Kjære Voltaire

Da jeg leste smakebit-innlegget til Mari i dag, kom jeg på at jeg har jo også lest ei bok med kjærlighet og korrespondanse som viktige ingredienser. Eller... Når sant skal sies, er det mest i boktittelen korrespondansen kommer mest til uttrykk! Likevel: det var ei lærerik,


interessant og i grunn ganske fin bok!
Boka det er snakk om, er Margit Walsøs debutroman, Kjære Voltaire fra 2007. Handlinga begynner i Paris i 1733, da Emilie du Chatelet møtte poeten, forfatteren, historikeren og filosofen Voltaire. Til tross for at Elilie allerede er gift, innleder de et forhold, og med hennes ektemanns velsignelse flytter de sammen. Emilie er en kontroversiell person, en kvinne fra aristokratiet som tørster etter kunnskap og som bryr seg lite om de uskrevne reglene som kvinner burde underordne seg.
Boka gir et spennende innblikk i denne viktige perioden, og den minner meg faktisk litt om Anna Karenina!
Smakebiten er fra side 88, Emilie har tilbragt hele natta i laboratoriet, men ikke med å gjøre forsøk eller skrive på en vitenskaplig artikkel som hun vanligvis gjør.
Emilie satt framfor vindauget til grålysninga kasta eit skarpt lys inn over arbeidsbordet. Det kvite papiret som vanlegvis var fylt med formlar og bevis, var dekt av skriftteikn, med ei tilståing som ho aldri hadde våga å røpe for seg sjølv. Ho var i denne verda for å vere lykkeleg. Det skulle ho aldri gløyme.
For å nå sine mål må mennesket vite kven det er og kva det vil. Altfor mange svømte i ein sjø av evig usikkerheit fordi dei ikkje visste dette. Dei øydela om morgonen det dei hadde gjort om kvelden, og brukte livet til å angre.


Margit Walsøe er i høst aktuell med ei ny bok, Dronningens løfte som også er en historisk roman, med handling lagt til Frankrike under revolusjonen, og Finland på slutten av 1800-tallet. Boka har fått fine omtaler, og jeg gleder meg så klart til å lese den også! Men, aller først skal jeg forsyne meg med smakebiter fra frokostbuffeten inne hos Flukten fra virkeligheten;o)

Håper alle får en fin søndag!!