Aschehoug/ Lydbokforlaget, 2012.
Spilletid: 15 timer, 38 minutter.
Lest av Helge Winther-Larsen.
Bok nummer fire om Carl Mørck, Assad og Rose i Avdeling Q. I kjent stil; Et uløst mysterium fra fortida, med tråder til kriminelle/ mistenkelige hendelser/ mennesker i samtida.
Hvis dette hadde vært første boka jeg hadde lest om denne gjengen, hadde jeg trolig vært mer positiv enn jeg er nå. Til tross for at den historiske delen er rystende nok, synes jeg selve etterforskningsdelen blir litt vel forutsigbar. Denne gangen fant jeg det hele litt lite troverdig; dialogene er litt for konstruerte, de kriminelle lite overbevisende- og måten selveste Carl Mørck blir overmannet på mot slutten er nesten litt patetisk...
Jeg regner med at de fleste har stifta litt bekjentskap med trioen, om ikke annet så gjennom omtaler på forskjellige bokblogger, så jeg nøyer meg ganske enkelt med å linke til andre bloggere som har lest og skrevet om sin opplevelse av Journal 64:
Karin som syntes det er på tide at Avdeling Q fornyer seg litt.
Geir som syntes det var verdt å vente i 500 sider før det kom en finurlig slutt.
Karete som rett og slett syntes boka innfridde forventningene.
Anita syntes boka var spennende nok til å anbefale den videre.
Forresten: Burde ikke et forlag og en oppegående innleser ha fått med seg den nye tellemåten som ble innført 1. juli 1951? Jeg lot meg irritere av at det sies journal firrogseksti i stedet for sekstifire, men på en måte er det kanskje rett? Jfr Wikipedia-artikkelen sies entallet før titallet på dansk, og i dette tilfellet er Journal 64 kanskje et navn som ikke skal oversettes? Er det jeg som ikke har fulgt skikkelig med i timen???
Har du lest den foreløpig siste boka, Marcoeffekten? Hva synes du i tilfelle om den? Bør jeg lese den også, selv om jeg er litt skuffa akkurat nå?
Jeg vet ikke om du bør lese #5, hvis du ikke likte denne. Jeg er helfrelst (som du sikkert har skjønt).
SvarSlettHar faktisk nylig lest (hørt) Journal 64 på ny. Likte den ennå bedre denne gangen.
Jeg finner den ikke forutsigbar. Jeg synes vinklingen er spennende. Jeg liker samfunnskritikken.
Den forårsaket visstnok også litt rabalder i Danmark da den kom ut.
Vel så viktig synes jeg det er å lære mer om "trioen i kjelleren". Jeg er spent på hvordan det vil gå med dem fremover. Synes Adler-Olsen har en humoristisk og festlig stil.
Jeg har ingen invendinger når det gjelder firogseksti/sekstifire...det føltes faktisk mer naturlig når jeg hørte lydbokutgaven.
Takk for link :-)
Jeg er veldig glad i Adler-Olsens rollefigurer i denne serien, men som deg syntes jeg nok ikke denne var like god som de første bøkene. Den godeste danske har kjørt seg inn i et spor som ser ut til å være enveiskjørt all the way. Jeg håper han kommer til et veikryss slik at han etterhvert kan ta den fargerike gjengen sin litt ut på glattisen. Her trengs det mer uforutsigbarhet og spenning, dessverre.
SvarSlettJoa, boken var god, men etter "Kvinnen i buret" så vet vi jo liksom at han kan mye bedre. Formler kan være litt skumle for en forfatter å binde seg opp til å følge. Fin, fin revolveromtale, Berit :)