Når man lar været bestemme hva en skal lese

Og når det været er ganske ekstremt, sånn det var her tidligere i uka, ja da skal man ha riktig så flaks hvis det allerede ligger ei knakande god bok klar!
Nå er vannstanden ganske normal igjen, sola skinner og fugla syng. Her er alt bare fryd og glede, mens de som har hatt nærkontakt med vatnet, trulig har begynt å rydde... Stakkars folk; for de som bare har sett flommen på tv eller i aviser, kan jeg fortelle at flommvatn er skikkelig møkkete! Det er så ille at det til og med lukter dritt av det, og fra tidligere vet jeg at den lukta forsvinner aldri, ikke før alt vatnet har vært i berøring med er borte.

Vel, vel. Boka jeg holder på med er denne:

Krim, som sies å være skikkelig bra! Jeg har ikke kommet særlig langt, men det lover godt! Boka begynner med å beskrive et grotesk mord i 1987. Et levende menneske begraves på stranda så bare hodet stikker opp over sanda. Litt etter blir det springflo, og begravd i sand, har hun ingen mulighet til å komme seg fri.
I 2011 blir politistudenten Olivia nysgjerrig på saken, og bestemmer seg for å se nærmere på den uløste drapssaken, som også hennes døde far var hadde vært med på å etterforske.
Parallelt med dette går det en bølge av brutal vold mot bostedsløse i Stockholm. Ofrene velges tilfeldig, og gjerningsmannen eller -mennene er ukjente. Mer kan jeg ikke fortelle om handlinga, for jeg har ikke kommet lengre!
Smakebiten er det siste avsnittet jeg leste i går, side 36.

- Du kan ikke være her!
- Hvorfor ikke? Jeg skal bare hilse på en venn som...
- Kom med oss nå.
Og slik hadde Vera blitt kastet ut.
Som en forskjønnende omskriving av hvordan vaktene på en unødvendig brutal og svært ubehagelig  måte førte en hylende Vera forbi stirrende mennesker gjennom hele denstore sykehusvestibylen og mer eller mindre kastet henne ut i gaten. Til tross for at hun ramset opp menneskerettighetene sine. Hennes versjon av dem.
Ut ble hun kastet.
I sommernatten.
Og der begynte hun sin lange vandring mot campingvognen i skogen Ingenting i Solna.
Alene.
I en natt der brutale unge menn var på farten (...)

Jeg ser for meg at den gamle drapssaken og de nye volds-sakene kommer til å flettes sammen, og jeg forventer spenning og hjertebank utover sidene!

Vil du se hva andre leser, kan du besøke Mari, hun serverer smakebiter på løpende bånd, og vil du ha et annet annet godt flom-roman-tips kan du lese dette innlegget!