Disse øyeblikk

Herbjørg Wassmo

Gyldendal/ Lydbokforlaget, 2013
Spilletid 10 timer, 57 minutter
Forbilledlig lest av Gjertrud Jynge

Jeg har akkurat hørt ferdig nok ei lydbok. Av det slaget som setter spor, som får en til å tenke, og som man ikke glemmer med det første, men før jeg skriver omtalen av denne, må jeg nesten ta med litt om forholdet jeg har til Herbjørg Wassmos bøker!

I 1987 fikk jeg en stor murstein av ei bok som julegave. En triologi. TORA; Huset med den blinde glassveranda, Det stumme rommet, Hudløs himmel. Det skulle vise seg å være noe ganske annet enn det jeg til da hadde lest; dette ble de første voksenromanene jeg leste, og det ble ei helt spesiell romjul! Jeg leste sent og tidlig- hadde knapt nok tid til å spise- langt mindre bli med bort på julebesøk. Jeg skjønte at livet ikke var enkelt for noen, at folk strevde rundt omkring, at det kan finnes fryktelige hemmeligheter i hvilket hjem som helst.
Jeg skjønte det nok ikke da- og jeg har sant og si ikke tenkt på det før nå, men jeg trur faktisk denne leseopplevelsen har satt en standard for hva jeg ønsker meg av en god roman; godt språk, originalitet, truverdig fortelling, realistisk persongalleri, naturskildringer.
Senere har jeg lest og hørt flere av bøkene hennes; Dinas bok, Et glass melk, takk, Hundre år og nå altså Disse øyeblikk. (Det er fortsatt noen igjen som jeg kan glede meg til!!)

Dette er på en måte en oppfølger til Wassmos forrige roman, Hundre år, hvor hun forteller historien om Sara Susanne, Elida og Hjørdis. Forfatterens oldemor, bestemor og mor. Den beveger seg mellom ulike tidsrom, ettersom vi også får episoder fra forfatterens egen barndom. I Hundre år, blir det "avslørt" at bøkene om Tora også delvis er selvbiografiske. (Jeg skriver avslørt i hermetegn, for jeg trur egentlig aldri det har vært noe alvorlig tvil om dette) Som alltid; en fantastisk, uforglemmelig roman, satt ned på papir med et usedvanlig nydelig språk, presist og flytende. Hvis du ikke har lest den, anbefales den sterkt, og som en forsmak, kan dere lese Rose-Maries velformulerte og begeistra omtale her.

Som jeg av og til gjør når det blir for vanskelig å finne mine egne ord, siterer jeg fra forlagets presentasjon av boka;

Sterk selvbiografisk beretning fra Herbjørg Wassmo. 
Disse øyeblikk er historien om et kvinneliv i vår nære norske fortid, om utdannelse og yrkesliv, om mann og barn, om kampen for å eie en flik av egen tid, om å være inntrykksvar og bråsint, åpen for verden og innestengt av egen steilhet. Det er en historie omgitt av det nordnorske landskapets raushet og harde tak. Og det er historien om den unge kvinnen som våget å bryte absolutte tabuer, og som ble en av Norges største og høyest elskede forfattere.

Her følger vi forfatterens liv, fra hun som ungdom begynner på realskole og trår inn på veien til selvstendighet. Som sekstenåring blir hun gravid, men velger å ikke gifte seg med elektrikerlærlingen som er barnets far. Deretter får vi i kronologisk rekkefølge se korte scener og små øyeblikk som har vært viktige, typiske eller kanskje hverdagslige i hennes liv, fram til moren dør, og hun føler seg fri til å skrive denne selvbiografien.
Et sted i boka forteller hun om en samtale og et møte med en annen forfatter, dikteren Sara, som i et foredrag sier at de ikke skal undervurdere leserne sine, at de gjerne kan holde tilbake det som blir for sterkt hvis det blir skrevet, og som leserne selv kan lese mellom linjene. Fantastisk!! Det er akkurat det Wassmo har gjort her! Med korte, presise setninger, hvor det uvesentlige og uviktige er skrellet bort, forteller hun sin historie, blottstiller seg og gir en fantastisk skildring av et kvinneliv. Til og med alle navn er strøke, både på steder og personert; de eneste som er nevnt ved navn er Simon de Beauvoir og Raskolnikov (fra Dostojevskijs Forbrytelse og straff). Alle andre blir bare omtalt som mannen, jenta, hunden, dikteren osv. Man skulle kanskje tru at det ville gjøre leseren forvirra, men sånn er det ikke. Gjennom hele boka, alle sceneskiftene, er det helt opplagt hvem det er snakk om, og hva slags relasjon vedkommende har til både henne og eventuelt andre. Et litterært grep av første klasse ;o)

Konklusjon:

Alle mine krav til en god leseopplevelse er oppfyllt!
Jeg bøyer meg ydmykt i støvet, anbefaler boka på det hjertligste (men les for all del noen av de forrige bøkene hennes først, hvis du ikke allerede har gjort det!) - og jeg stiller meg i rekken av begeistra lesere. Her er noen av de andre:
Kleppanrova.
Med bok og palett
Tine

Hør utdrag HER, eller les fra begynnelsen HER.