl.+10.53.59.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="593" data-original-width="928" height="408" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgR6-OhBBE5qJz0tyMrMO-zHHhLVozGvEbdyFppDWL6kZnRRx9wZQEsFfvCfnCAZzpocsEnAcYlMIpDq2AN25BnMjMlcTdhqQarSP1HjDUyQT4aGJvb7e824DIydUzooX-17pulvJ-Lcys/s640/Skjermbilde+2018-10-23+kl.+10.53.59.png" width="640" /></a></div>
Jeg vurderte litt fram og tilbake om jeg skulle gå for lyd eller papir, men jeg konkluderte med at hvis Kai Remlov (<a href="https://beritbok.blogspot.com/2018/09/alt-en-treng-leksikon-om-lys-og-mrke.html" target="_blank"><span style="color: red;">sist hørt i Simon Strangers "Leksikom om lys og mørke"</span></a>) skulle lese dialoger på gudbrandsdalsdialekt, ville det bli mye "skurr på linja..." Nu vel, boka ble kjøpt- og satt bort i ventehylla.. Og omsider tatt fram igjen.. Lesinga begynte så smått, men det gikk trått;<br />
"Hmmm... tamt... men det må jo snart løsne..?"<br />
Så godt som alle omtaler har jo prega av applaus og honnør, men for meg forble det altså tamt og en aldri så liten skuffelse.<br />
Jeg har grubla MYE på hva det er som mangler, og det har ikke vært lett å finne svaret. Jeg bryr meg ikke om å skrive handlingsreferat her- de fleste har sikkert hørt nok om "Søsterklokkene" allerede, og boka er virkelig innholdsrik. Historiske fakta og detaljerte beskrivelser av mangt og mye, både fakta og fiksjon. Handlingsmettet og med god framdrift. Språket er variert og morsomt, bilderikt og sitatvennlig, men jeg kunne godt tenke meg at det ble brukt mer dialekt når folket fra Butangen prata. (Dialekt er alvorlige saker- jeg synes ikke man skal pynte på eller "fornorske" dialektord brukt i en roman med så tydelig geografisk forankring) Historien er ellers passe krydra med "lokal-humor" og fiffigheter, som navn og episoder som kan relateres til folk og hendelser i "vår tid".<br />
Etter mye fundering har jeg kommet fram til at det er på <i>det personlig plan</i> romanen svikter. Persongalleriet har potensiale til å bli spennende og fargerikt, med bygdejenta Astrid Hekne, nypresten Kai Schweigaard og den tyske arkitektstudenten Gerhard Schönauer i hovedrollene. Det bygger seg opp til et trekantdrama mellom disse, med sjalusi og begjær og stakkars Astrid som egentlig bare har ett ønske: komme seg ut og bort! Det dumme er at disse potensielt heftige følelsene og temperamentet forsvinner i anemi og handlingsreferat. Karakteroppbygginga virker nedprioritert, og skal man lese en trilogi, bør man helst bli mer enn middels engasjert i hovedpersonene. Jeg ønsker meg mer brann og kulde, sinne og fortvilelse- og selvfølgelig hjertevarme og inderlig glede. Man går for mye og venter på at noe skal skje, og når dette "noe" først inntreffer, er det som om selv de største omveltningene bare blir små bagateller, bare nok en liten hendelse i den lange rekka av hverdagsligheter. Det er som om livet bare er noe som går forbi, uten at de selv har så altfor mye de skulle ha sagt om fart og retning.<br />
Mot slutten av "Søsterklokkene" kommer tom nye personer inn i historien, to brødre som jeg setter min lit til. Jeg håper de vokser opp til å bli store og sterke personligheter som etter hvert kan skape glød og pasjon på Butangen. Kan hende noen av de andre som er igjen der også innser at de må la følelsene få større spillerom hvis de skal komme i mål med prosjektene og drømmene sine? Nå har de jo sett hvordan det kan gå hvis man lar seg styre for mye av andre.<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
**************************** </div>
<div style="text-align: center;">
Søsterklokkene av Lars Mytting</div>
<div style="text-align: center;">
<span style="color: red;">Gyldendal</span>/ <a href="https://www.lydbokforlaget.no/skjonnlitteratur/romaner/sosterklokkene" target="_blank"><span style="color: red;">Lydbokforlaget</span></a>, 2018</div>
<div style="text-align: center;">
448 sider/ Spilletid 12:13</div>
<div style="text-align: center;">
Kjøpt papirbok.</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
