søndag 1. mars 2015

Biene, av Laline Paull

En sjelden gang i blant kan man føle at man har funnet Boka. Den med stor B, og det er definitivt ikke Bibelen det er snakk om, sjøl om jeg lett kan sjå for meg at akkurat den her, i visse kretser, kan få en opphøyet om enn ikke religiøs status.

"Biene" er forfatterens debutroman, men hun har tidligere skrevet for både tv og teater.
Dette er noe så enestående som en roman hvor handlinga er lagt til en bikube, med bier som aktører. Hovedpersonen er Flora717, som klekkes ut som arbeider, mer presist renholdsarbeider. Floraene er laveste kaste, med det dårligste selvbilde. De er klumsete og uten språk, de utfører pliktene sine og forsøker ellers så godt de kan å være usynlige. Det passer Flora 717 ytterst dårlig. Hun utmerker seg, ikke bare ved at hun er større og mørkere enn de andre, i tillegg tenker hun fritt og har evnen til å snakke tydelig. Dessuten er hun sterk og modig, noe som etterhvert gir henne sjansen til å møte Hellige Mor, dronninga i kuben. Derfra går det slag i slag. Flora blir kjent med forskjellige "avdelinger" i kuben, yngelrommene, samlerne, dronene, fyrstinnene, fruktbarhetspolitiet osv. Hun ender til slutt opp som en av de dyktigste samlerne, beundret av sine egne, fryktet og avskydd av de andre kastene, ettersom det er uhørt at ei bie skal forlate den arbeidsoppgava hun er klekt til. Flora bryter de fleste reglene, men sida hun har dronningas velsignelse, er det få som tør å konfrontere henne direkte. Ikke før det oppdages larver fra egg som dronninga ikke har lagt- det er nemlig ett fullstendig ukrenkelig forbud: det er bare dronninga som får legge egg.
Bikube bak til venstre i blomsterenga
Dette er en fantastisk historie! Det er bloddryppende og grotesk, fornøyelig, morsomt og lærerikt. Hvis man prøver å menneskeliggjøre historien noe som er ganske vanlig når det gjelder romaner med dyr som aktører, blir den i tillegg et bilde på et totalitært samfunn, på diskriminering, terror, frykt, underkastelse og ikke minst viser den hvilken kraft det er i det å stå på for drømmene og lengslene sine.
Produksjon av dronninger for å kunne lage flere kuber.
Men altså... Jeg velger å lese den som et eventyr, en fantasy historie. Vi har hatt bikuber i hagen i tre-fire år nå, og føler meg dermed bortimot kompetent til å vurdere hendelsenen som bekrives, og det Flora utsettes for. Jeg har ikke funnet noe som helst å trekke for! Vi følger livet i kuben over et år, og det er ikke et godt år. Det er altfor mye dårlig vær til at samlerne får fyllt opp lagrene for vinteren, biene blir rastløse og hissige, de utsettes for angrep fra mus og veps, sykdom rammer kuben etter at samlerne har forvillet seg inn i en nysprøyta åker, yngelråte sprer seg og dronnanga viser seg å være gammel og svak. Alt dette er livaktig og troverdig beskrevet ut fra bienes synsvinkel, og ikke minst har forfatteren på en fabelaktig måte klart å vise hvordan dronene til slutt får som fortjent! Birøktere vil nok aldri slutte å forundres over at kuben holder liv i dronene slik de gjør. Det er nemlig slik at alle arbeiderne i kuben (10 000-50 000 stk) er hunner, mens dronene- hannene- (som er resultat av at dronninga har lagt ubefrukta egg!) kun har ei eneste oppgave: å befrukte dronninga, hvilket skjer kun en gang i dronningas liv. Ellers er de bare til bryderi: de er store og krever mat og stell, og arbeidsbiene trakterer dem på alle tenkelige måter, helt til sensommern når mattilgangen begynner å avta. Da setter det store droneslaget inn! De kverker hver eneste drone og kaster dem fra seg utenfor kuben! To indre og vekk med dem.
Jeg tenkte jeg skulle gi dere en smakebit fra droneslaget, men det var faktisk vanskelig å finne noe som ikke var for grotesk, så her er litt fra slutten av slaget (s 230), da den verste blodtørsten har gitt seg:

