mandag 28. oktober 2013

Før jeg forlater deg av Alexandra Bockfeldt

Juritzen Forlag, 2013
302 sider.
Nydelig omslagsdesign: Havva Yapici

Forfatteren er norsk-amerikaner, bosatt i Oslo. I bagasjen har hun blant annet en en mastergrad innen kreativ skriving, noen noveller som er utgitt i USA og Storbritannia, og i følge forlaget et ønske om å skrive store historier uten at det går på bekostning av god skrivekunst.
Før jeg forlater deg er hennes romandebut, og den beskrives som unorsk og eksotisk, med trekk fra både kjærlighetsromaner og thrillersjangeren. I tillegg er handlinga lagt til så vidt forskjellige steder som Hardangervidda, London, Paris og Sentral-Afrika-
er det rart jeg var spent da jeg satte meg ned med denne?




To kvinner har tilbrangt ei uke sammen på Hardangervidda. Det er opptakta for historien om Aurélie, en fransk fotokunstner med tilnærmet stjernestatus, og Helena som er britisk flyvertinne. Etter den heftige uka i vinter-norge, ble det sagt at de aldri mer skulle treffes igjen. Aurélie ble med på lasset da ektemannen dro til den Sentralafrikanske Republikk for å jobbe for Leger Uten Grenser. Helena fikk ei datter, den gamle moren hennes ble rammet av Alzheimer- utvilsomt fanget av tidsklemma med krav og forventninger fra flere kanter.
En dag Helena sitter på en flyplass, hører hun tilfeldigvis at en fransk kvinne er forsvunnet i Afrika- hennes Aurélie! Veldig uforutsette ting skjer, og hun følger hjertet sitt og drar sporenstreks for å lete etter henne.

Det første jeg fester meg ved, er alle de lange, kronglete og ukjente (steds-)navnene som strengt tatt ikke har noen betydning for historien. Eksempel fra side 59:
Og plutselig tenker hun på bryllupsdagen deres i Saint-Germaine en Lyle for ti år siden.   
Senere neves ikke stedet i det hele tatt så vidt jeg husker, og det er fryktelig mange sånne stedsnavn! De kunne uten unntak vært slettet (evt byttet ut med "landsbyen" osv.), og jeg vil påstå at det ville gitt teksten bedre flyt. Den eneste hensikten jeg kan komme på for å beholde alle disse geografiske angivelsene, er at de skal pynte opp- kanskje navnene klinger fint? Med mine lett nedstøvede fransk-kunnskaper vet jeg faktisk ikke...

Foto: Dagbladet
Så kommer det et par slurvefeil. Helena skriver et brev til Aurélie der hun minnes uka de var sammen:
Du slår blikket ned, men så, akkurat i det jeg trykker på avløseren, ser du opp og rett i kameraet (...)
Trykker på avløseren... Det rette ordet brukes i resten av boka, men det hjelper ikke så mye når jeg har fått et bilde av at det står en avløser mellom dem i hytta!

Et annet sted forteller Aurélie om et barndomsminne, da moren henter henne og søsteren på skolen:
Avisen har hun som vanlig brettet på en snodig måte: ikke én gang slik at den er lettere å håndtere, men mange ganger, slik at den ligner en notatblokk.
Greit. Man kan brette ei avis flere ganger, men ikke mange ganger!  Jeg vet at dette kanskje er surmaga pirking, men fakta er at ett ark, uansett størrelse, ikke kan brettes mer enn sju ganger. En hel avis tipper jeg du får problemer med når du prøver den tredje "bretten". Du kan umulig brette ei avis så den blir som ei notatblokk. Logisk brist. (Lenka over forklarer sammenhengen)

Dermed hadde jeg kommet drøyt femti sider ut i romanen, og hadde mista litt interessen for ei bok jeg hadde veldig lyst til å like. Jeg prøvde virkelig å legge fordommene til side, men det ble desverre aldri en høydare.
Til tross for at vi etterhvert får vite mer om de to kvinnenes familieforhold og forhistorie, synes jeg de forblir ganske endimmensjonale og blodfattige. I motsetning til den andre Berit, er jeg som regel veldig lettrørt og liker romantiske romaner med tøbbel undervies, men her ble jeg rett og slett ikke grepet av skjebnen deres.
Jeg skal ikke si for mye, for det vil ødelegge hele spenninga for andre som vil lese denne, men når det kommer til selve forsvinningsnummeret og oppklaringa til slutt, finner jeg det hele fullstendig usannsynlig veldig lite troverdig.

