Smakebit og søndags-surr- Tre menn i en båt.

Denne søndagen har stort sett gått med til surr, men nå er de "viktige" tinga unnagjort; frokosten er spist, humda er lufta, middagen spist, ei bok er lest ferdig og ei ny så vidt påbegynt! Omtale av Hula Lou kommer om ikke så altfor lenge, men just nu er det tid for søndagens faste smakebit.
Det er Flukten fra virkeligheten som står for innsamlinga, trykk på bildet over til høyre for flere smaksprøver, eller linke ditt eget bidrag.
I dag vil jeg gjerne by på noe ganske spesielt, eller; det spesielle er kanskje at dette kommmer fra en fra innlandets dype skoger. Ei fin, lita bok (11x17 cm) med "bokmerke-bånd", artig forside, tittel og ikke minst forhistorie.
For det første kommer boka fra Flyt Forlag, som gir ut bøker om verdens mest eventyrlige seilaser- intet mindre!!
For det andre- og dette er nesten litt utrolig, og her siterer jeg fra baksida av boka:
Boken regnes nærmest som en udødelig klassiker og ha faktisk aldri vært ute av produksjon på originalspråket siden den kom ut i 1889. Den virker underlig nok moderne i språk, stil og humor for lesere av i dag.

Tre erkeengelske menn, alle velutviklede hypokondere, blir enige om at det de virkelig trenger, er en skikkelig forandring, dermed drar de ut på sitt livs seilas- på Themsen...

Hovedpersonen går innom British Museum for å lese litt om høysnue, men kommer i skade for å bla videre i boka, og finner fort ut at han må gå systematisk til verks:

(...) så jeg startet alfabetisk: Leste om Anemi og fant ut at jeg var i ferd med å utvikle det, og at det verste var i vente om omtrent to uker. Jeg ble lettet over å oppdage at jeg bare hadde et snev av Brights sykdom, og at var det opp til den, kunne jeg leve i flere år til. Jeg hadde også Cancer, med alvorlige komplikasjoner, og dessuten difteri. Jeg pløyde meg samvittighetsfullt gjennom alle bokstavene, og den eneste lidelsen jeg kunne konkludere med at jeg ikke led av, var vann i kneet.
Først ble jeg fornærmet- på en måte virket det som jeg var snytt for noe. Hvorfor dette forbeholdet? Men etter en stund tok mindre havesyke følelse over.

Sitatet er hentet fra side 7 i Jerome K. Jeromes bok

Tre menn i en båt

-for ikke å snakke om hunden-

Jeg gleder meg til fortsettelsen, og håper nesten at det blir regnvær i mårra- da trenger man jo ingen unnskyldning for å tilbringe en julidag inne med nesen i ei bok ;o)