Kombinasjon på en søndag

Man må vel kunne slå to små fluer i en smekk, ikke sant? Omtale og smakebit☺
Jeg har lest ei suveren, stillfaren og underfundig bok til ettertanke. Denne:

 

Jeg er nok litt på Roy-Jacobsen-bølgen om dagen, og det er faktisk en veldig fin bølge å være på!! Han har en fantastisk fortellerstemme, og jeg blir like overvelda hver gang jeg leser bøkene hans. På en mystisk måte får han det mest hverdagslige, det mest grusomme, groteske, utenkelige til å høres ut som poesi. Der andre forfattere ofte kan ha ei sterk historie å komme med, så har Jacobsen også det, men i tillegg serverer han den altså på en så enestående måte at det er vanskelig umulig å finne ord som kan beskrive det for de som ikke har lest noe av ham fra før. 

Boka kom ut på Cappelen i 2005, og ble tildelt Ungdommens Kritikerpris. 

Handlinga er lagt til den finske vinterkrigen, 1939-40. Timmo er landsbyens original, enkelte tar ham for å være en tomsing, men mest av alt er han nok egentlig bare opptatt av å leve i fred. Hogge ved og aller helst få oppgjør for det han leverer. 

Da Finland trues av invasjon fra Russland, beslutter myndighetene at innbyggerne i blant annet Suomussalmi skal evakueres og byen brennes for at russerne ikke skal få noe gratis... Timmo nekter å etterkomme kravet om å flytte, og det blir til at han får være igjen; ikke en gang russerne vil drepe en idiot... Etter at byen er brent, oppdager han at enkelte av husene ikke har brent ned, og at det går an å bo der. Han slår seg til i et av husene, og da russerne kommer, tar de ham riktignok for å være landsbytullingen. Han forteller at han er byens vedhogger, og han blir dermed satt til å lede en brokete samling av krigsfanger som har som oppgave å forsyne hele forlegningen med ved. De andre karene er slett ikke vant til verken sprengkulde eller hardt arbeid, men Timmo klarer likevel å få de til å arbeide- eller til å få det til å se ut som alle arbeider selv når noen er syke eller så slitne at de ligger i kvisthaugene og sover. På denne måten berger han både sitt eget og de andre hoggernes liv. Spørsmålet da freden kommer, den absolutte, stillestående, ensomme og fattigslige freden, er om Timmo skal betraktes som helt, landssviker eller rett og slett bare som den idioten han bestandig har vært.

Dagens smakebit er fra side 24. byen er akkurat brent, og Timmo har begynt å reparere det som er ødelagt i et av husene som har fått minst skader. se det for dere; et hus så godt som uskadet i en nedbrent by, alt er sot, aske og røyk...

Jeg smidde nytt håndtak til vannpumpa, banket ut bulkene i to kasseroller og gikk i gang med å vaske i stue og soverom, så jeg kunne vandre med langkosten framo gtilbake mellom duftende hvite duker og nynne som en prest eller bondekone eller hvem det nå er som nynner når de arbeider, urmakere kanskje, folk med rolig og nøyaktig arbeid.

Hvis du vil lese de første sidene for å få et bredere inntrykk av boka og fortellerstilen som jeg synes er så flott, kan dere klikke her. Hvis du heller vil ha smakebiter fra andre bøker, kan du heller svippe innom Flukten fra virkeligheten- der er det som alltid på søndager et godt utvalg av både norske og utenlandske fristelser-

Nyt dagen og smakebitene!!

Roy Jacobsen er forresten aktuell med en ny bejubla roman, De usynlige. Den begynner jeg på i mårra! Lydbok med Nils Johnson som innleser. Han har jeg ikke hørt lese før, så da blir det vel dobbelt så spennende da?!