Andre bloggere som jamt over er mer positive enn meg:</div>
<div style="text-align: center;">
<a href="https://kleppanrova.blogspot.com/2018/09/mytting-lars-ssterklokkene.html" target="_blank"><span style="color: red;">Kleppanrova</span></a></div>
<div style="text-align: center;">
<a href="http://tinesundal.blogspot.com/2018/09/ssterklokkene-av-lars-mytting.html" target="_blank"><span style="color: red;">Tine</span></a></div>
<div style="text-align: center;">
<a href="http://reading-randi.blogspot.com/2018/10/tanker-om-bok-lars-mytting-ssterklokkene.html" target="_blank"><span style="color: red;">Randi</span></a></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
PS- jeg valgt som nevnt bort lydboka fordi jeg var skeptisk til Remlov som oppleser. Etter å ha hørt Mytting lese, fikk jeg inntrykk av at dialekta hadde en mye større plass i boka enn den faktisk hadde. Det betyr at antakelig hadde valgt lydboka hvis jeg hadde visst det jeg vet nå før jeg tok den store avgjørelsen ;o)</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidJFGyYxxFiUtPURTD7DuUaU1asSUgL0lBkJG0AEdItI3QA5_fnrc58JIZcdOE3S0lMyfyb1w4sa07N1GIVVMtWGmQXEfKOnmGxdWlVqC6By8CJeIta5RFY8vs4Ys0G59wtgwq-Rqv96o/s1600/_20181023_111515.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="888" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidJFGyYxxFiUtPURTD7DuUaU1asSUgL0lBkJG0AEdItI3QA5_fnrc58JIZcdOE3S0lMyfyb1w4sa07N1GIVVMtWGmQXEfKOnmGxdWlVqC6By8CJeIta5RFY8vs4Ys0G59wtgwq-Rqv96o/s320/_20181023_111515.JPG" width="177" /></a></div>
<div style="text-align: left;">
Helt til sist og etter nøye vurderinger; et bilde fra lanseringa... NRK hadde fått sitt, bokpraten og høytlesninga var over, kaffen drukket opp og kringlebiten fortært. Folket hadde begynt å stille seg opp i signaturkø, mens jeg tok en tur i bibliotekshyllene for å forevige Mytting-romanene i sitt rette element; på biblioteket. Da kom bibliotekar og forfatter fykende omtrent i samme æren; forfatteren skulle foreviges, men jeg hadde strevd ganske mye for å få stabla de bøkene på plass- så jeg ba dem om å vente til jeg hadde fått mitt.. Og forfatteren tenkte vel at det kunne passe at han ble med på bildet, og det var jo rett nok det, men herre miiiin så flau jeg ble..!!! Det ble bare med det ene bildet, og når jeg har sett på det i ettertid, ja, da er det mulig Mytting og syntes det ble litt pinlig...</div>
<div style="text-align: left;">
Nå har vi lagt hendelsen bak oss, og ser framover.. Han skriver ny sannsynligvis på ei ny bok, jeg skal prøve å konsentrere meg om lesinga ;o)</div>
<br />
<br />Berithttp://www.blogger.com/profile/06926589861112715906noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-5612480772926843656.post-90795882929398815962018-10-13T11:19:00.002+02:002018-10-23T13:54:31.949+02:00Diktlesesirkel- Trigger WarningI <a href="http://beritbok.blogspot.com/2018/10/skogen-den-grne-dikt-for-barn-av-ruth.html" target="_blank">dette innlegget</a> nevnte jeg at Linda Klakkens nye diktsamling skulle få et eget innlegg. Den planen er lagt på is, for den blir bare nevnt i forbifarta nok en gang. Nå som et eksempel på ei forholdsvis lett diktsamling uten for mye brodd eller - la oss si <i>trigger-faktor</i>. Samlinga er ei løst sammenhengende dikt-fortelling om kjærlighetens forskjellige varisjoner, mest av alt handler den kanskje om å vente, om usikkerheten før man vet om <i>den andre</i> føler det samme og gleden og takknemligheten når den blir besvart. Korte, fine og i grunn veldig <i>sitat-vennlig</i>. Varm og god på en litt så og ømskinna måte.<br />
<br />
