Den andre siden av gleden

Sere Prince Halverson

Bazar Forlag, 2013
286 sider
Oversatt av Kirsti Øvergaard


Bokas hovedperson, Ella, bryter opp fra et mislykket ekteskap og en trist og tragisk tilværelse, og bestemmer seg for å flytte og begynne helt på nytt. Underveis møter hun helt tilfeldig  Joe og barna hans- hun faller pladask for trekløveret, og de faller for henne. I tre år er Ella ufattelig lykkelig, helt til Joe omkommer i ei tragisk drukningsulykke. I begravelsen dukker barnas biologiske mor opp, og Ella blir bekymret for hva slags motiver hun kan ha når hun plutselig dukker opp etter tre år hvor hun ikke gav ett eneste livstegn.
Det blir etterhvert en opprivende kamp om foreldreretten, og underveis i prosessen, avdekkes stadig flere hemmeligheter, og en hel storfamiles fortielser fra flere tiår dras fram i lyset.

Dette er først og fremst en følelsesladet og handlingsmettet historie om hvor uventet, raskt og totalt livet kan bli snudd oppned, om hvor maktesløs man kan føle seg når man plutselig står alene, og hvor langt man er villig til å strekke seg for å nå et mål. Nesten like mye er det en fortelling om familiebånd, tilhørighet og selvfølgelig KJÆRLIGHET- søskenkjærlighet, morskjærlighet, tapt kjærlighet og kjæreste-kjærlighet...

Dette er forfatterens debutroman, og det er vanskelig ikke å tenke på at hun selv både ER og HAR både mor og stemor selv, og det er lett å tenke at hennes egne opplevelser har inspirert til denne historien. Resultatet har uansett blitt både medrivende, engasjerende og overbevisende!

Når jeg leste, var det spesielt en ting jeg gledet meg stort over gjennom hele boka; språket er usedvanlig frodig og det er en fryd å lese alle de fantastiske bildene og sammenligningene Ella kommer med underveis. Det som ellers lett kunne blitt bare svulstig eller patetisk, blir istedet både morsomt og litt surrealistisk. Et eksempel fra side 61, der Ella forteller om villkalkunene de hadde sett i redwoodtrærne ved huset:

Fuglene klynget seg sammen, store som labradorer, knapt i stand til å klatre opp til neste gren, mens de slapp fra seg en skjærende latter som fikk oss til å skvette. Det var som om en flokk skvaldrende, britiske gamle dammer satt der oppe og sladret. Vi betraktet dem i timevis en vinterdag, en gigantversjon av rapphøns i et pæretre.

Persongalleriet er variert og troverdig nok, men de fleste personene er kanskje litt for endimensjonale- jeg ser for meg at mange av dem lett hadde fått litt mer 'kjøtt på bena' hvis (eller skal jeg si når?) den hadde blitt filmatisert. Her er det kjempegode muligheter for å  få fram nerve, spenninger og følelser! Dette var ikke noe jeg tenkte på mens jeg leste, men nå i ettertid, ser jeg helt klart at med gode skuespillere så hadde dette garantert blitt en knallbra film! Enn så lenge, får vi nøye oss med boka- knallbra den også!

Vil du lese hva andre har skrevet om boka, så har Beathe et entusiastisk innlegg HER!

Å skrive blogginnlegg på iPad er no' træl, og ordlista kommer med de underligeste forslag. Tålmodigheta mi er ikke mye å skryte av, så nå trykker jeg bare PUBLISER, så håper jeg dere er litt ekstra overbærende med meg i dag ;o)