Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar

Av Bjørn Sortland


Ut fra vaskeseddelen, tittelen og framsidebildet, trudde jeg at dette skulle være ei humoristisk bok. Før jeg lånte med meg denne fra biblioteket, hadde jeg absolutt ingen kjennskap til forfatteren, som i fjor feira sitt tjueårsjubileum som forfatter. Han har gitt ut en rekke bøker, for alle aldersgrupper, både alene og sammen med andre. Han er kanskje aller mest kjent for serien om kunstdetektivene, og er aktuell med ungdomsboka "Det blir pinlig uansett" som kom ut på Gyldendal nå i høst.

Her blir vi kjent med Ivar, han er passert førti, er ikke bare (ufrivillig) singel, men også jomfru. Høyst ufrivillig det også. Han jobber som rådgiver i bank, har en forkjærlighet for koksgrå og burgunderfargede v-gensere, og er den som bestandig føler det er hans skyld om praten går tregt, bussen er forsinka eller filmen ikke oppfyller forventningene. Han gjør alt han kan for at andre skal ha det fint, og kan ved helt skjeldne og spesielle anledninger koste på seg to dråper fra den gamle flaska med Hugo Boss-etterbarberingsvatn. For sexvatn går vel ikkje ut på dato?
Det eneste Ivar ønsker seg, er ei kvinne å elske, ei kvinne å elske med. Da han (som dikter med et par diktsamlinger utgitt på eget forlag) blir spurt om å holde skrivekurs for tre tidligere narkomane/ prostituerte kvinner på rehabilitering, griper han selvfølgelig sjansen, uten at han aner hvilke følger dette vil få, verken økonomisk eller rent personlig.

Dette var en liten overraskelse! Det viser seg at den dumsnille, litt tragikomiske Ivar har flere sider, og etterhvert som jeg leste, fikk jeg faktisk litt sympati med mannen. Boka er forsynt med flere naivistiske skisser (Øyvind Torseter), disse er med på å underbygge og kanskje forsterke historien.
Jeg likte boka og den uventa vendinga den tar, og anbefaler den gjerne til andre som liker litt snurrige og overraskende bøker!

Utgitt på Piggsvin Forlag (noen har humor ;o) i 2012.
Ca tohundre små sider.