Kaffe med musik

Karin Brunk Holmquist


Silke forlag, 2013
230 sider
Oversatt av Kirsti Vogt

400 000 fornøyde og en skuffet leser

Mange har lest denne- og de andre bøkene om de snurrige gamle svenskene. Det har vært overveiende positive omtaler, i hvertfall her i Blogglandia hvor jeg ferdes.
Jeg har bare lest den første som kom på norsk, Potensgiverne. Den fant jeg ganske fornøyelig, nyhetens interesse osv... Stor litteratur var det jo ikke, men altså fornøyelig nok. Så kom det ei til, om rapsgubber. Den neste om sirile gentlemen, før det tok av med rosa elefanter. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt at det klarte seg med ei bok av denne sorten, i det minste fra denne forfatteren; jeg leste boka om svindel og multelikør, og den koste jeg meg faktisk med. (Mulig det var multelikøren som gjorde utslaget der?..)

Så var det alle disse begeistra omtalene som kom etterhvert, da... Fra bloggere jeg ofte er enig med og som jeg har full tillit til, og da ble jeg jo nysgjerrig så klart! Men nå i ettertid skjønner jeg at jeg burde hørt mer på den indre stemmen! Dette synes jeg rett og slett ble altfor tynt, platt og lettvindt. Minner litt for mye om en middels skolestil. Til tross for


så finnes det altså en som er misfornøyd; meg.

Med dette viser jeg den første av de hjemmelaga bokbarometer-ormene mine!


Slett ikke fornøyd han her, men jeg lover dere: det er flere i gjengen, og når jeg får jobba litt mer med dem, så håper jeg å ha varianter som gjenspeiler de fleste følelsene bøkene kan gi ;o)