De usynlige

Roy Jacobsen

Cappelen Damm, 2013
Spilletid 6 timer, 29 minutter
Lest av Nils Johnson


Barrøy, Helgelandskysten. Begynnelsen av nittenhundretallet. En liten familie klorer seg fast i livet, tilværelsen, øya. Lille Ingrid (som naturligvis ikke er liten gjennom hele romanen ;o), hennes foreldre Maria og Hans, bestefaren Martin, hennes tante Barbro, som er litt... enfoldig, og etterhvert kommer det flere beboere på ulikt vis til øya. De kjemper mot naturen, været og uværet. De kjemper i mot, men er likevel avhengig av og prisgitt disse naturforholdene som herder de sterke og kanskje knekker de svake. Vi følger familien i hverdagen i en femtenårsperiode, til Ingrid er konfirmert og trer inn i de voksnes rekker.

Det er ingen hemmelighet at jeg hadde store forventninger og forhåpninger til den nye boka fra Roy Jacobsen. Det er vel heller ingen hemmelighet at den virkelig- og entydig!- har fått en fantastisk mottakelse. Dermed er vi tilbake til det evig paradokset; høye forventninger gi fare for stygge fall... Uansett hvor stor tro jeg har på forfatteren, boka, prosjektet; det var med en viss skrekkblandet fryd jeg satte i gang spilleren. Til overmål var det denne gangen en for meg helt ukjent oppleser, noe som gjorde at det klødde litt ekstra på de stedene man ikke kommer til.
Så var det ingenting å frykte! Oppleseren gjorde en fabelaktig jobb, og gjorde historien om mulig enda mer levende og autentisk, og Jacobsen leverer nok ikke fra seg et manus før han vet at han leverer varene- intet skinn solgt før bjørnen er skutt.
På en måte er dette litt som første del av "Seierherrene", men der den boka fokuserer på menneskene og samfunnet, er det her fokus på menneskene og naturen. Det er usentimentalt, udramatisk, uromantisert, upretensiøst. Det er derimot en fantastisk historie inspirert av forfatterens egen familiehistorie- den beskriver med Jacobsens velkjente nydelig melodiøse språk hvordan menneskene har innfunnet seg med tilværelsen, og hvordan de med største selvfølge gjør det som forventes og trengs; Man retter ryggen og lar seg ikke affisere av at trælene i hendene er med framtredende enn latteren og lykkestundene. Til tross for at de ikke snakker mye, har de likevel kjærlighet til hverandre, tar vare på og respekterer hverandre.

Konklusjon
Et suveren tidsbilde og ei briljant god bok, med et typisk Roy-Jacobsen-preg. Verd hver en terningprikk den har fått, og hver en pris den kommer til å motta! 
Anbefales til alle litteraturelskere ♥

Dette er første bok i Bokboblas blogglesesirkel, det betyr at det er flere bokbloggere som har lest boka og kommer til å legge ut omtaler en av de første dagene. Det blir kjempespennende å sjå hva de andre synes, om de er like begeistra som meg, eller om noen kanskje er litt lunkne? 

For et par dager sida hadde nrk/ bokprogrammet et flott program med forfatterportrett og presentasjon av De usynlige, det bør dere få med dere! Vakre bilder og fornyftige betraktninger rundt historie, natur, skriving og litt andre ting. Med litt flaks ligger programmet under denne lenka, i verste fall må dere søke den opp selv på nrk sine sider  (kultur- bok e.l)