Fra samme forlag (Flamme) kom det nylig ei ny diktsamling med helt andre følelser. Dere husker Tine-Jarmila Sir? <a href="http://beritbok.blogspot.com/2014/09/jeg-tror-bestemor-la-med-frank-zappa-av.html#comment-form" target="_blank">Hun med en bestemor som- kanskje, kanskje ikke- lå med Frank Zappa?</a> Diktsamlinga var plutselig tilgjengelig på ebokbib, og uten videre forundersøkelser lasta jeg den ned på mobilen etter at jeg hadde lagt meg i går- den boka jeg egentlig leser lå igjen på kjøkkenet og noen få tastetrykk var enklere enn å stå opp og gå ut barbent på det kalde golvet. Jeg hadde ikke lest mange linjene før jeg angret. Ikke fordi det var dårlig eller noe sånt, for all del: den er virkelig godt skrevet. Jeg angra fordi det var sent, jeg hadde nettop kommet hjem fra Riksteaterets forestilling "Tung tids tale", og huden, hjertet og sjela mi var allerede skrubba med sandpapir og jeg hadde ikke få reinstallert filteret som gjør at overskuddet av sterke følelser blir spylt rett igjennom systemet. Jeg skjønte med en gang at dette kom til å bli overdose, og eneste håp om redning, var at det kom et lys i enden av tunellen, et lite løfte om at det kan gå bra til slutt, at det ordner seg, man finner en vei ut- men man gjør jo ikke det. Ikke egentlig. Man må bare prøve å leve med det livet har vært, leve med de opplevelsene man har hatt.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhPX6ZIIZgNyVlXJGPgSZAIt5TiyNZ6pkvt7d65uDqTPwoJ8dMayN4KfDdqZehiU-dYjBUD67BXOS1h3dFwub7d-U4jcW_oddZItd3ZV9GdlzJB1HL6HK1JsqTfGb4MhdgNl5LAREM50g/s1600/F367_Hvis_300dpi_1024x1024.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1024" data-original-width="677" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhPX6ZIIZgNyVlXJGPgSZAIt5TiyNZ6pkvt7d65uDqTPwoJ8dMayN4KfDdqZehiU-dYjBUD67BXOS1h3dFwub7d-U4jcW_oddZItd3ZV9GdlzJB1HL6HK1JsqTfGb4MhdgNl5LAREM50g/s320/F367_Hvis_300dpi_1024x1024.jpg" width="211" /></a></div>
<span style="color: red;"><b>"Hvis" </b><span style="color: black;">er uten sammenligning det mest brutale jeg har lest. Noen sinne. Det handler om overgrep. Av verste sort- av alle de verste sortene. Mot barn. Og om voksne som ikke ser. Eller vil se. I hvert fall som ikke griper inn. Selvfølgelig ville jeg skåne meg selv mot alt dette skrekkelige- den burde vært </span></span>oppført med TW, en advarsel om opprørende innhold. Tenkte jeg. Det ville gitt meg bedre søvn, i det minste. Problemet er selvfølgelig at det ikke er mitt forbigående søvnproblem som er problemet. Problemet og saken er naturligvis at overgrep finnes OG at det er flere nn meg som helst snur oss bort når vi aner at Her Kommer Et Problem. I dag tidlig grubla jeg litt videre på denne problematikken, og tenkte at dette er jo presis det samme som årets vinnerne av <a href="https://www.nrk.no/nyheter/nobels-fredspris-2018-1.13937594" target="_blank"><span style="color: red;">Nobels Fredspris</span></a> har satt søkelyset på. Og nå som jeg tenker enda mer, kjenner jeg bare at det er helt ubegripelig at noe så grenseløst ondskapsfullt kan forgå! Og jeg lurer på om det er politisk ukorrekt, eller om man kan gi uttrykk for at man har tanker om at man i disse sakene burde åpne opp for dødsstraff? Kan mennesker som utfører slike handlinger egentlig kalles mennesker? Finnes det <i>nok</i> menneskelighet i dem til at de kan få leve? Og for all del: <i>ikke </i>kall dem udyr! Dyr er aldri onde, dyr følger kun instinktene sine, og for dem finnes bare ei drivkraft: å overleve lengst mulig. Eventuelt å trygge familien, gruppa, flokken.. I dyrenes verden finnes ikke ondskap- før eventuelt mennesker nærmer seg dem.<br />
<br />
Videre: angående den <i>Trigger Warning </i>jeg ønska meg i natt: <a href="https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/zLJd2v/Trigger-warnings-er-ytringsfrihetens-bomullsposer--Ingeborg-Senneset" target="_blank"><span style="color: red;">Les ukas skråblikk fra Ingeborg Senneset i Aftenposten.</span></a> Og <a href="https://shop.flammeforlag.no/collections/boker/products/hvis" target="_blank"><span style="color: red;"><b>les Tine-Jarmila Sirs "Hvis" </b></span></a>- hvis du ikke er av dem som trur at bomullshandlenett og taushet er redningen.<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: large;">Syns inte! Finns inte!</span></div>
<iframe allow="autoplay; encrypted-media" allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/66l9LRUFXAg" width="560"></iframe><br />
<br />
