Broene i Madison County og Ved elven

Kanel

Skitt

Dette er de to siste lydbøkene jeg har hørt, og det er virkelig skjeldent at jeg har hatt to så himmelvidt forskjellige leseopplevelser! Da sier det seg vel nesten selv at ingen av dem er sånn midt på treet..
Begge historene er gode.  
Broene i Madison County handler om fotografen Robert Kincaid og bondekona Francesca Johnson som helt tilfeldig treffes og tilbringer fire dager sammen. Fire dager fylt av kjærlighet, lidenskap, respekt og drømmer, håp og fortvilelse. Da valget må tas, velger hun familien framfor sin egen lykke. De to treffes aldri igjen, men i resten av deres liv skal det ikke gå en  dag uten at de tenker på og savner hverandre. Deres kjærlighetshistorie blir ikke kjent før Francesca er død, og barna hennes rydder opp i huset hennes. (Boka er filmatisert med Meryl Streep og Clint Eastwood, hvis noen drar kjensel på tittelen.)
I tillegg til at dette er en fantastisk rørende  historie om kjærlighet og drømmer som aldri fikk blomstre, er den usedvanlig passende og vakkert lest av Janne Kokkin, Gerdi Schjeldrup og Nils Jonson. Innimellom kapitlene spilles det korte, stemningsfulle musikkstykker som gir meg litt samme følelsen jeg hadde da jeg lå i mørket og lyttet til hørespillet på lørdagsbarnetimen; MAGISK!!! Innlesernes stemmer og musikken gir fortellinga enda mere dybde og sjel. Og bare for å ha sagt det; dette er så hjerteskjærende og tåredryppende at jeg vil fraråde dere å høre eller lese den i det offentlige rom..

Så var det Ved elven, da... Historien om Adam Chase som fem år tidligere var tiltalt, men ble frikjent for drap. Tilbake i hjembyen for første gang, blir han kraftig konfrontert med mistanken som fortsatt hefter ved ham. Da nye lik opp dukker opp kort tid etter, er det som å helle bensin på bålet, og han bestemmer seg for å finne ut hva som skjedde den gangen for fem år sida, og en gang for alle renvaske seg. Overraskelsene står i kø og uhyggelige hemmeligheter avdekkes. Historien er absolutt velkomponert. Den har en litt guffen undertone, og som ofte i bøker lagt til steder hvor alle tilsynelatende kjenner alle, vet vi at de fleste har noe de vil skjule- og kanskje gjøre alt for å unngå søkelyset på.
Alt ligger til rette for at dette også skulle bli en bra leseopplevelse, men ble det absolutt ikke!! Her er det oppleseren som ødelegger totalt. Det har hendt at jeg har lagt vekk lydbøker fordi jeg ikke har funnet tonen med oppleseren, det ser jeg på som naturlig, men her har det virkelig gått galt. Alle de kvinnelige karakterene har fått en pusle-pipe-stemme som gjør dem svake, skjøre og det virker som de er på sammenbruddets rand alle som en. Til og med hovedpersonens eks-kjærest som er stedet dyktige -og så vidt jeg har forstått respekterte- politikvinne, er gjort så svak at hun knapt klarer å presse ordene ut av seg, selv når hun er forbanna og rasende. Mennene derimot; åå guuud så tøffe! Med dype, kraftfulle buldrestemmer som slår i bordet og virkelig setter tingene på plass. Selv når de sitter rolig og avslappet ved middagsbordet...  (Med mindre de kanskje ikke har helt rent mel i posen, da..) Karakterene blir karikaturer, og ei bok som trolig kunne fått en femmer hvis jeg hadde lest den selv, bare blir irriterende og mangler all troverdighet. Synd, men sant.
Det er så håpløst at jeg faktisk var helt overbevist om at det hele var et arbeidsuhell, og at det var første gang denne skuespilleren lest inn ei lydbok, men det var det ikke. Dette er bare ei i rekka av flere, men jeg kommer aldri til å nærme meg ei bok han har hatt noe befatning med. Det finnes altfor mye annet man kan velge, så jeg gidde ikke engang å gi ham en ny sjanse, til det er risikoen for irritasjon altfor stor.