Som jeg skrev, hadde jeg veldig lyst til å like denne boka- det er noe annet enn at jeg ville lese ei (hvilken som helst) god bok. Det var denne jeg ville at skulle være bra! Nå sitter jeg bare igjen med en merkelig leseopplevelse, og jeg lurer litt på om det er jeg som har misforstått hele hensikten med boka? Kanskje forfatteren har et budskap som jeg ikke har klart å få tak i? Kan det være noe med alle navnene som bare skapte frustrasjon hos meg- lå det noe skjult der?

Igjen; en merkelig leseopplevelse, som jeg kommer til å fortsette å grunne på. Hvis noen av dere har lest boka, eller kommer til å gjøre det, vil jeg veldig gjerne høre hva dere synes; er dette et eksempel på at noen har kastet perler for svin? Der jeg er den som ikke ser det unike og vakre?

Dette blir dermed ei av få bøker jeg ikke finner noen å anbefale den videre til. Når noen kan forklare meg hva jeg har misforstått eller gått glipp av, lover jeg å ta "dommen" opp til ny vurdering!
I tillegg til den andre Berit, har Tine og Åshild lest boka. De to sistnevnte likte den godt så det er vel verdt å lese innleggene deres før dere avskriver boka kun på grunnlag av at jeg ikke ble overbevist.

Forresten: Boka har et veldig flott cover- derfor er også opphavskvinnen kredittert øverst ;o)
Fint når to-og firbente kan gjøre hver sine favoritt-ting sammen; Tyggeben til dem, bok til meg ;o) Mye av boka leste jeg ute, sommeraktivitev i slutten av oktober...

5 kommentarer:

  1. Artig omtale, og eg ser me er heilt på linje når det gjeld leseopplevinga. Eg tykkjer ofte at stadnamn og detaljerte geografiske skildringar i bøker er litt irriterande, - det er sjeldan eg er kjend (eller har ønske om å bli kjend) på stader der handlingane føregår. Som du seier; det går ut over rytmen.
    Sidan eg er slik ein rettskrivingsnazist, er eg nesten forundra over meg sjølv som ikkje la merke til 'avløseren'. Litt morosamt, men mest pinleg..

    Helsing den andre Berit :)

    SvarSlett
  2. Hmm, hadde egentlig tenkt å lese denne, men nå ble jeg jammen litt usikker. Jeg kan ikke fordra skrivefeil og andre slike feil i bøker heller. Men bra innlegg om denne boken, takk :)

    SvarSlett
  3. Jeg lo godt da jeg så bildet av avløseren!! Jeg har lest de andre omtalene, og jeg kommer nok til å gi denne en sjanse, selv om den ikke falt helt i god jord hos deg!
    Nyt dagen :)
    Mvh Maria

    SvarSlett
  4. Hmm, er nok ikke enig i denne anmeldelsen. Fikk boken i gave og synes den var en kjempepositiv overraskelse. Den var spennende og kjempegodt skrevet, syns jeg. Er glad i utradisjonelle kjærlighetshistorier, jeg da! ;) La også merke til et par skrivefeil.

    SvarSlett
  5. Dette var en dårlig bok, både fra forfatterens side, og for forlagets side. Den skulle vært jobbet mer med før utgivelse.

    Forlaget har til og med lagt inn en skrivefeil på bokens bakside! Jeg lar meg alltid irritere og skuffe av forlagets omtale som avslører slutten av boken (eller noe dypt inni boka), jeg vil heller bli pirret og gjort nysgjerrig, dette er for dårlig.

    Det utrolig mane repetisjoner, som disse nostalgiske drømmene til hovedkvinnene, som rett og slett er kjedelige. Det blir litt sånn "jadda, jeg har skjønt at hun hadde fin kropp blablabla.. skumlesing" disse drømmeriene ga meg ingenting. Vi blir også påminnet til det irriterende hva mannen arbeider med. Det er liten utvikling i boka, status i starten av boka er fortsatt helt lik i slutten av boken. Selv om hele "kjærlighetsforholdet" til kvinnene er basert på en uke for mange år siden, så forventer jeg mer større variasjon og dybde i beskrivelsene, som kan huke seg fast i interessen min.

    Boka er full av dårlige setninger, karakterene er ikke særlig troverdige.

    Det positive er at den er raskt lest!



    SvarSlett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