Fargemerking av dronning for senere å vite alderen.
Flora og søstrene hennes slepte drone etter drone ut i korridoren, og kuben var full av skrik og bønner og den tunge, intense lukten av blod. Hver eneste søster tok aktivt del, og hver eneste drone flyktet for livet i retning av landingsbrettet. Hanner som falt ble halt sprellende ut i det skarpe solskinnet, og derfra ble de ekspedert, ned i gresset der Myriandene krøp og spiste dem levende, eller slengt ut i luften der de en gang var herskere, men nå fløy døden i møte på blodige, forrevne vinger.


Mye positivt har blitt sagt og skrevet om denne. Først og fremst og til slutt vil jeg understreke at dette absolutt fortjener et bredt publikum! Du trenger verken å like honning eller ha greie på birøkt, selv om det kanskje kan sette en ekstra spiss på leseopplevelsen. I tillegg vil jeg framheve originaliteten, det flotte og varierte språket (tommel opp for skikkelig bra oversettelse!) og underholdningsverdien, og jeg anbefaler boka varmt og hjertlig ☺

Biene
Av Laline Paull
372 sider
Oversatt av Merete Alfsen
Takk til Oktober som velvillig sendte meg leseeksemplar ;o)

Søndag er smakebitdag! Besøk Mari for flere fristelser!


29 kommentarer:

  1. Vilket vackert omslag. Boken låter väldigt bra. Tack för smakbiten och ha en fortsatt bra söndag.

    SvarSlett
  2. Denne hørte jeg nettopp om fra noen som hadde lest en og tror den hadde passet perfekt til meg. Jeg takker for tipset og ønsker deg en flott søndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Håper den faller i smak! Jeg er i hvertfall kjempefornøyd med hele leseopplevelsen ;o)

      Slett
  3. Intressant tema, annorlunda också. Tack för smakebiten!

    SvarSlett
  4. Tack för smakbiten och beskrivningen. Verkar verkligen vara en annorlunda historia och jag blir mycket lockad att läsa den!

    SvarSlett
  5. Hua. är det bin i boken så skulle inte jag klara av att läsa den.

    SvarSlett
  6. Se der ja- da har du også lest den! Jeg er enig med deg i at den fortjener et stort publikum!
    Naturvitenskap, fantasy, poesi, dystopi, drama- den har alt og passer for alle :)

    Mvh Maria

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp: den har virkelig alt!

      Slett
  7. Låter som en lite annorlunda, men bra bok! Tack för smakebiten!

    SvarSlett
  8. Takk for et fantastisk bra lesetips, jeg snudde meg rundt og bestilte boken med en gang. Artig at du har erfaring fra birøkting (heter det ikke det?) og kan gå god for det tekniske i boken. Gleder meg til å lese den :)

    SvarSlett
    Svar
    1. He-he! Morsomt at du tar imot tips fra en birøkter, Tine ;o) Spent på hva du synes da du får lest den!

      Slett
  9. Tack för smakbiten. Ha en fortsatt fin kväll.

    SvarSlett
  10. For et flott innlegg! :-) Jeg har jo boken liggende og skyver den galant oppover på listen, og ser frem til å lese den. Ja, å tok han gull igjen han Petter i dag, jeg bøyer meg i hatten for den mannen! Ha en fortsatt fin kveld, Berit:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så hyggelig å se deg igjen, Beathe- du er savnet...
      Vi har hatt et fantastisk VM og jeg er nok ikke mindre imponert enn deg, Beathe! Kanskje jeg til og med er MER imponert, for i motsetning til deg, hadde jeg mista litt trua på Petter`n. Jeg biter i meg spådommene mine, bøyer meg i hatten OG tar av meg støvet ;o) Noen dager "fri" nå, før det braker løs for skiskytterne- det er travle tider!
      Håper du finner glede i å lese om Flora og de andre- og at du forteller om leseopplevelsen etterpå!

