Seierherrene

Roy Jacobsen

Cappelen Damm, 1991/ 2009.
634 sider

Lydbok, 2007
Spilletid 19 timer, 25 minutter
Fortreffelig lest av Bjørn Sundquist.

Som man ser av årstallene, så er det ikke bestandig man rir samme dag som man saler!!
Jeg husker at boka kom ut, jeg husker at den kom som pocket, jeg husker at jeg fikk den til bursdagen min, og jeg kommer aldri til å glemme at jeg leste den! Jeg kommer heller ikke til å glemme hvor fint Bjørn Sundquists stemme passet til historien. Rett og slett en sjelden bra match!

Kort resyme: (som jeg har begynt på og sletta, prøvd på nytt, og sletta enda en gang, og på nytt og igjen til jeg bare lar det være slik, selv om det på ingen som helst slags måte yter romanen der minste snev av rettferdighet..)
En familiekrønike som strekker seg fra Helgelandskysten på 1920-tallet til Oslo 1992. I første del er det Marta som er i sentrum. Hun er fra en famile rik på barn, fattig på det aller meste av andre ting. Mora er død, og faren som er fiskerbonde giftet seg på nytt,med et kvinnfolk de bare kalte Sigøyneren . På grunn av fattigdom (og kanskje noe vrangvilje fra Sigøynerens side?) blir flere av barna satt bort, og fjorten år gammel blir Marta sendt avsted med hurtigruta til Oslo for å ta seg huspost der. Utfordringene står i kø, små og store, men Marta klarer seg, og stifter etterhvert familie.
Andre del er fortalt av Marta og Franks yngste sønn, Rogern. Han forteller om brødrene, klassekamerater, originaler og lærere, sommerferiene på feriehjemmet til fagforeninga Jord og stein, bilturene Nordover, alle spørsmålene man stiller seg når en er yngst i søskenflokk, og familiebånd og om kjærlighet. Selvfølgelig er kjærligheten med! Og heller ikke den er helt problemfri, men som mora, klarer Rogern seg tross alt bra.

Roy Jacobsen er intet mindre enn en magiker med bokstaver! Han tryller fram ord som settes sammen, og det blir ikke bare setninger, historier og imponerende bilder fra forskjellige epoker fra vår nære historie, det er så vakkert formulert at jeg kunne strødd om meg med superlativer herfra til månen! Jeg nøyer meg med å si at han har skapt et persongalleri jeg føler slektskap til, han beskriver episoder jeg føler jeg har vært vitne til og det hele er altså gjort med et fabelaktig nydelig og poetisk språk.
Det er neppe nødvendig, men likevel: boka anbefales! Denne boka har alt hva en bokelsker kan drømme om :o)


I høst er Jacobsen aktuell med ei ny bok hvor handlinga er lagt til Helgelandskysten. Jeg har med overlegg ikke lest en eneste omtale eller anmeldelse av De usynlige, men jeg har fått med meg at de som har trilla terningkast har vært gavmilde. Jeg gleder meg enormt til å lese den- og for en gangs skyld er jeg ikke redd for at høye forventninger skal legge til rette for et voldsomt og smertefullt fall; jeg har enda til gode å bli skuffet av denne forfatteren.