Du skal elske lyset

Margaret Skjelbred

Lest av Ingrid Vollan
Tiden/ Lydbokforlaget, 2011
Spilletid: 8 timer, 23 minutter



Margaret Skjelbred er ei allsidig og produktiv dame. Sida hun debuterte som romanforfatter med Lerkehjerter i 1997, har hun gitt ut tilsammen åtte skjønnlitterære romaner, i tillegg til diktsamlinger og barnebøker. Utover dette har hun blant annet laget radioprogram, spilt barne- og dukketeater og spilt inn plate.
Dette er den tredje av bøkene hennes jeg leser/ hører. De forrige Gulldronning, perledronning og Andrea D likte jeg- som noen kanskje har fått med seg- veldig godt.

I denne romanen, som er Skjelbreds nyeste, møter vi den aldrende kvinnen Alva. Med et spebarn på fanget forteller hun livshistorien sin. Hun forteller den direkte til barnet, og hun forteller om  barnet og båndene hun har til det.
Alva vokste opp i en usedvanlig livsglad og lykkelig familie i mellomkrigstida. I et hus med hage, og med mor, far og Søster rundt seg. Da faren dør i ei arbeidsulykke, skal det vise seg at det var han som var selve kilden til lys, lykke og glede i familien. Da han dør, senker mørket seg totalt. Moren som i sin ungdom hadde gjort opprør mot de pietistiske foreldrene sine, blir nødt til å flytte tilbake til bygda og gården hun rømte fra. For henne blir det dermed ikke bare et tap av ektemann og livbøye, det blir et tap av absolutt alt. Livsgnist, selvstendighet og selvrespekt, og hun klarer ikke å gi døtrene verken støtte eller kjærlighet.
Så hva kan et barn på åtte år, som akkurat har mistet faren sin og som i virkeligheten også har mistet moren, gjøre for å berge seg gjennom livet? Jo, hun trekker seg unna, gjemmer seg bort. Skaper seg en hemmelig tilværelse, hvor hun snakker med faren, lar seg bergta av ei uvirkelig jente, prater med dyrene- og følger etter bestemoren for å plukke bringebær i skogen eller egg i hønsehuset. Hun finner skatter og skaper seg lyspunkt som gjør livet levelig. Helt til ulykken rammer henne. Men er det egentlig et uhell, det som skjer?

Igjen har Margaret Skjelbred skapt en vakker og hjerteskjærende roman. Igjen har hun vist at mennesket har en fantastisk evne til å tilpasse seg, overleve, og å få et godt liv til tross for... På tross av... Selv om...
Hun har et umåtelig vakkert språk, og den muntlige, direkte og nære fortellerstilen gjør at historien blir veldig levende. Grepet med å la den gamle Alva få fortelle sin historie til spebarnet blir veldig virkningsfullt. Tittelen, Du skal elske lyset, antyder at det var noe hun selv aldri fikk gjort etter at faren døde, men at hun virkelig vet hvor viktig akkurat lyset er for menneskene. (Og kanskje det spiller på det religiøse "å se lyset", som kanskje ikke bare betyr noe ganske annet, men det stikk motsatte av å elske lyset?)
Som de andre av Skjelbreds bøker jeg har lest, er barndom og oppvekst helt sentrale element i denne boka. I tillegg berøres tema som mishandlig og misbruk av barn. Trangsynthet, mistenkeliggjøring, skam, tukt og tvang i det lukkede pietistisk-religiøse miljøet. Men her er det ikke bare sorg og elendighet. Like viktig er som jeg allerde har nevnt, evnen mennesket har til å gjøre livet levelig, kjærlighet mellom mennesker, viljen til å følge drømmene sine og mulighetene som åpner seg når man tør å ta valg.

Jeg føyer til enda ei favorittbok på lista. Hvis jeg skal sette fingeren på noe som ikke var hundre prosent etter mitt hjerte ved Du skal elske lyset, så må det være den syke fargen på coveret. En syk farge, men det er vel ei mening med det også...
Anbefales. Varmt og hjertlig!!