Eksponeringsterapi og en smakebit

Initiativet til å velge ny bok fikk seg en knekk etter at jeg hadde lest to fantastiske bøker på rappen. Jeg anså muligheten for at neste bok kunne bli en formidabel nedtur, som stor...
Lese-hangover, kommenterte Anette.
Ojj, tenkte jeg. Det hørets jo ut som ei diagnose, og med ei diagnose innabords, må man prøve å finne ei effektiv behandling. Etter litt fundering, bestemte jeg meg for eksponeringsterapi.
Jeg har dermed lest om Pym Pettersons mislykka skoletur, Teresa Birnas bortgang, Vredens tid, Song for Eirabu, Livbåten- og massevis av bokblogger med gode tips og anbefalinger!
Plutselig ble jeg klar over at jeg satte meg til for å lese med en gang jeg hadde et ledig øyeblikk; terapien hadde virka, og nå er jeg heldigvis godt igang igjen! (Håpet er selvfølgelig at jeg skal komme med omtaler av bøkene etterhvert, men hittitl har jeg prioritert å kure, ikke skrive...)

Smakebiten kommer fra den boka jeg hadde mest fokus på da jeg først kjente på følelsen av å være kurert; Livbåten av Charlotte Rogan. Den er beskrevet som en mørk perle av en bok, klaustrofobisk, konsentrert, klassisk romankunst.

Empress Alexandra har forlist, og Grace Winter har havnet i en overfylt livbåt. Når en livbåt blir overlastet, er den strengt tatt ingen livbåt lenger- da er den mer ei dødsfelle...
Smakebiten er fra side 106. Det er den åttende dagen, og uvær, overlast og mangel på mat og vann gjør at situasjonen blir stadig mer anspent, og de skipbrudne innser at de må gjøre noe drastisk for å overleve:

"Selv om vinden dør nå med det samme, og vi klarer å tømme båten, har vi bare litt fisk igjen og kun et par dråper vann. Uten vann klarer vi oss i mindre enn seks dager", sa Hardie.
"Seks dager! Alt kan skje i løpet av seks dager!" sa diakonen, og litt av den gamle flammen var blitt vekket til live i ham igjen. "Ja, hele verden ble jo skapt på seks dager!"
"Det eneste jeg ber om, er at dere vurderer det", ropte Hardie, og med det ropte han ordre om å bytte arbeidsoppgaver. Han fikk Nilsson til å holde roret, slik at baugen pekte mot vinden, mens han selv begynte å arbeide intenst med å øse det rolige , grønne vannet ut av båtbunnen, så det kunne bli gjenforent med sine urolige, sorte brødre.

Sånn! Da har jeg faktisk oppsummert hele dagen med ett bilde; "Livbåten", cappuccino (Nescafé...) med litt ekstra melk i koppen, fyr i ovnen, skiskyting på tv, en hund som spør om vi ikke kan ta en skitur sjøl og ikke bare sjå på at andre gjør det- også En smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten ;o) En bra dag med andre ord!

Forresten; hunda har fått den ønska lufteturen!