Porselenspiken

Herlig cover og fantastisk tittel...

Gunn Marit Nisja

Juritzen Forlag, 2013


Tidligere i sommer leste jeg Gunn Matir Nisjas debutroman, Naken i hijab hvor handlinga foregår i Egypt. Jeg likte boka godt, og har hatt den i hodet utallige ganger etterpå, når nyhetsbildet har vært prega av den ufred som har spredd seg i området.

Nå har jeg lest forfatterens andre roman, Porselenspiken. Den må sies å være helt annerledes, men slett ikke dårlig av den grunn!
Handlinga er lagt til Åndalsnes, endestasjon for Raumabanen, administrsjonssenter for kommunen Rauma, ved utløpet av elva ved samme navn, ligger ved Romsdalsfjorden, omgitt av de flotteste fjell og tinder du kan tenke deg... Ja, jeg blir litt patriotisk når jeg snakker/ skriver om denne delen av landet, jeg har røttene mine her, men har ikke vært der sida sommern 2009. Det er lenge, det... Etter vinter kommer vår, kommer sommer- og da skal du se: da blir det kanskje en tur! Det høres ut som en ekspedisjon må planlegges, men faktum er vel snarere at det som er det letteste, ofte blir utsatt?

Nu vel! Jeg får skrive litt om boka også, dette er jo tross alt en bokblogg!

Kristin nærmer seg førti, og har vel så langt i livet latt seg styre litt for mye av andres forventninger og reglene fra Jante. Som odelsjente og enebarn var det forventa at hun skulle overta gården, men slik ble det til foreldrenes skuffelse ikke. I stedet valgte hun "kjøkkenveien", og etter flere år som ansatt på en lokal kafé, bestemte hun seg endelig for å realisere en drøm hun hadde båret på lenge; hun åpnet sin egen restaurant, De små gryter. Kaféen ble raskt en suksess, men også en kilde til bekymringer og ergrelser.
Sent en kveld ringer ungjenta Matra på døra og spør etter jobb. Hun har ingen relevant erfaring eller utdannelse, men Kristin som er i beit for arbeidshjelp, bestemmer seg for å gi henne en sjanse, til tross for at hun langt fra gir inntrykk av å være en arbeidsgivers drøm. Etterhvert som Kristin blir kjent med Marta, får hun et intest ønske om å støtte og hjelpe henne slik at hun både kan skaffe seg en utdannelse, og få ryddet opp i det som fortsatt legger hindringer i veien for at Marta kan få et godt liv.

I tillegg til at jeg (som nevnt...) omtrent er forelska i de geografiske omgivelsene i boka, liker jeg godt den enkle, nøkterne fortellerstemmen som kommer til uttrykk her. Det er hovedpersonen Marta som forteller om fortida si, forholdet til foreldrene, gamle venner og om det som hendte i forbindelse med De små gryter. Samtidig får vi små kapitler hvor en utenforstående stemme forteller om Martas barndom og oppvekst. Det viser seg som så ofte før alltid at alt har ei forklaring, og den finnes oftest i forhistorien.
Dette er ei bok om valg, om at det faktisk ikke koster så rent lite å velge sin egen vei, det handler om møter mellom mennesker, om tap, sorg og fortvilelse, men også om at noen ganger må man slippe taket og satse, at når ei dør lukkes, vil ei ny dør åpne seg. Det handler mye om menneskelige relasjoner, om håp og vennskap, om å se andre mennesker.

Boka er lettlest og truverdig, og den vil nok føles både aktuell og (ubehagelig) relevant for veldig mange lesere. Jeg kommer nok ikke til å glemme denne med det første! Når jeg tenker på det nå i ettertid, trur jeg at jeg kan oppsummere boka og leseopplevelsen med fire små ord:

lettlest, alvorlig, rørende og god!

Anbefales!