I dag har jeg kasta bort altfor mye tid på å lete etter noen bilder på den første mac´en jeg kjøpte. Jeg har alltid vært udisiplinert og håpløs når det kommer til organisering, sikkerhetskoipering og, ja... I grunn alt man BØR gjøre på data´n.
Ikke så gæli at det ikke er godt for noe! Jeg fant et bilde fra mars 2008, de rare fargene kan vel bety at jeg eksperimenterte med innstillinger på kameraet, og at søt, snille Mira-Mus,
jenta hennes mor, helt tilfeldig ble modell.
 |
| Som jeg savner henne... |
Ho var nok sant å si mer interessert i posen med søppeldynga enn i boka... Ut fra bildet, har jeg bare så vidt begynt på boka her, og er nok fortsatt optimist, men jeg var jo inne på
sannhet; det er mulig jeg likte sukkertøyene bedre enn boka jeg også ;o) Jeg og Per Petterson ble aldri godvenner, selv om jeg tross alt likte denne boka bedre enn den andre jeg leste av forfatteren, "Jeg forbanner tidens elv". Den var grusomt kjedelig!!! Mulig jeg har gått glipp av noe stort som har avskrevet ham, men til gjengjeld har jeg jo lest mye annet jeg har satt stor pris på da!
Så søt! Skjønner godt at hun er savnet, men du får kose deg med de du har, de er jo ganske likanes de også!
SvarSlettI.
Så artig bilde. En blir jo så glad i disse dyrene. Har en hund som har passert 12 år og begynner å skrante. Tenker ofte på hvor lenge jeg har han. Fortsatt er han glad og ser ut til å like livet. Men det kan raskt skje en endring. Heldigvis har jeg en yngre utgave. Er spent på hvordan hun takler at han blir borte. Men, den tid den sorg. Petterson: jeg skal forsøke meg på en annen bok av han snart. Om det blir den på bildet vet jeg ikke ennå. Håper jeg liker den bedre enn deg.
SvarSlett