Til sist, ettersom det her vart et innlegg med link til Diktlesesirkelen: Arnulf Øverland et dessverrre alltid like aktuell:<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
Du må ikke sove<br />
<br />
Jeg våknet en natt av en underlig drøm,<br />
det var som en stemme talte til mig,<br />
fjern som en underjordisk strøm -<br />
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?<br />
<br />
- Du må ikke sove! Du må ikke sove!<br />
Du må ikke tro, at du bare har drømt!<br />
Igår blev jeg dømt.<br />
I natt har de reist skafottet i gården.<br />
De henter mig klokken fem imorgen!<br />
<br />
Hele kjelleren her er full,<br />
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.<br />
Vi ligger og venter i stenkolde celler,<br />
vi ligger og råtner i mørke hull!<br />
<br />
Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,<br />
og hvem der kan bli den neste, de henter.<br />
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?<br />
Kan dere absolutt ingenting gjøre?<br />
<br />
Ingen får se oss.<br />
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.<br />
Ennu mer:<br />
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!<br />
<br />
<span style="color: red;">Du mener, det kan ikke være sant,<br />så onde kan ikke mennesker være.<br />Der fins da vel skikkelig folk iblandt?<br />Bror, du har ennu meget å lære!</span><br />
<br />
Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.<br />
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!<br />
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!<br />
Du må ikke sove mer i natt!<br />
<br />
Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap<br />
og tenke på hvad der gir vinning og tap!<br />
Du må ikke skylde på aker og fe<br />
og at du har mer enn nok med det!<br />
<br />
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem<br />
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!<br />
<span style="color: red;">Du må ikke tåle så inderlig vel<br />den urett som ikke rammer dig selv!</span><br />
Jeg roper med siste pust av min stemme:<br />
Du har ikke lov til å gå der og glemme!<br />
<br />
<span style="color: red;">Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!</span><br />
De puster på hatets og ondskapens glør!<br />
De liker å drepe, de frydes ved jammer,<br />
de ønsker å se vår verden i flammer!<br />
De ønsker å drukne oss alle i blod!<br />
Tror du det ikke? Du vet det jo!<br />
<br />
Du vet jo, at skolebarn er soldater,<br />
som stimer med sang over torv og gater,<br />
og opglødd av mødrenes fromme svig,<br />
vil verge sitt land og vil gå i krig!<br />
<br />
Du kjenner det nedrige folkebedrag<br />
med heltemot og med tro og ære -<br />
du vet, at en helt, det vil barnet være,<br />
du vet, han vil vifte med sabel og flag!<br />
<br />
Og så skal han ut i en skur av stål<br />
og henge igjen i en piggtrådsvase<br />
og råtne for Hitlers ariske rase!<br />
Du vet, det er menneskets mening og mål!<br />
<br />
Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.<br />
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.<br />
jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,<br />
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!<br />
Men den som ikke vil dø i en flokk<br />
får prøve alene, på bøddelens blokk!<br />
<br />
Jeg roper i mørket - å, kunde du høre!<br />
Der er en eneste ting å gjøre:<br />
Verg dig, mens du har frie hender!<br />
Frels dine barn! Europa brenner!<br />
<br />
Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.<br />
Ute var glitrende stjernevær.<br />
Bare en ulmende stripe i øst<br />
varslet det samme som drømmens røst:<br />
<br />
Dagen bakenom jordens rand<br />
steg med et skjær av blod og brand,<br />
steg med en angst så åndeløs,<br />
at det var som om selve stjernene frøs!<br />
<br />
Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -<br />
Vår tid er forbi - Europa brenner!<br />
<br />
<br />
Arnulf Øverland<br />
-1937-</div>
Berithttp://www.blogger.com/profile/06926589861112715906noreply@blogger.com7