Evighetens Roma

Domenica de Rosa

Juritzen Forlag, 2013
234 sider
Oversatt av Sidsel Mellbye

Dette er ei av bøkene i Juritzens "Reisefølge-serie", den første boka jeg leser av denne forfatteren. Hun har også fått med "Villa Serena" i bokserien, og den gleder jeg meg til å lese! Faktisk ikke så mye fordi jeg ble så helt overbevist av å ha lest denne, mest fordi det er ei bok jeg lenge har hatt lyst til å lese.


Samtidig med at Gaby føder sitt første barn, Kitty, dør Gabys italienske far helt uventet. Det eneste de tre søstrene kan enes om, er at faren ønsket at asken hans skulle spres i Roma. Men hvor, og hvordan- se det blir de ikke enige om før de putter asken i en grønn plastboks og drar til farens hjemby for å se på de ulike alternativene...
Vel installert i Roma, med storfamilien rundt seg, kommer forskjellene mellom søstrene til syne, samtidig som de får se nye sider ved hverandre. Midt i denne turbulente situasjonen, blir lille Kitty alvorlig syk, Gabys eks-samboer dukker opp- og hvor trygt og stabilt er egentlig ekteskapet hennes til Bob?

Boka er lettlest, troverdig og handlingsmettet. Språklig var den enkel, men jeg har lett for å henge meg opp i "småstein i maskineriet", og her var det mye slurv med DA og NÅR, den slags burde kunne lukes ut! I tillegg var det forvirrende at hovedpersonens tante vekselvis ble omtalt som Carla og Clara ( eks. nederst på side 131 og omtrent midt på side 133)
Jeg kan godt tenke meg at for de som har vært i Roma, blir dette et hyggelig gjensyn med byen, stemningene, menneskene, vinen og maten! Jeg har aldri vært i verken Roma eller Italia, men likevel kunne jeg føle litt på stemningene, temperamentet, lydene og luktene. Enda mer engasjerende trur jeg bok blir for de som har barn, og som har kjent på frykten som følger med barns sykdom. Barn har jeg altså ikke, og jeg ble som dere kanskje skjønner ikke så veldig grepet av denne historien. Dette er en av de gangene jeg faktisk bare har meg selv å "skylde på" når jeg har lest ei bok som ikke har krøpet skikkelig under huden på meg. Jeg har rett og slett ikke rett historie selv, og nøyer meg med å anbefale boka til de som selv er (eller kanskje vil bli?) forelder og har tettere bånd til Italia eller Roma enn det jeg har.

Terningkast 4 hos bokelskere.no. Det er jo ikke ravgæli det ;o)