Ukas illustrerte #3

Med ujevne mellomrom kommer det et blaff av klarsyn over meg. Da selvinnsikt og erkjennelse slår ned, og får meg til å innse at jeg har et alvorlig handicap. Et hobbyhandicap, riktig nok, men når det blir så omfattende som det er i dette tilfellet, så er det jammen meg -om ikke grunn til bekymring, så i hvertfall- grunn til å stoppe opp og tenke seg om!
Jeg er virkelig glad i å lage ting. Ingen har beskrevet betydningen av å lage noe bedre enn Kristopher Schau i den lille boka På vegne av venner.

Det eneste som alltid hjelper er å lage noe. Jeg er aldri mer deprimert enn hvis det er lenge siden jeg har laget noe. Det er akkurat som om jeg ikke kan forklare min egen eksistens hvis jeg ikke produserer. En låt, noen tekstlinjer, et radioprogram, hva som helst. Folk trenger ikke se det heller, bare jeg får dokumentert det selv. Leiligheten min er proppfull av små notisblokker med halvskrevet rabbel og små diktafonkassetter med uferdige låter. Bare jeg klarer å få laget noe, så pleier ting stort sett å løse seg.

Ok, det med å lage musikk og radioprogram er ikke akkurat det som  opptar meg mest, men resten av sitatet stiller jeg meg helhjerta bak!!

Problemet er at det er så altfor mye inspirasjon, så altfor mange idéer og altfor mange uferdige prosjekter. Og likevel, jeg fortsetter å samle på utklipp og nettadresser, tegner skisser med forklaringer på hva jeg har tenkt, legger fra meg noe halvgjort, begynner på noe nytt, finner igjen noe jeg ikke husker hva skulle bli... Låner bøker fra andre med samme tilbøyeligheter, kjøper rett som det er bøker jeg bare MÅ ha, og av og til får jeg bøker fra andre som har skjønt hvordan jeg har det...
Nå i vår har det gått litt i hekling. Golvteppe. Grytekluter. Pute. Det var Tine Solheim som gav meg sparket til å komme i gang med disse prosjektene, og under over alle undre; puta er ferdig!

Riktig nok litt modifisert i forhold til originalen, men Pippa er storfornøyd! For en fuglehund er det nok drømmen å kunne få en egen pute fylt med fjær og dun- til og med litt fra noen ryper og et par orrhøner hun har på samvittigheta; man må jeg finne på noe spesielt. Jeg trur det kalles personlig preg ;o)

For å si litt om boka, så er det ei skikkelig fargerik og variert bok. Massevis av inspirasjon og idéer, som seg hør og bør ei bok -og fra en kunstner!- av denne kaliberen! Her er det forskjellige teknikker, gode, detaljerte og forståelige oppskrifter, og ei god blanding av klær og "interiørting". Det mest kuriøse er kanskje et tjukt strikka trekk til kartongvinen?