Verdens ende

Ketil Bjørnstad

Aschehoug/ Lydbokforlaget, 2012
Spilletid: 8 timer, 50 minutter
Lest av Haakon Strøm


Det er nesten flaut å innrømme det, men man skal jo være ærlig;
Dette er første gang jeg leser ei bok skrevet av Ketil Bjørnstad!
Jeg undrer meg på hvodan det har blitt sånn? Han debuterte med diktsamlinga "Alene ut" i 1972, har senere skrevet en rekke romaner, skuespill- og ikke minst musikk! Han har mottatt flere priser for arbeidet sitt, og burde på alle måter være en forfatter jeg kjente til, mer enn bare fra intervjuer i aviser og radio...

Jeg er veldig glad for at jeg endelig viet litt tid og oppmerksomhet til denne forfatteren. Det er ikke uten grunn har har den posisjonen han fakisk har! Jeg siterer ganske enkelt sitere fra forlagets presentasjon av boka:

Forlagsredaktør Aslak Timbereid følger sin ni år gamle datter Emma til hennes mor, forfatteren Hanne Lovund ved Alstahaug på Helgeland, der hun skal tilbringe skoleferien. Under landing i sterk vind ved Sandnessjøen bryter understellet på Widerøe-flyet sammen. En uke senere dør Emma etter skadene hun pådrar seg. De to foreldrene finner sammen igjen, etter tre års separasjon. Men Aslak Timbereid får langsomt en snikende følelse av at Hanne Lovund ikke klarer å ta tapet av Emma inn over seg. Han merker at hun dag for dag blir stadig mer opptatt av piloten Cecilie Nesflaten, som førte flyet på ulykkestidspunket, og etter hvert begynner han å frykte for den unge flyverens liv.

Gir kunsten og kulturen oss noe hjelp når alt står på spill? Og i hvilken grad vil vår egen selvinnsikt kunne redde oss fra sammenbruddet?

Parallelt med det som skjer etter at datteren dør, får vi også vite mer og mer om Hanne og Aslaks forhistorie, og om hverdagen til Emma. En hverdag som var sterkt preget av mobbing og utfrysing på skolen. Vi får vite hvordan faren fortvilet og forgjeves forsøkte å bedre situasjonen for datteren, ved å ta problemet opp både med skolen og de andre foreldrene. Som så ofte i slike tilfeller, blir det heller verre for Emma etter slike møter.

Dette er ei sterk, klok og truverdig fortelling om alle foreldres mareritt. Bjørnstad har på en lavmælt og overbevisende måte greid å formidle fortvilelsen, sorgen, sinnet, hevnlysten- og håpet og viljen til forsoning. Et annet viktig spørsmål som stilles, er om vi prioriterer rett, eller om vi kanskje ville hatt godt av å skru ned både tempo og forventninger et par hakk?
Språket flyter fint, og Haakon Strøm leser behagelig og uten å overdrive nyansene i forhold til personligheter og situasjoner.
Til tross for den dystre og alvorlige bakgrunnen, var dette ei god bok å høre på, slett ikke så tåredryppende som man kunne forventet. Jeg vet ikke om det går an å si det på den måten, men jeg følte på et vis at forfatteren gikk bak og forbi det åpenbart hjerteskjærende..?

Aftenposten hadde et intervju med forfatteren i forbindelse med at boka kom ut i fjor. Les gjerne det hvis du ble nysgjerrig!
Her kan du dessuten høre et utdrag fra lydboka. Unn deg de sju minuttene ☺