I skyggen av store trær

Kristine Storli Henningsen

Gyldendal, 2012
325 sider dedisert Til fellesskapet 


Flott tittel, fin framside, mange og gode anmeldelser/ omtaler; man blir jo nysgjerrig da, så klart! Og litt skeptisk, men ikke mer enn at jeg ville gi den en sjanse.

Regine er midt i trettiåra, yngst i en søskenflokk på fire, kommer fra en "bråkete" familie, og henes kompliserte forhold til menn har ikke akkurat blitt bedre av at hun har blitt gravid med en som allerede er gift og verken ønsker seg dette barnet eller å ha noe mer med henne å gjøre.
Karl Henrik har (så godt som) alltid bodd med moren. Oppveksten har mildt sagt vært underlig- så underlig at jeg faktisk tror en eller annen ville meldt fra til barnevernet IRL. Dette preger ham selvfølgelig  også som voksen, og nå som moren ligger for døden, kommer mye rart opp til overflata, og han vakler mellom lojalitet og løsrivelse.
TIlfeldigheter gjør at disse to møtes og innleder et forhold preget av hemmeligheter og at forhistoriene deres er så ulike.

Kanskje et lite spoiler-varsel...
Storli Henningsen har tidligere skrevet serien om Sofia på Måkeøya. Uten at jeg har lest disse bøkene, vil jeg si at I skyggen av store trær er skrevet over samme lest som serielitteratur generelt; Hun møter ham, de har et vanskelig utgangspunkt, men  en gnist blir tent, misforståelser og problemer oppstår før de blir gjenforent.

Det er én ting som irriterer meg når jeg leser bøker, og bortsett fra dårlig/ urealistisk språkbruk, og det er unøyaktighet. Et eksempel fra denne boka, er at det på vaskeseddelen står at Regine er permittert. Jeg kom ikke lenger enn til side 31 før det stod: "Den endelige oppsigelsen fra Gerd kom som en lettelse. Butikken var ikke levedyktig mer (...)" Hun er fortsatt på jobb, og kan da umulig være permittert??
Videre på samme side, der hun skrur på radioen:

"En instrumental låt fløt ut av høytalerene. Hun dro ikke kjennsel på den, det var en dempet og klagende melodi. Tonene fløt mot vinduet med en stille desperasjon, som gullfisk som støter borti akvarieveggen."

Greit at musikk skaper stemning, og nå er ikke jeg spesielt musikalsk eller interessert i musikk, men likevel; det kan da ikke være bare være meg som synes dette blir litt i overkant??! Det er lyd fra en radio det dreier seg om her...

Her holdt jeg altså på å gi opp, men jeg hadde allerede lagt meg under dyna, og ville ikke risikere å få kalde tær bare fordi jeg ville ha noe annet å lese. Boka ble derfor ferdiglest, og jeg sitter tross alt igjen med en helt grei følelse. Lettlest, med en god del morsomme replikker og situasjoner som er godt beskrevet. Jeg gav boka terningkast fire på Bokelskere- det hadde sikkert blitt en femmer, hadde det ikke vært for at jeg gremmes over at det av og til blir litt vel mye klisjéer.