Siamesiske tyttebær, stekte elgballer og Carlottes viltkokebok

Hva skal man egentlig med kokebøker? Alle har vel det fra før- og hvis man ikke finner oppskrift på det man vil lage der, så har man jo alltids nettet! Man finner jo alt der, om man skulle være i akutt nød, på den ene eller andre måten...

Jeg har konkludert med at kokebøker i bunn og grunn har en veldig viktig tilleggsfunksjon, utover det helt konkrete med hvor mye persille man skal bruke, hvor lenge biffen skal steke, hvordan man flår ei gås osv. Den skal inspirere! Den skal inspirere til å bruke råvarene på nye måter, og den skal inspirere til å benytte råvarer man aldri har prøvd før.

Klikk på bildet for å bla i boka!

I mitt tilfelle- og jeg regner med at det gjelder de fleste i jegerfamilier, er det første aller viktigest; hvordan i alle dager skal man for eksempel klare å fornye elgmiddagen? Som overskrifta antyder, kan man kanskje være et stykke på vei om man benytter seg av hele slaktet, også de dele man tradisjonelt har sendt på fyllinga, eller til nød gitt til bikkja. Nå skal jeg ikke skryte på meg at jeg har varta opp med stekte elgballer, selv om oppskrift står i boka... (De skal stekes som kamskjell og skal visst nok smake godt- så lenge man ikke tenker på hva det er man spiser ;o) Jeg har derimot lagd viltkaker/ kjøttkaker med malt reinsdyrhjerte, det ble skikkelig godt! Husbonden ble skeptisk da jeg fortalte hva slags kjøtt jeg hadde brukt "det hadde aldri a´mor gjort", men han måtte innrømme at middagen var bra! Og restene gikk med som pålegg allerede dagen etter, det er som regel et godt tegn. (Og hvis a´mor hadde levd, trur jeg hun hadde likt at jeg brukte den gamle kjøttkverna hennes, den med kast i akslinga så sveiva stadig kjørte seg fast...)

Slakting med lydbok, te og Pepsi max.. Alt er som det skal være!

Hittil har jeg fått rype og rein i frysern, og i går var det slakting igjen, denne gangen av elg. Jeg må bare legge med et bilde fra seansen! Det er ikke sikkert at alle har sett en levenda elg, langt mindre fått en slengt opp på kjøkkenbordet. Jeg kan love dere at det blir et skikkelig digert kjøttberg... På bildet er det biffer og steker fra ett lår... Nu vel... Ettersom biffer og steker må mørne lenge enda før det blir godt, brukte vi noe av kjøttdeigen (eller hakket, som vi sier her) og lagde elgburger som det også står oppskrift på i boka. De ble enda bedre enn kjøttkakene! Jeg føler meg allerede som en bedre kokk, og nå går jeg bare rundt og tripper og venter på at jeg skal få prøvd boka enda mer!! Jeg er som dere skjønner stårlende godt fornøyd med den nye boka til Charlotte Mohn Gaustad (bl.a kjent fra tv-serien Jenter på hjul). I tillegg til å være inspirerende, er den fantastisk ujålete, fornøyelig og er piffa opp med supre bilder, både fra jakta, kjøkkenet og spisebordet.

Til slutt må jeg vel neste forklare hvor de siamesiske tyttebærene kommer inn i bildet. Rørte tyttebær er nærmest obligatorisk til alt slags viltkjøtt, og bærhøsten har vært utrolig bra i år! Ettersom vi bor midt i tyttebærskogen, pleier jeg å ha en plastpose i lomma når jeg er ute og går med hunda, så kan jeg plukke med meg litt når jeg kommer over noen ekstra fine tuer, og likevel er ute. Og det var på en av disse turene jeg faktisk fant siamesiske tytteær! Som bildene viser, har den/de bare én stilk men to "blomsterfester". Litt som når siamesiske tvillinger er vokst sammen i hodet, men har to sett med ben. Det er kanskje heldig at det er bær vi snakker om her. De har nok ikke hatt verken bekymringer eller problemer pga denne skavanken, og jeg de har alltid blitt behandla helt som andre tyttebær; de gikk rett i miksern sammen med de andre singel-bærene, litt revet eple og sukker. Som med elgballene; man merker ikke at det er noe spesielt før man får høre hva det er ;o)

Sånn henger det altså sammen, at boka jeg har på vent i dag, ikke er ei bok jeg venter på å lese, men ei bok jeg venter på å få bruke!
Har du lyst til å sjå hva andre har på vent i bokhylla eller kjøkkenhylla, kan du besøke Beathes bokhylle, der det på tirsdager pleier å være massevis av tips å finne for den som har leselyst!

Forresten: boka er gitt ut på Cappelen Damm nå i høst, og det er dyktige Mona Nordøy som har tatt de flotte og stemningsfulle bildene- dem alene gjør boka til ei utmerket coffeetable-bok, også for folk uten jaktblod i årene eller en halv elg i fryseren ;o)