onsdag 23. oktober 2013

Egenandel, av Elsebeth Egholm

Schibsted Forlag, 2013.

416 sider.
Oversatt av Lene Stokseth.


Dette er bok nummer to om den danske journalisten Dicte Svendsen. Den første boka, Skjulte feil og mangler var jeg veldig begeistra for, og jeg gledet meg til oppfølgeren. Nå er den her, og for en gangs skyld, har jeg ikke latt meg skremme av spøkelset som truer med at høye forventninger fører til smertefulle skuffelser og kræsjlandinger! Boka er lest og forventningene er innfridd- HURRA ;o)
(Tv2 har vist serien om Dickte, og noen vil kanskje kjenne henne igjen derfra, jeg har som vanlig holdt meg i bøkenes verden.)


Boka åpner med et brak, bokstavelig talt. Dicte våkner av at det brenner på nabogården, stallen står i full fyr da hun og kjæresten Bo snubler ut av senga for å prøve å redde ut hestene. Da de får summet seg litt, og går til våningshuset for å varsle folk, oppdager de at døra står åpen, alt er endevendt og smadra, men ingen mennesker er å se. Samme natt brenner ei skole, og dagen etter finner Rose, Dictes datter, et kvinnelik da hun lufter hunden i et naturreservat like i nærheten. Den døde kvinna blir funnet med renneløkke rundt halsen og ei øks i hodet. Spørsmålet er om disse sakene- brann, innbrudd og drap- har noe sammenheng, og som seg hør og bør i en journalist-krimroman, blir Dicte etterhvert dratt mer inn i saken enn hun liker, men da er det allerede for sent å trekke seg.

Boka er ikke dødsspennende fra første til siste side, men den holder meg nysgjerrig hele veien, og spenningskurven er sterkt stigende mot slutten! Forfatteren har balansert selve "krimsaken" og den mer skjønnlitterære chic-lit-delen godt, og her blir vi mye bedre kjent med Rose som nærmest bare hadde en liten birolle i den forrige boka. Språket flyter lett, karakterene er troverdige og jeg synes krimsaken både er godt konstruert og overbevisende.
Når man leser krim, blir man litt detektiv selv også, og da jeg kom til side 247 trudde jeg at jeg kunne nagle gjerningspersonen. Det kunne jeg naturligvis ikke. Drøyt hundre sider lenger ut i boka derimot... Og det er ingen spoiler, for her begynner det å stramme seg til, og alle som har lest en krim eller to tidligere klarer lett å regne seg til at man nærmer seg neste trinn på spenningsstigen! Og til tross for det enkle regnestykket; det blir spennende så det holder!

Konklusjon:
Boka anbefales absolutt til de som har sansen for underholdnings krim/ chic-lit-krim eller hva man nå måtte kalle det! Jeg avslutter omtrent på samme måte som omtalen av "Skjulte feil og mangler": Jeg digger konseptet og gleder meg til at bok nummer tre, "Personskade", kommer til våren! Har vi flaks kommer den ut før påske, og da er det i hvertfall ingen tvil om hvem jeg skal invitere med meg på påsketur ;o)
Etter litt vipping mellom femog seks, endte jeg opp med en sekser på terningen hos bokelskere.no, jeg fant jo egentlig ingenting å trekke for!
Pippas kommentar til "Egenandel": Likte aller best at at det er to hunder med i historien, og at boka var såpass tjukk, for da rakk vi å kose oss så mye i løpet av lesinga!
Besøk gjerne Astrid Terese , hun har lest begge bøkene samlet og skrevet om dem på bloggen sin.

1 kommentar:

  1. Elsker krimseriene om Dicte på TV, så dette er nok bra!

    SvarSlett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