En hel halv smakebit

I dag gleder jeg meg til å fortelle litt om ei ualminnelig bra bok- det vil si; den er i hvertfall det til nå ;o) Skal jeg være ærlig, var jeg litt skeptisk før jeg begynte, sånn som jeg pleier å være skeptisk når ei bok blir overøst av høye terningkast og superlativer. Det er mulig jeg må ta denne skepsisen opp til vurdering, for det er jo langt mellom hver gang jeg blir skuffet! Gudskjelov og takk!!


Et helt halvt år er så vidt jeg har funnet ut den første av Jojo Moyes bøker som er oversatt til norsk, men hun har skrevet en rekke andre bøker også. den femte av Jojo Moyes´ bøker som er oversatt til norsk, men den første jeg leser. Her møter vi Louisa Clark, ei jente midt i tjueåra, med et ganske ureflektert forhold til livet. Hun får jobb som "assistent" for Will Traynor, som et par år tidligere ble lam fra brystet og ned. Han er forståelig nok både bitter og deperimert- og det er moren hans som har ansatt Louisa fordi hun er livredd for at han skal skade seg selv hvis ingen passer på ham til alle døgnets tider.
Synes du det høres kjent ut? Åhh... Jada; Moyes har kanskje ikke funnet opp hjulet på nytt, men det er jo heller ikke nødvendig! Dette er så utrolig godt skrevet (og oversatt!!!) og det er slettes ikke en tåreperse som det lett kunne blitt (ikke hittil i allefall ;o) Derimot er det en sjarmerende roman med et rikt persongalleri og masse humor. Jeg har ikke kommet halvveis enda, så jeg vet jo hvordan dette utvikler seg, men boka skal jo være romantisk, så jeg er spent på om de får hverandre til slutt, sånn helten og heltinna aller helst skal i en skikkelig love story...

Det blir to små smakebiter i dag, en fra starten hvor situasjonen fortsatt er temmelig anspent (Louisa beskriver Wills mor), og den andre hvor ting begynner å gå litt lettere og hun har klart å overtale ham til å barbere seg...

Hun var så behersket og avmålt at hun fikk min egen mor til å fremstå som Amy Winehouse. Jeg smilte høflig, lot som jeg ikke merket det, og gjorde den jobben jeg fikk betalt for. 

Jeg fikk ham til å komme inn på badet, fyllte varmt vann i vasken, ba ham lene hodestøtten litt bakover og la en varm vaskeklut over haken hans. "Hva er dette? Skal du starte barbershop? Hva skal jeg med vaskekluten? "Jeg vet ikke," tilsto jeg. "Det er sånn de gjør det på fim. Det er litt som med varmt vann og håndklær når noen skal føde."

Herlige Luoisa! Hun er så genuint annerledes enn de menneskene familien Traynor pleier å omgås, og hun gjør virkelig sitt beste for å takle og å holde på denne jobben! Tvers igjennom snill, men det er nok ikke bestandig hun tenker seg om...

Dette kommer til å bli en knallfin søndag- jeg skal lese videre i boka mi og snuse litt rundt på andre smakebiterinne hos MARI! Det kan ikke bli feil ;o)


Oppdatering, søndag kl 13.00.
Det er fortsatt like fabelaktig, men nå har tårene også gjort sin entre på scenen...