Miss Peregrine og øyas hemmelighet

Aller først- før alt det andre jeg har tenkt å skrive om denne boka, vil jeg bare si: jeg er så heldig at jeg velger å lese de bøkene jeg har aller mest trua på at vil falle i smak hos MEG. Jeg prøver å unngå bøker som er kjedelige, med dårlig språk, som er dårlig oversatt, som har usympatiske hovedpersoner, bøker som er uoriginale, forutsigbare eller svulstige, eller som er trykt med for små, utydlige bokstaver (jeg er av alle ting blind på ett øye, og begynner å sjå dårligere og dårligere på det andre).
Jeg leser for å kose meg, la meg underholde, overraske, engasjere- jeg lar meg begeistre og prøver å oversjå det hvis det er noe som irriterer meg ved boka. For meg skal lesing være en fornøyelse, og gjerne en kilde til undring.
Når jeg skriver om bøker jeg har lest, blir det oftest litt om handlinga, litt om språket og om min personlige leseopplevelse. Som regel er jeg nok ganske langt unna en anmeldelse, selv om jeg nok hadde kunnet skrevet det også- i sin tid lærte man jo å analysere en tekst. Heldigvis trenger jeg ikke å gjøre det. Jeg leser tross alt for å kose meg!

Så dagens bok:

Miss Peregrine og øyas hemmeighet
Ransom Riggs



Schibsted Forlag, 2012
411 sider
Glimrende oversatt ov Torleif Sjøgren-Erichsen


Jacob har vokst opp med en bestefar som fortalte fantastiske historier fra barndommen- eller var det skrøner og løgner? Bestefaren blir utsatt for noe grusomt, og Jacob bestemmer seg for at han må finne ut hva som egentlig hendte på barnehjemmet hvor bestefaren bodde.

Boka er satt sammen av tekst og bilder. Bildene sies å være autentiske (hva nå det betyr), og på forunderligvis spinner fortellinga rundt disse snodige bildene.
Her ble jeg begeistra fra første side! Ingredienser: gammelt mysterium, gal psykolog, montsere, kjærlighet, svik, tidsreiser, mord, unger med helt usedvanlig bemerkelsesverdige evner, en ornitolog-far med dårlig selvbilde, blod og gørr... Herlig!!
Man kan kanskje si at det er ei bok om å finne ut hvem man er og hva man står for, men mest av alt er den på absolutt alle måter en utrolig godt gjennomført spenningshistorie. Perongalleriet er rikt og troverdig, det finnes ingen selvmotsigelser eller unødvendige overdrivelser, historien er godt konstruert og skrudd sammen og ikke minst har oversetteren gjort en usedvanlig god jobb ved å gi den ei frisk og konsekvent språkdrakt.
Nå har jeg tenkt etter noen dager, og jeg finner faktisk ingenting som trekker ned- det eneste jeg synes er en smule rart, er at forlaget har satt målgruppe 12+ Jeg håper ikke det gjør at mer voksne lesere dropper denne, for det er absolutt en av de mest spesielle, minnerike bøkene jeg har lest! Terningkast åtte, stående applaus, trampeklapp, fyrverkeri og serpentiner!

Men tro for all del ikke at du kan lese denne uten at det får følger. Du vil kanskje begynne med å lete på loftet, før kjelleren og garasjen står for tur. Deretter er det neste uunngåelig, men loppemarkeder, bruktmarkeder, antikvariater... Ahhhh... Man blir litt sprø etter gamle bilder! Er man heldig, finner man et slitt album, en gammel skoeske med hyssing rundt.. Og man er fortapt...
Du kan trolig klikke på bildene for å få dem større. Alle er fra et gammelt familiealbum.

Så sitter du der, med fanget fullt av gamle bilder, ikke nødvendigvis peculiar, men nok til å sette fantasien i sving... Hva? Hvorfor? Hvem? Når?
Lykkelig er den som lar seg begeistre og rive med!