      Slett
    2. Takk for det, litt rart å lese og ikke skulle skrive om boken etterpå, skjønt jeg kommer til å legge ut noen " bokomtaler" på instagram etter hvert. Nei, jeg mistet ikke troen på Petter og syntes det var fint at han fikk slått skikkelig tilbake og håper han fortsetter i mange år til! Nå blir det godt med noen dagers pause før skiskytterne skal i aksjon, det gledes!

      Slett
    3. Godt å høre at du vil fortsette på Instagram- veldig mange som finner inspirasjon der også, trur jeg!

      Slett
  11. vilken intressant bok! den måste jag lägga till på läslistan! tack för smakbiten!

    SvarSlett
  12. Så den er god, altså? Har hørt om den, men var ikke helt sikker. Tenker nok at jeg leser den, etter dine anbefalinger!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, den er veldig god! Jeg blir så imponert over forfattere som klarer å ta så originale idéer hele veien fram til et ferdig produkt! Jeg håper dette kan bli ei av dine favoritter også ;o)

      Slett
  13. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  14. Jeg har lest mange gode anmeldelser av denne, men likevel hadde jeg ikke tenkt å lese den- av den grunn at jeg ikke er spesielt glad i allegorier, eller bøker med dyr/insekter i hovedrollene. Men du rokker litt ved dette.. så vi får se. Hva en begeistret omtale gjør, du.. :)

    SvarSlett
  15. Ja, du! Noen ganger er det faktisk rett å la seg overtale! Ettersom jeg har 'kvalitetssikra' det rent faglige her, kan du hvis du fortsatt skulle være i tvil lese denne som et lynkurs i birøkt ;o) Det er sikkert flere som er skeptiske av samme grunn som deg, mi oppfordring da blir å lese den som en roman fra en bikube, og bare glemme all hang til å 'menneskeliggjøre' Flora og de andre. Alt som beskrives og fortelles, er riktig sett fra birøkter-synsvinkelen, så kjør på, Anita ;o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, jeg kjenner jeg blir mo i knærne og smelter av argumentasjonen din..:) Jeg synes jo bier er søte, så lenge de ikke stikker- og i solidaritet til bienes overlevelse, en truet art, så skal jeg revurdere min motstand.;)

      Slett
    2. Det høres sikkert utrolig ut, men vi har snille bier! De er ikke aggressive i det hele tatt, og i hver eneste bok og artikkel jeg har lest, terpes det på at man skal avle KUN på snille bier. Dessuten trur jeg det hjelper på hummøret deres at vi er snille med dem, gjør det hyggelig for dem osv. Blomsterenga hvor kubene står, skjøttes etter alle kunstens regler, de får fortilskudd i dårlige tider, vi tar aldri mer enn litt av honningen deres osv.
      I løpet av de årene vi har hatt kubene her, har jeg bare fått ett stikk, og det var i grunn litt oppskrytt, ikke på langt nær så vondt som et vepsestikk- dessuten er det formildende at bia ofra livet for det den trudde var en trussel mot samfunnet deres...

      Slett
  16. Herlig innlegg og flott smakebit :)

    SvarSlett
  17. Wow, det var litt av en smakebit! Grotesk og levende skildret. Nå er jeg bare nødt til å lese boken.

    SvarSlett
  18. Oj, det låter som en mycket annorlunda men också väldigt spännande och lärorik bok. Den skulle jag vilja läsa! Tusen tack för smakebiten och tipset. :-)

    SvarSlett
  19. Denne boka høres veldig spesiell og fin ut! Jeg har selv vært birøkter i mange år fra tiden vi bodde på småbruk i Elverum. Nå har vi bare en villstamme igjen bak hytta i Furnesåsen, siden det ble med noe matriell på flyttelasset. Det var spennede å drive med og tenk hvor viktige de er i naturen.
    Takk, for tipset!

    SvarSlett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